Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Stöllet 10. desember 2013
G. salaris i Vänern og Klarälven Vänern 46 fisk undersøkt, hvorav 16 fra Klarälven ved Forshaga G. salaris funnet på 12 fisk fra Forshaga Klarälven Undersøkt 18 fisk i 2011 og 20 fisk i 2012 ved Sysslebäck. G. salaris ikke funnet G. salaris funnet på 2 av 179 fisk ved Sysslebäck, høsten 2013
Problemstillinger Vil vi få epidemiske tilstander i Vänern og Klarälven? Hva er sannsynligheten for spredning til Atlantisk laks i Norge? Hva er sannsynligheten for spredning til Trysil- / Femundselva i forbindelse med aktivitet i «Vänerlaxens fria gång»? Vil G. salaris kunne etablere en levedyktig infeksjon på røye i Engern og Femunden? Øker sannsynlighet for spredning til norsk laks ved at G. salaris innføres til laks og / eller røye i Trysil- / Femundselva / Engeren / Femunden? Hva vil effekten være av en eventuell spredning til Atlantisk laks i Norge? Hvor lenge har G. salaris vært i systemet? (eller: er parasitten allerede på norsk side?)
Mean intensity of G. salaris infection Epidemiske tilstander? 1000 900 800 Laks: Drammenselva Gs: Lærdalselva Miljø 700 600 500 Parasitt Vert 400 300 Laks: Gullspång Gs: Lærdalselva 200 100 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Weeks post infection Laks: Gullspång Gs: Regnbågslax (Bullaren) Bearbeidet etter Karlsson, Kollberg, Olstad & Mo 2003
Percentage survival Percentage survival Spredningsmekanismer Vandrende fisk Transport av fisk levende eller død Fiskeutstyr, båter med mer Foto: T.A. Mo 100 Uten vert På død vert 80 60 40 20 0 18 C 12 C 3 C 0 10 20 30 40 50 60 70 Hours following detachment 100 80 60 40 20 0 18 C 12 C 3 C 0 100 200 300 400 Hours following host-death Olstad et al. 2006
Sannsynligheten for spredning til Trysil- / Femundselva Transport eller annen form for hold av fisk i avgrensede vannforekomster Saltbehandling Liten sannsynlighet for spredning Åpne vandringsveier uten fysiske tiltak for behandling av fisk Spredning svært sannsynlig
Sannsynligheten for spredning til Atlantisk laks i Norge Glomma: tømmerrenne forbinder Femunden med Glomma Bilder fra: Ut.no og Grenselandet.no
Sannsynligheten for spredning til Atlantisk laks i Norge Glomma: tømmerrenne forbinder Femunden med Glomma 55 mil 11 kraftverk Predatorer Liten sannsynlighet for spredning Øker sannsynlighet for spredning til norsk laks ved at G. salaris innføres til laks og / eller røye i Trysil- / Femundselva / Engeren / Femunden? Vil G. salaris kunne etablere en levedyktig infeksjon på røye i Engern og Femunden? Fortsatt lien sannsynlighet for spredning
Hvor lenge i systemet? Buffersone Buffersone innebærer opphør av frisonestatus Basert på mistanke eller usikkerhet i forhold til G. salaris Hvor lenge har G. salaris vært i systemet? Er røye en potensiell vert? Medfører forbud mot flytting av fisk fra Femunden / Trysilelva til andre områder i Norge Forbud mot transport fra Klarälven til Trysilelva opphører MEN: slik transport underlegges fortsatt strenge krav (for eksempel saltbehandling) 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1
Konklusjoner G. salaris har sannsynligvis liten effekt på laksen i Vänern og Klarälven (og Femund- / Trysilelva) Kjenner ikke konsekvensene av G. salaris fra Klarälven i forhold til Atlantisk laks i Norge. Må ta utgangspunkt i at den er potensielt patogen Spredning til Femund- / Trysilelva Ved saltbehandling: svært lav Ved åpning av frie vandringsveier: sannsynlig Sannsynlighet for spredning til Atlantisk laks i Norge Via vandrende fisk (tømmerrenna): svært lav Med fiskeutstyr: svært lav Det anses ikke som økt sannsynlighet forbundet med at parasitten øker sitt utbredelsesområde til norsk side Usikkerhet i forhold til røye og hvor lenge G. salaris har vært i området: bør vurdere opprettelse av buffersone
Oppfølging Overvåking av infeksjonen i Klarälven Undersøkelse av røye i Femunden og Engeren Eksperimentell testing av patogenitet til G. salaris fra Klarälven mot Atlantisk laks fra Norge og røye fra Femunden Oppfordre Mattilsynet til å vurdere buffersone på norsk side