Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA



Like dokumenter
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Infeksjoner i sykehjem

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte

Smitteverntiltak ved MRSA - case Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

MRSA - sanering. Kurs om resistente bakterier og 27. april Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Tuberkulosescreening i praksis

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

Klinikk for diagnostikk

vedrørende bekjempelse av LA-MRSA i svinebesetninger.

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

Melhus kommune sommeren 2012

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Oppfølging av meslingetilfeller

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

BCG Vaksine. Sara V. Watle

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, Per Helge Kvistad

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. TB-prosjektet i Drammen et samarbeid mellom brukere, helseforetak, kommune og pasientorganisasjon

MRSA i primærhelsetjenesten En veileder for fastleger/sykehjemsleger i Østfold fylke

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

HELSENETTVERK LISTER

kl til Sted HSH, møterom HGSD2086 (videokonfr.)

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

Utredning og profylaktisk behandling av latent tuberkulose ved Diagnosestasjonen for lungesykdommer i Harstad

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

SCREENING AV VRE OG ESBL

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Tbc utbrudd i Skien Vegard Høgli, kommuneoverlege

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Smittevern og infeksjonskontroll

Modul for klager/avvik og forbedringer fra VV sin hjemmeside på internett

Transkript:

SMITTEOPPSPORING Tuberkulose og MRSA

Hensikt med smitteoppsporing Tuberkulose: Spore opp personell som kan ha blitt smittet etter å ha vært i kontakt med smitteførende tuberkulose. Hindre videre smitte. Ivareta mulig smittede ansatt, henvise videre til vurdering hos lungespesialist/ infeksjonsmedisiner MRSA: Hindre at kolonisert personell skal smitte pasienter og annet personell med MRSA Spore opp og sanere ansatte som har blitt smittet

Egenerklæring før arbeid i helsetjenesten For å unngå at personell bringer smitte inn vil Sykehuset Telemark at alle nye arbeidstakere skal besvare Egenerklæringsskjema før arbeid i helsetjenesten Tuberkulinstatus Har du i de siste tre årene oppholdt deg i mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose skal du levere dokumentasjon på negativ tuberkulinstatus.

Egenerklæring før arbeid i helsetjenesten Land med høy TBC forekomst er alle land utenfor Vest Europa: (unntatt Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Slovenia) USA Australia Canada New Zealand

MRSA Forhåndsundersøkelse: Før pasientrettet arbeid i sykehus tas MRSA prøve av alle som tidligere har fått påvist MRSA uten senere å ha hatt 3 negative kontrollprøver. Bodd i samme hustand som MRSA positive eller hatt nærkontakt med MRSA positive uten bruk av beskyttelsesutstyr. Du har vært i land utenfor Norden og vært innlagt på helseinstitusjon, arbeidet som helsearbeider, oppholdt deg i barnehjem eller flyktningleir.

Omfang smitteoppsporing Prosedyren omfatter personell og pasienter som kan ha blitt smittet av tuberkulose /MRSA Omfanget av smitteoppsporingen avgjøres i samråd med smittevernenheten ved Sykehuset Telemark.

Ansvar Smittevernansvarlig lege eller seksjonsoverlege ved aktuell seksjon har ansvar for at smitteoppsporing iverksettes. Bedriftshelsetjenesten har ansvar for prøvetaking av personalet og oppfølging av prøveresultater.

Gjennomføring MRSA Smittevernansvarlig lege skal i samråd med leder på aktuell avdeling avgjøre omfanget av smitteoppsporing blant personell og pasienter etter å ha mottatt MRSA funn hos en pasient.

Gjennomføring MRSA Normalt tas prøve av alt personell som har vært i fysisk kontakt med pasienten uten bruk av beskyttelsesutstyr (munnbind, hansker og frakk) Prøvetaking av alt personell vurderes når det er vanskelig å vurdere hvem av personalet som er blitt eksponert, f.eks hvis pas har ligget lenge i avd, eller den igangsatte smittoppsporingen har resultert i nye funn av MRSA

Sanering MRSA Kontrollprøvene tas fra ytterst i hvert nesebor Svelg, inklusiv tonsiller Perineum Sår, eksem ferske arr eller andre defekter i huden.

Sanering MRSA Nye kontroller anbefales tatt tre, seks og 12 måneder etter sanering. Personalet som skal begynne i arbeid ved helseinstitusjon før siste kontrollprøve er tatt, skal informere ny arbeidsgiver om tidl funn av MRSA og tidspunkt for planlagte kontrollprøver.

Gjennomføring tuberkulose Samme som ved MRSA Bedriftshelsetjenesten gjennomfører prøvetaking så snart lister over eksponerte foreligger og avtaler tid og sted for prøvetaking.

Gjennomføring tuberkulose Leder skaffer opplysninger om hvem som har vært i kontakt med pasienten; Hosteavstand Vurdere hvor lenge den ansatte har opphold seg i samme rom som pasienten I dag tas Igra test (blodprøve) hos smitteeksponerte, etter 8-10 uker. Er denne positiv rekvireres rtg.

Seksjonsleder Lager liste over eksponert personell i avdelingen Kontakter ledere i andre avdelinger der personell kan ha blitt eksponert ( rtg, lab, fysio, ambulanse med mer) Kontakter bedriftshelsetjenesten og gjør avtale om tid og sted for prøvetaking.

Bedriftshelsetjenesten Varsler mikrobiologisk laboratorium om ca antall prøver. Gjennomfører prøvetaking så snart lister over eksponerte foreligger Følger opp ansatte som er kolonisert med MRSA med råd og veiledning, sanering etter retningslinjene, sykemelding og videre prøvetaking.

Oppfølging tuberkulose Ved funn på rtg.thorax, positiv IGRA test eller symptomer på tuberkuløs sykdom, henvises den ansatte for videre utredning ved lungepoliklinikk.

Oppfølging MRSA Behandling / sanering fra nese og hud Mupirocin nesesalve (Bactroban Nasal) applikeres i nesen 2-3 g dgl i minst 5 dager. Ved mupirocinresistens brukes Naseptin som inneholder 0,1 % klorheksidin og 0,5 % neomycin. Klorheksidin (hibiscrub) helkroppsvask gjennomføres daglig i 5 dager.

Oppfølging MRSA Dersom MRSA er funnet i halsen, gurgles munnhule og hals minst 2 g dgl med klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml Rent håndkle etter hver vask Daglig skifte av sengetøy og alle klær i 5 dager. Om mulig bebytte klær som kan vaskes på 60 gr eller mer.

Oppfølging MRSA Toalettsaker unngås brukt i saneringsperioden og kun nye produkter benyttes etter at saneringsperioden er over. Kontroll etter sanering: Kontrollprøver taes en, to og tre uker etter saneringen og evn systemisk antibiotikabeh ble avsluttet.

Oppfølging MRSA Nye kontroller anbefales tatt tre, seks og 12 måneder etter sanering. Oppstår det sår eller oppbluss av eksem hos den ansatte, bør flere prøver vurderes. Personale som skal begynne i arbeid ved helseinstitusjon før siste kontrollprøve er tatt, skal informere ny arbeidsgiver om dette.