Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)



Like dokumenter
Varför tidiga insatser?

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

Tidiga insatser för familjer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

TIBIR programmet og implementeringen

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Stord 6. februar 2009

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Samhandling til barn og unges beste

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Barne- og ungdomstjenesten

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

1.0 INNLEDNING Intervensjonens mål og hensikt Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre

Introduksjon til Parent Management

Lar det ikke bli i familien

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS)

Skoleåret 2013 / 2014

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2016 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar?

Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2015 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

Forebyggende innsatser i skolen

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier

Plan for videreføring av PMTO TIBIR

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Implementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

TA GREP INFORMASJON OM, OG FORANKRING AV TEMAHEFTENE. Heftet kan lastes ned fra PPT for Ytre Nordmøre sin hjemmeside:

Last ned Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge - Terje Ogden. Last ned

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Er du bekymret for ditt barns oppførsel?

Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Side 2. Hvordan sikre en bærekraftig implementering av evidensbaserte metoder?

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Tilskuddsbrev Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis (Atferdssenteret) for 2013

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften

Atferdssenterets høringsuttalelse barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

«Samhandling til barn og unges beste»

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Hvordan skape endring i barne- og ungdomstjenestene?

Fra individrettet til systemrettet og skoleomfattende innsats

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

1 Innledning: Presentasjon av Eidebarnehagene Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

Atferdsanalytisk veiledning som forebyggingstiltak

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

STOKKE KOMMUNE BRUKERRÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Saksnr Innhold Side

FORORD. Karin Hagetrø

1,11 Helsedirektoratet

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

HANDLINGSPLAN SEKTORPLAN BARNEHAGE

Sjumilssteget i Østfold

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Til Barnevernlovutvalget

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Behandling som hjelper mot atferdsproblemer

Transkript:

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Nasjonal satsing på en god oppvekst for alle barn også de vanskelige «Tidiga innsatser för familjer och barn» Oslo, 11. april 2013 Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo 11.04.2013 Side 1

The case for investment in disadvantaged children (Heckman) Early interventions promote schooling, reduce crime, and foster workforce productivity programs that target the early years seem to have the greatest promise, These interventions are estimated to have high benefit-cost ratios and rates of return, Experimental evidence on the positive effects of early interventions of early interventions on children in disadvantaged families is consistent with a large body of non-experimental evidence showing that the abscence of supportive family environments harms child outcomes, The quality of parenting is the important scarce resource and is not always closely linked to family income or parent education. 11.04.2013 Side 2

Tidlig problemutvikling hos små barn Vansker hos små barn kommer gjerne til uttrykk som problemer med regulering av søvn og spising, men handler også om regulering av følelser og oppmerksomhet, og vise seg som aggressiv atferd, uro og engstelse. Risiko for vedvarende problemer øker med alder. Mens 25 prosent av barn med betydelige symptomer ved 18 måneders alder også har dette når de er 4 år, har 40 prosent av 4-åringer med diagnostiserbare psykiske lidelser fremdeles disse som 10-åringer (FHI, 2009:8), Det synes å være en betydelig underdekning av hjelp til de yngste aldersgruppene, med få henvisninger til psykisk helsevern, til barnevernstjenesten og til spesialpedagogiske tiltak. 11.04.2013 Side 3

«Utsatte barn har dårlig tid» Hjelpen kommer ofte for sent til barn med nedsatt funksjonsevne, barn med psykiske vansker og atferdsproblemer, barn med motoriske problemer og barn som har en vanskelig familiesituasjon. Betydningen av tidlig innsats for barn understrekes i forskningen, men også i flere offentlige dokumenter (NOU 2009:22 Bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge, Flatø utvalget; Stortingsmelding nr. 16 Kvalitets-meldingen, og Midtlyngutvalget, NOU 2009:18) Med unntak av helsestasjonene, mangler det i dag gode rutiner for å identifisere små barn som står i fare for å utvikle lærevansker, problematferd, og psykiske eller fysiske helseproblemer. Vanskene synliggjøres gjerne senere, når barna ikke klarer å tilpasse seg skolesituasjonen og det tar tid å få hjelpen på plass (NOU 2009:18). 11.04.2013 Side 4

Tidlig intervensjon store muligheter Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling er særlig avhengig av påvirkninger fra miljøet. Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet. Forskning og utredninger er samstemte i kravet om ikke lenger å se gjennom fingrene med barns risiko, og tendensen til å «vente og se». 11.04.2013 Side 5

11.04.2013 Side 6

TIBIR tidlig innsats for barn i risiko Side 7

Målgrupper Den primære målgruppen er barn i alderen 3-12 år som er i ferd med eller som har utviklet alvorlige atferdsproblemer. Det omfatter, men begrenser seg ikke til barn som har en atferdsdiagnose, Den sekundære målgruppen er foreldre, ansatte i skoler, barnehager eller andre arbeider med disse barna, Opplæringen retter seg mot ansatte i kommunens helsetjeneste, barneverntjeneste og PP- tjeneste og for én av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage. 11.04.2013 Side 8

Målsetting Målsettingen med TIBIR er å etablere et nasjonalt tilbud for å forebygge, behandle og redusere atferdsproblemer blant barn, samt styrke deres sosiale kompetanse, TIBIR har primært en forebyggende målsetting gjennom å være en lavterskel, tidlig intervensjon i kommunene, Videre å gi ansatte og ledere som arbeider og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes, TIBIR skal være en helhetlig tiltakskjede der intervensjonene er tilpasset målgruppens behov og forutsetninger. 11.04.2013 Side 9

Opplæringsmoduler TIBIR består av fire hovedmoduler og to påbyggingsmoduler. Hver av modulene består av en intervensjon rettet mot barn og opplæring av personalet som skal gjennomføre denne (kurs, veiledning og materiell). Modul I: Opplæring som PMTO-terapeut Modul II: og identifisering av atferdsvansker Modul III: Grunnkurs i foreldrerådgiving To påbygningsmoduler: Konsultasjon for ansatte i barnehager og skoler Ledelse av foreldregrupper Modul IV: Grunnkurs i sosial ferdighetstrening Den skoleomfattende modellen PALS vil kunne benyttes sammen med TIBIR. 11.04.2013 Side 10

TIBIR intervensjonene Intervensjon Opplæringsprogram Målgruppe og evaluering Antall møter Foreldrerådgivning 3 dagers kurs I bruk av kartleggingsverktøy 9 dager opplæring over ½ år, med ½ års påfølgende opplæringsveileding. Ansatte i kommunen Foreldre (RCT) 3-5 Sosial ferdighetstrening Konsultasjon til ansatte i barnehage og skole PMTO Gruppe 6 dager opplæring over ½ år, kombinert med opplæringsveileding i sosial ferdighetstrening. 4 dager opplæring i konsultasjon for PMTO terapeuter og foreldrerådgivere (ansatte i PPtjenesten) Barn (RCT) 8-10 Ansatte i skole og barnehage (RCT) 2 dager opplæring for PMTO terapeuter Foreldre (RCT) 12 6-8 PMTO behandling Side 11 20 dagers (basisuke + 5 arbeidssemiarer) opplæring kombinert med veiledning over 1 ½ år Foreldre (RCT) 20 30

Etablering av evidens for at TIBIR virker

Evaluering av PMTO-foreldregrupper for mødre med etnisk minoritetsbakgrunn I en RCT ble det dokumentert at somaliske og pakistanske mødre og deres barn hadde utbytte av å delta i «kultursensitive» PMTO foreldregrupper over 18 samlinger á to timer (Bjørknes & Manger).

Implementering av TIBIR intervensjonene TIBIR er utviklet ved Atferdssenteret-Unirand som er opprettet på initiativ av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet som også finaniserer virksomheten med støtte fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, - og kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet, En formell kontakt med kommuneledelsen følges av et tilretteleggingsmøte der det lages en implementeringsplan inkludert en intensjonsavtale, Kommunen fristiller 3 personer som utdannes til PMTO terapeuter og som sammen med undervisere, veiledere og konsulenter for kommunalt ansatte som får opplæring i de øvrige modulene.

TIBIR er utviklet og implementeres av Utviklingsavdelingen for barn ved Atferdssenteret (Elisabeth Askeland; Anett Apeland og Terje Christiansen) Implemen -tering Det nasjonale implementerings-teamet består også av 13 PMTO koordinatorer og konsulenter i fem regioner, 431 kommuner 19 fylker 5 regioner Slide 15

Status for opplæring (2013) 58 130 213 148 655 Foreldrerådgivning Konsultasjon Ferdighetstrening Foreldregrupper 1237 aktive utøvere i kommunene 81 kommuner deltar i implementeringen

TIBIR opplæring og implementering Kandidatene godkjennes etter endt opplæring på bakgrunn av 85 % fremmøte samt at de har mottatt veiledning på to egne saker. Kvalitetssikringen av opplæringen skjer regionalt. Det stilles kvalitetskrav til opplæringen, veiledningen og til deltakelse i vedlikeholdsaktiviteter etter opplæring samt til den enkelte praktikers saksmengde. Et ikke kommersielt tiltak: Opplæring, materiell, veiledning og vedlikeholdsveiledning etter opplæring er kostnadsfritt for kommunene, men de må dekke kostnader knyttet til reise og eventuelt opphold. 11.04.2013 Side 17

Kunnskapsbasert forebyggende innsats Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte, intensive programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring, En viktig del av det forebyggende arbeidet handler også om å bistå foreldre og ansatte i barnehager og skole med råd og veiledning om hvordan de best kan stimulere og oppmuntre til økt mestring.

Tidlig avdekking og tidlig intervensjon Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp. Slike utredninger kan bidra til å dempe bekymring og utelukke risikofaktorer, og samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor. Tidlig avdekking uten tidlig intervensjon har liten hensikt. Hvis en identifiserer og gir hjelp til noen barn som hadde klart seg uansett, dreier innsatsen seg om lite inngripende tiltak som stimulering, trening, oppmuntring og støtte til å mestre viktige foreldreferdigheter og utviklingsoppgaver. 11.04.2013 Side 19

Takk, det var det hele! 11.04.2013 Side 20