Forprosjekt Diabetes fotsår Utvikling av nye telemedisinske systemer / produkter 24. april 2012. (Illustrasjon Hilde Thomsen) Prosjekttittel: Diabetes fotsår Utvikling av nye telemedisinske systemer/produkter Behovsområde: Diabetes fotsår Prosjekteier i HS: Stavanger universitetssjukehus Stavanger HF Prosjektansvarlig i HS: John Cooper, Seksjonsoverlege Prosjektleder i InnoMed: Atle Riskedal og Katrine Vetlesen Prosjektansvarlig i InnoMed: Anne Cathrin Østebø Utarbeidet av: Marjolein M. Iversen, Marie F. Hausken og Katrine Vetlesen Velg dato: 24. april 2012
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for prosjektet... 5 3 Målsetting med prosjektet... 6 4 Organiseringen av prosjektet... 6 5 Resultatet fra prosjektet... 8 5.1 Forankring av prosjektet... 8 5.2 Behovskartlegging... 8 5.3 Kartlegging og vurdering av dagens situasjon... 9 5.4 Bearbeiding av informasjon...10 5.5 Finne bedrifter for videreføring...15 5.6 Videreutvikling av en eksisterende løsning...15 5.7 Markedsvurdering av ny løsning...17 5.8 Bistand i etablering av hovedprosjekt...18 6 Konklusjon...18 7 Referanseliste...20 8 Vedlegg...20
1 Sammendrag Prosjektet er et behovsdrevet samhandlingsprosjekt som skal legge til rette for utvikling av systemer og verktøy som kan gi telemedisinsk oppfølging av personer med diabetesrelaterte fotsår. Prosjektet ønsket å fremme en ny løsning for en økende pasientgruppe som ville støtte opp under kommunikasjon og samhandling, helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutningsstøtte. I årene fremover får vi en betydelig økning i antall personer med diabetes både på verdensbasis og i Norge. Derfor vil også omfanget av diabetes relaterte langtidskomplikasjoner øke. Studier understreker at diabetes relaterte fotsår representerer utfordringer for den enkelte og for helsetjenesten. Det er derfor av stor betydning å organisere fremtidig helsetjeneste slik at oppfølgingsrutiner gir mulighet for tidlig og tett klinisk oppfølging av denne pasientgruppen både i kommunehelsetjenesten og sykehus. Prosjektet hadde som målsetning å legge til rette for utvikling av nye produkter, tjenester og/eller samhandlingsformer mellom sykehus og kommunesektoren som skal bidra til mer effektiv behandling og oppfølging av diabetes fotsår, redusere de direkte og indirekte kostnadene, samt øke livskvaliteten for pasienter med diabetes fotsår. Det er gjennomført behovskartlegging gjennom intervjuer/samtaler og samarbeidsmøter med sykepleiere i hjemmebaserte tjenester, sykehjem, sykepleiere på legekontor, fastleger, fagkonsulenter, ledere og fagleder i kommunehelsetjenesten samt koordinator for samhandlingsutvalget å få frem utfordringer og hindringer. I tillegg ble erfaringene fra diabetes fotteam (sykepleiere, fotterapeut, endokrinolog) på endokrinologisk poliklinikk kartlagt, gjennomført et semi-strukturert intervju og to semi-strukturerte intervju med to pasienter som har (hadde hatt) diabetes fotsår. Det er også utarbeidet en visualisering av pasientforløpet for fotsårpasienter som understreker den komplekse samhandlingen og identifisere kritiske punkter. Prosjektet har gjennomført pilottesting av en ny telemedisinsk løsning for sårbehandling og oppfølging, og etablert en tilpasset organisasjonsstruktur som muliggjør tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Den nye løsningen ser ut til å være veldig aktuell også for andre sårpoliklinikker. Løsningen er blitt lagt frem for en prosjektgruppe på SUS som vurderer en omorganisering til felles sårpoliklinikk på SUS. Også andre helseforetak har vist sin interesse og vil muligens ta dette i bruk. Det ble formulert to innovasjonsprosjekt som det arbeides aktivt videre med:
1) Forskingsprosjektet Studien vil undersøke om telemedisinsk oppfølging av diabetesrelaterte fotsår i kommunehelsetjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er et likeverdig alternativ til tradisjonell poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten (non-inferiority studie) når det gjelder sårtilhelingstid. Som alternativ til oppfølging i spesialisthelsetjenesten vil behandlingsrutiner for diabetesrelaterte fotsår legges om i intervensjonsgruppen. Ved hjelp av telemedisinsk utstyr vil sykepleier i kommunehelsetjenesten overføre bilder av fotsåret til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Sykepleieren kan deretter utføre sårstelloppgaver i henhold til spesialisthelsetjenestens vurdering. 2) Samhandlingsprosjektet Det er nødvendig med en tilpasning av organisasjonsformer/modeller både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som inkluderer en tydelig ansvars- og rolle fordeling. På poliklinikken ved SUS er organisasjonsmodellen blitt tilpasset i løpet av forprosjektet. Imidlertid trengs det i den videre gjennomføring også en tilpasning av organisasjonsformene i kommunehelsetjenesten. Det er en ganske forskjellig organisering i by og landkommuner. Forprosjektet har ved flere anledninger blitt markedsført i regionale og nasjonale sammenheng og fått mye positiv respons. Vi har også skrevet en spalte i tidsskriftet: HelseMedisinTeknikk. Pasientforløpet, som er trykket opp som poster, har vært brukt til å markedsføre prosjektet og tydeliggjør dagens situasjon.
2 Bakgrunn for prosjektet I årene fremover får vi en betydelig økning i antall personer med type 2-diabetes og antall personer med type 1 diabetes øker moderat på verdensbasis. I Norge er det per i dag ca 175.000 personer med kjent diabetes. Prognosen er at det vil være en årlig økning på 10-12 000. I tillegg antas det at ca. 150.000 kan ha en udiagnostisert type 2 diabetes [1]. Den økende forekomsten av diabetes, spesielt type 2 diabetes i kombinasjon med en stadig større eldreandel i befolkningen, fører til store framtidige utfordringer for helsetjenesten [2]. En epidemiologisk studie av diabetesrelaterte fotsår basert på datamaterialet i HUNT2 studien viste blant annet at fotsår er en viktig markør for overdødelighet [3] og at ca. 10 % av personer med diabetes rapporterte å ha hatt fotsår [4]. Det er og påvist at fotsår er assosiert med forringet livskvalitet, sosiale begrensninger og smerter [5]. Behandling av sår utgjør en stor kostnad for samfunnet [6]. Disse resultatene understreker at diabetesrelaterte fotsår representerer utfordringer for den enkelte og for helsetjenesten. Rask tilgang til helsetjeneste for pasienter med diabetesrelaterte fotsår er vesentlig for å sikre god kvalitet i behandlingen [7]. Det har vært en betydelig utvikling innenfor telemedisinske hjelpemidler i helsetjenesten de siste ti-årene. I nasjonal helseplan (2007-2010) fremheves det at bruk av IKT er et viktig hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål. Det presiseres videre at mer integrerte diagnostiserings-, behandlings, og pleieforløp på tvers av organisatoriske skillelinjer, vil tvinge frem nye måter å utnytte understøttende IKT-løsninger på. I Norge finnes det pr. i dag ikke gode telemedisinske løsninger som på en god måte muliggjør samhandling og oppfølging av pasienter med sår i kommunehelsetjenesten. Derfor er det behov for nye, innovative løsninger som bedrer samhandling mellom pasient og helsepersonell i spesialistog kommunehelsetjenesten. Prosjektet er i tråd med nasjonale føringer [7,8] og legger til rette for en tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Gjennom utvikling av et produkt som bidrar til at brukernes behov for tilpassede helsetjenester vektlegges, legges det til rette for at flere pasienter kunne få behandling nærmere hjemmet.
3 Målsetting med prosjektet Prosjektet hadde som målsetning å legge til rette for utvikling av nye produkter, tjenester og/eller samhandlingsformer mellom sykehus og kommunesektoren som skal bidra til mer effektiv behandling og oppfølging av diabetes fotsår, redusere de direkte og indirekte kostnadene, samt øke livskvaliteten for pasienter med diabetes fotsår. Gjennom en behovskartlegging, kravspesifikasjon og utprøvingsfase har prosjektgruppen tilpasset et eksisterende produkt som muliggjør en tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Delmål: Støtte opp under kommunikasjon og samhandling, helhetlige behandlingskjeder, informasjon og beslutninger. Gi pasienten mulighet for oppfølging nærmere hjemmet. Effektivisering av behandlingsprosedyrer. Samhandle med nasjonalt diabetesregister og systemleverandører, som DIPS. Øke kompetansen i kommunehelsetjenesten. Kunnskapsoverføring til andre regioner og sykdomsgrupper. Legge til rette for et hovedprosjekt. 4 Organiseringen av prosjektet Ved oppstart av prosjektet ble månedlige møter avtalt med prosjektgruppen for å kunne beholde en god fremdrift og overholde tidsplanen. Prosjektgruppen har samarbeidet med ledere, sykepleiere og fastleger fra Sandnes og Stavanger kommune, diabetes fotteam SUS, samhandlingsutvalget ved SUS, IKT Helse Stavanger HF, juridisk rådgiver SUS, juridisk rådgiver og sikkerhetsrådgiver fra Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin i Tromsø, Helse Vest IKT, Diabetesforbundet og Helsedirektoratet.
Prosjektgruppe: Marie Fjelde Hausken Marjolein M. Iversen John Cooper Stavanger universitetssjukehus Høgskolen i Bergen/ Stavanger universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus Atle Riskedal Prekubator (før 1. mai 2011) Katrine Vetlesen Prekubator (etter 15. mars 2011) Ivar Terje Solberg, Svein Skeie Stavanger universitetssjukehus Stavanger universitetssjukehus Andre involverte ressurspersoner: Unni Rostøl Madla, Stavanger kommune Gunvor Rørtvedt HBT, Madla Stavanger kommune Aud Fosstveit Leovie Biadnes HBT, Tjensvoll Stavanger kommune HBT, Hillevåg Stavanger kommune Thuy Nguyen HBT, Hinna Stavanger kommune Egil Rasmussen Anne Sylvi Helland Lis Verner Hansen Ragnhild Haugseng Monica Steinsskog Kjellaug Gjøse Solveig Seldal Astrid Øglend Lene Ravndal Gjertrud Dyrnes Iren Thuen Folkvord Jon Kåre Knudsen Sven Bernard Jacobsen Ingeleiv Falkeid Olaug Beathe Wiig IKT-Stavanger kommune Hillevågsdoktoren, Stavanger Hillevågsdoktoren, Stavanger Sone Vest, Sandnes kommune Sone Sør, Sandnes kommune Sone Nord, Sandnes kommune Sone Sør, Sandnes kommune Sone Nord, Sandnes kommune Skeiane Legesenter, Sandnes Skeiane Legesenter, Sandnes IKT-Sandnes IKT- Helse Vest RHF IKT- Helse Vest RHF Diafotteam, SuS Diafotteam, SuS
Ragnhild Østbø Mai-Lis Herredssvela Vatn Gøril Sinnes Furenes Sissel Hauge Kjetil Meling Hetta Eva Skipenes Ellen K Christiansen Ada Steen Rolf Øverland Ingvild Sundby Diafotteam, SuS Diafotteam, SuS Diafotteam, SuS Seksjon for samhandling, SuS PKO, Praksiskonsulent. Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin, Tromsø Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin, Tromsø Hudpoliklinikk, Unn Tromsø Norges Diabetes Forbund avd. Rogaland Industridesigner I samsvar med den opprinnelige planen ble det avhold to møter der alle samarbeidspartnere og prosjektgruppen var invitert, et kick-off møte (02.02.2011) og et oppsummerende møte (28.11.2011). 5 Resultatet fra prosjektet 5.1 Forankring av prosjektet For å kunne lykkes med prosjektet var en forankring av prosjektet både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vesentlig. Forankringsavtaler med SUS, Sandnes og Stavanger kommune var undertegnet ved oppstart av prosjektet. 5.2 Behovskartlegging En forutsetning for å kunne utforme en kravspesifikasjon med tanke på å utvikle nye systemer/produkter er informasjon fra både fagpersoner og pasienter vesentlig. Derfor ble det foretatt en behovskartlegging og en kartlegging av dagens situasjon. Industridesigner Ingvild Sundby deltok i kartleggingsprosessen og visualiserte dagens situasjon i form av et pasientflytskjema.
5.3 Kartlegging og vurdering av dagens situasjon Utfordringer og hindringer ble kartlagt gjennom intervjuer, samtaler og samarbeidsmøter med flere fagpersoner tilknyttet diabetespasienter: Sykepleiere i hjemmebaserte tjenester Sykepleiere på sykehjem Sykepleiere på legekontor Fastleger Fagkonsulenter Ledere Fagleder i kommunehelsetjenesten Koordinator for samhandlingsutvalget. I tillegg ble erfaringene fra diabetes fotteam på endokrinologisk poliklinikk kartlagt: Sykepleiere Fotterapeut Endokrinolog Det ble også gjennomført semi-strukturerte intervjuer med Representant fra Diabetesforbundet og to semi-strukturerte intervju med to Pasient med diabetes fotsår Pasient som tidligere hadde hatt diabetes fotsår Til sammen har 21 personer fra ulike deler av helsetjenesten deltatt. Intervjuene var strukturert rundt følgende tema/spørsmål: Hvilke erfaringer har du med diabetesrelaterte fotsår i din hverdag? Kan du beskrive arbeidssituasjonen rundt pasienter med diabetes fotsår? Hvilke utfordringer eller hindringer møter du i ditt arbeid med diabetes fotsår? (sårstell, dokumentasjon, organisering, samhandling innen kommunehelsetjenesten) Hvilke utfordringer har du i din hverdag knyttet til samhandling om diabetesrelaterte fotsår med spesialist helsetjenesten? Hva er kilden rundt frustrasjoner? Hvordan kan vi få til et godt samarbeid? Hvordan ser den ideelle situasjonen ut?
5.4 Bearbeiding av informasjon Essensen fra intervjuene med pasienter samt ansatte i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er visualisert i et pasientflytskjema utarbeidet av industridesigner Ingvild Sundby. Forløpet viser aktiviteten fra et sår oppstår til det er helet. Det kompliserte samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten kommer tydelig frem, likeledes kritiske punkt i prosessen. Visualisering av kartlegging: Pasientflyt for pasienter med diabetes fotsår
Identifiserte utfordringer Effektiv kommunikasjon og samhandling er en stor utfordring Få kommuner har IT-struktur tilpasset kommunikasjon med sykehus Det er lite fokus i kommunene på tiltak som forebygger fotsår Det er lite kunnskap om fotsår i kommunene Det er lite kunnskap om fotsår hos fastlegene Rask tilgang til helsetjeneste for pasienter med diabetesrelaterte fotsår er vesentlig for å sikre god kvalitet i behandlingen [7]. Konsepter for nye løsninger Det har vært en betydelig utvikling innenfor telemedisinske hjelpemidler i helsetjenesten de siste ti-årene. I nasjonal helseplan (2007-2010) fremheves det at bruk av IKT er et viktig hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål. Det presiseres videre at mer integrerte diagnostiserings-, behandlings, og pleieforløp på tvers av organisatoriske skillelinjer, vil tvinge frem nye måter å utnytte understøttende IKT-løsninger på. I Norge finnes det pr. i dag ikke gode telemedisinske løsninger som på en god måte muliggjør samhandling og oppfølging av pasienter med sår i kommunehelsetjenesten. Derfor er det behov for nye, innovative løsninger som bedrer samhandling mellom pasient og helsepersonell i spesialist- og kommunehelsetjenesten: Ta i bruk telemedisinske løsninger for å forenkle den kompliserte kommunikasjonsflyten mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Ta i bruk telemedisinske løsninger for å forenkle den kompliserte samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Konseptet er i tråd med nasjonale føringer [7,8] og legger til rette for en tettere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Gjennom utvikling av et produkt som bidrar til at brukernes behov for tilpassede helsetjenester vektlegges, legges det til rette for at flere pasienter kunne få behandling nærmere hjemmet. Kravspesifikasjon for nye løsninger På bakgrunn av behovskartleggingen ble det utarbeidet en kravspesifikasjon til et nytt system som muliggjør bruk av telemedisinske bilder i behandling og oppfølging av pasienter med fotsår i samhandlingen mellom spesialist og kommunehelsetjenesten. Kravspesifikasjonen er beskrevet i tabell 1. Målgruppen er personer med diabetes og fotsår. På sikt vil dette systemet også være overførbar til andre grupper pasienter med sår, pasienter med hudproblemer eller andre relevante sykdommer.
Tabell 1: Kravspesifikasjon Sårbilder: Kunne sende bilder av sår fra pasientens hjem til en database som er tilgjengelig både fra kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleiens kontor og fastlegens kontor) og spesialisthelsetjenesten (endokrinologisk poliklinikk) Kunne lagre disse sårbilder, slik at man kan se de etter hverandre (tidsperspektiv) for å gjøre medisinsk vurderinger. Kunne tegne av på bildene elektronisk og beregne størrelse på såret Kunne klassifisere type sår ihht risikoklassifiseringssystem Kunne registrere helingstid fra såret oppstår til såret er helet. Kunne registrere antall konsultasjoner Kunne registrere komplikasjoner som er direkte relatert til fotsåret. Tidsperioden før et nytt fotsår oppstår. Forekomst av amputasjon. Pasientoverlevelse. Samhandling: Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må kunne se på de samme bilder og ha tilgang til den samme informasjon om fotsåret (serverne må kommunisere sammen) Det må være mulig å sende en sms eller email til spesialisthelsetjenesten innenfor systemet slik at man rask kan samhandle om pasienter. 5.5 Finne bedrifter for videreføring I forprosjektet er mulige leverandører av bildetjenester i helsesektoren kartlagt. Tabell 1 (vedlagt) gir en beskrivelse, link og kommentar til aktøren. Tabellen er basert på funn etter søk på Internett med søkeordene sårjournal, wound care journal sammen med cell phones og mobile phones, apps på iphone, medical samt søk på sidene til journalleverandørene etter EPJ og multimedia. Søkene er gjennomført av Erlend Bønes, Elisabeth Ellefsen Sjaaeng, Eva Skipenes fra Nasjonalt Senter for Telemedisin, 26.05.2011. 5.6 Konseptutvikling av ny løsning Dansk Telemedisin sitt produkt var det eneste som kom i betraktning for en videre vurdering. Nasjonalt Senter for Telemedisin og UNN har allerede et samarbeid med Dansk Telemedisin. Utvikling av telemedisinske systemer for bedre samhandling mellom sykehus
og kommunehelsetjenestene er krevende, og erfaringer med bruk av en eksisterende løsning vil være nyttig i tilpasningen til kravspesifikasjonen. NST/UNN sitt samarbeid med Dansk Telemedisin vil ikke løse utfordringer knyttet til samhandling med nasjonalt diabetesregister og systemleverandører som DIPS på bred nasjonal basis og må derfor utvikles separat. En kobling mellom Dansk Telemedisin og Noklus Diabetes kan være interessant. I samarbeid med NST, Helse vest IKT ble det arbeidet med juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer ved elektroniske samhandlingsløsninger. Denne prosessen hadde startet tidligere ved UNN, da UNN etterlyste en samhandlingsplattform mellom hjemmetjeneste, fastlege og pasient i forbindelse med pleie av kroniske sår hvor bilder, tekst og målinger sendes via et system utviklet av Dansk Telemedisin. Det legges opp til et system hvor alle aktørene har egne, adskilte databaser plassert hos Dansk Telemedisin AS som tilfredsstiller norske sikkerhetskrav. SUS er databehandlingsansvarlig for systemet og kommunene inngår databehandleravtaler med SUS. Sikkerhet er basert på at servere står i trygge omgivelser, med brannmur, kryptering og et system hvor kun registrerte brukere får tilgang til tjenesten. Pasienten må gi samtykke og 3-punkt-pålogging er nødvendig (pc eller mobil med brukernavn, passord og påloggingspassord sendt til brukerens forhåndsdefinerte mobil). Normen knyttet til informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren er i endring noe som medfører utfordringer. I følge denne normen (juli 2010) kreves det sikkerhetsnivå 4 (smartkort) for tilgang til helseopplysninger over eksternt nett. Dispensasjoner fra sikkerhetsbestemmelsene om nivå 4 for mobilbruk vil muligens kunne gis til et forskningsprosjekt der nytteverdien tydeliggjøres opp mot risiko. I en slik pilot vil man kunne teste ut en måte å samhandle på for å se om dette gir en gevinst i forhold til den enkelte pasient og helsesektoren. For å prøve ut sårjournalen til Dansk Telemedisin ble følgende tiltak gjennomført: Risikovurdering Avklaring av brukeradministrasjon, tilgangsstyringsregime og autentiseringsmekanismer Driftsavtale mellom HF og Dansk Telemedisin Databehandleravtale mellom HF og Dansk Telemedisin Søknad til REK for forskningsprosjekt Intern godkjenning av prosjektet på SUS Tilpasset organiseringen på poliklinikken slik at det elektroniske sårjournal kan tas i bruk.
Produktet er blitt prøvd ut av fotteamet i 6-8 uker. I denne tiden har organiseringen på poliklinikken blitt tilpasset og lagt til rette for å kunne ta det nye sårsystemet i bruk i forhold til en mer aktiv samhandling mot kommunehelsetjenesten. Pilottesting er kommet i gang, men ikke avsluttet pr. 1.mars 2012. 5.7 Markedsvurdering av ny løsning Tilbakemeldingen i prosjektperioden har vært veldig positive. Viktig stikkord er tettere samarbeid og større trygghet for sykepleiere i hjemmetjenesten. Det er for tidlig å si om poliklinikken vil få en større rullering av pasienter. I forskningsprosjektet vil disse momenter bli nærmere undersøkt. Den nye løsningen ser ut til å være svært aktuell for andre sårpoliklinikker. Løsningen er blitt lagt frem for en prosjektgruppe på SUS som vurderer en omorganisering til felles sårpoliklinikk på SUS og ble veldig godt mottatt. Også andre helseforetak har vist sin interesse og ønsker muligens å ta dette i bruk. Prosjektet er knyttet opp mot utdanning og forskning. Utdanning gjennom en masterstudent som skriver en systematisk oversiktsartikkel over studier som viser effekt av telemedisinsk oppfølging av legg- og fotsår. Videre er den nye løsningen nå integrert i et forskningsprosjekt for å evaluere helsefaglig nytte. Dersom forskningsstudien kan dokumentere positive helsegevinster for den enkelte samt en god kvalitet i helsetjenestene vil den nye modellen kunne implementeres i hele helseregionen. Det tverrfaglige teamet i spesialisthelsetjenesten kan da utnyttes på en bedre måte og være mer tilgjengelig for personell i kommunehelsetjenesten. Modellen vil være overførbar også til andre helseregioner og bidra til en generell kompetanseheving hos sykepleiere i kommunehelsetjenesten.
5.8 Bistand i etablering av hovedprosjekt Det ble formulert to innovasjonsprosjekt som det arbeides aktivt videre med: 1. Forskingsprosjekt finansiert av Helse Vest og Diabetesforbundet Studien vil undersøke om telemedisinsk oppfølging av diabetesrelaterte fotsår i kommunehelsetjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten er et likeverdig alternativ til tradisjonell poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten (non-inferiority studie) når det gjelder sårtilhelingstid. Som alternativ til oppfølging i spesialisthelsetjenesten vil behandlingsrutiner for diabetesrelaterte fotsår legges om i intervensjonsgruppen. Ved hjelp av telemedisinsk utstyr vil sykepleier i kommunehelsetjenesten overføre bilder av fotsåret til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Sykepleieren kan deretter utføre sårstelloppgaver i henhold til spesialisthelsetjenestens vurdering. 2. Samhandlingsprosjekt For at etablering av hovedprosjektet skal lykkes er det nødvendig med en tilpasning av organisasjonsformer/modeller både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som inkluderer en tydelig ansvars- og rolle fordeling. På poliklinikken ved SUS er organisasjonsmodellen blitt tilpasset i løpet av forprosjektet. Imidlertid trengs det i den videre gjennomføring også en tilpasning av organisasjonsformene i kommunehelsetjenesten. Det er en ganske forskjellig organisering i by og landkommuner. InnoMed vil kunne bidra i denne videreføring slik at tjenesteinnovasjon er i fokus. I et slikt hovedprosjekt vil etablering av nye/endrete organisasjonsformer i kommunehelsetjenesten i Sør Rogaland kunne utprøves. Prosjektet utfordrer kommunene til å bruke ny teknologi, for eks til å overføre bilder. Resultatet vil være overførbar til andre kommune og derfor også ha en regional og nasjonal gevinst. Uansett hvor god sårjournalen er vil hovedprosjektet ikke lykkes dersom organisasjonsmodellen ikke er tilpasset. Behov for kunnskap og erfaringer med endrete organisasjonsformer er blitt spesielt aktualisert etter at samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012. 6 Konklusjon Hva har vi lært? Ting Tar Tid. Prosjektperioden var satt til 6 måneder og selv om vi visste at Ting Tar Tid, så har prosjektet strukket seg over lengre tid enn planlagt (12 måneder totalt). Produktet har blitt utprøvd av fotteamet i 6-8 uker. Pilottesting er kommet i gang, men ikke avsluttet pr. 1.mai 2012.
Det var forskjellige aspekter som bidro til forsinkelsen. Blant annet vektla vi mye prosessarbeid med inkluderte samarbeidspartnere fra kommunehelsetjeneste. For at produktet kunne prøves ut måtte det gjennom fastlagte innkjøpsprosedyrer i HF som i tillegg gjorde at prosjektet ble en del forsinket. Vi hadde et godt samarbeid om tilpasningen av produktet i forhold til kravspesifikasjonen, men det tok mer tid enn vi hadde forutsatt. Produktet er nå inkludert i en større forskningsstudie ved poliklinikken. Forprosjektet har bidratt til et grundig forarbeid for et videre forskningsprosjekt. Viktige suksessfaktorer i prosjektet har vært: - Engasjerte personer som «drar» prosjektet fra begynnelsen til slutt. - Tidlig planlegging av møtetidspunkter for hele prosjekttiden - Tidlig dialog med og en stor grad av involvering av aktuelle samarbeidspartnere I tillegg har prosjektet medført: - En risikovurdering av sårjournalen på Stavanger universitetssjukehus i samarbeid med Stavanger kommune. - Avklaring av brukeradministrasjon, tilgangsstyringsregime og autentiseringsmekanismer - Driftsavtale mellom HF og Dansk Telemedisin - Databehandleravtale mellom HF og Dansk Telemedisin - Søknad til REK for forskningsprosjekt - Intern godkjenning av forskningsprosjektet på SUS - Tilpasset organiseringen på poliklinikken slik at det elektroniske sårjournal kan tas i bruk. - En ambisiøs satsning på økt kompetanse i kommunehelsetjenesten - At Stavanger og Sandnes er involvert i et velferdsteknologi prosjekt der bilder overføres mellom spesialist og kommunehelsetjenesten - Støtte fra Diabetesforbundet, Høgskolen i Bergen, Helse Vest på å etablere et forskningsprosjekt - Standardisering av sårprosedyrer på poliklinikken. - Omorganisering av sårpoliklinikk som gir mer rom for nye pasienter og telemedisinsk oppfølging. - Brosjyrer i forhold til bruk av telemedisin, pasientinformasjon, forskjellige sårprosedyrer.
Forprosjektet og forskningsprosjektet er blitt markedsført i regionale (4) og nasjonale sammenheng (3) og fått mye positiv respons. Vi har også skrevet en spalte i tidsskriftet: HelseMedisinTeknikk (vedlagt). Pasientforløpet, som er trykket opp som poster, har vært brukt til å markedsføre prosjektet og tydeliggjør dagens situasjon. 7 Referanseliste 1. Claudi T, Abrahamsen R, Andersen S, Basharat F, Birkeland K, Cooper JG, Furuseth K, Hanssen KF, Hausken MF, Jenum AK, Jørgensen KD, Lorentsen N, Midthjell K, Næbb H. Nasjonale faglige retningslinjer. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo, Helsedirektoratet, 2009. 2. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett stad til rett tid. 3. Iversen MM, Tell GS, Riise T, Hanestad BR, Ostbye T, Graue M, Midthjell K: History of foot ulcer increases mortality among individuals with diabetes: ten-year follow-up of the Nord-Trondelag Health Study, Norway. Diabetes Care 2009; 32:2193-2199. 4. Iversen MM, Midthjell K, Østbye T, Tell GS, Clipp E, Sloane R, Nortvedt MW, Uhlving S, Hanestad BR: History of and factors associated with diabetic foot ulcers in Norway. Scand J Public Health 2008; 36(1):62-68. 5. Ribu L, Rustoen T, Birkeland K, Hanestad BR, Paul SM, Miaskowski C: The prevalence and occurrence of diabetic foot ulcer pain and its impact on health-related quality of life. Journal of Pain 2006, 7(4):290-299. 6. Ortegon MM, Redekop WK, Niessen LW: Cost-effectiveness of prevention and treatment of the diabetic foot: a Markov analysis. Diabetes Care 2004, 27(4):901-907. 7. Prompers L, Huijberts M, Apelqvist J, Jude E, Piaggesi A, Bakker K, Edmonds M, Holstein P, Jirkovska A, Mauricio D et al: Delivery of care to diabetic patients with foot ulcers in daily practice: results of the Eurodiale Study, a prospective cohort study. Diabet Med 2008; 25(6):700-707. 8. St.medl.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. 9. Nasjonal strategi for diabetesområdet (2006 2010), Helse- og omsorgsdepartementet. 8 Vedlegg Vedlegg 1: Pasientflytskjema. Vedlegg 2: Tabell 1 Vedlegg 3: Spalte HelseMedisinTeknikk (6/2011).
Vedlegg 1. Pasient flytskjema
Vedlegg 2. Mulige leverandører av bildetjenester i helsesektoren Løsning Beskrivelse Link Kommentarer 1 DIPS Multimedia I DIPS Multimedia kan brukeren presentere, redigere og lagre digitale bilder, digital lyd, EKG, video, skopi, ultralyd, metadata og skjemaer. http://www.dips.no/nor/varelosninger/multimedia?lang=nor Er tilgjengelig internt på sykehuset, men har ikke funksjonalitet for å kommunisere med eksterne. 2 PROFDOC HOSPITAL SOFTWARE Multimedia Bilder tatt med digitalt kamera kan lagres enkeltvis i jpgformat i pasientens journal. http://www.winmed.no/hospital/softwa re/ CompuGroup Medical. Med i epsos-prosjektet. 3 Helserespons. Utviklet av WTW AS Time og reseptbestilling via SMS og Internett. Pasientdialog på mobil gir sikker toveiskommunikasjon mellom pasient og lege via mobil og internett. http://helserespons.no/ Helserespons kan brukes frittstående eller som en del av EPJ-systemet. Partner med Norsk Helsenett. 4 Dansk Telemedicin Sårbildet sendes fra mobiltelefon eller pc via internett (https) og direkte inn i en frittstående sårjournal. På sykehuset varsles hudlegen/- sykepleieren om mottatt bilde og logger seg på sårjournalen via internett og gir råd om videre behandling. http://telemed.dk www.pleie.net (norsk versjon av tjenesten) Dansk leverandør. Vurderer å opprette kontor i Norge. www.pleie.net (norsk versjon)
Løsning Beskrivelse Link Kommentarer 5 Healthcom Bruker mobiltelefon. Kan ta bilder av sår med potensial mulighet for å sende til egen journal eller lege/hudavdeling. 6 Visma Mulighet for å bruke mobiltelefon til å ta og å sende bilder av sår og skader som må vurderes av lege. 7 UNN eksem/sårveiledning via Internett 8 Woundrounds Tar bilder og registrerer data om sår. Har programvare som kan hjelpe i behandlingen. http://www.healthcom.no/ http://www.visma.no/programvare/foroffentlig-sektor/losninger-fortjenesteproduksjon-- Fagsystemer/Omsorg/Visma-Omsorg- --Mobil-Profil/ https://www.mindoktor.no/publicservic e/faces/faces/main.jsp?providerid=98 3974899a http://www.woundrounds.com/ Det vurderes å bruke dialogmeldinger utvikla i Elin-k for å sende meldinger. En løsning for elektronisk informasjonsutveksling i pleieog omsorgssektoren. Ble benyttet i et sårprosjekt i 2007. Ikke i funksjon i dag. Amerikansk løsning. Mangler system for mobil overføring av bilder. Tabell 2: Hvorfor kandidaten ikke tilfredsstiller kravene til å være leverandør. Kandidat 1 har ikke funksjonalitet for å kommunisere med eksterne Kandidat 2 har ikke funksjonaliteten som et felles sårjournal for primær og spesialisthelsetjenesten