LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012

Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon. Energi måles i Wh (Watt timer) og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 5 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven... 5 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3. Forankring i Eidsiva... 6 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 1.5. Klimaplan... 7 1.6. Energiråd Innlandet... 8 2 Aktører og roller... 8 2.1 Eidsiva energi... 8 2.1.1 Generelt... 8 2.1.2 Eierskap... 9 2.1.3 Lokalisering... 9 2.1.4 Eidsiva Nett AS... 9 2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS... 10 2.2 Kongsvinger kommune... 11 2.3 Kongsvinger Bioenergi AS... 13 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 14 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 14 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk... 15 3.2.1 Endring av holdninger... 15 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 16 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 16 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen... 16 3.3.1 Energi bruk... 16 3.3.2 Energioverføring... 20 3.3.2.1 Elektrisitet... 20 3.3.2.2 Andre energikilder... 21 3.3.3 Energiproduksjon... 23 3.3.3.1 Elektrisitet... 23 3.3.3.2 Andre energikilder... 24 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 26 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen... 26 4.2 Prognosert energiutvikling... 26 4.2.1 Energibruk... 26 4.2.1.1 Elektrisitet... 26 4.2.1.2 Andre energikilder... 27 4.2.2 Energioverføring... 28 4.2.2.1 Elektrisitet... 28 4.2.2.2 Andre energikilder.... 28 4.2.3 Energiproduksjon... 29 4.2.3.1 Elektrisitet... 29 4.2.3.2 Andre energikilder... 29 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 30 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 30 3

5.1.1 De internasjonale energirammene... 30 5.1.2 De nasjonale energirammene... 31 5.2 Potensial for småkraftverk... 32 5.3 Oversikt over utbyggingsplaner... 33 5.3.1 Kommunens plansystem... 33 5.3.2 Utbyggingsområder... 36 5.4 Fremtidige utfordringer... 36 5.4.1 Generelle utfordringer... 36 5.4.2 Lokale utfordringer... 37 6. Referanseliste... 37 7. Vedlegg... 37 7.1 Ulike energikilder... 37 7.1.1 Elektrisk energi vann... 37 7.1.2 Bioenergi... 38 7.1.3 Varmepumpe... 40 7.1.4 Petroleumsprodukter... 40 7.1.5 Spillvarme... 40 7.1.6 Solenergi... 41 7.1.7 Naturgass... 41 7.1.8 Vindkraft... 42 7.1.9 Kullkraft... 42 7.1.10 Kjernekraft... 43 7.2 Boligbyggeprogram Kongsvinger kommune.... 1 4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Kongsvinger kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 5

1.3. Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elkraftnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Kongsvinger kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Kongsvinger, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Kongsvinger kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Kongsvinger kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Kongsvinger kommune er det sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes som utarbeider lokal energiutredning. Den lokale energiutredningen forkongsvinger kommune er lagt ut på hjemmesidene til Kongsvinger kommune (www.kongsvinger.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, og som videreføres også nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf. 62 56 10 00 email: lars.mangnes@eidsivaenergi.no Martin Almqvist Nils Petter Støver Jonassen Kongsvinger Kommune Eidsiva Bioenergi AS Tlf. 62 80 80 00 Tlf. 91796935 email: Martin.Almqvist@kongsvinger.kommune.n o email: NilsPetterStover.Jonassen@eidsivaenergi. no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Kongsvinger kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for 6

utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Kongsvinger kommune og andre lokale energiaktører. 1.5. Klimaplan Kongsvinger kommune har utarbeidet en klimaplan for 2009-2020. Den er vedtatt som kommunedelplan i kommunestyret den 18.juni 2009. Klimaplanen finnes på Kongsvinger kommunes hjemmesider på internett http://www.kongsvinger.kommune.no/documents/planer%20og%20prosjekter/ko mmunedelplaner/vedtatt%20energi-%20og%20klimaplan.pdf Fra denne rapporten refereres følgende fra sammenfatningen: Kongsvinger kommune har som mål, gjennom miljøpolitikken, å ta sin del av ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling. Kongsvinger kommune vil arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Klimaforliket i Stortinget i 2008. Dette innebærer at klimagassutslippene i 2012 skal være 9 % lavere enn klimagassutslippene var i 1990. Videre skal Kongsvinger kommune arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp med 30 % i forhold til 1990 innen 2020. Utfordringene for Kongsvinger når det gjelder energi- og klimaspørsmål er spesielt tre forhold: For Kongsvinger er utslippstrenden slik at klimagassutslippene har økt med 14 % fra 1991 til 2006. Dette er i motsetning til trenden hvor 103 av landets 430 kommuner har en nedgang. Det er utslippene fra de mobile kildene som er hovedårsaken. Bygningsmassen fra 1970 og 1990 årene, vesentlig blokkbebyggelse, har kun elektrisk oppvarming fra panelovner. Flere av disse blokkene har heller ikke pipe for fyring. Det medfører store kostnader å bygge disse om for vannbåren varme. Uten en vesentlig investeringsstøtte vil det ikke bli regningssvarende å bygge disse om. Et annet spesielt forhold for Kongsvinger er den store betydningen skog og skogsmark har for binding av CO2. I stående skog er det beregnet en binding av 13,5 mill. tonn CO2. Tilveksten i skogen binder hvert år opp ca 540.000 tonn CO2, dette tilsvarer 6 ganger det samlede utslipp fra stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobile kilder/transport. Skogen representerer samtidig et stort potensial for bioenergi. Potensialet for biomasse (GROT greiner og topp) i Kongsvinger er stipulert til 93 GWH, regionalt 360 GWH. Når det gjelder biomasse fra halm er tilsvarende potensial 40 GWH. Klima- og energiplanen vil gi kommunen et strukturert verktøy til hjelp for å identifisere og nå klima- og energimålene. Hvor stor miljømessig gevinst Kongsvinger vil få, avhenger av i hvilken grad kommunen klarer å følge denne planen. 7

Figur 1.1 Forsidebilde "Energi og klimaplan 2009-2020 vedtatt 18.juni 2009. 1.6. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi 2.1.1 Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Kongsvinger kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 8

2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS (Avanserte måle- og styringssystemer). Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og 9

Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor- Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Eidsiva Nett AS har 72 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produserer fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og 10

damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene 2.2 Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har et areal på 1036,1 km2. Fordelingen av arealet i kommunen er vist nedenfor. Figur 2.3 Fordeling av totalarealet i Kongsvinger. [ Fra Energi og klimaplan 2009-2010 ] 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. Veger og utbygd areal representerer 3 % av arealet. 11

Figur 2.4 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. (www.kongsvinger.kommune.no) Per 1.7.2009 var total befolkning i Kongsvinger 17 320, hvorav omtrent 12 000 var bosatt i byen. I tillegg til byen Kongsvinger er det etablert fire tettsteder, Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval. Spredt bosetting utgjør en naturlig del av Kongsvingers bosettingsmønster, og rundt 30 % av befolkningen bor spredt. I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km2, noe som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5. 70 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 78, men godt over fylkesgjennomsnittet på 55. Figur 2.5 I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km 2 i Kongsvinger kommune, som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5.(www.kongsvinger.kommune.no) Kongsvinger kommune har en nylig vedtatt kommuneplan fra 1. oktober 2009 der byutvikling er en av de viktigste strategiene neste 12-årsperiode. Målet er at byen skal fremstå estetisk og fysiske attraktiv samt stimulere til byliv. Kommunen har også en vedtatt kommunedelplan for sentrum fra august 2007 som gir klare rammer for utvikling av sentrumsområdet. Kongsvinger er regionsenter og største tettstedet i Glåmdalsregionen. I kommuneplanen for Kongsvinger, vedtatt i oktober 2009, er intensjonen at hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. 12

Figur 2.6 Kommuneplanen har intensjoner om at bolig- og næringsvekst skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. (www.kongsvinger.kommune.no) 2.3 Kongsvinger Bioenergi AS Fjernvarmeanleggene i Kongsvinger eies og drives nå av Eidsiva Bioenergi AS og Kongsvinger Bioenergi AS. 24. februar 2010 etablerte Norsenteret Kongsvinger AL (49 %)og Eidsiva Bioenergi AS (51 %) et nytt selskap som heter Kongsvinger Bioenergi AS. Det nye selskapet skal bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg og fjernvarmenett for Kongsvinger med utgangspunkt i Norsenteret på Norsenga. Selskapet skal produsere og levere miljøvennlig fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann til private og offentlige administrasjons- og næringsbygg, boligblokker og rekkehus. Selskapet har fått konsesjon for levering av fjernvarme i Kongsvinger og Enova har innvilget støtte til prosjektet. Dette er i tråd med Kongsvinger kommunes Klima- og energiplan, og bidrar til Stortinget og regjeringens overordnede mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Fig 2.7 Kongsvinger Bioenergi AS har utgangspunkt i Norsenteret på Norsenga.(www.norsenteret.no) Eidsiva Bioenergi sin biobrenselbaserte varmesentral ved sykehuset leverer fjernvarme til Sentrum videregående skole, sykehuset og ni andre større bygninger. Fjernvarmekonsesjonen til dekker et område som avgrenses av Glomma mot sør og øst, og strekker seg fra Gjemselund og Kongsvinger sjukehus til og med Tråstad skole. Mot nord avgrenses området av Eidems gate, Håkon 7. gate og bak Kongsvingerhallen til Tråstad skole. 13

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 0. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme 14

Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus - muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte. 15

Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i kommunen. 3.3.1 Energi bruk Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i Kongsvinger kommune fordelt på ulike energibærere. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Sum forbruk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 263,0 279,8 286,2 283,0 262,5 289,3 271,9 255,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 71,6 89,0 70,9 73,7 76,9 Gass 1,5 1,6 2,5 3,3 1,7 Bensin, parafin 5,2 4,7 4,0 3,2 2,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 26,2 27,0 23,4 23,4 20,7 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 Avfall 367,6 402,2 387,3 386,6 364,7 Sum 735,1 804,3 774,7 773,3 729,4 16

900,0 800,0 700,0 600,0 500,0 GWh 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet År Figur 3.1 Totalt energiforbruk i Kongsvinger kommune fordelt på ulike energibærere. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Tabell og figur ovenfor viser at det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i kommunen. Om lag halvparten av energiforbruket dekkes av det som SSB har karakterisert som avfall. Bak dette tallet skjuler resultatet av en økt satsing på bioenergi seg. Vel en tredjedel av energiforbruket i Kongsvinger ble i 2009 dekket av elektrisitet. Rundt 10 % dekkes med ved. Andelen av lett fyringsolje er liten og svakt synkende. Med utgangspunkt i det totale forbruket fordelt på ulike energibærere vist i tabell 3.1, er dette fordelt på ulike sluttbrukergrupper. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. 17

Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme) i Kongsvinger. Data gitt i GWh. Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 113,2 117,7 118,1 109,5 106,8 115,7 116,2 112,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 42,0 45,3 41,2 38,9 38,5 0,0 0,0 0,0 Gass 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 5,0 4,5 3,8 3,1 2,8 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 5,3 5,7 4,3 4,0 4,9 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 166,0 173,7 167,9 155,9 153,3 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting i Kongsvinger kommune (ekskludert fjernvarme). Data gitt i GWh. Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 99,4 122,0 99,1 109,4 115,9 109,4 115,9 108,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,3 2,0 2,3 1,4 1,4 0,0 0,0 0,0 Gass 0,7 0,7 1,7 1,5 1,2 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 12,0 12,7 12,2 10,1 10,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 113,7 137,6 115,5 122,6 128,5 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk i Kongsvinger kommune (eksklusive fjernvarme). Data gitt i GWh. Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 46,9 36,9 66,1 60,8 36,3 60,8 36,3 31,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 28,2 41,7 27,4 33,4 37,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,4 0,4 0,4 1,3 0,2 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,4 5,4 3,8 7,2 3,9 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 81,9 84,4 98,0 102,7 77,4 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer i Kongsvinger kommune (eksklusive fjernvarme). Data gitt i GWh. Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 2008 2009 2010 Elektrisitet 3,5 3,2 2,9 3,4 3,6 3,4 3,6 3,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,5 3,2 3,0 2,1 2,0 0,0 0,0 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 6,0 6,4 5,9 5,5 5,6 0,0 0,0 0,0 18

Tabellen under viser utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunen siden 2002. Dette er elektrisitet tatt ut fra distribusjonsnettet. Tabell 3.6 - Elektrisitetsforbruk i Kongsvinger kommune 2002-2010 Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Faktisk forbruk [GWh] 274,0 248,5 264,9 261,2 273,2 280,7 282,3 340,8 361,7 Temp.korr. forbruk [GWh] 269,7 248,4 264,6 262,7 273,0 278,6 289,3 271,9 255,5 Graddagstall 4 327 4 202 4 205 4 171 4 227 4 286 4 133 4555 5444 Tilsvarende data er vist i følgende figur. 380,0 360,0 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 5 600 5 400 5 200 5 000 4 800 4 600 4 400 4 200 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 200,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 4 000 Figur 3.2 Utviklingen av faktisk og temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Kongsvinger 2000-2008. Av figuren ovenfor fremgår det av graddagstallet at vinteren 2009-2010 var spesielt kald. Som en følge av dette har det faktiske forbruket av elektrisitet økt betydelig i denne perioden. Det temperaturkorrigerte forbruket har imidlertid gått noe ned samme perioden. Dette kan bl.a. skyldes økt bruk av fjernvarme. Tabell 3.7 Faktisk forbruk elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Industri 43 422 45 514 46 057 41 777 46 035 46 923 36 930 66 135 60 766 36 258 30981 Handel og tjenester 77 874 81 626 82 601 74 926 81 031 69 103 85 954 62 819 65 223 78 924 87608 Offentlig virksomhet 24 394 25 569 25 875 23 470 24 687 27 696 33 792 35 325 40 669 40 696 42182 Husholdninger 110 384 115 702 117 084 106 205 110 012 113 980 113 352 113 524 112 228 119 698 133184 Jordbruk 2 205 2 311 2 339 2 122 3 088 3 463 3 208 2 874 3 441 3 565 3811 Totalt 258 279 270 723 273 956 248 500 264 853 261 165 273 236 280 677 282 327 279 141 297766 19

Husholdninger er den klart største sluttbrukergruppen for elektrisitet i Kongsvinger. Husholdninger representerte ca. 45 %, handel og tjenester ca. 30 %, offentlig virksomhet ca. 15 % og industri ca. 10 % i 2010. Tabell 3.8 Forbruk av elektrisitet. Sammenlikning mellom ulike kommuner i Eidsiva. (Forbruket er temperaturkorrigert) Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdninger 2009 [MWh] Forbruk husholdninger pr innbygger [kwh/innb] Kongsvinger 17436 1 036 16,6 116 200 6664 Hamar 28662 351 81,7 173 980 6167 Lillehammer 26571 477 55,7 182 764 7001 Løten 7255 369 19,7 47 834 6594 Nord-Odal 5113 508 10,7 37 200 7276 Sør-Odal 7831 517 15,1 56 500 7215 Eidskog 6453 641 10,1 46 300 7175 Ringsaker 33138 1 277 25,9 223 054 6884 Gausdal 6091 1 189 5,2 54 500 8948 Trysil 6749 3 015 2,3 99 600 14758 3.3.2 Energioverføring 3.3.2.1 Elektrisitet Kongsvinger forsynes i dag fra to transformatorstasjoner, Kongsvinger og Norsenga, samt Kongsvinger kraftverk. Kongsvinger trafostasjon mates over tre 132kV linjer. Norsenga forsynes fra Kongsvinger trafostasjon over en 66kV linje som også er felles med 22kV forsyning. Linjen som betegnes «byggebeltelinja» går gjennom bynære og attraktive områder. Begge steder er det transformering til 22kV høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Figur 3.3 Prinsippskisse av elektrisitetsnettet. 20

Figur 3.4 Bildet viser den såkalte byggebeltelinja i Kongsvinger med en overliggende 66 kv linje og to underliggende 22 kv linjer. I tilknytning til mastepunktet er det transformering fra 22kV til 230 V med utgående 230V lavspentlinjer. Figur 3.5 Utskifting av blank lavspentlinje med isolerte ledninger. Foto: Roy Thømterud 3.3.2.2 Andre energikilder Det er nå på plass en betydelig infrastruktur for distribusjon av varme i Kongsvinger. Fjernvarmeanleggene i Kongsvinger eies og drives av Eidsiva Bioenergi AS (Kongsvinger Nord) og Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Sør). Eidsiva Bioenergi AS (Kongsvinger Nord) har sin biobrenselbaserte varmesentral ved Kongsvinger sjukehus med tilhørende fjernvarmenett på ca 2,5 km og leverer for tiden fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann ved til flere store og middels store bygninger i sentrum Nord. Ca. 80 % av produksjonen dekkes av en 21

biokjel som brenner ren treflis og anlegget har levert fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann siden 4. september 2000. Både varmesentral og fjernvarmenett er dimensjonert for videre utbygging. Figur 3.6 Biobrenselbasert varmesentral for Sentrum Nord er plassert ved Kongsvinger sykehus. Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Sør) har sin varmesentral på Norsenteret. Biobrenselkjelen er i dag basert på kornavrens. Det er lagt rør under Glomma, som binder sammen fjernvarmenettene i Kongsvinger Nord og Kongsvinger Sør. Det er etablert fjernvarmerør inn til sentrale områder i Sentrum Sør fra Norsenga, og utbygging av nettet pågår fortsatt for fullt. Tabell 3.8 Nøkkeldata for Eidsiva Bioenergi AS sitt anlegg i Kongsvinger Nord Kongsvinger Nord-Sykehuset Installert effekt: Biobrenselkjel: Reserve / spisslast (olje): El-kjel Varmeproduksjon: 8 MW 2,0 MW 4,5 MW 1,5 MW 8,0 GWh/år Andel fra biobrensel: ca 80 % Tabell 3.9 Nøkkeldata for Kongsvinger Bioenergi AS sitt anlegg i Kongsvinger Sør Kongsvinger Sør-Norsenteret Installert effekt: Biobrenselkjel: Reserve / spisslast (olje): El-kjel Varmeproduksjon: 2,4 MW 2x1,2MW 8,5GWh/år 22

3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Kongsvinger kommune er det bygget ut kraftverk ved Brødbølfoss, Varalden, Bedafors og Svartfossen. Brødbølfoss kraftverk på Austmarka ble satt i drift i 1921 og har en tilgjengelig vintereffekt på 1,5 MW. Varalden har en tilgjengelig vintereffekt på 0,2 MW og Bedafors tilsvarende på 0,7 MW. Figur 3.7 Brødbølfoss Kraftverk på Austmarka. Figur 3.8 Varalden kraftverk på Austmarka. Kongsvinger kraftverk er et elvekraftverk som utnytter fallet på 10,15 meter i 23

Svartfossen i Glomma, syv kilometer nedstrøms Kongsvinger by. Kraftverket ble satt i drift i 1975. I 1988 ble overvannet hevet. I juni 2011 ble et nytt aggregat idriftsatt. Det nye aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en turbineffekt på 23,7 MW. Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh (millioner kilowattimer), fra 130 GWh til 200 GWh. Det finnes to gårdskraftverk i kommunen (Lier gård og Skinnarbøl), hvorav det ene ikke er i drift. Det har vært noen tanker om etablering av nye minikraftverk i kommunen, men så vidt vi vet er det ikke kommet noe konkret ut av disse planene. Figur 3.9 Kongsvinger Kraftverk, Svartfossen, i Glomma sett oppstrøms mot Kongsvinger by. Tabell 3.9 viser en oversikt over produksjonen med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.9 Elektrisitetsproduksjon i Kongsvinger kommune. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 [MW] [MW] Kongsvinger 20,0 12,0 136,8 141,4 143,0 119,9 119,0 139,5 142,7 139,8 147,9 99,7 137,9 130,0 Bedafors 0,7 4,5 4,9 4,3 4,1 2,5 3,9 3,8 4,0 3,6 4,5 4,1 2,7 Varalden 0,2 1,6 1,9 1,7 1,2 0,8 1,4 1,4 1,4 1,4 1,8 0,5 0,8 Brødbølfoss 2,4 1,5 15,8 10,5 15,7 11,6 9,7 14,0 12,3 13,3 12,5 13,4 13,9 13,8 Sum 158,8 158,8 164,6 136,8 132,0 158,8 160,2 158,6 165,4 119,4 156,4 147,3 3.3.3.2 Andre energikilder Nedenfor er gjengitt totalproduksjonen ved fjernvarmesentralene i Kongsvinger Nord og Kongsvinger Sør. 24

Tabell 3.10 Varmeproduksjon Varmesentral Historikk produksjon Gw h/år 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kongsvinger Nord Sykehuset 6,46 6,33 7,51 11,03 14,63 10,19 Kongsvinger Sør Norsenteret 2,54 I den biobrenselfyrte kjelen i Norsenteret benyttes følgende typer brensel: Kornavrens Råstoff fra landbruket er meget aktuelt til et anlegg som ligger ved en kornsilo. Kornavrens som blir renset ut fra kornet etter innhøsting er et aktuelt råstoff for fyring. Allerede i dag benytter Norsenteret dette råstoffet til sin tørking av korn. Pelletert kornavrens (PKA) Da kornavrensen ikke er så lett å lagre, samt at store deler av volumet kommer i høstmånendene så er det også mulig å pelletere kornavrens, slik at den tar mindre plass og er mer lagringsdyktig. PKA vil bli kjøpt inn og benyttet gjennom hele vinteren. Vrakkorn Korn som er blitt muggete, eller har for stort mykotoksin innhold (ikke egnet til dyr eller menneske føde) har tidligere havnet på fyllplass eller på lokale tipp plasser. Nå er det forbudt å deponere denne type råstoff, samtidig som vrakkorn kan benyttes til råstoff i fyranlegget på Kongsvinger. På denne måten løser en flere forhold, man gir vrakkornet en verdi, fjerner kornet fra lokale tipp plasser og korn med mykotoksin blir handtert forsvarlig. Mange skogeiere selger ved. Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempel pellets. Vedfyring er et høyst aktuelt oppvarmingsalternativ da det er god tilgang på ved og ildsted for vedfyring i mange av kommunens boliger. Det finnes også en rekke boliger der det ikke er annet alternativ for oppvarming enn elektrisk, og der det ikke finnes skorstein. Omfanget av vedfyring er ikke kjent. Fig. 3.10 Vedhugst (Bilde fra Grønn Varme sine internettsider.) 25

Det finnes noen boliger som varmes opp med jordvarmebaserte varmepumper. Dette er til dels anlegg som har vært i drift mange år (opp mot 30 år) og som gir gode resultater. I senere tid er det etablert et betydelig antall luft til luft varmepumper i en del boliger. Det er ikke kjent om det finnes anlegg som er basert på vindkraft eller solenergi i kommunen, men noen anlegg for hyttestrøm finnes. Gass er blitt stadig mer interessant som energikilde for utbyggere og er valgt for flere av de nye prosjektene, for eksempel Galgebakken og Tommelstadsgate. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tallene for befolkningsutvikling i kommunen er hentet fra SSB og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Kongsvinger kommune har opplevd et meget stabilt folketall, med en økning på i snitt 0,1 % per år. Prognosene fra Statistisk sentralbyrå tilsier at man fram til 2031 vil få en økning i befolkningen fra 17436 i 2011 til 19577 i 2031. (Se tabell 4.2) Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Kongsvinger 2007-2016.(Kilde: SSB) År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Folketall Kongsvinger(0402) 17236 17231 17242 17260 17285 17316 17346 17378 17410 17446 Prognose Kongsvinger(0402) 17242 17237 17248 17266 17291 17322 17352 17384 17416 17452 % Økning fra året før 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Snitt økning 0,1 4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk 4.2.1.1 Elektrisitet Prognosering av forventet lastøkning i Kongsvinger baseres på elektrisitetsforbruket i 2010, prognosert utvikling i folketall og forventet utvikling i forbruk pr. innbygger. Samtidig antar vi en årlig vekst i elforbruk pr. innbygger på 0 %. Prognosert elforbruk i Kongsvinger i perioden 2011-2031 er vist i tabell 4.2. 26

Tabell 4.2 Prognose for elektrisitetsforbruk Kongsvinger 2011-2031. Elforbruk 2010 (temp. korr) Innbyggere 31.12.2010 Elforbr. pr. innb. 2010 Progn. årlig økn. pr. innb. Folketall - År Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh 255,5 GWh 17436 innbyggere 14,7 MWh 0 % Forbruk i GWh 2011 17436 14,7 255,5 2016 17922 14,7 262,6 2021 18512 14,7 271,3 2026 19101 14,7 279,9 2031 19577 14,7 286,9 Tabellen viser at vi kan forvente en moderat stigning i elektrisitetsforbruket i Kongsvinger de nærmeste 10 årene, knyttet opp mot utviklingen i folketallet. Det er sannsynlig at fjernvarme vil ta over en større del av energiforbruket de kommende årene. 4.2.1.2 Andre energikilder Omtrent 70 % av energibehovet i Kongsvinger dekkes med elektrisk strøm. En av årsakene til at elektrisitet er den energibæreren som benyttes mest i Kongsvinger kan komme av valg av energisystem i boligene. Det var stor utbygging på 70-tallet, og en stor andel av denne anleggsmassen er basert på elektrisk oppvarming med panelovner. I tillegg skjedde det en utbygging på 1990-tallet som i liten grad ble tilrettelagt for vannbårne systemer. Det er kostbart å legge om energisystemer i bestående boliger eller næringsbygg til vannbåren varme, og få av kommunens eiendomsaktører har planer om omlegging av energikilder i bestående bygningsmasse. De fleste eiendomsaktørene i Kongsvinger som har konkrete planer om utbygging, ser i dag ut til å basere seg på vannbåren varme eller gass til oppvarming. Det vil dermed være nærliggende å anta at andelen av elektrisitet vil gå noe ned for Kongsvinger i fremtiden. Bruk av biobrensel har stort potensial til å øke i Kongsvinger, ettersom kommunen har stor tilgang på biobrensel. Gass ser ut til å bli en stadig mer interessant energikilde for utbyggere, og er valgt for en del prosjekter i kommunen. Det vil bli innarbeidet en egen bestemmelse om tilknytningsplikt til fjernvarmenett i reguleringsbestemmelsene innen områder der det er gitt konsesjon for slike nett. Det er installert et stort antall luft til luft varmepumper i Kongsvinger, vesentlig i private boliger. Dette gir en energibesparelse i strømforbruk og eventuelt forbruk av fossilt brennstoff. Det er ikke kjent hvilket omfang dette har, men utviklingen er at dette er økende. Det finnes også et antall varmepumpeløsninger basert på grunnvarme. Den totale energibesparelsen fra disse energiløsningene er ikke kjent. Det er ingen planer om utnyttelse av biogass fra jordbruk eller deponier i Kongsvinger. Det samme gjelder egne forbrenningsanlegg for søppel. Bruk av fellesløsninger videreføres. 27

Vedfyring har vist seg å være et aktuelt oppvarmingsalternativ, også der det er vannbåren varme. Mye av vedtilvirkningen i distriktet skjer på hobbybasis i privat regi, og betraktes som en del av trimmen for aktørene. Eidsiva har installert en ladestasjon for elbiler ved sitt kontor i Kongsvinger. På sikt vurderes en utvikling på dette området i samarbeid med andre aktører, som for eksempel butikksentra. 4.2.2 Energioverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Eidsiva Nett AS (EN) oppdaterer årlig sitt strategidokument for reinvesteringer i fordelingsnettet, som per i dag gjelder fram til 2030. Årlige investeringsrammer konkretiseres i treårige langtidsbudsjett. Det siste langtidsbudsjettet gjelder fram til 2015. Gjennom reinvesteringsplanen for nettet arbeider EN målbevisst for å redusere tapene i nettet og å bedre leveringssikkerheten. I disse planene innarbeides forventet belastningsutvikling. I forbindelse med gravearbeider som pågår i sentrumsområdene deltar Eidsiva Nett AS med fornyelse av nettet, lokal kapasitetsøkning og tilrettelegging med rør for framtidige kabler. Av spesiell interesse for mange er tilrettelegging for framtidig kabling av den såkalte byggebeltelinja. 4.2.2.2 Andre energikilder. Det foreligger konkrete planer om betydelig utvidelse av fjernvarmenettet i Kongsvinger. Figuren nedenfor viser en skisse av planlagt nett. Planene er under realisering. 28

Figur 4.1 Planlagt og delvis utbygd infrastruktur for fjernvarme i Kongsvinger. 4.2.3 Energiproduksjon 4.2.3.1 Elektrisitet Kongsvinger kraftverk har vært gjennom en omfattende opprusting. Kraftverket ble satt i drift i 1975. I 1988 ble overvannet hevet. I juni 2011 ble et nytt aggregat idriftsatt. Det nye aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en turbineffekt på 23,7 MW. Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh (millioner kilowattimer), fra 130 GWh til 200 GWh. Økningen tilsvarer årsforbruket i rundt 3500 eneboliger. Etter utvidelsen produserer Kongsvinger kraftverk nok strøm til å dekke forbruket i nesten 10 000 eneboliger. Utvidelsen vil ikke påvirke vannstanden ovenfor kraftverket, og heller ikke vannføringen nedenfor kraftverket. Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk er et viktig miljøtiltak, og helt i tråd med Stortingets og regjeringens overordnede mål om å øke produksjonen av fornybar energi ved at eksisterende kraftanlegg utnyttes bedre. Det nye aggregatet gir en årlig reduksjon i CO2-utslipp på 35 000 tonn. Utvidelsen vil ikke påvirke verken naturen, vannstanden ovenfor eller vannføringen nedenfor kraftverket. 4.2.3.2 Andre energikilder Det foreligger planer om utvidelse av varmeproduksjonen inn i fjernvarmenettet flere steder i Kongsvinger. 29

Millioner tonn oljeekvivalenter 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 14000,0 Verdens energiforbruk 12000,0 10000,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Fornybart Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0,0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder År Ca 87 % av verdens totale energibruk i 2010 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. ca 5,2 % av verdens energiforbruk i 2010 kom fra kjernekraft, og ca 6,5 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,3 % av verdens energiforbruk i 2010. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapport fra IPCC (som da blir IPCC Fifth Assessment Report) er forventet i 2014. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings konferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 og trer i 30

kraft i 2020. Dette er første gang land som Kina, India og USA slutter seg til en bindende klimaavtale. 5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2010 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det observeres at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet, hvor en stor andel kommer fra vannkraft, er dominerende med ca 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var ca 126 TWh i 2010). Energiforbruket i Norge var ca 247 TWh i 2010. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med ytelse opp til 300 MW som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Kraftvarmeverket på Mongstad med to gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i 2010. Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsforbindelser i emning, for 31

eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW som planlegges idriftsatt i 2014. Man har til nå også hatt en relativt svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre fornybare energikilder. Denne vil trolig øke betydelig ettersom det er innført en ordning med grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon som gir betydelig økonomisk incentiv for utbygging frem til 2020. Norske myndigheter anslår at sertifikatordningen vil gi ca 13 TWh fornybar kraft i Norge (det samme er anslått for Sverige som Norge får felles sertifikatmarked med). Mer om grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE (www.nve.no). Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i tørrår samt overføringskapasitet, med den nye sertifikatordningen for elektrisk produksjon har man også tatt økende hensyn til at ny produksjon skal gi lavere utslipp av drivhusfremmende gasser. Kabelforbindelsene til Nederland og Danmark gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. I Norge jobbes det også for en mer effektiv energibruk. Det er besparelser på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Enova er et statsforetak som fremmer tiltak for strøm/energibesparelser (for eksempel med å gi støtte til konkrete prosjekter). 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Kraftverkene er delt opp i ulike kategorier; samlet plan 1000-9999 kw, 50-999 kw under 3 kr/kwh, 1000-9999 kw under 3 kr/kwh, 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh og 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh. Potensialet er funnet for hver kommune i hele landet. Tabell 4.2 viser potensialet for småkraftverk i Kongsvinger kommune. Tabell 5.1 Potensial for småkraftverk i Kongsvinger kommune. Samlet plan 50-999 kw under 3 kr/kwh 1000-9999 kw under 3 kr/kwh 50-999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh 1000-9999 kw mellom 3 og 5 kr/kwh Sum Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh Stk MW GWh 1 2,2 12,9 0 0 0 0 0 0 2 0,2 0,7 0 0 0 3 2,4 13,6 En eventuell utnyttelse av potensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvor stort dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk om store utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige konsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet potensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behov for kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas konsesjonsområde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker som har et utnyttbart kraftpotensial. Dette vil kunne bety store investeringer i nettet som vil gjøre hele prosjektet ulønnsomt. 32

Dette er en skrivebordskartlegging, og en viss usikkerhet er helt klart til stede. Potensialet viser en mulighet for utbygging av småkraft i kommunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. Figur 5.3 Eksempel på eldre småkraftverk (Lier kraftverk) 5.3 Oversikt over utbyggingsplaner 5.3.1 Kommunens plansystem Revisjonen av kommuneplanen ble vedtatt 01.10.2009.Figurene nedenfor viser hvor det kan ventes ny utbygging i kommunen. Kommuneplanen er lagt ut på www.kongsvinger.kommune.no 33

Figur 5.4 Kongsvinger kommune. Kommuneplanens arealdel. Oversikt 34

Figur 5.5 Kongsvinger kommune. Kommuneplanens arealdel. Kongsvinger by. Kommunestyret vedtok både samfunnsdel og arealdel 1.oktober 2009. Gjennom prosessen med og vedtaket av kommuneplan har Kongsvinger som kommune og samfunn fått et tydelig vegkart framover for hvordan det igjen skal skapes ny vekst i kommunen. Arealdelen er i hovedsak en videreføring av prinsippene i tidligere kommuneplan. Hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. Planforslaget totalt sett legger til rette for ca. 3000 nye boenheter - 2500 i byen og 300 fordelt på tettstedene Austmarka, Roverud, Brandval og Lundersæter. I tillegg gir planen mulighet for ca. 130 nye spredte boliger og ca. 310 nye hytter. Det legges i tillegg 35