Fagplan for norsk 1 nettbasert vidareutdanning (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for norsk 1 nettbasert vidareutdanning (30 studiepoeng) Fagplanen byggjer på rammeplan for allmennlærarutdanninga av 2003 og er godkjend etter vedtak i avdelingas studieutvalg 11. mai Siste revisjon godkjend av dekan 25. februar 2010 på fullmakt frå avdelingsstyret. Studiet er eit deltidsstudium for lærarar (primært på ungdomstinnet) som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk. Det er bygd opp av to modular á 15 studiepoeng. Innleiing Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Dette gjer norskfaget til eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag. Kunnskap om språk og tekstar, fagdidaktisk refleksjon og eit fleirkulturelt perspektiv er viktige dimensjonar i faget. Studentane møter ulike tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei vert utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er bestått lærarutdanning*. Studentar som får studieplass må vere i arbeid som lærar. * Dette kravet kan fråvikast dersom søkjaren manglar faget ho/han søkjer på, i lærarutdanninga si. Mål Fagleg og didaktisk kunnskap Etter fullført studium skal studentane ha tileigna seg kunnskap om språk og litteratur og kunne bruke denne kunnskapen i arbeidet som lærarar ha vidareutvikla eigen lese- og skrivekompetanse innanfor eit breitt tekstperspektiv kunne beherske formverket og kunne skrive nynorsk og bokmål ha tileigna seg kunnskap om samansette tekstar ha tileigna seg kunnskap om fleirspråklegheit, kunne sjå norsk i eit samanliknande perspektiv og kunne leggje til rette undervisning for minoritetsspråklege elevar ha tileigna seg kunnskap om ulike tilnærmingsmåtar til norskopplæring ha tileigna seg kompetanse for å kunne drive og organisere tilpassa vidaregåande lese- og skriveopplæring etter fagleg grunngitte prinsipp ha tileigna seg kunnskap om ulike typar læremiddel og kunne bruke IKT ha tileigna seg kunnskap om ulike vurderingsformer og utvikle rolla som rettleiar

2 Innhald Studiet tilsvarar den grunnleggjande norskeininga i lærarutdanninga basert på rammeplanen av Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Det er retta mot undervisning på ungdomssteget. Samanhengen mellom teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar står sentralt. Studiet gir ei fagdidaktisk tilnærming til sentrale emne i tekstfaget norsk: skjønnlitteratur, sakprosa, skjermtekstar, språkkunnskap, retorikk, vidaregåande lese- og skriveopplæring, mappe som vurderingsform, anna form for vurdering og IKT som reiskap i norskfaget. Tilpassa opplæring og den fleirkulturelle skolen er eit gjennomgåande perspektiv. Studentane skal lære å analysere, vurdere og formulere faglege og metodiske problemstillingar. I studiet lærer studentane å evaluere arbeida til kvarandre og eigne arbeid og prestasjonar. Dei vert oppmuntra til å drøfte vurderingskriterium og premissar for responsarbeid i studiet og i eigen praksis. Fagemne Første modul: Prosessorientert skriving og skrivemappe i klasserommet IKT som reiskap i skriveopplæringa Vidaregåande skriveopplæring i skjønnlitterære sjangrar og sakprosasjangrar Læremiddel. Sakprosatekstar, samansette tekstar, skjermtekstar Grammatisk kunnskap: fonologi, morfologi og syntaks Bruk og vurdering av IKT i grammatikkopplæringa Elevtekstanalyse og vurdering Noveller Lyrikk Andre modul: Mappe som arbeids- og vurderingsform i eiga skriving Retorikk og munnleg norsk Skjønnlitteratur, med vekt på romanar og drama, eventyr og mytar Lesestrategiar og vurdering Den ytre språkhistoria Sidemålsdidaktikk Arbeid med språk og litteratur i det fleirkulturelle klasserommet Organisering og arbeidsmåtar Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer i nettbasert forum. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse. Studiet er nettbasert med samlingar på Høgskolen i Oslo og går over eitt år. Det er delt i to modular á 15 studiepoeng med avsluttande eksamen i kvar modul og tre samlingar i første modul og tre samlingar i andre modul. Kvar samling går over to dagar. Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktivitetar i klasserommet.

3 Deltakarane arbeider i faste grupper gjennom heile studieåret/ i kvar modul. Gruppene støttar kvarandre i arbeidet, utvekslar erfaringar på nettet og kommenterer oppgåver. Nokre arbeidskrav er knytt til gruppearbeid. Vurdering Retten til å avlegge eksamen føreset godkjende arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar. Arbeidskrav Første modul: Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i første modul: Eit refleksjonsnotat (2 4 s) med litterær vinkling basert på ei av dei didaktiske oppgåvene mellom samlingane. Innlevering på LMS. Målform: bokmål Gruppeoppgåve (12 16 s): Utprøving og vurdering av sakprosaskriving i klasserommet. Oppgåva føreset deltaking på samling, erfaringsutveksling og samskriving på nettet. Innlevering på LMS. Målform: nynorsk Individuell oppgåve (2-4 s): Elevtekstanalyse på mikro- og makronivå og vurdering med karakter. Innlevering på LMS. Målform : bokmål Andre modul: Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen i andre modul: Munnleg framlegg gruppevis i plenum. Framlegget skal vere knytt til eitt av fagemna i litteratur i andre modul. Framføringa skal dokumentere innsikt i og bruk av retoriske virkemiddel. Innlevering av tekstar i digital arbeidsmappe. Arbeidsmappa skal innehalde inntil fire fagtekstar knytt til språklege og litterære fagemne i modulen. Målform: nynorsk. Det blir gitt tilbakemelding på tekstane ved hjelp av digitale merknader frå lærar og medstudentar. Studentane vel sjølve ut to av tekstane til ei vurderingsmappe og grunngir dette valet i ein refleksjonstekst. Tekstane og refleksjonsnotatet blir vurdert i samband med avsluttande vurdering. Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilde høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskrav. Arbeidskrav blir vurdert til Godkjent eller Ikkje godkjent. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga Ikkje godkjent, har høve til minst ein og maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar. Faglege aktivitetar med krav om deltaking Deltaking på minst 80 prosent av samlingane i første modul. Deltaking på minst 80 prosent av samlingane i andre modul. Gjennom studiet skal studentane utvikle sine munnlege ferdigheiter og samhandle med andre deltakarar om sentrale utfordringar i faget. Denne delen av ein lærars handlingskompetanse kan ein ikkje tileigne seg ved lesing, men må opparbeidast i reell dialog på samlingane. Manglande deltaking i dei faglege aktivitetane som er nemnde over, fører til at studenten ikkje får avleggje eksamen. Sjukdom fritek ikkje for kravet om deltaking. I svært spesielle tilfelle kan studenten bli pålagt å gjennomføre eit alternativt arbeidskrav som erstatning for manglande frammøte.

4 Avsluttande vurdering Samla karakter i faget blir sett ut i frå karakterane på munnleg eksamen i første modul og digital vurderingsmappe i andre modul. Eksamen første modul: Individuell munnleg eksamen. Det vert nytta intern sensor. Gradert karakterskala. Eksamen tel 50 % av sluttkarakteren. Munnleg eksamen blir halden på Høgskolen i Oslo. Eksamen andre modul: Digital vurderingsmappe med tre tekstar, to av desse frå arbeidsmappa. Den tredje teksten skal vere eit refleksjonsnotat. Ekstern sensor tar stikkprøver av vurderingar gjort av intern sensor. Gradert karakterskala. Vurderingsmappa tel 50 % av sluttkarakteren. Vurderingskriterium Graderte karakterar med forklaringar Symbol Nemning Kvalitativ forklaring for eksamen A Framifrå Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart skil seg ut. Det vitnar om særs god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har særs godt språk. B Mykje god Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk. C God Arbeidet er ein gjennomsnittleg prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk. D Nokså god Arbeidet er ein prestasjon under gjennomsnittet med manglar i fagkunnskap og/eller språk. E God nok Arbeidet har store manglar i fagkunnskap og/eller språk, men tilfredsstiller minimumskrava. F Ikkje godkjend Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap og/eller språk. Ny/utsett eksamen Ny/utsett eksamen blir halden innan rimeleg tid etter ordinær eksamen. Studentar som ikkje består den digitale vurderingsmappa, kan levere omarbeidd og forbetra versjon til ny/utsett eksamen. Tilsvarande gjeld for studentar som ønskjer å forbetre karakteren. Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen. Nærare informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsett eksamen finnes på nettstaden > For studenter.

5 Pensum 1. modul Tekstpensum Noveller/kortprosa (kompendium): Sju av desse novellene (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Askildsen, Kjell: "En plutselig frigjørende tanke" Breiteig, Bjarte: Fremover Christensen, Lars Saabye: "Første etasje til høyre" Fosse, Jon: "Caps" Hovland, Ragnar: "Ein sykkel på havsens botn" Kleiva, Rønna Tre jenter går opp på eit fjell ein sommardag og byrjar gå ned igjen Sandel, Cora: "Kunsten å myrde" Sivle, Per: "Berre ein hund" Zwilgmeyer, Dikken: "Margrethe Kind" Vesaas, Tarjei: "Vesle-Trask" Øyehaug, Gunnhild: Liten knute Sakprosa: Tre læreboktekstar Elevtekstar: Fem elevtekstar med hovudvekt på forteljing, skrivne av elevar i grunnskolen Fem elevtekstar i ulike sakprosasjangrar. Tekstar frå elevar som ikkje har norsk som morsmål, skal vere representert. Pensum 2. modul Tekstpensum Drama: eitt drama av Henrik Ibsen og eitt drama av Jon Fosse Romanar, mest for ungdom Åtte av desse bøkene (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Abdel-Fattah, Randa: Ser hodet mitt stort ut med denne? Ahmed, Roda: Forberedelsen Aanrud, Hans: Sidsel Sidsærk Belsvik, Rune: Verdas mest forelska par Eeg, Harald Rosenløw Yatzy eller Vrengt Eriksen, Endre Lund: Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet Fosse, Jon: Søster Hagerup, Hilde: Løvetannsang Haq, Iram og Endre Skandfer: Skylappjenta Haugen, Tormod: Luftvandreren Hovland, Ragnar: Ein motorsykkel i natta Khemiri, Jonas Hassen: Et øye rødt Kaaberbøl, Lene: Skammarens dotter Lian, Torunn: Ikke naken, ikke kledt Lindgren, Astrid: Bröderna Lejonhjärta eller Mio, min Mio Loe, Erlend: Kurt koker hodet Løland, Rasmus: Kvitebjørnen Hopp, Zinken: Trollkrittet Pohl, Peter: Janne, min vän Gaarder, Jostein: I et speil, i en gåte Newth, Mette: Bortførelsen Nicolaysen, Marit: Svein og rotta feirer jul på landet

6 Trohaug, Ragnfrid: Landet alltid raudt Ei fritt valt barne- eller ungdomsbok frå dei siste tre åra Romanar, mest for vaksne Fire av desse romanane (i samråd med faglærar). Begge målformer må vere representert. Bildøen, Britt: Tvillingfeber Bjørneboe, Jens: Jonas Borgen, Johan: Lillelord Christensen, Lars Saabye: Maskeblomstfamilien Fløgstad, Kjartan: Dalen Portland Grytten, Frode: Bikubesong Hagen, Oddmund: Vinterbarn Hoem, Edvard: Heimlandet Barndom Jølsen, Ragnhild: Brugshistorier Nilsen, Olaug: Få meg på for faen Orten, Øystein: Livingstones referat Petterson, Per: Ut og stjæle hester Ravatn, Agnes: Veke 53 Skram, Amalie: Afkom Solstad, Dag: Genanse og verdighet Starheimsæther, Hermann: Nordvegen Tiller, Carl Frode: Innsirkling Tunström, Göran: Juloratoriet eller ein annan svensk roman Undset, Sigrid: Kransen Vesaas, Tarjei: Fuglane eller Isslottet Ørstavik, Hanne: Kjærlighet Lyrikk (gruppene avgjer sjølve): Eit utval på ca. 15 dikt av ulike forfattarar. Lyrikk frå andre nordiske land skal vere representert. Eit kompendium med eventyr, kunsteventyr og mytar (gruppene avgjer sjølve): Seks folkeeventyr, samiske og to ikkje-europeiske skal vere representert. Minst to kunsteventyr, til dømes Regine Normann og H. C. Andersen. Mytar: minst tre mytar (norrøne og ikkje-nordiske) Teoripensum 1. og 2. modul (merka 1, 2 eller 1+2) Bøker: Bakken, Jonas (2009): Retorikk i skolen. Universitetsforlaget (s ) (2) Eritsland, Alf Gunnar (2008): Samskriving. Ny veg i skriveopplæringa. Kapittel 1, 2, 6 og 7. Samlaget (1) Haugaløkken, Ove Kristian, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg, Hildegunn Otnes (red.) (2009): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Kapittel 1,3, 4 og 6. Universitetsforlaget (1) Iversen, Otnes og Skarbø Solem (2011): Grammatikken i bruk, Cappelen Akademiske (1) Jansson og Skjong (red.) (2011): Norsk = Nynorsk og bokmål. Kap 1, 2, 3. Samlaget (2) Kaldestad og Knutsen (2006): Diktboka. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Cappelens forlag (1) Kalleberg og Kleiveland (red.) (2010): Sakprosa i skolen. Kapittel 1, 3, 4 og 6. Fagbokforlaget. (1) Michaelsen og Johansen (2007): Mappevurdering. Håndbok for læreren med eksempler fra norsk og kunst og håndverk (s ). Universitetsforlaget (1+2) Nergård og Tonne (red.) (2008): Språkdidaktikk for norsklærere. Universitetsforlaget (1+2) Penne, Sylvi (2001): Norsk som identitetsfag. Universitetsforlaget. (1+2) Penne og Hertzberg (2008): Muntlige tekster i klasserommet. Universitetsforlaget. (2)

7 Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringa. Kapittel 2, 4 og 8. Universitetsforlaget. (2) Strand, Torill (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet: Mangfold, migrasjon og muligheter. Kapittel 1, 2, 5 og 8. Universitetsforlaget (2) Kompendium (Penelope bokhandel, HiO): Kaldestad og Knutsen (1995): Dramatikkboka om arbeid med dramatiske tekstar i skolen. Kapittel 1. Cappelens forlag (2) Mælum, Akselberg, Røyneland og Sandøy (2008): Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Kapittel 9. Cappelen Akademiske (2) Otnes og Aamotsbakken (2006): Tekst i tid og rom. Kapittel 6. Samlaget (2) Wagner, Åse Kari H., Sven Strömqvist og Per Henning Uppstad, Kort utdrag om bokbadingsprosjektet "Listiga Räven" i Wagner, Åse Kari H., Sven Strömqvist og Per Henning Uppstad: Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråklæring. Fagbokforlaget (1) Artiklar på nettet: Anne Løvland: Multimodalitet og multimodale tekster _Fagbok_i_bruk_web.pdf Steinar Laberg: Nye lærebøker blir de eldre enn de gamle? Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slå i bordet! Om bruk av egenvurdering i arbeid med argumenterende skriving. artikkel av Torill Strand, på Fronter Utfyllande faglitteratur (ikkje pensum, men ei god støtte til å forstå pensum betre): Birkeland, Risa og Mjør (2006): Barnelitteratur sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademiske. Dysthe, Olga (2001) Dialog, samspel og læring. Abstrakt forlag (2) Senje og Skjong (2005): Elevfortellinger. Analyse og vurdering. Cappelen Akademiske (1) Oppslagsverk Andersen (2001): Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget Bertheussen (2003): Pedagogisk bruk av IKT. Forlag: EDB-kunnskap Birkeland, Risa og Vold (2006): Norsk barnelitteraturhistorie. Cappelen Akademiske. Birkeland og Storaas (1993): Den norske biletboka. Cappelen 8 Dobson og Engh (2010): Vurdering for læring i alle fag. Høyskoleforlaget

8 Fidjestøl m.fl. (1996): Norsk litteratur i tusen år. Cappelen Akademiske. Faarlund, Lie og Vannebo (1995): Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget. Grepstad (1997): Det litterære skattkammer. Sakprosaen i teori og retorikk. Samlaget. Grepstad (2005): Viljen til språk- ei nynorsk kulturhistorie. Samlaget. Johnsen og Berg Eriksen (red.) (1998): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa. Bind I og 2. Universitetsforlaget. Kulbrandstad (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget. Larsen (red.) (2000): Medievitenskap. Fagbokforlaget. Nergård (1999): Poetikk og retorikk en innføring i diktanalyse. Abstrakt forlag. Skardhamar (2011): Litteraturundervisning. Teori og praksis. Universitetsforlaget. Svendsen (2001): Å bygge verden av ord, lyst og læring i barne- og ungdomslitteratur. Fagbokforlaget. Nynorskordboka (Samlaget) /Bokmålsordliste (2009, Kunnskapsforlaget (har innarbeidet nye ordklasser)) Planar og rettleiingar Læreplan for grunnskolen: Kunnskapsløftet 2006, spesielt Læreplan i norsk og Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Eventuelle rettleiingar til læreplanen Seksjonen tar atterhald om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentane, og under føresetnad av at studieleiar godkjenner desse endringane.