Miljøstatus i landbruket for 2014

Miljøstatus i landbruket for 2014 Tematisk gjennomgang av miljøstatus og verkemiddelbruk RAPPORT NR. 9 / 2015 13.03.2015

Rapport: Avdeling: Miljøstatus i landbruket for 2014 Tematisk gjennomgang av miljøstatus og verkemiddelbruk Ressurs og areal Dato: 13.03.15 Ansvarlig: Bidragsytere: Turid Asklund Trötscher og Gunn Cecilie Timberlid Hundere Berit Haga Vikanes, Lene Røkke Mathisen, Hans Asbjørn Sørlie, Jens Wollebæk, Ellen Marie Ervik, Carl-Erik Semb, Jan Terje Strømsæther, Cecilie Askhaven Rapport-nr.: 9/2015 Miljøstatus i landbruket for 2014 1

Forord Landbruksdirektoratet skal gjennom god forvalting bidra til at ein når måla om auka matproduksjon og auka avverking av skog innanfor rammene av ei berekraftig ressursforvalting. Landbruksdirektoratet skal kvart år, etter oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet, gi ein vurdering av dei økonomiske verkemidlane i landbruket knytt til jordbruksoppgjeret. Denne rapporten inneheld difor ein gjennomgang av tilskotsordningane som skal ivareta og utvikle miljøverdiane i jordbruket. Kva tiltak blir midlane brukt på, og kva resultat gir det? Me viser korleis næringa produserer natur- og miljøgode som kjem resten av samfunnet til gode. Skogbruket sine miljøverkemiddel og utfordringar knytt til klimagassutslepp, jordvern og klimabetinga hendingar (naturskader) er òg omtala i rapporten. Målgruppa for rapporten er avgjersletakarar, FoU-miljø, forvaltinga elles og ålmenta. Det blir gitt ei vurdering av miljøstatus og -utvikling målt opp mot miljømåla for landbruket. Grunna store naturgitte variasjonar og ulike påverknadsfaktorar kan det likevel vere vanskeleg å måle den direkte effekten av dei ulike tiltaka som blir utførte. Overvåkingsresultat er vist til der dette er tilgjengeleg, og der det kan kaste lys over verkemiddelbruken. Etter ei felles innleiing som presenterer oppbyggingen av virkemidla, er rapporten sortert etter miljøfaglege tema. Der det er fleire ordningar som skal ta vare på same miljøføremål, er omtalen av desse samla. Ordliste med definisjonar og forkortingar finn ein i vedlegg 1. Frå 2013 blei nytt Nasjonalt miljøprogram satt i verk. Med det blei det innført ein felles meny for alle tiltak i dei regionale miljøprogramma, med standardiserte kriteria for utmåling av tilskot. Alle stadbundne tiltak det blir søkt om tilskot til blir no òg avmerkt i elektronisk kart. Desse endringane gjer at ein no har langt betre informasjon om tiltaka som blir gjennomført. Denne informasjonen kan blir nytta av forvaltinga og forskinga for å syne miljøeffekten av dei ulike tiltaka. 2 Miljøstatus i landbruket for 2014

Innhaldsliste Forord... 2 Innhaldsliste... 3 Samandrag... 6 1 Innleiing... 8 2 Arealbruk... 10 2.1 Status og utvikling... 11 2.1.1 I 2014 var omdisponering av dyrka jord på lågaste registrerte nivå... 11 2.1.2 Nydyrking kan ikkje erstatte omdisponerte areal... 12 2.1.3 Jordbruksareal i drift er stabilt frå 2013 ti l 2014... 14 2.2 Utfordringar å oppretthalde og auke jordbruksarealet er krevjande... 14 3 Jordbruket sitt kulturlandskap... 15 3.1 Status og utvikling kva må gjerast for å halde kulturlandskapet ope?... 15 3.1.1 Areal med særlege landskapsverdiar blir halde ope ved skjøtsel... 16 3.1.2 Beiting er god ressursutnytting og skjøttar kulturlandskapet... 16 3.1.3 Tilgang til kulturlandskapet aukar ved tilrettelegging... 17 3.2 Utfordringar og moglegheiter... 18 4 Kulturminne og kulturmiljø... 19 4.1 Status og utvikling kva må gjerast for å ta vare på kulturminna i jordbruket?... 19 4.1.1 Nedgang i tal stølar i drift, men fleire foredlar mjølka på stølen enn tidlegare... 20 4.1.2 Automatisk freda kulturminne blir skjøtta for ålmenta... 23 4.1.3 Kulturminne frå nyare tid treng òg å bli skjøtta... 23 4.1.4 Vanskeleg å redde dei verneverdige bygga som ikkje er i bruk... 24 4.2 Utfordringar og moglegheiter... 24 5 Biologisk mangfald... 25 5.1 Status og utvikling tiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet... 25 5.1.1 Kulturbetinga naturtypar skjøtsel er nødvendig for bevaring... 26 Miljøstatus i landbruket for 2014 3

5.1.2 Kartfesting gir betre oversikt over skjøtta slåttemark og slåttemyr... 27 5.1.3 Kystlyngheiene er trua av gjengroing... 28 5.1.4 Skjøtsel av styvingstre er krevjande arbeid... 29 5.1.5 Biologisk verdifulle areal vert beita og slått... 30 5.1.6 Bevaringsverdige husdyrrasar bidrar til genetisk mangfald... 30 5.2 Utfordringar... 32 6 Skog og miljø... 33 6.1 Resultatkontroll for skogbruket tek vi vare på skog- og miljøverdiane?... 33 6.1.1 Del av hogstområde med miljøregistrering... 33 6.1.2 Fleirbruksomsyn og landskapstilpassing... 34 6.1.3 Sette igjen enkelttre og kantsoner... 34 6.2 Skogbruksnæringa tek sjølv ansvar for miljø gjennom miljøsertifisering... 35 6.3 Skogbruksplanlegging er eit viktig verktøy for kunnskapsbasert forvaltning... 36 6.4 Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK)... 37 6.4.1 Planting- og gjødsling av skog er gode klimatiltak... 37 6.5 Utfordringar... 39 7 Avrenning til vassdrag og kyst... 40 7.1 Jordbruksdrift påverkar vatnet... 40 7.2 Bønder gjer tiltak for å redusere avrenning... 41 7.3 Framleis nedgang i areal med åker i stubb... 44 7.4 Liten endring i tilskot til redusert bruk av kjemiske plantevernmiddel... 45 7.5 Overvaking av næringsstoff- og plantevernmiddelavrenning... 46 7.5.1 Ingen sterk trend i forhold til nitrogentap i overvakingsperioden... 46 7.5.2 Store årlege variasjonar i fosfor- og partikkelavrenninga... 47 7.5.3 Plantevernmidlar problemomfanget framleis uavklart... 47 7.6 Utfordringar - kvifor er det så vanskeleg å måle påverknaden på vassmiljøet?... 48 8 Utslepp til luft... 49 8.1 Status og utvikling 1990 2013: nedgang i CO 2, CH 4 og N 2 O, men auke i NH 3... 49 4 Miljøstatus i landbruket for 2014

8.2 Fleire tiltak mynta på å redusere ammoniakkutslepp... 52 8.3 Klima- og miljøprogrammet aukar kunnskapen rundt utfordringar og løysingar knytt til klima 53 8.4 Utfordringar... 54 9 Klimarelaterte skader og erstatning... 55 9.1 Kva blir dekt av den statlege naturskadeerstatninga?... 55 9.2 Flaum forårsaka flest naturskader i 2014... 56 9.3 Generelt gode avlingar i 2014... 56 9.4 Lokale utfordringar med radioaktivitet på utmarksbeite... 58 9.5 Utfordringar - klima i endring krev førebyggande tiltak... 59 Vedlegg I: Ordliste Miljøstatus i landbruket for 2014 5

Samandrag Arealbruk. I 2013 blei det omdisponert 1 omlag 5 600 dekar dyrka jord. Dette er den lågaste registrerte omdisponeringa av dyrka jord sidan registreringane starta i 1976. I 2014 auka totalt jordbruksareal i drift med omlag 15 000 dekar samanlikna med tala for 2013. Likevel har jordbruksarealet i drift sidan 2008 blitt redusert med ca. 315 000 dekar totalt sett. Dette skuldast nedbygging, gjengroing og at marginale areal blir teke ut av drift. I tillegg er nedgangen dels knytt til at kommunane tek i bruk nytt digitalt kartverk som gir ein viss reduksjon i registrert areal samanlikna med dei gamle karta. Det blei godkjent nydyrking av omlag 14 500 dekar i 2013, men tala seier ikkje noko om, eller når, desse areala faktisk blei dyrka opp. I åra framover vil det vere ei stor utfordring å halde omdisponeringen på same eller lågare nivå. Nydyrking kan berre i liten grad erstatte den dyrka jorda som blir bygd ned, fordi den beste jorda i dei beste klimasonene allereie er dyrka. Jordbruket sitt kulturlandskap. Landbruket har ei rad verkemiddel som skal bidra til eit ope og variert kulturlandskap. Frå 2012 til 2013 var det ei positiv utvikling med fleire grovfôretende dyr og fleire dyr på utmarksbeite, og denne utviklinga har halde seg stabil frå 2013 til 2014. Jordbruket sitt kulturlandskap og skogane rundt er ein del av nærmiljøet for mange. I 2014 vart det gitt tilskot på 8,4 mill. kroner frå SMIL til tiltak som legg til rette for tilgjenge og friluftsliv. Det vart òg gitt RMPtilskot til vedlikehald av ferdselsårer i jordbrukslandskapet, og i 2014 blei 1000 kilometer med stiar og andre ferdselsårer i jordbrukslandskapet vedlikehaldne for om lag 6,4 mill. kroner. Utfordringane framover ligg i både det å sikre aktiv drift på høgproduktive areal og samtidig målrette miljøverkemidla til kulturlandskapsareal med store biologiske og kulturhistoriske verdiar. Kulturminne og kulturmiljø. Landbruket har ansvar for å ta vare på kulturminne og kulturmiljø i knytt til jord- og skogbruket. Gjennom tilskotsordningane Regionalt miljøtilskot (RMP), Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Utvalde kulturlandskap i jordbruket (UKL) blei det i 2014 til saman gjeve omlag 124 mill. kroner i tilskot til skjøtselstiltak som skal bidra dette. Dette er om lag som i 2013. Tiltaka inkluderer mellom anna drift av stølar, skjøtsel ved beite eller slått av gravfelt/gravminne og andre automatisk freda kulturminne. Bygningar som ikkje er i bruk kan vere viktige brikkar i vår kulturarv med sine varierte funksjonar, aldrar og byggeskikkar. Men desse står i fare for å forfalle. Tilskot blir difor gjeve gjennom SMIL og Utvalde kulturlandskap for å setje i stand og vedlikehalde freda og verneverdige bygningar. Biologisk mangfald. Naturtypar med store natur- og kulturverdiar har oppstått i jordbrukslandskapet som følgje av tradisjonelle driftsformar som beiting, slått og lauving. Dersom det blir slutt på den spesielle bruken av slike areal, vil mangfaldet kunne forsvinne. Difor er det viktig med robuste system som stimulerer og opprettheld den tradisjonelle drifta over tid, på nokre utvalde areal. I 2014 blei det difor gjeve snautt 97 mill. kroner i støtte til drift og spesielle tiltak som tek vare på det biologiske mangfaldet gjennom RMP og SMIL, i tilegg til 5,4 mill i UKL. Kartfesting av områda som blir skjøtta med støtte frå RMP gjer at det no er mogleg å følgje utviklinga av areala betre, og på sikt sjå kva tiltak som har best effekt. Skog og miljø. Skogen er viktig for miljøverdiar som artsmangfald, naturtypar, friluftsliv og opplevingar i landskapet. Ei rad miljøtiltak og krav skal sikre berekraftig bruk av skogen. Mellom anna skal miljøregistrering (MiS) vere gjort på skogeigedomen. I 2013 var miljøregistreringar utførte på 89,1 prosent av eigedomar der det var gjennomført hogst, og i omlag seks prosent av hogstområda var «føre var- prinsippet» lagt til grunn. Det var registrert behov for å ta omsyn til viktige livsmiljø/nøkkelbiotopar på 13, 4 prosent av hogstområda. Det vart teke omsyn til viktige 1 Med omdisponert areal meinar ein areal godkjent tatt i bruk til andre føremål enn landbruk etter plan og bygningsloven eller jordlova. 6 Miljøstatus i landbruket for 2014

livsmiljø/nøkkelbiotopar på 97 prosent av desse hogstområda, medan det for 3 prosent var registrert behov for omsyn utan at dette var godt nok ivareteke. I klimasamanheng spelar òg skogen ei viktig rolle. Aktiv planting av skog har auka dei siste fem åra, og dette bidreg til å auke opptak- og lagring av CO 2 i skogen. Avrenning til vassdrag og kyst. Tap av jord, næringsstoff og plantevernmidlar gir dårlig økologisk tilstand i vatn og vassdrag. Dette er ei av dei største miljøutfordringane for jordbruket, og det blir difor satt inn monalege tiltak for å redusere denne negative påverknaden. I 2014 blei det gitt totalt 205 mill. kroner i tilskot til vassmiljøtiltak, fordelt med rundt 159 mill. kroner gjennom RMP og rundt 46 mill. kroner gjennom SMIL. Areal med ingen/utsatt jordarbeiing, som er eit viktig avrenningstiltak, har gått ned dei siste tre åra. Utfordrande klimatiske tilhøve dei siste åra, samt ein nedgang i kornarealet er to av fleire viktige årsaker. Karakterisering etter vassforskrifta syner at jordbruk har ei negativ påverknad på svært mange vassførekomster. Vassforvaltningsplanane får difor stor betyding for prioritering og målretting av miljøtiltak mynta på å redusere avrenning frå jordbruket. Utslepp til luft. Det har vore ein liten nedgang i utsleppa frå jordbruket av klimagassane karbondioksid, metan og lystgass, medan det har vore ein auke i utsleppa av ammoniakk. Landbruket utgjorde i 2014 8,7 prosent av dei totale klimagassutsleppa frå norsk territorium. Redusert bruk av gjødsel og færre storfe er hovudårsakane til nedgangen dei seinere åra. Det er berekna at jordbruket aleine står for halvparten av metanutsleppa og 2/3 av alle lystgassutsleppa i Noreg. I 2014 gjekk 24,1 mill. kroner i tilskot til miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel, som er om lag 3 mill. kroner mindre enn i 2013. Tilskotssummen er fordelt på spreiing vår/vekstsesong, bruk av tilførsleslangar samt spreiing med rask nedmolding. Over 60 prosent av midlane vart tildelt fyrstnemnde tiltak. Gjennom klima- og miljøprogrammet vart det tildelt støtte til 13 prosjekt som gjeld klimagassutslepp og klimatilpassing i jordbruket, med drenering og reduksjon av karbonutslepp som viktige tema det vert arbeida vidare med. Klimarelaterte skader og erstatning. I 2014 blei det tilkjent 176,6 millionar kroner i naturskadeerstatning, og 102 mill. kroner til landbrukserstatning. Flaum var den viktigaste årsaka til erstatning for naturskade i 2014, og ein stor del av erstatningane går til landbruksføretak. Det var generelt gode avlingar i 2014, og etter vekstsesongen 2014 var det berre om lag 250 og 45 søknader om høvesvis erstatning ved avlingssvikt og tilskot etter vinterskader på eng. Klimasvingingane medfører einskilde år store tap lokalt ei utvikling som truleg vil bli sterkare i åra som kjem. Tilpassing til eit endra klima vil difor vere viktig for landbruket i åra framover, for å redusere omfanget av skader- og erstatningar. Men klimaendringane fører òg med seg mogelegheiter for auka ressursutnytting. Ein har difor mogelegheit til vere godt rusta i landbruket ved komande klimaendringar. Miljøstatus i landbruket for 2014 7

1 Innleiing Landbruket produserer og sikrar viktige fellesgode som trygg mat, levande bygder, eit velstelt kulturlandskap, friluftsliv, natur- og kulturopplevingar samt eit vidt spekter av biologisk mangfald. Samtidig påverkar norsk landbruk det biologiske mangfaldet i negativ retning og er sjølv ei kjelde til forureining til luft, jord og vatn. For å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon i framtida, og for å ta vare på viktige miljøverdiar, er berekraftig ressursforvalting ein føresetnad. Bærekraftig landbruk er eit av fire overordna mål for norsk landbruks- og matpolitikk, jf. Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, med delmål om å verne om arealressursane, produsere miljøgode, sikre naturmangfaldet, redusere klimagassutslepp og å redusere forureining frå jordbruket. I denne rapporten ynskjer Landbruksdirektoratet å synleggjere landbrukssektoren sin innsats for å koma desse måla i møte, ved å syne status og utvikling i natur- og kulturmiljøet, samt gi oversikt over korleis miljøverkemidla i landbruket blir brukte. Landbruket sine miljøverkemiddel For å gjere landbruksproduksjon meir miljøvennleg, står bruk av ulike miljøverkemiddel sentralt. Dei juridiske verkemidla er hovudsakleg ulike miljøkrav som bonden må følgje opp for at han skal ha rett til å ta i mot tilskot. Dei økonomiske verkemidla er både generelle tilskot som sikrar at areal blir haldne i drift, og tilskot til meir målretta miljøtiltak som er med på å sikre miljøkvalitetar som krev særskilt forvalting og skjøtsel. Jordbruket sine miljøverkemiddel er samla i Nasjonalt miljøprogram. Nasjonalt miljøprogram skal beskrive sentrale mål, sikre at forvaltinga av miljøvirkemidla skjer på ein heilskapleg måte, og leggje rammer for regionale virkemiddel som er tilpassa miljøutfordringar i ulike delar av landet. Figur 1 gir oversyn over korleis desse miljøverkemidla er organisert. Miljøprogramsatsinga skal vere innretta på ein slik måte at nasjonale mål og internasjonale avtaler på miljøområdet blir følgde opp. Nasjonalt miljøprogram Programmet gir prinsippa som skal gjelde for den nasjonale miljøsatsinga i landbruket og gir meir spesifikke rammer for dei regionale miljøprogramma. Nasjonalt Regionalt Kommunalt Det einskilde føretak Areal- og kulturlandskapstilskot Regionale miljøtilskot (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Bondens miljøplan Tilskot til dyr på beite Tilskot til bevaringsverdige storferasar Tilskot til økologisk landbruk Klima- og miljøprogrammet Miljøkrav knytt til produksjonstilskot Utvalde kulturlandskap i jordbruket 8 Verdsarvområda Miljøstatus i landbruket for 2014 Budsjett 2014* (mill. kroner) 5 11 140 18 789 437 125 100 11 11 3 149 * Budsjettal er henta frå 2014 og 2015 avhengeig av hvilket år aktivitetn blir utført ** Utviklingstiltak innen økologisk landbruk ligger innunder denne Figur 1: Strukturen i nasjonalt miljøprogram og budsjett for 2014 Areal og kulturlandskapstilskot Tilskot til dyr på beite Tilskot til bevaringsverdig storferasar Tilskot til økologisk landbruk** Klima- og miljøprogrammet Utvalde kulturlandskap og Verdensarvområda Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbruket Dreneringstilskot Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler Investeringsstøtte til organisert beitebruk

Skogbruket har òg fleire miljøtiltak, men desse er ikkje ein del av Nasjonalt miljøprogram. Miljø- og klimatiltak i skog blir omtalt nærare i kapitlet Skogbruk og miljø. Klimagassutslepp frå jordbruket og naturskader som følgje av ekstremvêr og klimaendringar er òg omtalt i rapporten, sjølv om det er få verkemiddel knytte direkte til dette per i dag. Utviklinga i det økologiske jordbruket blir omtalt nærare i rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2014. Betre målretting og rapportering for dei regionale miljøprogramma Dei regionale miljøtilskota (RMP) skal gå til tiltak som skal verke til å løyse spesifikke, regionale miljøutfordringar i jordbruket. I 2013 blei nytt Nasjonalt miljøprogram satt i verk 2. I dette programmet vidareførte ein dei tiltaka med størst miljøeffekt, samt tilførte einskilde tiltak med dokumentert effekt. Frå det nasjonale miljøprogrammet kan fylka velje kva tiltak dei vil prioritere basert på sine miljøutfordringar. Hausten 2013 blei det lansert eit nytt elektronisk søknadssystem for regionalt miljøtilskot. Dette har gitt betre rapportering på tiltaka som blir utførde, spesielt fordi miljøtiltaka no blir kartfesta. Heile 63 prosent søkte elektronisk det første året, og i 2014 søkte 75 prosent elektronisk. I 2014 utførte over 22 100 bønder tiltak innan dei regionale miljøprogramma, der 750 av desse var beitelag som fekk støtte til si drift gjennom RMP. Midlane går til tiltak for å oppretthalde kulturlandskapet, ivareta kulturminne og kulturmiljø, bidra til auka biologisk mangfald, redusere avrenning frå jordbruket og redusere bruken av plantevernmiddel, bidra til auka tilgjenge og redusere utslepp til luft. Spesielle miljøtiltak i jordbruket er støtte til investeringar og vedlikehald Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er spissa mot dei spesielle natur- og kulturminneverdiane i jordbruket sitt kulturlandskap, samt det å redusere forureining frå jordbruket. Eit viktig siktemål med ordninga er å få til ein meir målretta innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringar og målsetjingar. SMIL blir forvalta av kommunen og gitt som eingangsstønad til investeringar og vedlikehald. I 2014 blei det gjennomført over 3 800 prosjekt under denne ordninga som til saman hadde tilsegn på 167 mill. kroner. Utvalde kulturlandskap i jordbruket I 2009 fekk 20 område spreidde over heile landet tittelen «Utvalde kulturlandskap i jordbruket». Dette er seinare utvida med to område. Landbruks-, miljø- og kulturminneforvaltinga har gått saman om å gi bonden drahjelp for å skjøtte kulturlandskapet slik at kulturhistoriske og estetiske verdiar, biologisk mangfald og tilgjenge blir oppretthalde. Landbruksdirektoratet leier og koordinerer arbeidet, som er gjennomført i nært samarbeid med regional forvalting. 2 Nasjonalt miljøprogram 2012. Nasjonale prioriteringer og virkemidler i jordbrukets miljøinnsats, SLF. Miljøstatus i landbruket for 2014 9

2 Arealbruk Mål i nasjonalt miljøprogram Avgrense omdisponering av dyrka jord (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) til under 6 000 dekar per år Dyrka jord er ein grunnleggande ressurs for å kunne produsere mat, og for å sikre matforsyninga både på kort og lang sikt. Under tre prosent av arealet i Noreg er dyrka jord, og av dette er ca. 1/3 eigna til matkornproduksjon. Omdisponering og nedbygging av jordbruksareal er særleg ei utfordring rundt dei store byane og tettstadane. Dette er gjerne område der den beste dyrka jorda i landet ligg, med svært gode vilkår for å drive jordbruk. Ei omdisponering av areal til andre føremål enn jordbruk er irreversibel, og fører til tap av areal for framtidig jordbruksproduksjon. Det meste av omdisponeringa skjer gjennom vedtak av reguleringsplanar etter plan- og bygningslova. Det er kommunane som vedtek desse arealplanane, og dermed avgjer kva areal som skal omdisponerast. Statleg veg- og jernbaneutbygging legg òg beslag på jordbruksareal. Det vert omdisponert gradvis færre areal i form av enkeltsaker handsama etter jordlova. I tillegg til omdisponering skjer det òg arealendringar i jordbruket som følgje av at areal går ut av drift og gror igjen, eller at dyrkbare areal som myr og skog blir gjort om til jordbruksareal gjennom nydyrking. Kveiteåker i Ås, Akershus. Lars Sandved Dalen / Skog og landskap 10 Miljøstatus i landbruket for 2014

Dekar Landbruksdirektoratet 2.1 Status og utvikling 2.1.1 I 2014 var omdisponering av dyrka jord på lågaste registrerte nivå I 2013 rapportere kommunane om ei omdisponering på ca. 5 600 dekar dyrka jord. Dette er lågare enn jordvernmålet, og er den lågaste registrerte omdisponeringa av dyrka jord sidan registreringane starta i 1976. Dyrkbar jord er areal som blir nytta til matproduksjon ved nydyrking, og er ein viktig ressurs. Det er gjort vedtak om omdisponering på omlag 4 000 dekar dyrkbar jord, slik at det totalt blei omdisponert omlag 9 600 dekar dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn landbruk i 2013. Figur 2 syner omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord i perioden 2007 2013. Den stipla linja viser målet på årleg omdisponering under 6 000 dekar. Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk blir ikkje rekna som Talgrunnlaget vert innhenta gjennom kommune stat rapporteringa (KOSTRA). Rapporteringa viser tal på dekar dyrka og dyrkbar jord som er omdisponert etter jordlova og plan- og bygningslova. Endelege omdisponeringstal for 2014 ligg føre 15. juni 2015. Landbruksdirektoratet gir ut ein eigen rapport om KOSTRA-rapporteringa for landbruk kvart år. irreversibel omdisponering, og er ikkje med i figuren. Omlag ¾ av den dyrka jorda som blei omdisponert i 2013, blei tatt i bruk til bustad, nærings- og samferdselsføremål. Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord Sum jordlov og plan- og bygningslov 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 Dyrkbar jord Dyrka jord 4 000 2 000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord, 2007-2013. Stipla linje viser målet på årleg omdisponering under 6 000 dekar. Miljøstatus i landbruket for 2014 11

Omdisponert areal, etter ulike føremål 2013 Grønstruktur 4 % Anna landbruksformål jordlova* 3 % Bygningar - Bustad 34 % Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur 35 % Bygningar - Næring 7 % Bygningar - Fritid 4 % Andre bygningar og anlegg 5 % Offentleg eller privat tenesteyting 4 % Figur 3: Omdisponert areal dyrka jord etter plan- og bygningslova og jordlova fordelt på føremål, 2013. *Areal til anna landbruksområde etter jordlova vert sett på som permanent omdisponert, slik at dette vert tatt med på lik linje med ulike utbyggingsføremål. Areal som vert teke i bruk til byggeverksemd i landbruket inngår ikkje i KOSTRA. Dette skuldast at slike bygg verken krev omdisponering etter jordlova eller dispensasjon etter plan- og bygningslova. Ein gjennomgang av bygningsregisteret (GAB) har tidlegare vist at det vert satt opp ca. 1 500 landbruksbygg kvart år i Noreg. Det vert altså omdisponert areal til bruk som tomtegrunn for landbruksbygg, men det er ingen opplysningar om kor stor del av dette som er dyrka eller dyrkbar jord. 2.1.2 Nydyrking kan ikkje erstatte omdisponerte areal For å nydyrke eit areal må eigaren søke kommunen om løyve. Med nydyrking reknar ein fulldyrking eller overflatedyrking av udyrka mark eller gjenoppdyrking av jordbruksareal som har lege brakk i over 30 år. Kommunane rapporterer om utfalla av handsama søknadar gjennom KOSTRA. Tala viser omsøkt og godkjend nydyrka areal. Tala seier ikkje noko om, eller når, desse areala faktisk vert dyrka opp. Dersom tiltaket ikkje er starta på innan tre år etter at løyvet blei gitt, fell løyvet bort. 12 Miljøstatus i landbruket for 2014

Dekar Landbruksdirektoratet På landsbasis blei det godkjent nydyrking av ca. 14 500 dekar i 2013. Nivået på både omsøkt og tillate nydyrka areal er i 2013 noko høgre enn året før. Talet på søknadar gjekk likevel noko ned i 2013 samanlikna med året før, til 644 søknader. Gjennomsnittsarealet på godkjent oppdyrka areal i kvar sak var ca. 23 dekar i 2013. Omsøkt og godkjend nydyrka areal 25 000 20 000 15 000 Omsøkt nydyrka areal 10 000 Tillatne nydyrka areal 5 000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4: Tal på dekar omsøkt og tal på dekar godkjent nydyrka areal 2007-2013. Når kommunane gir løyve til nydyrking, kan det setjast vilkår som skal ta vare på kvalitetar i området som skal nydyrkast. Dette kan vere av omsyn til biologisk mangfald, kulturminne, landskapsbilete eller friluftsliv. I 2013 blei det sett vilkår om omsyn til natur og miljø i 55 prosent av sakene der det blei gitt løyve. Kommunane skal rapportere om det er gitt løyve til nydyrking av såkalla «A-område» og «B-område» for biologisk mangfald. Dette er område som vert rekna å ha høvesvis nasjonal og regional verdi når det gjeld biologisk mangfald, og består gjerne av spesielt sårbare naturtypar. I 2013 blei det rapportert godkjent nydyrking på 315 dekar som kjem inn på «A-område» og 461 dekar som kjem inn på «Bområde». Noreg har omlag 12,5 mill. dekar dyrkbar jord. Dette utgjer eit større areal enn det totale jordbruksarealet i drift i Noreg i dag. Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er likevel samla sett ein god del mindre enn det eksisterande jordbruksarealet. Dette skuldast at det berre er ein liten del av den dyrkbare jorda som er eigna til matkornproduksjon, og at det meste av dyrkingspotensialet i dei beste klimasonene allereie er teke i bruk. Når areal av den beste kvaliteten vert bygd ned, kan vi derfor i liten grad erstatte desse areala ved nydyrking. Uansett vil nydyrking ikkje kunne kompensere fullt ut for ytterlegare omdisponering, då òg dyrkbar jord er ein avgrensa og ikkje-fornybar ressurs. Miljøstatus i landbruket for 2014 13

1 000 Dekar Landbruksdirektoratet Jordressursar i Noreg fordelt på klimasoner 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 Fulldyrka jord, dekar Dyrkbar jord, dekar 1 000 500 0 Klimasone 1 Klimasone 2 Klimasone 3 Klimasone 4 Klimasone 5 Klimasone 6 Figur 5: Figuren syner fulldyrka jord og potensielt dyrkbar jord fordelt på klimasoner. Klimasone 1 og 2 er eigna for matkorndyrking. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap 2.1.3 Jordbruksareal i drift er stabilt frå 2013 ti l 2014 Talet for jordbruksareal i drift er i overkant av 9,8 mill. dekar i 2014. Dette er ein auke på ca. 15 000 dekar samanlikna med tala for 2013. Sidan 2008 har jordbruksarealet i drift likevel blitt redusert med ca. 315 000 dekar totalt sett. Dette svarar til ein reduksjon på ca. 3 prosent. Statistikken for jordbruksareal i drift byggjer på tal frå søknad om produksjonstilskot i jordbruket. Nedgangen over tid er dels knytt til at kommunane tek i bruk nytt digitalt kartverk som gir ein viss arealreduksjon samanlikna med dei gamle karta. Arealmålingane frå nytt kartverk i perioden 2005 2013 innebar ein gjennomsnittleg reduksjon i registrert areal på 3 prosent i dei kommunane der det digitale kartverket blei tatt i bruk. Denne effekten kan skuldast både meir nøyaktige målingar og at endringar som har skjedd over tid, først vert fanga opp når nytt kartverk vert teke i bruk. Andre årsaker til nedgangen i jordbruksarealet er nedbygging og at marginale areal ikkje lenger vert drivne og dermed gror att. Utviklinga viser at det har vore noko nedgang i jordbruksareala i alle fylke i perioden 2008-2014. Troms, Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har hatt størst prosentvis reduksjon i jordbruksarealet i perioden. 2.2 Utfordringar å oppretthalde og auke jordbruksarealet er krevjande Omdisponeringa av dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn landbruk har gått ned dei seinare åra. Større medvit om verdien av jordvern, fortetting og betre utnytting av både ubebygde og tidlegare bebygde areal kan ha medverka til denne utviklinga. Likevel blir store matjordareal framleis bygde ned kvart år. Sjølv om denne nedbygginga er eit resultat av lovleg fatta vedtak i dei einskilde kommunane, utfordrar ei slik arealforvalting målet om at dei beste jordressursane skal takast vare på. 14 Miljøstatus i landbruket for 2014

3 Jordbruket sitt kulturlandskap Mål i nasjonalt miljøprogram Ta vare på og utvikle jordbruket sitt kulturlandskap Ta vare på variasjon i jordbruket sitt prioriterte kulturlandskap Tilgjenge for ålmenta til jordbruket sitt kulturlandskap skal betrast Menneskeleg aktivitet og kontinuerleg bruk av jord og skog påverkar kulturlandskapet. Resultatet er ein mosaikk av åker og eng, slåttemark og kystlynghei, driftsbygningar i aktiv bruk og verneverdige kulturminne. Jordbruket varierer i dei ulike delane av landet, og driftsmåtane har endra seg over tid. Saman med variasjon i naturgitte forhold, gir dette eit kulturlandskap med regionale særpreg. Eit opent og variert kulturlandskap bidreg til mangfald. Det er med på å ta vare på kulturhistoriske verdiar, som igjen skaper tilhøyrsle, tradisjon og verdiskaping. Eit ope og variert landskap er òg viktige leveområder for planter og dyr som er heilt avhengige av dette mangfaldet for å leve. I dette kapittelet blir generelle tiltak for å oppretthalde kulturlandskapet presenterte, slik som beitetiltak og tiltak for å auke tilgjenge i jordbrukslandskapet. Spesifikke verkemiddel retta mot kulturminne og -miljø samt biologisk mangfald blir omtala i seinare kapittel. 3.1 Status og utvikling kva må gjerast for å halde kulturlandskapet ope? Landbruket har ulike verkemiddel som skal bidra til at ein når måla om eit ope og variert kulturlandskap. Totalt blei det brukt 4,2 mrd. kroner på kulturlandskapsformål gjennom Nasjonalt miljøprogram i 2014. Av dette blei 3,25 mrd. kroner tildelt gjennom generelle areal- og kulturlandskapstilskot, og 779 mill. kroner gjennom beitetiltak. Til meir særskilte tiltak for å ta vare på verdiar i kulturlandskapet ble det tildelt om lag 118 mill. kroner som regionale miljøtilskot (RMP) og i overkant av 52 mill. kroner gjennom særskilte miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette er ein liten auke for både RMP og SMIL samanlikna med 2013. Figur 6 syner fordelinga mellom dei ulike verkemidla til kulturlandskap på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Miljøstatus i landbruket for 2014 15

Mill. kroner Mill. kroner Mill. kroner Landbruksdirektoratet Midlar til kulturlandskapstiltak i 2014 Mill.kroner Produksjonstilskot Regionalt miljøtilskot Spesielle miljøtiltak i jordbruket 4 500 140 60 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-779 1 649 1 598 Tilskot til dyr på beite Kulturlandskapstilskot Arealtilskot 120 100 80 60 40 20 22 12 45 11 28 - Drift av beitelag Beite i utmark Skjøtsel av bratt areal Skjøtsel av særeigne landskapselement Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap 50 40 30 20 10-44 Tilgjenge og friluftsverdiar 8 Gamal kulturmark Figur 6: Fordeling av midla brukt på kulturlandskapstiltak i produksjonstilskot, RMP og SMIL i 2014. Produksjonstilskot totalt 4 mrd kroner, RMP 118 mill. kroner og SMIL 52 mill. kroner. 3.1.1 Areal med særlege landskapsverdiar blir halde ope ved skjøtsel Ein del areal har særskilte landskapsverdiar som best kan takast vare på ved tradisjonell slått. For å stimulere til dette, blei det gjennom RMP i 2014 gitt 60 mill. kroner i tilskot til slik skjøtsel, hovudsakeleg gjennom slått. Det blei gitt tilskot på 14,6 mill. kroner til slått av 77 000 dekar lokalt verdifulle jordbrukslandskap. I 9 fylke blei det gitt tilskot til skjøtsel av bratt jordbruksareal. I desse fylka var omfanget 345 000 dekar og 45 mill. kroner i tilskot. Størstedelen av det bratte jordbruksarealet blir slått i Rogaland og Oppland, medan mest tilskot til dette føremålet blir gitt i Sogn og Fjordane som prioriterer denne landskapsverdien høgt. Om lag 7 000 føretak dreiv med skjøtsel av bratt jordbrukslandskap i 2014. Det blei òg gjeve tilskot på totalt 550 000 kroner til skjøtsel av 1 800 åkerholmar, gårdsdammar og store tre. Dette bidreg til at slike særeigne landskapselement blir tekne vare på, sjølv om dei kan vere ei ulempe for vanleg jordbruksdrift eller krev spesiell tilrettelegging. 3.1.2 Beiting er god ressursutnytting og skjøttar kulturlandskapet Når det blir beita i utmark blir ein betydeleg matproduksjonsressurs nytta, som samstundes bidreg til skjøtsel av kulturlandskapet og til å halde utmarka open. Husdyrbeiting i utmark har òg gunstig effekt på det biologiske mangfaldet. For å få brukt fôrressursane i utmark er målretta beitetilskot ei løysning for å halde lønsemda oppe slik at denne typen drift kan halda fram. Produksjonstilskot for dyr på innmarks- og utmarksbeite utgjorde i 2014 høvesvis 400 mill. kroner og 377 mill. kroner. I tillegg er det betalt ut 86 mill. kroner som beitetilskot over RMP (kystlynghei, ulike beitetilskot, og driftstilskot til organisert beitebruk) og 6,5 mill. kroner i investeringsstøtte til organisert beitebruk. Figur 7 syner utviklinga over tid i tilskot, sett opp mot utviklinga i tal på 16 Miljøstatus i landbruket for 2014

Mill. dyr Mill kr Landbruksdirektoratet beitedyr. Tal grôvfordyr og tal på dyr på utmarksbeite har halde seg stabilt frå 2013 til 2014. Det har vore ein liten reduksjon i talet på dyr som blir sleppte på beite innanfor organisert beitebruk frå 2013 til 2014. I satsingar som Utvalde kulturlandskap i jordbruket, verdsarvområda og utvalde naturtypar (miljøforvaltinga) er beiting i mange tilfelle ein viktig del av tiltaka for å ta vare på miljø- og landskapsverdiar. Utvikling i tal dyr på beite og verkemiddelbruk 4,0 1 000 3,5 900 3,0 800 700 2,5 600 2,0 500 1,5 400 1,0 300 200 0,5 100 0,0 0 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 Tilskot til dyr på beite - regionalt* Tilskot til dyr på beite - nasjonalt Dyr på utmarksbeite Dyr på beite 12/16 uker Alle grovfôrdyr Dyr i Organisertbeitebruk * regionalt inkludera investeringsstøtte beitebruk. OBB og RMP tilskot til beite Figur 7: Utvikling i tal dyr på beite og verkemidelbruk i perioden 2005-2014. Linjene syner tal dyr som får tilskot frå dei ulike verkemidlane. Arealgrafane syner utvikling i tilskot til dyr på beite nasjonalt og regionalt. Med auke i tilskotssatsar spesielt frå 2008 har dyretalet stabilisert seg, og har lege jamt sidan 2008. Det har vore store strukturelle endringar i sauehaldet dei siste 30 åra. I perioden frå 1979 fram til i dag er talet på føretak med sau redusert frå 45 000 til 14 000, og i same periode auka gjennomsnittleg størrelse på sauebesetningane frå 19 til 60 dyr. Det er òg endringar i den geografiske fordelinga av sauehaldet, som igjen fører til endringar i bruk av beiteressursane. Døme på dette er Setesdal-Vesthei og Hardangervidda vest. Setesdal-Vesthei har stort beitetrykk frå mange sau, men har lite produktive beiter og er etter alt å døme overbeita u einskilde område. Hardangervidda Vest har til samanlikning svært produktive beite, men veldig få beitedyr i dag. 3.1.3 Tilgang til kulturlandskapet aukar ved tilrettelegging Jordbruket sitt kulturlandskap og skogane rundt er ein del av nærmiljøet for mange. Desse areala betyr mykje for friluftsliv, og det er difor viktig å ta vare på ferdselsvegar og det tettstadnære kulturlandskapet. Fleire verkemiddel legg til rette for at kvalitetar knytte til bruk og opplevingar på desse areala kan takast vare på, samt bli vidare utvikla. Med desse midlane blir det kvart år restaurert, merka og halde opne fleire hundre kilometer med stiar og vegar i landbruket. Ein kan søke SMIL-tilskot til tiltak der ein legg til rette for tilgjenge og opplevingar i landskapet, og som held verdifulle landskap opne. Til dømes kan ein leggje til rette for ferdsel til fots på stiar/vegar eller enklare tilkomst til utmark og strandsoner. I 2014 vart det gitt tilskot på 8,4 mill. kroner frå SMIL til slike tiltak. Det vart òg gitt RMP-tilskot til vedlikehald av ferdselsårer i jordbrukslandskapet, og i 2014 blei 1000 kilometer med stiar og andre ferdselsårer i jordbrukslandskapet vedlikehaldne for om lag 6,4 mill. kroner. Miljøstatus i landbruket for 2014 17

Tabell 1 under viser korleis vedlikehald av ferdselsårer med midla frå RMP er fordelt i dei ulike fylka i 2014. Dette er om lag same aktivitet som i 2013. Tabell 1: Ferdselsårer i jordbrukslandskapet som er skjøtta med midlar frå Regionalt miljøtilskot FYLKER TILSKOT (KRONER) TAL METER Østfold 351 110 35 111 Oslo og Akershus 312 422 48 816 Vestfold 266 560 26 656 Telemark 84 280 8 428 Aust-Agder 38 535 14 195 Vest-Agder 65 075 20 132 Rogaland 4 665 525 736 479 Troms 535 335 138 880 Finnmark 60 192 12 723 Totalt 6 379 034 1 066 261 Det vert òg lagt til rette for tilgjenge og ferdselsårer i kulturlandskapet gjennom satsinga Utvalde kulturlandskap i jordbruket. I 2014 blei det brukt om lag 580 000 kroner for å setje i stand og vedlikehalde turstiar og vegar i dei utvalde kulturlandskapa i jordbruket. Skog er òg viktig for rekreasjon og friluftsliv. Nettverket av skogsbilvegar i Noreg blir i stor grad nytta til friluftsformål. Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) kan bli brukt til å leggje til rette for auka tilgjenge i skogen. 3.2 Utfordringar og moglegheiter Det blir brukt mykje midlar på å halde kulturlandskapet ope, både produksjonslandskapet og kulturlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdiar. Samtidig blir jordbruket sitt kulturlandskap påverka av både naturlege endringsprosessar og økonomisk utvikling. Årsakane til endringane er komplekse. Utfordringane framover ligg i det å skulle både sikre aktiv drift på høgproduktive jordbruksareal, og samtidig målrette virkemiddelbruken på kulturlandskapsareala med store biologiske og kulturhistoriske verdiar slik at det er dei mest verdifulle areala som får rett skjøtsel og ikkje gror igjen. Endringar i landskapet er vanskeleg å måle og skjer gradvis. Fotografering og refotografering av same område er ein god metode for å visualisere dei endringane som skjer i jordbrukslandskapet. Prosjektet Tilbakeblikk av Skog og landskap har vore eit viktig verktøy for å gi kunnskap og engasjement kring landskapsendringar. Det har vore stor formidlingsaktivitet knytt til dette prosjektet. Registrering og overvaking gjev oss viktig informasjon om kor og korleis dei generelle og dei meir målretta verkemidla blir brukte, og kan gi indikasjonar på samanhengen mellom den faktiske arealutviklinga og effekten av verkemidla som blir sette inn. Difor er det viktig å fortsette overvåkinga av jordbrukslandskapet. 18 Miljøstatus i landbruket for 2014

4 Kulturminne og kulturmiljø Mål i nasjonalt miljøprogram Status for kulturminne og kulturmiljø i jordbruket skal betrast innan 2020 Kulturminne er spor etter menneskeleg aktivitet gjennom tidene, både frå tidlegare tider og vår eiga tid. Landbruket er ei arealkrevjande næring som set mange spor etter seg, gjennom bygningar, gravhaugar, kolgroper, tømmerrenner, steingjerde, holvegar og rydningsrøyser. Eit kulturmiljø er eit område der kulturminna er ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturmiljø i jordbruket kan til dømes vere ei setergrend eller eit gardstun. Landbruket har ansvar for å ta vare på og skjøtte eit mangfald av kulturminne og kulturmiljø knytt til jord og skog. Nokre kulturminne er freda gjennom Kulturminnelova, men mange av kulturminna i jordbruket har ikkje eit formelt vern, sjølv om dei likevel kan vere verneverdige. Ivaretaking av kulturminne i jordbruket er miljøtema i både SMIL, RMP og innafor fellessatsingar mellom landbrukog miljøforvaltinga som Utvalde kulturlandskap i jordbruket (UKL). Vidare blir både kulturminne og kulturmiljø som blir skjøtta med stønad frå Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett omtalt. 4.1 Status og utvikling kva må gjerast for å ta vare på kulturminna i jordbruket? I 2014 blei det fordelt i overkant av 124 mill. kroner i tilskot for å ta vare på kulturminne og kulturmiljø gjennom SMIL (58,3 mill. kroner), RMP (61,9 mill. kroner) og Utvalde kulturlandskap i jordbruket (4,4 mill. kroner). Dette er omlag som i fjor. Figur 8 viser fordelinga av midlane til kulturminne, bygningar og kulturmiljø i 2014. Størst del av dei regionale miljøtilskota går til drift av stølar med mjølkeproduksjon, medan freda og verneverdige bygg får størst del av midlane innafor SMIL og dei Utvalde kulturlandskapa. Miljøstatus i landbruket for 2014 19

Kulturminne, bygningar og kulturmiljø Regionalt miljøtilskot Spesielle miljøtiltak i jordbruket Utvalde kulturlandskap 2 % 3 % 3 % 13 % 10 % 20 % 9 % 6 % 15 % 60 % 80 % 12 % 67 % Drift av seter Stølsvoll og seterlandskap Hesjing Automatisk freda kulturminne Nyere tids kulturminne Freda og verneverdige bygningar Kulturminne og kulturmiljø Automatisk freda kulturminne Verneverdige bygningar Steingjerder og skigardar Andre kulturminner Anna Drift av seter Figur 8: Fordeling mellom dei ulike formåla i RMP, SMIL og UKL i 2014. Totalt beløp for kulturminne, bygningar og kulturmiljø var for RMP 62,3 mill. kroner, SMIL 58 mill. kroner, og UKL 4,9 mill. kroner. 4.1.1 Nedgang i tal stølar i drift, men fleire foredlar mjølka på stølen enn tidlegare Stølslandskapet er av nasjonal kulturhistorisk verdi, og var tidlegare viktig for økonomi og ressursbruk på gardsbruka. Rundt 1850 var om lag 100 000 stølar i bruk, i dag er det i underkant av 1 000. Stølen si betyding har òg endra seg. I dag er ein i stor grad oppteken av å oppretthalde den kulturhistoriske dimensjonen knytt til stølsdrift i tillegg til sjølve produksjonen. I mange fylke er det stor interesse for å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane, som driftsform, landskap og særskilte kulturminne som stølsdrifta har skapt. På fleire støler er det òg lagt til rette for ein kombinasjon av produksjon og småskala turisme. Mange støler er i dag heilt eller delvis ute av bruk. Stadig fleire støler blir berre brukte til fritidsføremål, og bygningsmassen har forfalle. Skog og landskap si stølsregistrering 3 syner at berre 63 prosent av bygningane som er registrerte har vore i god stand. Bustadhus (sel og hytter) blir best teke vare på, medan uthusa er i dårlegast stand. Ny og endra bruk har ført til store endringar i bygningsmiljøa og til at stølsvollane gror att. Støl i Frudalen, Sogndal, Sogn og Fjordane. Kari Stensgaard / Skog og landskap. 3 Fakta 08/13 frå Skog og landskap 20 Miljøstatus i landbruket for 2014

Gjennom RMP blir det gjeve tilskot til aktiv drift på stølen i 10 fylke. Vilkåret er at det må drivast mjølkeproduksjon på stølen i minst 4 veker. I 2014 var det 816 enkeltstølar i drift med mjølkeproduksjon som fekk støtte gjennom RMP, av desse hadde 60 òg foredling på stølen. Mjølka på stølen blir foredla til produkt som seterrømme, smør og knaost, og dette blei i størst grad gjort i Trøndelagsfylka samt Møre og Romsdal og Hordaland. I Figur 9 ser ein stølane avmerkte på kart. Det er mange stølar som blir drive i dei tradisjonelle stølsområda som Valdres, Hallingdal og Nord- Østerdal/Sør-Trøndelag. Mange driv òg stølar i fellesskap med andre, og 148 stølar med til samen 465 medlemmer fekk støtte til drift av fellesstølar med mjølkeproduksjon. Av desse var det om lag 11 som også dreiv med foredling på stølen. Tal på stølar som fekk tilskot har ikkje endra seg vesentleg frå 2013. Det blei til samen gitt støtte på 37 mill. kroner til drift av stølar i RMP i 2014. I tilknyting til stølen blir det drive aktiv skjøtsel av både stølsvollane og seterlandskapet. I 2014 blei det gitt støtte til skjøtsel av til saman 141 000 dekar med areal av denne typen. Størstedelen av dette føregjekk i Oppland med 121 000 dekar. Dette er likt i 2013 og 2014. Bilete syner setra Kvelve i Hemsedal kommune, Buskerud, 1994-2004. Oskar Puschmann / Skog og landskap. To store stølsrområde er ein del av satsinga Utvalde kulturlandskap i jordbruket, Vanggrøftdalen/ Kjurrudalen i Hedmark og Budalen i Sør- Trøndelag. I 2014 blei det som i 2013 brukt 1,8 mill. kroner på ulike tiltak i desse to stølsområda 4. Ei anna tradisjonell driftsform som ein ynskjer å ta vare på er hesjing. Hesjing er ei driftsform som representerer kulturhistorie og tradisjon. Hesjer har frå gamalt av vore kjente innslag i landskapet og er ønskjeleg å ta vare på som ein del av vår kulturhistorie. Det blei gitt støtte til slått av 2 700 dekar med påfølgjande hesjing i 2014, ein nedgang på 500 daa frå 2013. 4 Gjennom satsinga i Budalen blir utvikliga i beite og stølsdrifta fylgd med på og det er samla inn store mengde miljødata gjennom Dylan-prosjektet. Meir info om arbeidet med prosjektet ligg på http://www.vm.ntnu.no/dylan/index.php/budalen/ Miljøstatus i landbruket for 2014 21

Figur 9: Stølar som får støtte gjennom dei regionale miljøtilskota. Kartet syner fellesstølar, enkeltstølare og dei som i tillegg driv med foredling på stølen. 22 Miljøstatus i landbruket for 2014

Tal Landbruksdirektoratet 4.1.2 Automatisk freda kulturminne blir skjøtta for ålmenta Alle kulturminne frå før 1537, og samiske kulturminne eldre enn 100 år, er freda automatisk. Ei sone på fem meter frå den synlege ytterkanten rundt kulturminna, er òg automatisk freda. Døme på slike kulturminne er gravhaugar, hustufter og fangstgroper. Ein stor del av kulturminna ligg i jordbruket sitt kulturlandskap, og ei viktig oppgåve er difor å ta vare på desse. Ein kan få RMP-tilskot for å skjøtte gravminne, gravfelt og andre automatisk freda kulturminne. Måla med tilskota er mellom anna å hindre at det gror att rundt kulturminna. Det er òg eit mål å godtgjere for dei ulempene kulturminna utgjer for jordbruksdrifta. Figur 10 under viser kor mange automatisk freda kulturminne som blir skjøtta med midlar frå RMP. I 2014 blei det skjøtta 8 900 dekar med omlag 9 900 stykk automatisk freda kulturminne. I Rogaland er det svært mange kulturminne og fylket prioriterer å ta vare på desse. 3 700 dekar med kulturminne blir beita i Rogaland, etterfølgt av Nord-Trøndelag med om lag 1 000 dekar, medan i Møre og Romsdal blir det skjøtta 500 stykk gravminne med slått. Totalt blei det gjeve tilskot på 5,7 mill. kroner til skjøtsel av automatisk freda kulturminne i RMP i 2014. Skjøtsel av automatisk freda kulturminne RMP 2014* 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Skjøtsel av gravminne Skjøtsel av gravfelt - slått Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne - slått * Førebelse tal for 2014 Skjøtsel av gravfelt - beite Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne - beite Figur 10: Skjøtsel av automatisk freda kulturminne i RMP 2014. Skjøtsel av gravminne blir utmålt per stk. Dei andre tiltaka blir utmålt på areal. Totalt 8 900 dekar med 9 900 stk. kulturminne blir skjøtta. 4.1.3 Kulturminne frå nyare tid treng òg å bli skjøtta Kulturminne og kulturmiljø frå nyare tid kan vere freda etter kulturminnelova, men mange har ikkje noko form for juridisk vern. I Noreg var det vanleg å bruke stein til gjerding og støttemurar for å halde på plass jord, terreng og vegar. Desse er i dag viktige element i kulturlandskapet, og kan bli satt i stand og vedlikehalde med midlar frå SMIL, RMP og UKL. I RMP blei det i 2014 gitt tilskot til vedlikehald av 626 km steingjerde og bakkemurar, trerekker, allear og skigardar. Det vart til saman gjeve 7,3 mill. kroner til desse tiltaka gjennom RMP. Det blei òg gjeve UKL-tilskot for å skjøtte steingjerde og skigardar av kulturhistorisk betyding for omlag 596 000 kroner. Miljøstatus i landbruket for 2014 23

Gjennom historia er det rydda mykje stein som etter kvart er samla seg i haugar langs med kanten av jordet. I 2014 ble det gitt tilskot til skjøtsel av vegetasjon rundt 372 rydningsrøysar for 67 000 kroner. Rydningsrøysane minner om eit tungt arbeid gjennom mange år, der ein jobba med å halde ved like og betre den dyrka jorda. 4.1.4 Vanskeleg å redde dei verneverdige bygga som ikkje er i bruk Bygningsmassen i kulturlandskapet er omfattande og talrik, og er ein viktig del av kulturarva vår. Dette er bygningar med ulike funksjonar, frå ulike epokar og med ulike regionale byggeskikkar. I Noreg står det om lag ein million bygningar på 170 000 landbrukseigedommar. Mange av desse bygningane er verneverdige. Korleis bygningane blir tekne vare på, er avhengig av både driftsmåte og eigedomsstruktur. Det har vært ein markant nedgang i tal på aktive bruk i Noreg, frå om lag 155 000 i 1969 til 42 000 aktive føretak i 2014. Ein naturleg konsekvens er at mange bygningar ikkje lenger er i bruk, eller har fått ein ny funksjon. Dette blir òg stadfesta av dei fylkesvise registreringane som er gjort gjennom 3Q (overvåkingsprogrammet for jordbruket sitt kulturlandskap). Bygningar som ikkje har ein funksjon lenger vil forfalle. Bustadhus er det som best blir halde i stand. Av dei eldre bygningane er det dei som ligg i tilknyting til gardstunet som best blir teke vare på. Til dømes er smier og løer i dårlegare stand enn stabbur og eldhus. Det blir gjeve SMIL-tilskot til å setje i stand og vedlikehalde freda og verneverdige bygg. I 2014 ble det innvilga 46,6 mill. kroner til dette føremålet, om lag 28 prosent av dei totale SMIL-midla, ein nedgang på 5 prosent frå 2013. I fleire av dei utvalde kulturlandskapa i jordbruket blei det gitt tilskot til å setje i stand og vedlikehalde verneverdige bygg. I 2014 utgjorde dette 3,3 mill. kroner og var om lag 21 prosent av den totale potten til UKL. 4.2 Utfordringar og moglegheiter Å oppretthalde seterdrift bidreg til å oppretthalde den kulturhistoriske verdien. I tillegg er det viktig fordi slik drift er med på å halde vegetasjonen i utmarka nede, ved at dyra har størstedelen av fôropptaket her. Ei ku i dag mjølkar langt meir enn ei ku gjorde då seterdrift var vanleg. I dag mjølkar ei ku i gjennomsnitt 7 000 kg mjølk i året. Dette er ein auke på om lag 1 000 kg på 10 år. Dette gjer at det å ta dyra med på setra i større grad enn tidligare må planleggast for at ein ikkje skal få for stor reduksjon i mjølkeleveransen. Mange av bygningane i jordbrukslandskapet er store og ressurskrevjande å halde ved like. Krav i frå ulike sektormyndigheiter, som brann- og smittekrav, gjer det utfordrande å bruke eksisterande, eldre driftsbygningar istadenfor å byggje nye driftsbygningar. Men gamle driftsbygningar kan òg nyttast til nye føremål. God rettleiing om moglegheitene til råd og støtte i dei ulike sektorane, samt tilgang på god handverks- og kulturminnefagleg kompetanse er naudsynt for å få til gode resultat. Det er og naudsynt at det blir samarbeidd på tvers av kommunegrenser og sektorar, om ein skal få gjennomført mange og gode kulturminnetiltak. Fleire stader blir dette løyst gjennom samfinansiering mellom SMIL og Norsk kulturminnefond. I 2014 blei felles rettleiingsmateriell for både SMIL-tiltak og tiltak gjennom Norsk kulturminnefond gjort ferdig. Det er også døme på at regionar går saman om ein felles strategi for å ta vare på bygningane i jordbrukslandskapet. 24 Miljøstatus i landbruket for 2014