AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16
Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides på en måte som gir ønsket arbeidsresultat med lite energiforbruk og uten klumpdannelse, hjulsluring eller pakking av dypere jordlag I Norge oppstår det ofte konflikt mellom å så korn tidlig nok til å utnytte avlingspotensialet som lang veksttid gir, og å unngå jordpakking ved tidlig såing i fuktig jord Dette har stor økonomisk betydning for valget av en maskinpark som gir tilstrekkelig våronnkapasitet 2
Litt om jordkonsistens i forhold til jordfuktighet Jorda er laglig for jordarbeiding når den er smuldrende en tilstand som oppstår under opptørking når jorda ikke lenger er formbar (nedre plastisk grense): Nedre plastisk grense inntreffer når vanninnholdet i jorda er ved ca. 9% av feltkapasitet (FK) (FK er når grøftene slutter å renne) Undersøkelser i både Norge og Sverige har vist at såing oftest skjer når jordas vanninnhold er ved 8-85% av feltkapasitet mens jordarbeiding må ofte startes i noe fuktigere jord 3
Hva betyr utsatt såtid? og hva betyr jordpakking? Avlingstap ved jordpakking (%) 6 5 4 3 2 1 Korn Gras 5 6 7 8 9 1 11 12 Ikke tap ved såing før 2. april 5% tap ved såing ca. 5. mai 15% tap ved såing ca. 15. mai 3% tap ved såing 25. mai Avlingssvikt ved såing> 24. juni Jordas vanninnhold som % av feltkapasitet Ikke tap ved jordarbeiding <7% av FK 4-7% tap ved jordarbeiding 8-85% av FK 1-15% tap ved jordarbeiding 9-95% av FK >2% tap ved jordarbeiding >1% av FK 4
Hva betyr kombinasjonen av såtidspunkt og våronnkjøring ved ulikt fuktighetsinnhold i jorda? Prosent av potensiell avling som oppnås ved ulik såtid og jordfuktighet (% av feltkapasitet) Jordfukighet før 21. april 3. april 14. mai 3. mai 7 % av FK 1 97 85 59 75 % av FK 98 96 84 58 8 % av FK 96 93 82 57 85 % av FK 93 91 79 55 9 % av FK 9 87 76 53 95 % av FK 85 83 73 5 5
Hvordan beregner vi effektene av disse faktorene i praksis? Det er laget et 3-trinns beregningsprogram som inneholder: 1. En vannbalansemodell (nedbør, potensiell og aktuell fordamping) 2. En laglighetsmodell (laglige dager for jordarbeiding) 3. En avlingstapmodell (såtid, jordpakking, arbeidskapasitet) Værdata (1973-212) er brukt for tre viktige korndistrikt: 1. Sør-Østlandet (Ås) 2. Nord-Østlandet (Kise) 3. Midt-Norge (Kvithamar) (døgnverdier fra 16. mars til 28. juni brukt i beregningene) Beregningene er gjort for fire jordartstyper: 1. Sandjord (3 mm vann ved feltkapasitet i -2 cm dybde) 2. Siltig sand (5 mm vann) 3. Lettleire (7 mm vann) 4. Leirjord/silt (9 mm vann) 6
Hva gjør modellen? Vannbalanse Inn: Jordart, lufttemperatur, snødekke, nedbør, potensiell fordamping Ut: Aktuell fordamping, jordfuktighet og evt. avløp til dypere jordlag Laglighet Inn: Nedbør, jordfuktighet (-2 cm), laglighetskriterium Ut: Jordlaglighet (ja/nei) Avlingstap Inn: Jordfuktighet og laglighet, potensielt avlingsnivå, kornareal, våronnkapasitet Ut: Tap pga. utsatt såing og jordpakking, areal sådd, og oppnådd avlingsnivå 7
Værforholdene om våren i ulike regioner (middel 1973-212) Snøen ligger lengst på Nord-Østlandet Nedbøren er lavest på Nord-Østlandet. Som regel er den høyest i Midt-Norge cm mm / uke 25 2 15 1 5 2 15 1 5 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 Snødybde Nedbør Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 C mm / day 15 12 9 6 3-3 3 2 1 Lufttemperatur 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 Potensiell fordamping 16.3-22.3 23.3-29.3 3.3-5.4 6.4-12.4 13.4-19.4 2.4-26.4 27.4-3.5 4.5-1.5 11.5-17.5 18.5-24.5 25.5-31.5 1.6-7.6 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 8.6-14.6 15.6-21.6 22.6-28.6 Temperaturen er høyest på Sør-Østlandet. Tidlig på våren er den lavest på Nord-Østlandet. I juni er den lavest i Midt-Norge Fordamping er høyest på Sør-Østlandet. Omtrent samme nivå andre steder (obs. aktuell fordamping er 55-75% av pot. ford.) 8
Gjennomsnittlig vanninnhold i jorda (% av FK) utover våren på ulike jordarter i tre viktige korndyrkingsregioner (1973-212): 1 Sør-Østlandet 1 Nord-Østlandet 1 Midt-Norge Prosent av feltkapasitet 9 8 Leirjord/silt 7 Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24. juni) Prosent av feltkapasitet 9 8 Leirjord/silt 7 Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24. juni) Prosent av feltkapasitet 9 8 Leirjord/silt 7 Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125=5. mai 175=24.juni) 1. mai ca. 85-9% av FK 1. mai ca. 87-93% av FK 1. mai ca. 9-95% av FK 9
Spredningen i jordas vanninnhold (% av FK, middel +/- std.avvik) beregnet for lettleire i ulike regioner: 1 1 1 Prosent av feltkapasitet 9 8 7 Sør-Østlandet Prosent av feltkapasitet 9 8 7 Nord-Østlandet Prosent av feltkapasitet 9 8 7 Midt-Norge 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125= 5. mai 175= 24. juni) 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125= 5. mai 175= 24. juni) 6 75 1 125 15 175 Døgnnr (75=16. mars 125= 5. mai 175= 24. juni) Store variasjoner mellom år i alle regioner (ingen tydelig trend over tid) 1
Gjennomsnittlig prosent avlingstap pga. jordpakking dersom våronna utføres på ulike datoer: 25 Avlingtap i ulike regioner (lettleire) 25 Avlingtap på ulike jordarter (Nord-Østlandet) Avlingstapet ved jordpakking % 2 15 1 5 Midt-Norge Nord-Østlandet Sør-Østlandet Avlingstapet ved jordpakking % 2 15 1 5 Leirjord/silt Lettleire Siltig sand Sandjord 75 1 125 15 175 Døgnnummer (75 = 16. mars 175 = st.hans) 75 1 125 15 175 Døgnnummer (75 = 16. mars 175 = st.hans) Størst risiko for jordpakkingstap i Midt-Norge og på leirjord/silt (som ventet) 11
Gjennomsnittlig avlingsnivå (% av potensiell) beregnet med mulige tap for både jordpakking og utsatt såtid: 9 Lettleire i ulike regioner 9 Ulike jordarter på Nord-Østlandet Prosent av potensiell avling 85 8 75 7 65 Midt-Norge Nord-Østlandet Sør-Østlandet Prosent av potensiell avling 85 8 75 7 65 Leirjord/silt Lettleire Siltig sand Sandjord 6 75 1 125 15 Døgnnummer (75 = 16. mars 15 = 3. mai) 6 75 1 125 15 Døgnnummer (75 = 16. mars 15= 3. mai) Optimal våronntidspunkt tidligst i sør (vurdert på samme jordart vel å merke ) 12
Gjennomsnittlig antall dager fra 16.mars til 31. mai hvor jordas vanninnhold er lavere enn 9% av feltkapasitet: Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Sandjord 39 32 27 Siltig sand 34 28 22 Lettleire 3 24 19 Leirjord/silt 26 2 15 Innenfor samme jordart er det like stor variasjon mellom regioner, som mellom jordarter innenfor samme region 13
Hvor ofte blir man ferdig med våronna før 1. juni? 1 Sandjord Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Leirjord/siltjord 1 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge 8 8 Prosent av år 6 4 Prosent av år 6 4 2 2 15 3 45 6 75 9 15 3 45 6 75 9 15 3 45 6 75 9 15 3 45 6 75 9 25 /dag 5 /dag 25 /dag 5 /dag Sandjord: Med kapasitet 25 /dag blir man oftest ferdig før 1. juni på areal opp til 45. Større areal trenger større kapasitet, særlig i Midt-Norge (5 /dag nok opp til 6 ). Leir-/siltjord: Med kapasitet 25 /dag blir en sjelden ferdig på areal større enn 15. Heller ikke 5 /dag er nok på større areal, særlig på Nord-Østlandet og i Midt-Norge. 14
Hvor stor snittsavling får man ved ulik våronnkapasitet? SANDJORD 95 95 95 % av potensiell avling 85 75 65 55 45 Sør-Østlandet 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 5 dekar pr.dag 75 dekar pr.dag % av potensiell avling 85 75 65 55 45 Nord-Østlandet % av potensiell avling 85 75 65 55 45 Midt-Norge 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) På Sør-Østlandet er det liten effekt av større våronnkapasitet enn ca. 35 /dag. På Nord-Østlandet ser 5 /dag ut til å være tilstrekkelig, selv på større kornareal. I Midt-Norge er det større sjanse for tap ved for lav våronnkapasitet 15
Hvor stor snittsavling får man ved ulik våronnkapasitet? LEIRJORD/SILTJORD 95 95 95 % av potensiell avling 85 75 65 55 45 Sør-Østlandet 25 dekar pr.dag 37,5 dekar pr.dag 5 dekar pr.dag 75 dekar pr.dag % av potensiell avling 85 75 65 55 45 Nord-Østlandet % av potensiell avling 85 75 65 55 45 Midt-Norge 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) 35 15 3 45 6 75 9 Kornareal (dekar) På Sør-Østlandet er 5 /dag trolig nok på areal opp til ca. 5 dekar, mens på Nord- Østlandet rekker dette bare til ca. 3 dekar. Ved større areal trengs 75 /dag. I Midt-Norge er det behov for stor våronnkapasitet, selv på relativt små kornareal. 16
Hvor stor er merverdien av kornavlingen (tusen kr/år) som oppnås ved å øke våronnkapasiteten? (Eks. potensiell avling = 6 kg/, kornpris kr 2/kg) Ved å øke fra 25 til 5 dekar pr. dag: Økning i kornverdi (tusen kroner) 2 15 1 5 Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/silt 3 6 9 3 6 9 3 6 9 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Mindre enn 3 tusen kr. med et areal på 3. Med et areal på 6, varierer merverdien fra < 2 opp til 1 tusen kr. Med et areal på 9, kan merverdien være så mye som 15-23 tusen kr. på utsatte jordarter 17
Økning i kornverdi (tusen kroner) 2 15 1 5 Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/silt Ved å øke fra 5 til 75 dekar pr. dag: Økning i kornverdi (tusen kroner) 2 15 1 5 Ved å øke fra 75 til 1 dekar pr. dag: Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/silt 3 6 9 3 6 9 3 6 9 3 6 9 3 6 9 3 6 9 Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Merverdien som oppnås ved ytterligere økninger i våronnkapasitet blir mindre desto større kapasiteten er fra før. Lite å hente når kornarealet er < 6 dekar. Noe å hente når arealet er stort, MEN hvor mye koster en slik kapasitetsøkning? 18
Hva koster det (i tusen kr) å øke våronnkapasiteten fra 3 til 1 /dag? Eksempel med tre mekaniseringsalternativer (laget av f.aman. Kjell Mangerud): 3 /dag 5 /dag 1 /dag Traktorstørrelse (hk) 6 1 21 Traktorpris 338 576 1232 Tilpasset redskap: Slodd 2 5 - Såbedsharv 6 214 47 Såmaskin 12 551 888 Trommel 4 8 12 Sum redskaper 24 895 1415 Sum maskinpark 578 1472 (+894) 2648 (+27) 19
Hvordan finne ut av tidsforbruket til aktuelle jordarbeidingsoperasjoner? Et dansk nettbasert verktøy kan gi deg svaret www.landbrugsinfo.dk/itvaerktoejer/maskiner-og-arbejde JORDBEARBEJDNING Grundoplysninger MARK STØRRELSE: 5, ha MARK FORM: 2 1 2 3 4 5 5 markformer ---> 1:4 1:2 1:1 trekant polygon Gå til: Hovedmenu Pløjning Såbedsharvning Stubkultivering Jordbehandling i øvrigt Grundoplysninger Pløjning Fure- Effektiv Effektiv køre- Arbejdsbehov Mark Med jordpakker: Y/N bredde arb. bredde hastighed Mark Total kapacitet Y cm meter km/time min./ha timer/ha ha/time 2furet alm. plov 36,7 7,5 153 2,8,39 3furet alm. plov 36 1,6 7,5 15 1,92,57 4furet alm. plov 36 1,42 7,5 81 1,49,74 2furet vendeplov 36,7 7,5 146 2,68,41 3furet vendeplov 36 1,6 7,5 99 1,81,61 4furet vendeplov 36 1,42 7,5 75 1,38,8 Dette tar hensyn til: o arbeidsbredde o skiftestørrelse o Skifteform o kjørehastighet 2
Noen ord til slutt: - Mange måter å øke våronnkapasiteten på, med ulik kostnad (større redskap, større mannskap, lengre arbeidstid osv.) - Tyngre traktor og redskap øker risikoen for dyp jordpakking (vurderes ved hjelp av nettverktøyet www.terranimo.dk) - Eventuelle gevinster ved økt våronnkapasitet forutsetter at man har fokus på god agronomi også resten av året! 21