Fagplan for norsk 1U (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for norsk 1U (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet byggjer på nasjonale retningslinjer for norskfaget i rammeplan for grunnskolelærerutdanning 5-10 / 1-7 av 2010. Fagplan godkjent av studieutvalget 7. mai 2012. Innleiing Norsk 1U (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 byggjer på innhaldet i emne 1. Studiet er ei nettbasert vidareutdanning med samlingar for lærarar (primært på ungdomstinnet) som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk. Studiet er eit deltidsstudium. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Kunnskap om språk og tekstar, fagdidaktisk refleksjon og eit fleirkulturelt perspektiv er viktige dimensjonar i faget. Studentane møter ulike tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei vert utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærarutdanning. Studentar som får studieplass må vere i arbeid som lærar. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkjaren manglar faget ho/han søkjer på, i lærarutdanninga si.
Innhald Studiet tilsvarar den grunnleggjande norskeininga i lærarutdanninga basert på rammeplanen av 2010. Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Det er retta mot undervisning på ungdomssteget. Samanhengen mellom teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar står sentralt. Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne i tekstfaget norsk: skjønnlitteratur, sakprosa, skjermtekstar, språkkunnskap, retorikk, vidaregåande lese- og skriveopplæring, mappe som vurderingsform, anna form for vurdering og IKT som reiskap i norskfaget. Tilpassa opplæring og den fleirkulturelle skolen er eit gjennomgåande perspektiv. Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. I studiet lærer studentane å evaluere arbeida til kvarandre og eigne arbeid og prestasjonar. Dei vert oppmuntra til å drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid i studiet og i eigen praksis. Plan for emne 1 (15 studiepoeng) Prosessorientert skriving og skrivemappe i klasserommet IKT som reiskap i skriveopplæringa Vidaregåande skriveopplæring i skjønnlitterære sjangrar og sakprosasjangrar Læremiddel. Sakprosatekstar, samansette tekstar, skjermtekstar Grammatisk kunnskap: fonologi, morfologi og syntaks Bruk og vurdering av IKT i grammatikkopplæringa Elevtekstanalyse og vurdering Noveller Lyrikk Læringsutbyte Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbyte: Kunnskapar Studenten
har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allereie har tileigna seg grunnleggjande leseog skriveferdigheiter har brei kunnskap om relevante teoriar om lesing, skriving og lese- og skriveopplæring har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk har kunnskap om lese- og skrivestrategiar har omfattande kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar, fiksjonstekstar og sakprosatekstari ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium har kunnskap om nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag Ferdigheiter Studenten kan planleggje, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn og grunngi faglege val kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring kan leggje til rette for at elevar for lese eit breitt utval litteratur, også sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium, at dei utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulert til vidare lesing kan leggje til rette for at elevane får skrive sakprega tekstar og fiksjonstekstar av ulike slag kan analysere, tolke og vurdere tekstar og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måtar kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyte til elevane kan bidra til å utvikle lokale læreplanar kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa, skape og vurdere digitale, samansette tekstar Generell kompetanse Studenten kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Organisering og arbeidsmåtar Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Studiet er nettbasert med samlingar på Høgskolen i Oslo og Akershus. Det har avsluttande eksamen og tre samlingar. Kvar samling går over to dagar. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet. Deltakarane arbeider i faste grupper. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar på nettet og kommenterer oppgåver. Nokre arbeidskrav er knytt til gruppearbeid. Vurdering Retten til å avlegge eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 1: Gruppeoppgåve (8 000 ord): Utprøving og vurdering av sakprosaskriving i klasserommet. Oppgåva føreset deltaking på første og andre samling, erfaringsutveksling og samskriving på nettet. Innlevering på LMS. Målform: nynorsk Individuell oppgåve (1 600 ord): Elevtekstanalyse på mikro- og makronivå og vurdering med karakter. Innlevering på LMS. Målform: bokmål Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan
dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurdert til Godkjent eller Ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga Ikkje godkjent, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar. Avsluttande vurdering Den avsluttande vurderinga er ein individuell munnleg eksamen. Det vert nytta to interne sensorar. Gradert karakterskala. Munnleg eksamen blir halden på Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingskriterium Graderte karakterar med forklaringar Symbol Nemning Kvalitativ forklaring for eksamen A B C D E F Framifrå Mykje god God Nokså god God nok Ikkje godkjend Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller Ny/utsett eksamen Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett
eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Tekstpensum Noveller/kortprosa (kompendium Akademika bokhandel, HiOA) Sju av desse novellene (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Askildsen, Kjell: "En plutselig frigjørende tanke" Breiteig, Bjarte: Fremover Christensen, Lars Saabye: "Første etasje til høyre" Fosse, Jon: "Caps" Hovland, Ragnar: "Ein sykkel på havsens botn" Kleiva, Rønna: Tre jenter går opp på eit fjell ein sommardag og byrjar gå ned igjen Sandel, Cora: "Kunsten å myrde" Sivle, Per: "Berre ein hund" Zwilgmeyer, Dikken: "Margrethe Kind" Vesaas, Tarjei: "Vesle-Trask" Øyehaug, Gunnhild: Liten knute Sakprosa Tre læreboktekstar Elevtekstar Tre elevtekstar til elevtekstanalyse på mikro- og makronivå (arbeidskrav) Tre elevtekstar til utprøving og vurdering av sakprosaskriving (arbeidskrav) Tekstar frå elevar som ikkje har norsk som morsmål, skal vere representert Teoripensum Bøker Christensen og Ulleberg (2013): Klasseledelse, fag og danning. Kapittel 2 (Briseid), 3 (Ulleberg og Christensen) og 11 (Strand), Gyldendal Akademisk (50 s.) Haugaløkken, Ove Kristian, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg, Hildegunn Otnes (red.) (2009): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Kapittel 1 (Evensen),2 (Igland), 3 (Dysthe og Hertzberg) og 6 (Smidt). Universitetsforlaget (40 s.) Hennig, Åsmund (2012): Effektive lesere snakker sammen. Kap. 7, 8, 9 og 10. Gyldendal. (140 s.) Iversen, Otnes og Skarbø Solem (2011): Grammatikken i bruk, (Kapittel 1, 4, 5, 6 og 7). Cappelen Akademiske (117 s.) Kalleberg og Kleiveland (red.) (2010): Sakprosa i skolen. Kapittel 1, 3, 4 og 6. Fagbokforlaget (40 s.) Matre, Kibsgaard Sjøhelle og Solheim(2012): Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Kapittel 3(Aase), 9 (Igland og Sundby) og 12 (Penne). Universitetsforlaget (33 s.)
Nergård og Tonne (red.) (2008): Språkdidaktikk for norsklærere. Kapittel 1 (Hertzberg), 2 (Nergård og Tonne), 3 (Hilditch og Aarsæther), 4 (Øgreid) og 5 (Maagerø). Universitetsforlaget (100 s.) Penne, Sylvi (2001): Norsk som identitetsfag. Universitetsforlaget (300 s.) Senje og Skjong (2005): Elevfortellinger. Analyse og vurdering. Kapittel 4 og 5. Cappelen Akademiske (66 s.) Utfyllande faglitteratur (ikkje pensum, men ei god støtte til å forstå pensum betre) Dobson og Engh (2010): Vurdering for læring i alle fag. Høyskoleforlaget Dysthe, Olga (2001): Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag Hennig, Åsmund (2010): Litterær forståelse. Gyldendal Akademisk Kaldestad og Knutsen (2006): Diktboka. Cappelens forlag Michaelsen og Johansen (2007): Mappevurdering. Håndbok for læreren med eksempler fra norsk og kunst og håndverk. Universitetsforlaget Skardhamar, Anne-Kari (2011) Litteraturundervisning. Teori og praksis. Universitetsforlaget Oppslagsverk Andersen (2001): Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget Bertheussen (2003): Pedagogisk bruk av IKT. Forlag: EDB-kunnskap Birkeland, Risa og Vold (2006): Norsk barnelitteraturhistorie. Cappelen Akademiske Birkeland og Storaas (1993): Den norske biletboka. Cappelen Fidjestøl m.fl. (1996): Norsk litteratur i tusen år. Cappelen Akademiske Faarlund, Lie og Vannebo (1995): Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget Grepstad (1997): Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Samlaget Grepstad (2005): Viljen til språk- ei nynorsk kulturhistorie. Samlaget Johnsen og Berg Eriksen (red.) (1998): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Universitetsforlaget Kulbrandstad (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget. Larsen (red.) (2000): Medievitenskap. Fagbokforlaget Plan for emne 2 (15 studiepoeng) Mappe som arbeids- og vurderingsform i eiga skriving Retorikk og munnleg norsk Skjønnlitteratur, med vekt på romanar og drama, eventyr og mytar Lesestrategiar og vurdering Den ytre språkhistoria Sidemålsdidaktikk Arbeid med språk og litteratur i det fleirkulturelle klasserommet Læringsutbyte Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbyte: Kunnskapar
Studenten har innsikt i språkutvikling hos barn og unge som allereie har tileigna seg grunnleggjande leseog skriveferdigheiter har brei kunnskap om relevante teoriar om lesing, skriving og lese- og skriveopplæring har god kunnskap om relevante teoriar innan munnleg opplæring har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring har kunnskap om lese- og skrivestrategiar har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie etter 1800 og om gjeldande normering av bokmål og nynorsk kjenner til sentrale og relevante litteraturhistoriske omgrep og perspektiv har inngåande kjennskap til ungdomslitteratur i ulike sjangrar har kunnskap om nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag Ferdigheiter Studenten kan planleggje, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn og grunngi faglege val kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæring både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring kan nytte retoriske kunnskpar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket kan leggje til rette for at elevar for lese eit breitt utval litteratur, også sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium, at dei utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulert til vidare lesing kan analysere, tolke og vurdere tekstar og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måtar kan samtale om litteratur og tilpasse innhald og form i samtalen med omsyn til kjønn, alder, kunnskapar og kulturell bakgrunn hos mottakarane kan bruke varierte estetiske arbeidsmåtar for auka forståing og glede hos elevane kan stimulere den estetiske sansen hos elevane
kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyte til elevane kan bidra til å utvikle lokale læreplanar kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa, skape og vurdere digitale, samansette tekstar Generell kompetanse Studenten er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle ei kulturforståing som tar den fleirkulturelle røynda på alvor kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv Organisering og arbeidsmåtar Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Studiet er nettbasert med samlingar på Høgskolen i Oslo og Akershus. Det har avsluttande eksamen og tre samlingar. Kvar samling går over to dagar. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet. Deltakarane arbeider i faste grupper. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar på nettet og kommenterer oppgåver. Nokre arbeidskrav er knytt til gruppearbeid.
Vurdering Retten til å avlegge eksamen føreset godkjende arbeidskrav. Arbeidskrav Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i emne 2: - Munnleg framlegg gruppevis i plenum. Framlegget skal vere knytt til eitt av fagemna i litteratur i andre emne. Framføringa skal dokumentere innsikt i og bruk av retoriske virkemiddel. Arbeidskravet føreset deltaking på andre samling. - Innlevering av tekstar i digital arbeidsmappe. Arbeidsmappa skal innehalde inntil fire fagtekstar knytt til språklege og litterære fagemne i emne 2. Det blir gitt tilbakemelding på tekstane ved hjelp av digitale merknader frå lærar og medstudentar. Studentane vel sjølve ut to av tekstane til ei vurderingsmappe og grunngir dette valet i ein refleksjonstekst. Tekstane og refleksjonsnotatet blir vurdert i samband med avsluttande vurdering. (Sjå eige skriv om mappe.) Målform: nynorsk. Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurdert til Godkjent eller Ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga Ikkje godkjent, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar. Avsluttande vurdering Digital vurderingsmappe med tre tekstar, to av desse frå arbeidsmappa. Den tredje teksten skal vere eit refleksjonsnotat. Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderingar gjort av intern sensor. Gradert karakterskala. Vurderingskriterium Graderte karakterar med forklaringar Symbol Nemning Kvalitativ forklaring for eksamen
A B C D E F Framifrå Mykje god God Nokså god God nok Ikkje godkjend Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller Ny/utsett eksamen Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klagast over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om eksamen og studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Tekstpensum Drama Eitt drama av Henrik Ibsen og eitt drama av Jon Fosse Romanar, mest for ungdom Åtte av desse bøkene (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Abdel-Fattah, Randa: Ser hodet mitt stort ut med denne? Ahmed, Roda: Forberedelsen Aanrud, Hans: Sidsel Sidsærk Belsvik, Rune: Verdas mest forelska par Eeg, Harald Rosenløw Yatzy eller Vrengt
Egeland, Tom: Katakombens hemmelighet Eriksen, Endre Lund: Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet Fosse, Jon: Søster Hagerup, Hilde: Løvetannsang Haugen, Tormod: Luftvandreren Hovland, Ragnar: Ein motorsykkel i natta Khemiri, Jonas Hassen: Et øye rødt Kaaberbøl, Lene: Skammarens dotter Lian, Torunn: Ikke naken, ikke kledt Lindgren, Astrid: Bröderna Lejonhjärta eller Mio, min Mio Loe, Erlend: Kurt koker hodet Løland, Rasmus: Kvitebjørnen Hopp, Zinken: Trollkrittet Pohl, Peter: Janne, min vän Gaarder, Jostein: I et speil, i en gåte Newth, Mette: Bortførelsen Nicolaysen, Marit: Svein og rotta feirer jul på landet Sortland, Bjørn: Det blir pinlig uansett Sortland, Bjørn: Alle har et sultent hjerte Trohaug, Ragnfrid: Landet alltid raudt Biletbok Haq, Iram: Skylappjenta Romanar, mest for vaksne Fire av desse romanane (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Bildøen, Britt: Tvillingfeber Bjørneboe, Jens: Jonas Borgen, Johan: Lillelord Can, Mustafa: Tett inntil dagene Christensen, Lars Saabye: Maskeblomstfamilien Fløgstad, Kjartan: Dalen Portland Grytten, Frode: Bikubesong Hagen, Oddmund: Vinterbarn Hoem, Edvard: Heimlandet Barndom Jølsen, Ragnhild: Brugshistorier Nilsen, Olaug: Få meg på for faen Orten, Øystein: Livingstones referat Petterson, Per: Ut og stjæle hester Ravatn, Agnes: Fugletribunalet
Skram, Amalie: Afkom Solstad, Dag: Genanse og verdighet Starheimsæther, Hermann: Nordvegen Tiller, Carl Frode: Innsirkling Tunström, Göran: Juloratoriet eller ein annan svensk roman Undset, Sigrid: Kransen Vesaas, Tarjei: Fuglane eller Isslottet Ørstavik, Hanne: Kjærlighet Lyrikk (gruppene avgjer sjølve og legg dikta i ressursmappa) Eit utval på ca. 15 dikt av ulike forfattarar. Lyrikk frå andre nordiske land skal vere representert. Eventyr, kunsteventyr og mytar (gruppene avgjer sjølve) Seks folkeeventyr, samiske og to ikkje-europeiske skal vere representert. Minst to kunsteventyr, til dømes Regine Normann og H. C. Andersen. Mytar: minst tre mytar (norrøne og ikkje-nordiske) Elevtekstar Tre elevtekstar til mappetekst om retorikk (sjå arbeidsmappe/vurderingsmappe og arbeidskrav) Teoripensum Bøker Bakken, Jonas (2014): Retorikk i skolen. (s. 11-106). Universitetsforlaget (95 s.) Bjarnø, Nergård og Aarsæther (2013): Språklig mangfold og læring. Kapittel 1, 3, 4. Gyldendal akademisk. (59 s.) Hårstad, Stian og Torill Opsahl (2013): Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljø i Norge. Kapittel 2, kapittel 3 frå side 84 «Oslo» og kapittel 4. Fagbokforlaget (60 s.) Jansson og Skjong (red.) (2011): Norsk = Nynorsk og bokmål. Kapittel 1, 2, 3. Samlaget (60 s.) Michaelsen og Johansen (2007): Mappevurdering. Håndbok for læreren med eksempler fra norsk og kunst og håndverk (s. 17 114). Universitetsforlaget (94 s.) Penne og Hertzberg (2008): Muntlige tekster i klasserommet. Kapittel 8. Universitetsforlaget (10 s.) Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa. Kapittel 2, 4 og 8. Universitetsforlaget (66 s.) Strand, Torill (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet: Mangfold, migrasjon og muligheter. Kapittel 1, 2, 5 og 8. Universitetsforlaget (100 s.) Kompendium (Akademika bokhandel, HiOA) Almenningen (2006): Innføring i nynorsk for høgare utdanning. Samlaget. Kapittel 1 (14 s.) Kaldestad og Knutsen (1995): Dramatikkboka om arbeid med dramatiske tekstar i skolen. Kapittel 1. Cappelens forlag (9 s.) Otnes og Aamotsbakken (2006): Tekst i tid og rom. Kapittel 6. Samlaget (15 s.) Utfyllande faglitteratur (ikkje pensum, men ei god støtte til å forstå pensum betre) Birkeland og Storaas (1993): Den norske biletboka. Cappelen Birkeland, Risa og Mjør (2006): Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademiske Skardhamar (2011): Litteraturundervisning. Teori og praksis. Universitetsforlaget. Oppslagsverk Andersen (2001): Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget Bertheussen (2003): Pedagogisk bruk av IKT. Forlag: EDB-kunnskap Birkeland, Risa og Vold (2006): Norsk barnelitteraturhistorie. Cappelen Akademiske. Fidjestøl m.fl. (1996): Norsk litteratur i tusen år. Cappelen Akademiske. Faarlund, Lie og Vannebo (1995): Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget. Grepstad (1997): Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Samlaget
Nergård (1999): Poetikk og retorikk en innføring i diktanalyse. Abstrakt forlag Planar og rettleiingar Læreplan for grunnskolen: Kunnskapsløftet 2006, spesielt Læreplan i norsk og Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Eventuelle rettleiingar til læreplanen Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiar godkjenner desse endringane