Er bonde-eide jordbruksarealer viktige for matproduksjonen (i verden)



Like dokumenter
Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

Internasjonale FoU-trender

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Familiejordbruk og samfunn. Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet

Er bonde-eide jordbruksarealer viktige for matproduksjonen i verden?

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Retten til mat er en menneskerett

Nok mat til alle og rent vann.

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Internasjonale trender

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Norsk Landbrukssamvirke Oslo 17. feb Bjørn Eidem Ambassaderåd for Landbruk

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Produksjon og marked - Atlantisk Laks

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

Veier ut at fattigdom Hva bør Norges bidrag være?

Matjord i et beredskapsperspektiv

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Helse i EU s 7RP ( ) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

Jordvern i matfylket Rogaland

Havet som matfat i globalt perspektiv

Nye utfordringer for verdens matproduksjon hva betyr det for Norge og Telemark? Chr. Anton Smedshaug

Adm. direktør Arvid Hallén, Norges forskningsråd Tyholmen Hotell, Arendal 14. august 2015

Myter og fakta om biodrivstoff

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Utfordringer og muligheter

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

Import av matvarer til Norge i Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

Samfunnsfagleg blikk på hovudutfordringane innan dei naturvitskaplege områda. Agnar Hegrenes

Import av matvarer. Knut Erik Rekdal /

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Orkel AS..fra Fannrem - ut i verden.

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Energi, klima og miljø

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Utviklingsfondet sår håp

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Til himmels eller mot stupet - Hva vil påvirke jordbruket framover? Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

Patenter på planter og dyr

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen,

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

matvareprisene ZERO-RAPPORT 2009 årsaker til prisstigningen og prisprognoser frem til 2030 Cedric Baum

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

2052 En global prognose for neste førti år

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange

Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU

Teak Fakta og Myter. Teak treet s geografisske vekstområder, naturlig og plantasje

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Internasjonal kompetanse

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Markedsrapport. November 2009

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Landbruk miljø og klima: Hva skjer?

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Transkript:

Er bonde-eide jordbruksarealer viktige for matproduksjonen (i verden) Gunnar Guðmundsson ISLANDS BONDEFORBUND Stikkord-disposition Matvarepriser Matvarestatus Befolkningstilvekst Matforsyning Eierforhold produktivitet Forvaltning av jordbruksarealer Egen bemerkninger 1

Matvarepris! Food price! Prisendringer på matvarer? Reduserte avlinger Sydlige deler av Australien Økt etterspørsel Kina Indland Syd-øst Asia Bio-drivstof 20 % av jordbruksarealet (?) Oljeprisstigning Prisstigning på driftsmidler (kunst-gjødsel, fór, renter) Økonomiske fremgang positiv generell velstandsutvikling Øverforbruk? 2

Jordbrukets challenges (1) Produsere mat til verdensbefolkningen 6,7 mrd mennesker - øker raskt 854 mill sulter - over 1 billion underernærte» Stor del er bønder (?) 5 mill dør årlig av matmangel /feilernæring Verdensbefolkningen vil øke ca 50% fra 2000 til 2050 (FAO) Øverskrider 9 mrd 2050-2060 Produksjonsmål: Verden; matproduktionen * 2; Africa; matproduktionen * 3 ; (5); 3

Jordbrukets challenges (2) Bekjempe klimaforandringer Skaffe andre etterspurte,,natur kvaliteter Miljøvern, miljövakt, Forvaltning av,,ekosystemer Bevare mangfoldighet, bæredyktighet Multifunktionalitet Det nye jordbruk? Kultur, landskap, grönn revulution 4

Prisstigningens,,bakside Prisstigning betyr at flere mennesker ikke kan saffe sig mat mest i økonomiskt svake områder Prisstigning på matvarer kan tilbakestille den positive utvikling i verdens matforsyning siste 2-3 år (FAO) Mat er makt matmangel skaper uro og motsetninger Krigstilstand registrert på over 30 områder som fölge av prisstigningen Høgere markedspriser på matvarer, - jordbruksvarer finner ikke vejen til bondens lommebok, regnskap. COPA-COGECA declaration on the world food prices,,the recent surge in food prices is a wake-up call to government throughout the world who, for too long, have taken agricultural production for granted,,copa and COGECA.... call for EU and international measures which will put much more emphasis on food security, fair and stability for both producers and consumers over the coming years,,consumers must recognise that era of cheap prices is over 5

Ønskemål - forslag Priser (fair farm prices) Strategi (EU CAP) Investeringer Rask respons mot kriser hunger Internationale handelsavtaler (WTO) Focus på böndernes stilling - matkjeden Bæredyktighet og bio-drivstof Jordbruksarealene,,The agricultural land 6

Primære faktorer for matproduksjon Jordbruksareal Vann Sollys Forutsetningen for all jordbruksproduksjon, - fotosyntesen Er det tilstrekkelig jordbruksareal i verden til primær produksjon av mat? 7

Jordbruksarealer i verden, mill ha ( 13 000 mill ha totalt) Skog; 4 000 mill ha 30% Annet; 4 000 mill ha 31% Beiteareal; 3 500 mill ha 27% Avlingseng; 1 500 mill ha 12% 10,0 Population in billions Arable hectares per person 0,7 Source: USDA, ABG Sundal Collier 8,0 0,6 0,5 6,0 0,4 4,0 0,3 0,2 2,0 0,1 0,0 0,0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Arable land / person 2010 2020 2030 Population 2040 2050 8

Ny konkuranse om jordbruksarealer EUs strategi av det totale energiforbruk skal 5,75% bli bioenergy året 2010 det krever 12-15% av jordbruksarealet; (18 mt wheat, 5 mt maize og 21 mt canola). In USA; - en tredjedel av maize avlingene (110 mt) til etanol i 2012. Minimal bruk av soya. 10 % av arealet Kina; bio-etanol fra maize (10 mt)s Kanada; bio-etanol fra maize og hvete (5 mt) og noe biodiesel Brazil; bioetanol from sugar cane (500 mt) 9

Muligheter til å skaffe mat? FAO: - matproduksjonen kan muligens strekke til forventet befolkningstilvekst Usikkerheten? biodrivstof (UK s Statsmin. Gordon Brown - dempe!) Hvordan: A) 80 % ved økte innsats av driftsmidler, finansiering og høgere teknisk nivå på eksisterende arealer B) 20 % ved bruk av nye arealer i syd Amerika (Brasil) og Afrika. Øst Evropa: 13 million ha dyrkningsjord aktiveres (Kazakhstan, Russland, Ukraina) 10

Forvaltning av jordbruksareal Hvad betyr eierskap i form av land? A) Verdi B) Ansvar, - bevaringsplikt Forvaltningsansvar - bevaringsplikt Forvaltningsansvar på jordbruksareal Grágás og Jónsbók / Grå-gås og Jonsbok Bondegården Familien, slekten Óðalslög Odels-loven Norge, Danmark, Island Langtidsforvaltning av jordbruksareal Island: Jarðalög - Jordloven Boplikt fjernet Driftsplikt ikke til stede Utnyttelseplikt ikke til stede Kommunenes kjöpsrett - ikke krav lenger Flere landeiere nu en før - demokrati 11

Eierforhold på islandske bondegårder Bønder og andre 3.460 Staten 374 Kommuner 112 Andre 461 Totalt 4.407 Typiske selv-eide islandske bondegårder sommer og vinter 12

Eierforhold av jordbruksareal Eierforhold varierende mellom kontinenter og land Leie- eller forvaltningsfohold varierendeg Leieordning New Zealand Samdrift Norge og flere land Kjøp og salg av land forskell i lovverk Eksempel! Latin Amerika Landlorder Store enheter Labour cost Ineffektive Bevilgninger - - Produktivitet Taiwan, S-Korea Små priv. enheter Flexible styring Arbeidskraft Industrialisering Bevilgninger ++ Produktivitet 13

Er bondeeide jordbruksarealer viktige for matproduksjonen? (1) Norden, - nord, - historisk tradisjon Langtidsperspektiv - planering Grunnlag for primærproduksjon Rettigheter, utnytting, stabilitet Finansiering økonomisk vekst Egen gevinst ökt produktivite Eks. Evropa på 1800 tallet Norden 1930-1940 Taiwan og Sør Korea Er bondeeide jorbruksarealer viktige for matproduksjonen? (2) Samvirke - selvstendighet Effekt av offentlige tiltak / bidrag Generasjonsskifte Utvikling av diverse drifts-former Utviklingsland - matsikkerhet 14

Islandsk bondedikter! Guðmundur Ingi Kristjánsson Ég er bóndi og allt mitt á, undir sól og regni Jeg er bonde og alt jeg har (eier) under sol og regn 15

Tak 16