Folkehelse i et samfunnsperspektiv Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen
Lover og sentrale skriv om folkehelsearbeid for oss i Nasjonalforeningen Formålsparagrafen i Nasjonalforeningen: En frivillig, humanitær organisasjon som arbeider med folkehelsearbeid i lokalsamfunnet, forskning og forebygging av hjerte-kar og demenssykdommer, og som er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) som trådde i kraft 1 januar 2012 Folkehelseutvalgets rapport 2017 utarbeidet av Nasjonalforeningen
Hva er folkehelse? Folkehelselovens definisjon: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Godt mål på en befolknings helse: Forventet levealder justert for sykelighet i de årene vi lever. Kalles «Helsejustert forventet levealder» (HALE) Et annet mål på befolkningens helsetilstand er å måle den totale sykdomsbyrde definert som summen av tapte leveår og ikkedødelig helsetap
Aktørene i folkehelsearbeidet Politiske beslutninger som nedfelles i kommunalt arbeid på alle nivåer Helsevesenets innsats, først og fremst primærhelsetjenesten Ideelle organisasjoner tuftet på frivillighet Enkeltmennesker
Folkehelsearbeid er innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Omfatter også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
Generelle og individuelle faktorer med konsekvenser for folkehelsen Levekår Inntekt Utdanning Marginalisering Teknologi Genetikk Miljø Tilgang til helsetjenester Statlige påbud og forbud Valg av levevaner Kosthold (fedme) Kilde: Norheim, Dagens medisin 2018, modifisert
Frivillighet og frivillig arbeid Frivillig arbeid er ikke-obligatorisk arbeid som ytes enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre enn nære slektninger eller personer som kan regnes til egen husholdning - uten å ta betalt. Frivillig arbeid uten medlemskap i en organisasjon øker Digitalisering utfordrer organisasjoner som driver ressurskrevende lokalavdelinger Frivillighet Norge En paraplyorganisasjon Stortingsmelding 10 (2018 2019): Frivilligheita sterk, sjølvstendig, mangfaldig
Om frivillighet Frivillighet har en egenverdi for de som yter den. Den er en kilde til fellesskap og inkludering og fremmer helsen En gave til individer og samfunn som sikrer felles kulturarv Bred deltakelse er kilde til demokratiutøvelse. Målet er likeverdig samarbeid mellom frivillige og det offentlige. De frivillige skal oppleve seg som deltakere og utøvere Frivillighet skal ikke brukes til erstatning for grunnleggende tjenester som er velferdsstatens ansvar Skal heller ikke brukes for å oppnå økonomiske innsparinger Staten skal ikke sette mål for frivillig arbeid Frivillighet avdekker ofte nye behov.
Konsekvenser av frivillighet for hvordan helselag organiseres og arbeider Frivillighet må ikke legges i lenker! Rom for mangfold av aktivitet selv om lagene har felles kjennetegn. Helselagsarbeid bør så langt som mulig operere etter «nedenfra opp» - prinsippet Hva er det som fungerer best? Hvordan kan helselag lære og inspirere hverandre?
Oppsummering Gode oppgaver, men står vi i spagat? Frivilligheten er en ressurs det konkurreres om Vi trenger flere unge medlemmer og medlemmer som vil ta på seg lederoppgaver. Digitaliseringen er blitt en utfordring Hva vi står for, kan aldri bli gjentatt ofte nok. Posisjonering. Tydeliggjøre vårt forhold til offentlige oppgaver, politikere, media og fagmiljøer og samarbeide med våre konkurrenter At samtidig å være en interesseorganisasjon og folkehelseorganisasjon byr på utfordringer