Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 24. januar kl i Sveio Rådhus. Då vert føre: Sak 01/14 Godkjenning av referat frå møte i Samarbeidsrådet 28. november 2013 Sak 02/14 Skriv og meldingar a) Etablerarkurs b) Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli c) Felles formannskapsmøte 7. mars d) Grunnlovsjubileet 2014 e) Scenario Sunnhordland brukryssing Langenuen f) Oppstart regional plan for kystsona g) Scenario Sunnhordland kommunestruktur Sak 03/14 Møte i Oslo med departement og Hordalandsbenken Sak 04/14 Val av arbeidsutval for perioden Sak 05/14 Utviklingsprogram for små og mellomstore byar og utviklingsprogram for byregionar Sak 06/14 E39 vegen vidare Sak 07/14 Ymse Sunnhordland, 16. januar 2014 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 24 januar 2014 kl Sveio Rådhus Sak 02/14 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Etablerarkurs Hausten 2013 arrangerte Samarbeidsrådet to inspirasjons- og motivasjonsseminar. Eit i Kvinnherad og eit på Stord. Bakgrunnen for seminara var å få ein oversikt over kven som går med planar om å etablera ny verksemd og forhåpentlegvis gje dei det ekstra puffet som skal til for å gå vidare med planane. Det var totalt 12 personar som deltok, noko som er i underkant av det ein hadde håpa på. Etter seminaret vart det planlagt eit to dagars etablerarkurs 8-9 februar, der deltakarane skal utarbeida eigen forretningsplan. Det viser seg diverre at det er få interesserte og ein må vurdere å avlyse kurset. Administrasjonen har dei to siste åra prøvd ulike måtar å arrangera etablerarkursa på, blant anna med å nytta førstelinjetenesta i kommunane og Atheno som kursleiarar. Ein har likevel ikkje lykkast å få nok deltakarar til kursa. Etablerarkursa dei siste to åra har blitt avlyst grunna få interesserte. Dersom ein må avlyse også denne gangen vil administrasjonen legge dette arbeidet vekk og heller koma attende til dette dersom behovet endrar seg. b) Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli Nokre av kommunane i Sunnhordland er medeigarar i selskapet Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli AS. Selskapet arbeider no med å få fleire kommunar med inn på eigarsida. Arbeidsutvalet drøfta i møte 10. januar om dette er ei sak som bør drøftast i Samarbeidsrådet for Sunnhordland. Det vart konkludert med at dette er ei sak kvar einskild kommune må ta stilling til. c) Felles formannskapsmøte 7. mars Det vert lagt opp til felles formannskapsmøte på Stord fredag 7. mars frå kl Kommunestruktur vert tema for møte.

3 d) Grunnlovsjubileet 2014 Samarbeidsrådet for Sunnhordland har tidlegare drøfta Grunnlovsjubileet 2014, og rådmann Magnus Mjør har representert Sunnhordland i ei styringsgruppe for jubileet i regi av Hordaland fylkeskommune. I møte 10. oktober 2013 var det ei drøfting av Sunnhordland si markering av jubileet og det vart då konkludert med at ein ville støtta opp om Moster Amfi si satsing i pinsen 2014, ref. sak 53/13 d): Grunnlovsjubileet 2014 Administrasjonen stilte spørsmål om det er ønskeleg for kommunane med ei felles markering av grunnlovsjubileet 2014 på Moster Amfi, der styret i Moster Amfi tek ansvar for arrangementet. Samarbeidsrådet stiller seg bak dette. Det vert no stilt spørsmål frå fleire kommunar på kva andre kommunar i regionen gjer i eige regi i høve til Grunnlovsjubileet Administrasjonen føreslår difor at kommunane gjer ei orientering i møte, og at administrasjonen gjer ei orientering om markeringa i Moster Amfi. e) Scenario Sunnhordland brukryssing Langenuen Cowi AS er i sluttspurten for ein analyse av verknader på næringsliv, offentlege tenestar og busetnad, men er ikkje i mål med agglomerasjonsanalysen enno. Dersom dei kjem med delrapporten i løpet av ei veke, vil denne verta delt ut i møte. f) Oppstart Regional plan for kystsona Det vert oppstartsmøte for arbeidet med Regional plan for kystsona fredag 24 januar kl. 13 på Stord Hotel. Liv Kari Eskeland og Kjetil Hestad er tidlegare peika ut av Samarbeidsrådet til å representera Sunnhordland i styringsgruppa. g) Scenario Sunnhordland kommunestruktur I møte i Samarbeidsrådet 28. november vart det gjort følgjande vedtak : Samarbeidsrådet for Sunnhordland går inn for at det vert gjennomført eit scenarioarbeid med fokus på ein eventuell ny kommunestruktur i Sunnhordland. Det vert sett ned ei arbeidsgruppe med representantar frå Bømlo, Stord og Fitjar som skal utarbeida eit mandat for det vidare arbeidet. Finansiering av arbeidet kjem opp som ny sak når mandatet for arbeidet er vedteke. Kommunane har i etterkant peika ut Odd Harald Hovland, Wenche Tislevoll og Harry Herstad til å vera med i arbeidsgruppa og desse skal ha sitt første arbeidsmøte 17. januar. Odd Harald Hovland og Wenche Tislevoll vil gje ei orientering frå møte, før ein legg opp til ei drøfting om vegen vidare. AU i Samarbeidsrådet drøfta i møte 10. januar tema for fellesmøte mellom formannskapa i kommunane, som er planlagt 7. mars. Her vart det føreslege at kommunestruktur vert hovudtema. Administrasjonen legg ved rapporten som Telemarkforsking har utarbeidd for kommunane i Nordhordland.

4 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 24. januar 2014 kl Sveio Rådhus Sak 03/14 GJG/rr MØTE MED DEPARTEMENT OG HORDALANDSBENKEN I møteplanen til Samarbeidsrådet er det sett opp møte med departement og Hordalandsbenken i løpet av januar/februar d.å. Arbeidsutvalet drøfta tur til Oslo i sitt møte 10. januar og føreslår at møte i samferdsledepartementet, kunnskapsdepartementet, helse og omsorgsdepartementet og justisdepartementet bør prioriterast. I tillegg til møte med Hordalandsbenken. Det er ikkje fastsett dato enno. Innspel til viktige tema er E39, E134, politireforma, nytt fengsel, rus og psykiatri, finansiering av barnehagar, finansiering av teknisk fagskule og ingeniørutdanning. For å førebu møta føreslår administrasjonen at det vert ei drøfting i Samarbeidsrådet om kva som er dei viktigaste tema som bør prioriterast, og at det vert valt ein saksordførar innan dei ulike tema. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vil prioritera tur til Oslo i februar Dato vert fastsett etter avtale med departement og Hordalandsbenken. 2. Tema og saksordførar for møta vert: Samferdsledepartementet Hovudtema: Ansvarleg: Helse og omsorgsdepartementet Hovudtema: Ansvarleg:

5 Justisdepartementet Hovudtema: Ansvarleg: Kunnskapsdepartementet Hovudtema: Ansvarleg: Hordalandsbenken Hovudtema: Ansvarleg:

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 24. januar 2014 kl Sveio Rådhus Sak 04/14 GJG/rr VAL AV NYTT ARBEIDSUTVAL Arbeidsutvalet i Samarbeidsrådet skal vera eit drøftingsorgan som skal arbeida tett opp mot dagleg leiar og administrasjon. AU er ikkje eit formelt organ og Samarbeidsrådet kan i så måte til ei kvar tid bestemme kven som skal sitte i arbeidsutvalet. Det har likevel vore ein uskriven regel at AU har bestått av styret, supplert med vara til styre i og ein rådmann. Det vil seia 3 ordførarar og 2 rådmenn. Representantskapet vel styret, Samarbeidsrådet vel arbeideutvalet. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er heile tida avhengig av å ha eit godt nettverk inn i den til ei kvar tid sitjande regjering. Det er difor kome sterke ynskjer frå representantar i Samarbeidsrådet om at det vil vera ein styrke for rådet om ordførar i Stord, Liv kari Eskeland fortsett som medlem i arbeidsutvalet. Då må eventuelt arbeidsutvalet utvidast med eit medlem. Eskeland er leiar av Hordaland høgre og sentralstyret i partiet, og har difor ein kort avstand til sentrale politikarar. I følgje rulleringa på rådmenn er det rådmann i Austevoll som skulle vore med i AU no, men Helge Skugstad som er nytilsett rådmann i Austevoll har ikkje ønskje om å gå inn i AU i denne perioden. Det er då kun rådmenna i Bømlo og Sveio som kan gå inn i AU, då dei andre kommunane er representert med ordførar eller rådmann. Begge desse satt også i førre periode. Administrasjonen har spurt Sverre Olav Svarstad i Bømlo kommune om han har høve til å ta ein ny periode i AU, noko han har samtykka til, dersom Samarbeidsrådet ønskjer dette. Administrasjonen føreslår at arbeidsutvalet vert utvida med eit medlem, og at Liv Kari Eskeland vert valt. Sverre Olav Svarstad vert valt i staden for rådmann Helge Skugstad i Austevoll. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland vel følgjande arbeidsutval for perioden : Ordførar Kjetil Hestad, Tysnes kommune Ordførar Synnøve Solbakken, Kvinnherad kommune Ordførar Wenche Tislevoll, Fitjar kommune Ordførar Liv Kari Eskeland, Stord kommune Rådmann Elling Hetland, Etne kommune Rådmann Sverre Olav Svarstad, Bømlo kommune

7 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 24. januar 2014 kl Sveio Rådhus Sak 05/14 GJG/rr UTVIKLINGSPROGRAM FOR SMÅ OG MELLOMSTORE BYAR OG UTVIKLINGSPROGRAM FOR BYREGIONAR Kommunal og regionaldepartementet lyser ut inntil 6,5 millionar kroner i eit nyetablert utviklingsprogram for små og mellomstore byregionar. Programmet skal bidra til auka kunnskap om samspel mellom by og omland og styrkja desse områda sin regionale vekstkraft. Nettverksarbeid er sentralt i programmet, og deltaking i nettverk er ein føresetnad for tilskot. Utdrag frå tillysinga: Bakgrunn Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk peker på at små og mellomstore byer er viktige for utviklingen av sine respektive omland. Departementet ønsker derfor å legge til rette for positiv utvikling i små og mellomstore byregioner. Ingen byer og byregioner er like, og hver region må analyseres for seg. En måte å bedre rekrutteringen av arbeidskraft til virksomhetene på, og samtidig spre veksten i et større omland, er å koble sammen byene og områdene omkring. Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft skal øke kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrete strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen som små og mellomstore byer har for regional utvikling. Formål Målet for tilskuddsordningen er at tilskuddsmottakerne skal komme fram til lokalt forankrete strategier og tiltak med utgangpunkt i samhandling mellom byen og omlandet. En helhetlig samfunnsanalyse skal ligge til grunn for strategier og tiltak. Hvem kan søke? Små og mellomstore byer (kommuner), i samarbeid med en eller flere omlandskommuner kan søke. Deltakelse i programmet er avgrenset til det distriktspolitiske virkeområdet. Små og mellomstore byer utenfor virkeområdet i forpliktende samarbeid med omlandskommuner innenfor virkeområdet kan også søke. Målgruppen er avgrenset til små og mellomstore byer med mellom 5000 og innbyggere i største senter. Mindre steder kan også søke sammen med sitt omland, dersom største senter/tettsted har karakter av å være et regionsenter og/eller tilbyr tjenester til omlandet som gir det en bymessig rolle.

8 Programmets oppbygging Programmet er delt opp i to faser, og nettverksarbeid står sentralt i begge. Det tas sikte på at fase 1 skal være ettårig og gjennomføres i 2014, mens fase 2 går over tre år, og gjennomføres i I denne omgang lyses det kun ut midler til prosjekter i fase 1. Formålet med fase 1 er etablering og konsolidering av samarbeidet internt i søkerregionen, og til valg av tema/saksområde den enkelte region ønsker å jobbe videre med. Involvering av for eksempel næringsliv, utdanningsinstitusjoner, andre offentlige institusjoner, fylkeskommune og frivillige organisasjoner må konkretiseres og gjennomføres. Valg av tema skal gjøres blant annet på grunnlag av en helhetlig analyse av samhandling i regionen. Denne kan gjøres langs parametre som for eksempel arbeidsmarked, boligmarked, arealdisponering, infrastruktur, næringsliv, og kompetanse. Formålet med analysen er å finne flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling. Arbeidet skal foregå i tilknytning til et nettverk med andre deltakende regioner. Formålet med fase 2 er at regionene utarbeider konkrete strategier og gjennomfører tiltak innenfor det/de områder/tema som regionen har prioritert. Utviklingsarbeidet skal foregå i tilknytning til et nettverk med andre deltakende regioner, men må forankres i kommunens ordinære planarbeid. Nærmere opplysninger blir gitt ved utlysningen av fase 2. Departementet legger opp til å lyse ut midler til denne fasen høsten Deltakelse i fase 2 forutsetter ikke deltakelse i fase 1. Distriktssenterets rolle Distriktssenteret har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom deltakerne i programmet for kunnskapsbygging og kunnskapsdeling. Distriktssenteret skal også formidle relevant kunnskap i programmet. Hva det kan søkes støtte til og hva er begrensningene? Hva det kan søkes støtte til i fase 1 Eksempler på støtteverdige aktiviteter: Kunnskapsinnhenting lokalt/regionalt konkret om samspill mellom byen og omlandet. Formålet er å finne flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet som hindrer regional utvikling. Gjennomføring av nødvendige prosesser i regionen som skal lede fram til valg av prioriterte saksområder som legges til grunn for fase 2. Deltakelse i nettverk med andre deltakerregioner. Slik deltakelse er et vilkår for tilskudd. Prosjektet kan være del av et mer langvarig arbeid. Begrensninger Tilskudd kan ikke gis til tiltak som innebærer at en eller flere markedsaktører får en økonomisk fordel og som kan tenkes å være konkurransevridende eller påvirke samhandelen i EØS. Det gis ikke støtte til drift, til bedriftsutvikling, direkte støtte til næringsvirksomhet eller til fysiske investeringer. Det kan ikke gis støtte til å dekke kostnader i prosjektet som vil være å betegne som statsstøtte etter EØS-reglene. Slike kostnader vil bli holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget. Det gis ikke støtte til arbeider som er igangsatt eller ferdigstilt før søknaden er behandlet i KRD. KRD dekker inntil 50 pst. av prosjektkostnader som ligger i tilskuddsgrunnlaget. Egeninnsats regnes i denne sammenhengen som medfinansiering. Deltakelse forutsettes å være politisk forankret i de deltakende kommunene.

9 Er søknadene offentlig? All skriftlig korrespodanse med departementet er i utgangspunkt offentlig. Unntak fra dette er hjemlet i Offentlighetsloven. Søkere kan ikke kreve å få unntatt deler av sin søknad fra offentlig innsyn. Denne vurderingen gjør departementet på et selvstendig grunnlag ved en eventuell innsynsbegjæring. Krav til søknader Søknadene skal være skriftlige og søker skal bruke Kommunal- og regionaldepartementets søknadsportal For sent leverte søknader vil avvises. Søknaden skal følge oppsettet på regionalforvaltning.no. Eventuelle vedlegg skal kun inneholde tilleggsinformasjon. Søknaden skal inneholde: Hvem som er samarbeidsparter og hvorfor det er ønskelig å delta Informasjon om/referanse til gjeldende planer/strategier i regionen Prosjektplan med beskrivelse av mål, kunnskapsbehov, milepæler og aktiviteter inkludert budsjett og finansieringsplan, og involvering av samarbeidspartnere Etterprøvbare mål for deltakelse, herunder vise til antatt sammenheng mellom deltakelse, innsatsområder og bedring av samhandlingen mellom byen og omlandet som grunnlag for regional vekst Forpliktende/forankret samarbeid mellom flere aktører, både offentlige, private og frivillige. Gjennomføringsplan inkludert budsjett og annen ressursbruk, involvering av samarbeidspartnere, tidsplaner osv. Budsjett fordelt på prosjektpartnere og aktiviteter Finansieringsplan med oversikt over de ulike finansiørene, inkludert plan for egenfinansiering Overordnet plan for innhenting av FoU i fase 1 Egenfinansiering/egeninnsats fra søkerne, eiere og eventuelt andre aktører KRD dekker maksimalt 50 pst. av prosjektkostnader som ligger i tilskuddsgrunnlaget. Vise at det settes av ressurser til å delta i nettverksarbeidet og å bidra til kunnskapsdeling. Kriterier for vurdering av søknader Sammenheng mellom mål og deltagelse i programmet Politisk og organisatorisk forankring Gjennomføringsevne Langsiktighet Vurdering Arbeidsutvalet drøfta i møte om Sunnhordland bør søkja seg med i dette programmet. Dette blant anna fordi programmet har fokus på ein stor del av områda som Samarbeidsrådet arbeider med, og utfordringar og moglegheiter for utvikling av regionen. Fase 1. går i hovudsak på følgjande: Kunnskapsinnhenting lokalt/regionalt konkret om samspel mellom byen og omlandet. Føremålet er å finna flaskehalsar i samspelet mellom byen og omlandet som hindrar regional utvikling.

10 Dette arbeidet skal også ha ein overordna plan for FoU. Slik administrasjonen tolkar fase 1 er arbeidet knytt til å definera partnarar i prosjektet og gjera ein analyse av nosituasjonen, knytta dette opp mot eksisterande planar og strategiar og ut i frå dette definera satsingsområder for gjennomføring til fase 2. Satsingsområda kan blant anna vera innan arbeidsmarknad, næringsliv, infrastruktur og kompetanse, men dette er ikkje noko fasit. Regionen har mykje planarbeid under arbeid. Scenario Sunnhordland, strandsone prosjektet, kommunestruktur, omdømmebygging og kystsoneplan. I tillegg er det mange andre som legg planar som er med på å påverka utvikling av regionen. Dette gjeld særleg statlege omorganiseringar som vil utfordra regionen, men og fylkesplan og Regional Transportplan. Administrasjonen stiller difor spørsmål om det er kapasitet til nye prosjekt, og /eller om dette prosjektarbeidet kunne nyttast til å sjå på heilskapen, samla trådar og at ein ut i frå dei la strategiar for utvikling og moglegheitar for regionen. Det ser til at utlysinga av midlane i stor grad er tenkt gå til samhandling mellom regionsenter og omlandskommunane og kunnskapsinnhenting om korleis dette samspelet er og korleis dette kan bli betre: Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft skal øke kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Kunnskapen skal danne grunnlag for regionalt forankrete strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen som små og mellomstore byer har for regional utvikling. Administrasjonen tolkar dette slik at regionsenteret si rolle vert heilt sentral i dette arbeidet, og at det må drøftast om det er Stord kommune som bør vera A eigar til ein eventuell søknad. Samstundes er regionsenteret senter for nabokommunane, så dette går begge vegar. Søknadsfristen for fase 1. er sett til 31. januar. Det er kort frist, men tid nok til å få til ein god søknad dersom nokon set seg i førarsete for å få dette til. Tidsramma for fase 1. er våren 2014, og oppstart av fase 2 hausten Administrasjonen meiner at skal dette arbeidet gjennomførast på ein god måte må det kjøpast tenester til fase 1. Det bør og gjerast vurderingar på om Høgskulen Stord- Haugesund kan ha ei rolle i arbeidet, særleg i fase 2. Departementet dekker inntil 50% av kostnadane. Eigeninnsats frå kommunane vert rekna som eigeninnsats. Eit forprosjekt over nokre månadar kan ligga på rundt ,- Administrasjonen føreslår at samarbeidsrådet eventuelt dekker dei resterande kostnadane med midlar frå tiltakspotten, men ikkje over kr ,-. Ein kan koma med i fase 2 utan å ha vore med på fase 1. Administrasjonen reknar dette som vanskeleg.

11 Ut i frå ovannemnde rår administrasjonen til at Samarbeidsrådet tek ei drøfting på føremålet med eit slikt prosjekt, og korleis prosjektet eventuelt bør organiserast og finansierast.

12 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 24. januar 2014 kl Sveio Rådhus Sak 06/14 GJG/rr E39 VEGEN VIDARE E39 har vore ei sentral arbeidsoppgåve for Samarbeidsrådet for Sunnhordland, og rådet har jobba aktivt mot sentrale styresmakter for å få på plass ein KVU for ein ferjefri kyststamveg, og siste året for å få eit vedtak om val av trase. Det var difor ein stor dag for Samarbeidsrådet 20. desember 2013 då samferdsleminister Ketil Solsvik-Olsen las opp følgjande: Statens vegvesen (SVV) har utarbeidet en KVU for E39 Aksdal-Bergen og hatt KVUen ute på lokal høring. KVUen har vært underlagt ekstern kvalitetssikring KS1. Konsulentgrupperingen Dovre/TØI har stått for KS1. Det ble i KVUen ikke konkludert mht valg av konsept. Som varslet i KVUen, har SVV utarbeidet en tilleggsutredning til KVUen der etatens tilråding av konsept fremgår. Denne utredningen har ikke vært til lokal høring. Den har heller ikke vært til KS1, men etatens tilråding i utredningen er sammenfallende med kvalitetssikrers tilråding fra KS1 av KVUen. På bakgrunn av regjeringens behandling av saken, ber Samferdselsdepartementet om at Vegdirektoratet legger til rette for videre planlegging i saken basert på følgende premisser: K4C Midtre linje skal legges til grunn for fremtidig E39 mellom Aksdal og Bergen. E39 skal krysse Bjørnafiorden med bru mellom Tysnes og Os. Prosjektet skal planlegges etter statlig plan etter plan og bygningsloven (pb1) på det nivå der konkrete traser fastsettes, dvs kommunedelplan. Det tas senere stilling til om det også er behov for statlig plan på neste plannivå (reguleringsplan). Det blir startet planlegging etter pbli tråd med dette. Prosessen videre skal legge til rette for å redusere konflikt og uheldige virkninger for natur og kulturminner. Det legges til grunn en god dialog med lokale myndigheter. Vegen vidare Ved at val av trase er gjort er første fase i arbeidet med å få på plass ein ferjefri kyststamveg mellom Bergen Aksdal på plass. Likevel er det eit stykke fram i tid før ei endeleg prioritering og ikkje minst til at prosjektet vert følgt opp med midlar. Traseen er og i konkurranse med andre trasear langs E39. Scenario Sunnhordland - brukryssing Langenuen. I dette arbeidet ser ein på moglegheiter og konsekvensar for heile Sunnhordland og for einskild kommunar dersom brua kjem i nord, midt eller i sør. Scenarioarbeidet vert gjennomført av Cowi AS i samarbeid med Samarbeidsrådet og Sunnhordlandsambandet AS. Rapporten vil føreligga i slutten av januar.

13 Regional transportplan (juni 2012) I Samarbeidsrådet for Sunnhordland sin uttale til Regional Transportplan sa rådet blant anna følgjande: Traseen for ferjefri Kyststamveg mellom Bergen Aksdal er enno ikkje vedteken, og vil kunna påverka dei skisserte inndelingane av veganlegga. Når endeleg trase for E39 er valt må det vera avgjerande at flest mogleg tilførselsvegar til E39 vert klassifisert som overordna. Difor ber Samarbeidsrådet om at det vert teke høgde for endringar i høve til dette når traseen er valt. Dette kan blant anna gjelde vegar over Tysnes og Kvinnherad Bergen. Handlingsplanar I handlingsplanane til Samarbeidsrådet for perioden er følgjande tiltak prioritert: Arbeide for innkorting av ferjesambandet Kvinnherad-Stord Administrasjonen føreslår at ein bør utarbeidde ein handlingsplan for korleis Samarbeidsrådet skal arbeida vidare for raskast mogleg realisering av E39 ferjefri kyststamveg gjennom Sunnhordland, samt tilførselsvegar. Liknande plan utarbeidde Samarbeidsrådet for arbeidet med å få prioritert trase, og gjennomførte tiltaka i tråd med planen (Sak 47/12). Handlingsplanen bør gjelda for 2014 og reviderast ved ulike milepælar. Handlingsplan for E39 ferjefri kyststamveg gjennom Sunnhordland må seia noko om Overordna mål Delmål Milepælar Forslag til tiltak: Møte med Samferdselsdepartementet Fokus: Tid: Februar 2014 Møte med fylkesordførar/fylkeskommunen Fokus: - Arbeida for at flest mogleg tilførselsvegar til E39 over Tysnes og Kvinnherad vert klassifisert som overordna. Tid: Våren 2014

14 Møte mellom Samarbeidsrådet og Statens vegvesen Fokus: - Tett dialog om Statens vegvesen sitt planarbeid - Val av brukryssing og tilførselsvegar - Avkorta reisetida mellom Stord og Kvinnherad, med fokus på tilknyting til E39 - Andre tilførselsvegar til E39 Tid: Februar 2014 Felles formannskapsmøte Fokus: - Informasjon og drøfting av brukryssing av Langenuen Tid: 7. mars Administrasjonen føreslår at Samarbeidsrådet i møte kjem med innspel til planen og at administrasjonen lagar eit utkast i etterkant. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner det bør utarbeidast ein handlingsplan for E39 - ferjefri kyststamveg gjennom Sunnhordland og tilførselsvegar. Administrasjonen får i oppgåve å utarbeida planen etter innspel i møte.