GEORG H0YER & ODD NILSSEN & TORMOD BRENN & HELGE SCHIRMER Nordmenn og billig alkohol Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde* Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Norwegians and cheap alcohol: Consumption in a low price area Although the archipelago of Svalbard is a part of Norway (situated 78 degrees north), the area is subject to a different aleohol policy than on the Norwegian main land. In Svalbard, the prices of aleohol are low (in comparison to those on the mainland): however, personal quotas are in force in order to control sales. This study compares the levelof alcohol consumption on Svalbard and on the Norwegian mainland. The comparison is based on selfreports of aleohol consumption. In Svalbard all of the residents eighteen years or older were screened by a selfadministered questionnaire: alcohol consumption was recorded as an intake of alcohol measured in units during the last week before filling in the questionnaire. On the mainland, the recording was carried out through personal interviews in which respondents were asked about the frequency of alcohol intake and the average amount of intake for each episode in representative periods. The results showed that men in Svalbard consumed 1.7 times more alcohol then the men consumed on the mainland: women, la times more. The increased levelof aleohol consumption can primarily be explained by the lower prices of alcohol in Svalbard. Thus this study strongly confirms the results of other studies which stress the impact of prices on the levels of aleohol consumption. Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Nordmenn og billig alkohol: Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde Trots att ogruppen Svalbard ar en del av Norge, bel aget på 78:e nordliga breddgraden, ar området foremål for en annan alkoholpolitik an fastlandet. Alkoholpriserna på Svalbard ar låga jamfort med norska fastlandet. Samtidigt ar alkoholforsaljningen reglerad genom ett system med personliga inkopskvoter. Denna studie jamfor alkoholkonsumtionens nivå på Svalbard med nivån på det norska fastlandet. Jamforelsen bygger på sjalvrapporterad alkoholkonsumtion. På Svalbard undersoktes alia invånare som var arton år eller mer med ett frågeformular, som de sjalva fyllde i. Alkoholkonsumtionen mattes som antal konsumerade alkoholenheter veckan innan frågeformularet fylldes i. For fastlandet anvande man data från en intervjuundersokning dar informanterna tillfrågades om frekvensen av dryckesepisoder och genomsnittlig konsumerad mangd per episod under representativa perioder. Resultaten visade att mannen på Svalbard konsumerade 1,7 gånger mer alkohol an mannen på fastlandet och kvinnorna 1,4 gånger mer an fastlandskvinnorna. Den hogre konsumtionsnivån kan framst forklaras med de lagre priserna på Svalbard. Dormed ger studien ett starkt stod åt resultaten från andra undersokningar, som betonar prisets bet ydelse for alkoholkonsumtionsnivån. Key words: aleohol policy, alcohol consumption, drinking patterns, pricing policy, Norway, Svalbard Få er klar over at Norge i realiteten fører to ulike alkoholpolitiske linjer, den ene på fastlands Norge og den andre på øygruppa Svalbard. På Svalbard er alkohol unntatt skatter og avgifter, og prisene på alkohol er tilsvarende lave. Samtidig er alkoholsalget på Svalbard regulert gjennom personlige kvoteordninger. I tabell 1 er det gitt en sammenligning mellom prisnivået på Svalbard og på det norske fastlandet for enkelte utvalgte alkoholtyper. Som det fremgår av denne tabellen er prisene på Svalbard gjennomsnittlig 72 % lavere * Arbeidet er støttet av Norsk Forskningsråd, avdeling NORAS: Rusrniddelforskningsprogrammet, Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Hjerte-kar rådet og Sosialdepartementet. Vi takker også Sturla Nordlund ved Statens Institutt for Alkoholforskning for verdifull assistanse. Nordisk AlkoholtidskriFt Vol. II, 1994:3-139-
TabelI l. Priser (i norske kroner per liter) for utvalgte alkoholtyper og merker på Svalbard og på det norske fastlandet (Vinmonopolet), januar-mars 1989 Alkoholtype/merke Svalbard- Fastlandspris pris Brennevin: Cognac: Hennessy VSOP 225 735 MartelI VSOP 205 790 Whisky: Black Label 135 558 Ballantines 12 år 115 493 White horse 85 413 Vodka: Smirnoff 65 279 Finlandia 60 283 Gjennomsnitt brennevin 127 507 Sterkvin: Portvin: Sandeman 50 165 Sherry: Dry Sack 60 181 Gjennomsnitt sterkvin 55 173 Bordvin: Rødvin: Mouton Cadet 53 106 Patriarch 53 118 Hvitvin: Liebfraumilch Mad. 53 90 K6nigsmosel 40 86 Gjennomsnitt bordvin 50 100 01 (pils) 16 25 Gjennomsnitt for alle alkoholtyper som inngår i denne tabellen 87 309 (Alkoholfri vin 47 45) enn prisene på fastlandet for tilsvarende alkoholtyper og merker. På Svalbard finnes det en stabil norsk bosetning på rundt 1 300 mennesker. I 1988-89 foretok Universitetet i Tromsø i samarbeid med Statens Helseundersøkelser og Longyearbyen sykehus en helseundersøkelse på Svalbard som primært var rettet inn mot risiko for hjerte-kar sykdommer. På grunn av alkoholens generelle betydning for sykdomsutvikling og de spesielle alkoholpolitiske forhold på Svalbard, ble det også samlet inn omfattende alkoholdata ved denne undersøkelsen. Tidligere vurderinger av nordmenns alkoholkonsum i områder der prisnivået er betydelig lavere enn på det norske fastlandet er stort sett knyttet til kortvarige ferieopphold i Syd-Europa (Reinås 1991). På Svalbard derimot finner vi et relativt stabilt norsk lokalsamfunn der innbyggerne i sin normale livssituasjon har permanent tilgang på alkohol til lave priser. Selvom inntektsnivået på Svalbard er det samme som på det norske fastlandet, er kjøpekraften større fordi skattenivået er lavere (fire prosent inntektsskatt pluss folketrygdavgift, forutsatt at man oppholder seg på øygruppa mer enn en måned). Det var naturlig å forvente at det lave prisnivået for alkohol på Svalbard, kombinert med høy kjøpekraft, ville føre til et høyere alkoholkonsum enn hva vi finner på det norske fastlandet. Samtidig er det på Svalbard etablert restriksjoner for salg av alkohol i form av kvoter som må antas å ha betydning for alkoholkonsumet. Fastboende over 20 år har en kvote på to flasker brennevin og en halv liter hetvin per måned, mens salg av bordvin er fritt. For øl er kvoten 24 flasker (35 cl) per måned. I aldersgruppen 18-19 år er kvoten to flasker bordvin, en halv flaske hetvin og 24 flasker øl per måned. Hensikten med denne artikkelen er å vurdere alkoholkonsumpsjonen på Svalbard sammenlignet med konsumpsjonen på det norske fastlandet, i lys av de spesielle alkoholpolitiske forhold som råder på Svalbard. Svalbardundersøkelsen, metode og materiale Alle innbyggere 18 år eller eldre med oppholdstid på Svalbard på minimum seks måneder, ble høsten 1988 invitert til å delta i en helseundersøkelse. Undersøkelsen inkluderte blodprøvetaking, og disse prøvene ble (blant annet) analysert for biologiske markører for alkoholkonsumpsjon (Gamma-glutamyltransferase (GGT) og carbodeficient-transferin (CDT)). Deltagerne ble bedt om å fylle ut et spørreskjema, der en rekke spørsmål om alkoholbruk inngikk. De som anga ikke å være totalavholdende ble spurt om frekvens av drikking for ulike alkoholslag samt hvor stort volum målt i alkoholenheter som ble konsumert siste uke før utfylling av spørreskjemaet. En alkoholenhet ble definert som 15 gram ren alkohol, og i spørreskjemaet ble det ved hjelp av illustrasjoner og tekst klargjort hvor mange alkoholenheter de vanligste alkoholdrikkene representerer. Det ble Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-140-
TabelI 2. Personer 18 år eller mer med bopel på Svalbard 1988, samt antall personer som deltok i Svalbardundersøkelsen og antall personer som besvarte spørsmål om alkoholkonsum etter kjønn og alder TabelI 3. Gjennomsnittlig selvrapportert årlig konsum i liter ren alkohol per capita etter kjønn og aldersgrupper på Svalbard og på det norske fastlandet. Avholdende er ikke inkludert kvinner men n total Svalbard Fastlandsnorge N gj.sn. N gj.sn. N gj.sn. ald. ald. ald. Innbyggere på Svalbard 288 35.2 530 37.1 818 36.4 Antall fremmøtte til Svalbardundersøkelsen 224 35.2 388 38.4 612 37.3 Antall personer som besvarte alkoholspørsmålene 174 35.5 311 38.3 485 37.1 Alder Kjønn Gj.snittl. (N) Gj.snittl. (N) konsum konsum 18-20 Menn 3.34 (7) 7.17 (47) Kvinner 2.99 (7) 4.10 (44) 21-30 Menn 9.25 (73) 5.51 (209) Kvinner 3.60 (52) 2.30 (186) 31-50 Menn 8.92 (187) 4.79 (332) Kvinner 3.04 (107) 1.93 (291) 18-50 Menn 8.69 (267) 5.25 (588) Kvinner 3.17 (166) 2.24 (521) også spurt om endringer i eget alkohohorbruk etter flytting til Svalbard sammenlignet med fastlandsforbruket. I samme periode som undersøkelsen pågikk ble det også foretatt en grundig registrering av alt alkoholsalg på Svalbard. Fremgangsmåten for denne registreringen er det gjort rede for annet sted (Høyer et al. 1994). Til å sammenligne konsumet på Svalbard med konsumet på det norske fastlandet benyttet vi data fra den siste landsdekkende intervjuundersøkelsen i regi av Statens Institutt for Alkoholforskning (SIFA) fra 1991. Denne undersøkelsen bygger på et representativt utvalg av i alt 1 976 informanter fra 15 år og oppover. I SIFA:s undersøkeiser beregnes selvrapportert konsum på bakgrunn av spørsmål om frekvens av drikkeepisoder og gjennomsnittlig drikkemengde per episode i representative perioder. Vi har også sammenlignet frekvens av drikkeepisoder på Svalbard med tilsvarende data fra en tverrsnittsundersøkelse av befolkningen i Tromsø kommune på fastlands-norge fra 1986-87. I denne undersøkelsen deltok 21 782 personer i alderen 12-60 år hvorav 20 025 besvarte alkoholspørsmålene. Da Svalbardundersøkelsen ble gjennomført var det registrert 818 personer over 17 år bosatt på Svalbard. Befolkningens kjønns- og aldersfordeling er gjengitt i tabe1l2, som også viser hvor mange som møtte fram til Svalbardundersøkelsen og hvor mange som svarte på alkoholspørsmålene. Som det fremgår av denne tabellen er befolknin- gen på Svalbard yngre og mer mannsdominert enn den norske fastlandsbefolkningen. Gjennomsnittsalderen på Svalbard er 36.4 år, og 64.8 % av befolkningen er menn. Alderspensjonister og uføre finnes i praksis ikke på Svalbard. Den skjeve sammensetningen av befolkningen på Svalbard gjør at en sammenligning mellom konsumpsjonsnivået på Svalbard og på fastlandet må presenteres som kjønns- og aldersspesifikke rater. Vi har valgt å bruke den samme aldersgruppering som SIFA benytter i sine landsomfattende undersøkelser av alkoholkonsumet i Norge. Alle sammenligninger gjelder ikke-avholdende respondenter i alderen 18-50 år. Resultatene er statistisk testet ved kji-kvadrattester og multippel regresjonsanalyse. Alle oppgaver om mengde alkohol er omregnet til antallliter ren alkohol per capita per år. Resultater Totalt representerte det selvrapporterte konsumet på Svalbard et gjennomsnittlig forbruk på 6.57 liter ren alkohol per innbygger per år i aldersgruppen 18-50 år (avholdende ikke inkludert). For menn og kvinner lå gjennomsnittlig selvrapportert forbruk på henholdsvis 8.69 og 3.17 liter. I tabell 3 er selvrapportert konsum oppgitt for ulike aldersgrupper og kjønn både for Svalbard og fastlands-norge. For hele utvalget (18-50 år) var selv- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:3-141 -
Tabell4. Frekvens av drikkeepisoder av ulike alkoholtyper i prosent, Svalbord og Tromsø. Menn 18-50 år ØL* VIN* SPRIT* Sval- Tromsø Sval- Tromsø Sval- Tromsø bard bard bard N = 271 N =7364 N=273 N=7317 N=274 N =7374 Aldri! sjelden 15 22 45 55 16 33 1-2 ggr! mnd 27 37 41 32 42 43 l gang! uke 38 29 11 11 36 19 2-3 ggr! uke 18 11 3 2 5 5 Daglig 2 O O O Totalt 100 100 100 100 100 100 * p<0.05 TabelI 5. Frekvens av drikkeepisoder av ulike alkoholtyper i prosent, Svalbard og Tromsø. Kvinner 18-50 år ØL 1 VIN* SPRIT* Sval- Tromsø Sval- Tromsø Sval- Tromsø bard bard bord N=168 N=760S N=168 N=7691 N=168 N=7686 Aldri! sjelden 43 49 24 48 39 64 1-2 ggr! mnd 33 34 47 36 45 28 l gang! uke 18 14 24 13 14 7 2-3 ggr! uke 5 2 5 2 l Daglig O O O O Totalt 100 99 100 99 100 100 l) Ikke signifikant *) p<0.05 rapportert konsum henholdsvis 1.7 og 1.4 ganger høyere for menn respektive kvinner på Svalbard sammenlignet med fastlandet. I de ulike aldersgruppene finner vi at konsumet på Svalbard ligger høyere for begge kjønn i alderen 21-50 år (fra 1.6 til 1.9 ganger høyere for de ulike gruppene), mens konsumet for aldersgruppen 18-20 år er lavere på Svalbard sammenlignet med fastlandet for begge kjønn (ca. 53 % lavere for menn og 27 % lavere for kvinner). Kjønnsforskjellene i konsum var store for alle aldersgruppene (p < 0.001). På Svalbard rapporterte menn et konsum som lå 2.7 ganger høyere enn kvinner, mens menn på fastlandet konsumerte 2.3 ganger mer i forhold til kvinnene. Drikkefrekvensen var signifikant hyppigere på Svalbard sammenlignet med Tromsø for alle alkoholtyper og for begge kjønn (p < 0.05), med unntak av øldrikking hos kvinner der forskjellen i hyppighet på Svalbard og i Tromsø ikke var signifikant (tabell 4 og 5). 30.3 % av mennene på Svalbard oppga at de drakk mer nå enn de hadde gjort på fastlandet, mens bare 15.0 % svarte de drakk mindre. Tilsvarende prosenter for kvinner var henholdsvis 37.4 og 11.7. På spørsmålet om hvordan de trodde alkoholkonsumet had de vært om de hadde bodd på fastlandet på undersøkelsestidspunktet svarte 32.9 % av mennene og 41.0 % av kvinnene at det hadde vært mindre, mens 4.3 % av mennene og 1.7 % av kvinnene mente de ville drukket mer (tabell 6 og 7) (neste side). Gjennomsnittlig oppholdstid på Svalbard var 5.2 år for kvinner og 7.6 år for menn, og alkoholkonsumet var ikke avhengig av oppholdets lengde. Heller ikke alder var signifikant korrelert med alkoholkonsumet på Svalbard. For å forklare variasjonen i alkoholkonsumet ble ulike psykososiale variabler tatt inn i en multippel regresjonsmodell. På grunn av alkoholforbrukets skjevfordeling ble den avhengige variabelen (alkoholkonsumet) logaritmisk transformert. Ved denne analysen var det bare selvrapportert depresjon og irritabilitet som var signifikant korrelert til alkoholkonsumet hos menn (p < 0.05). For kvinner var ingen av de psykososiale forklaringsvariablene som var tatt inn i regresjonsanalysen signifikante, selvom depresjon hos kvinner var nær signifikansgrensen (p=0.0553). Diskusjon Ikke uventet fant vi et høyere alkoholkonsum på Svalbard enn på det norske fastlandet for sammenlignbare grupper med hensyn til alder og Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-142-
Tabel/ 6. Sammenligning mel lom konsumnivå på Svalbard med konsumnivå på fastlandet før flytting til Svalbard. Svalbardundersøkelsen 1988 Drikker mer Drikker det Drikker mindre enn på samme som enn på fastlandet på fastlandet fastlandet Menn Kvin- Menn Kvin- Menn Kvinner ner ner 18-20 3 2 3 2 O l 21-30 17 15 44 29 12 6 31-50 64 46 96 50 32 12 51+ 13 32 6 4 Totalt 97 64 175 87 48 20 Tabel/ 7. Hypotetiske endringer i alkoholkonsumet blant deltakere i Svalbardundersøkelsen etter kjønn og alder. (Svar på spørsmålet om hvorledes respondentene tror konsumnivået av alkohol ville ha vært om de på det aktuelle tidspunkt hadde bodd på fastlandet og ikke på Svalbard) Ville ha Ville ha Ville ha drukket mer drukket det drukket mindenn på samme som re enn på Svalbard på Svalbard Svalbard Menn Kvin- Menn Kvin- Menn Kvinner ner ner 18-20 O O 5 4 2 2 21-30 7 O 47 32 21 19 31-50 6 3 115 56 69 49 51+ O 35 7 14 Totalt 14 3 202 99 106 71 kjønn. Med et prisnivå som ligger mer enn 70 % under fastlandsnivået, er en konsumøkning på ca. 70 % for menn og ca. 40 % for kvinner ikke overraskende. Faktisk kunne man forvente et end a større konsum ut fra rene økonomiske betraktninger på grunn av den høyere kjøpekraften på Svalbard. Funnene harmonerer godt med den dokumentasjon som finnes vedrørende prisnivåets betydning for konsumets omfang (Horverak 1979; Tigerstedt 1990; Reuter & Tigerstedt 1992). I en oversikt over forskning om betydningen av pris og inntekt for alkoholbruk konkluderer Olsson med at prisen er den viktigste forklaringsvariabel for variasjoner i konsumet (Olsson 1992). Imidlertid er det en rekke andre forhold som påvirker konsumpsjonsnivået. Ikke minst er det grunn til å se kritisk på forhold av metodologisk art, særlig med hensyn til grunnlaget for sammenligningen mellom Svalbard og fastlandet. Først kan man spørre om de ulike måtene å beregne volum på som ble benyttet i Svalbard- og SIFA-undersøkelsen, kan bidra til at sammenligningen blir feilaktig. Det er ikke gjort metodestudier der de to aktuelle tilnærminger sammenlignes, men det finnes belegg for å hevde at man ved å spørre om konsum siste uke får en mer nøyaktig angivelse (mindre underrapportering) enn om man retrospektivt spør om konsumet over lengre tidsrom (Jacobsen 1989). På denne bakgrunn er det rimelig å anta at man vil få et høyere estimat av årskonsumet om man tar utgangspunkt i selvrapportert konsum siste uke, enn om man for eksempel hadde spurt om konsumet siste måned, forutsatt at alkohohorbruket er noenlunde likt uke for uke. På den annen side kan det tenkes at "siste uke" i liten grad er representativ for respondentens drikkemønster. At man blir innkalt til en helseundersøkelse, der mange etterhvert vet at det blir spurt om alkoholvaner, kan føre til en bevisst reduksjon i konsumet i tiden fra innkallelse til man møter til undersøkelsen. Dessuten foregikk Svalbardundersøkelsen i oktobernovember som blir regnet for en rolig periode sosialt sett, uten store topper i alkoholkonsumet. Disse forhold kan bidra til at årskonsumet basert på "siste uke" bli for lavt. SIFA har forsøkt å unngå disse problemene ved å spørre om forbruket i en ikke tidfestet "lengre periode", men samtidig kan hukommelsesfeil ("Recall bias") øke ved å spørre på denne måten. Feilkildene ved de ulike måtene å spørre på tenderer derfor til å balansere hverandre, slik at spørsmålsformuleringene ved de to undersøkelsene neppe bidrar til vesentlige feil ved sammenligningen meliom Svalbard og fastlandet. Dette støttes ved at de estimatene som er gjort for dekningsgraden av selvrapportert konsum er svært lik i de to undersøkelsene. På bakgrunn av SIF A-data beregnet Nordlund en dekningsgrad på 42 % (Nordlund 1992), mens det i Svalbardundersøkelsen ble funnet en dekningsgrad på ca. 40 % (Høyer et al. 1994). At man Nordisk Alkoholtidskrift Vol. I l, 1994:3-143-
i SIFA-undersøkelsen benyttet personlige intervju, mens vi på Svalbard baserte oss på selvutfyllende spørreskjema, fører antakelig heller ikke til systematiske feil når det gjelder kartlegging av alkoholmengde (Nordlund 1992). Et annet spørsmål er hvorledes de som ikke deltar i undersøkelsen (non-responders) påvirker beregningene. Betydningen av konsumpsjonen hos non-responders er omdiskutert (Jakobsen 1989; Nordlund 1979 og 1992; Popham 1981; Reinås 1991; Ojesjo 1980), men selvom non-responders har et annet drikkemønster enn dem som svarer i survey-undersøkelser, spiller ikke denne feilkilden noen vesentlig rolle i den aktuelle undersøkelsen, da denne eventuelle feilen antas å slå likt ut i de to data-sett som inngår i sammenligningen. Våre funn styrkes også om man legger salgstall til grunn for en sammenligning mellom Svalbard og fastlandet. På bakgrunn av de registreringer vi har gjort fant vi at salgstallene for Svalbard i 1988 (Høyer et al. 1994) var 2.0 ganger høyere enn beregnet volum for fastlandet 1989 (Reinås 1991). Uregistrert alkoholbruk er inkludert i volumet for fastlandet, mens uregistrert alkohol i praksis ikke eksisterer på Svalbard. Tar man i betraktning den skjeve kjønnsfordelingen på Svalbard, harmonerer en faktor på 2.0 for salgstallene godt med faktorene basert på selvrapportert konsum på henholdsvis 1.4 for kvinner og 1.7 for menn. På denne bakgrunn er det grunn til å konkludere med at forholdet mellom selvrapportert konsum på Svalbard og på fastlandet, slik vi har beregnet det, gir et korrekt bilde av forholdet mellom konsumpsjonsnivåene på de to stedene. Det gjenstår da å vurdere de faktorer som kan ha betydning for det høyere konsumpsjonsnivået på Svalbard. Foruten prisnivået som allerede er kommentert, er som alltid tilgjengeligheten av betydning. Tilgjengeligheten av alkohol på Svalbard må sies å være god. Longyearbyen, der de aller fleste nordmenn på Svalbard bor, er liten og alle har kort vei til salgssteder for alkohol. Spesielt for Svalbard er imidlertid kvoteordningen som er innført for salg til privat forbruk. Kvoten gjelder som nevnt for alle alkoholsorter unntatt bordvin som selges fritt (unntak gjelder for ungdom 18-19 år som har kvote på bordvin, men som ikke kan kjøpe brennevin). Dersom man tar ut full kvote tilsvarer dette 7.2 liter ren alkohol årlig for aldersgruppen 18-19 år og 15.6 liter for dem som er 20 år eller eldre. For den siste gruppen (20 år eller eldre) vil således fullt uttak og forbruk av kvoten tilsvare et alkoholkonsum som ligger godt over gjennomsnittlig totalkonsum på fastlandet for tilsvarende aldersgrupper. Man kan derfor spørre hvorvidt kvoteordningen virker dempende på konsumet gjennom å begrense tilgjengeligheten, eller om ordningen tvert om kan virke drivende på konsumet ved at folk synes de "ma' ta ut kvoten når ordningen først eksisterer. For aldersgruppen 18-19 år er det imidlertid nærliggende å tillegge kvoteordningen vekt for å forklare at ungdommen på Svalbard drikker vesentlig mindre enn jevnaldrende på fastlandet. Kvoteordningen representerer en effektiv kontroll med alkoholomsetningen som dels skyldes selve ordningen med personlige kvoter, men også dels at samfunnet er lite og oversiktlig, slik at det neppe er mulig å jukse med kvotene. Et annet spørsmål er hvorvidt det eksisterer spesielle miljø- eller livsstilsfaktorer som bidrar til et høyt alkoholkonsum på Svalbard. Det kan også reises spørsmål om høykonsumenter er overrepresentert i befolkningen som bos etter seg på Svalbard. Øvrige funn fra Svalbardundersøkelsen tyder på at seleksjonsmekanismer gjør seg gjeldende når det gjelder rekrutteringen til Svalbard, men disse slår klart ut i gunstig retning. Svalbardbefolkningen har meget god både fysisk og psykisk helse, med en klart lavere rate av psykisk stress sammenlignet med befolkningen på fastlandet målt ved Goldbergs General Health Questionnaire (GHQ) (Jacobsen et al. 1993). De er aktive, trimmer mye og prioriterer friluftsliv høyt. Tradisjonelt vil slike trekk være assosiert med lavere alkoholkonsum (Sagli 1993), slik at vi ikke finner støtte for at det er en seleksjon av storkonsumenter til Svalbard. Dette harmonerer godt med våre funn der respondentene rapporterer et økt forbruk etter at de flytter til Svalbard, og at de drikker mer på Svalbard enn de ville ha gjort om de had de bodd på fastlandet. Det er videre lite sannsynlig at det er øvrige miljøfaktorer på Svalbard som skulle befordre et stort alkoholkonsum. I de siste 10 til 15 årene har Svalbardsamfunnet utviklet seg til å bli mer og mer likt et norsk lokalsamfunn på fastlandet. Riktignok lever befolkningen under ekstreme klimatiske forhold og med en ekstrem variasjon i lysforhold Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-144-
(ca. 4 måneders mørketid og en like lang periode med midnattssol), men betydningen av slike forhold på alkoholkonsum er ikke utforsket. I forhold til prismekanismene er det likevel liten grunn til å tro at miljøfaktorene på Svalbard skulle spille noen vesentlig rolle for konsumpsjonsnivået. Konklusjon Konsumpsjonsnivået for alkohol ble i denne undersøkelsen funnet å være høyere på Svalbard enn på det norske fastlandet. For menn fant vi at konsumet lå 1.7 ganger høyere, mens det for kvinner var 1.4 ganger høyere sammenlignet med fastlandsnivået. Med et prisnivå som ligger over 70 prosent lavere på Svalbard enn på det norske fastland, er den påviste forskjell i konsum ikke overraskende. Bortsett fra pris er det ikke andre enkeltfaktorer som kan forklare forskjellene i konsumpsjon mellom Svalbard og det norske fastlandet. LITTERATUR Horverak, 0: Norsk AlkoholpoJitikk 1960-1975. Statens Institutt for Alkoholforskning. Oslo 1979 Høyer, G. & Nilssen, O. & Brenn, T. & Schirmer, H.: The Svalbard Study 1988-89: A Unique Setting for Validation of Self-Reported Alcohol Consumption. In press. Addiction 1994 Jacobsen, B.K: The use of self-administered questionnaires about food habits. 15M skriftserie nr. 11. Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Tromsø 1988 Jacobsen B.K.: Frequency of alcohol use and the levelof education. Journal of Internal Medicine (1989): 225, 417-422 Jacobsen, B.K & Høyer, G. & Hasvold, T. & Hansen, v.: The General Health Questionnaire: How many items are really necessary in population surveys? Paper submitted to British Medical Journal 1993 Nordlund, S.: Data om alkohol og andre stoffer 1985. SIFArapport nr. 111987. Statens Institutt for Alkoholforskning. Oslo 1987 Nordlund, S.: Metoder og metodeproblemer ved estimering av alkoholforbruk. SIF A-rapport nr. 3/92. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning. Oslo 1992 Olsson, O.: Prisets och inkomstens bet ydelse for alkoholbruk, missbruk och skador. En forskningsoversikt. CAN:s rapportserie nr. 15. Stockholm 1992 Popham, R.E. & Schmidt, W.: Words and deeds: The validity of self-report data on a1cohol consumption. J. Stud. A1cohol 42 (1981): 355-358 Reinås, KT.: Alkoholens kilder. Nordmenns totale alkoholforbruk i 1989. Rusmiddeldirektoratet. Oslo 1991 ReuteJ; S. & Tigerstedt, C.: AlkoholpoJitiken i Norden sedan 1980. Nordisk Alkoholtidskrift 9 (1992): 2, 59-71 Sagli, J.: Norske alkoholvaner: geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet. Manuskript SIFA 1993 Tigerstedt, C. (red.): EG, alkohol och Norden. NAD-pubJikasjon nr.19. Helsingfors 1990 Ojesjo, L. & Hagnell, O.: Prevalence of male a1cohojism in a cohort observed for 25 years. Scand. J. of Soc. Med. (1980): 8, 55-61. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. II, 1994:3-145-
ENGLISH SUMMARY Georg Høyer & Odd Nilssen & Tormod Brenn & Helge Schirmer: Norwegians and cheap alcohol: Consumption in a low price area (Nordmenn og billig alkohol: Alkoholkonsum i et norsk lavprisområde) Although the archipelago of Svalbard is a part of Norway (situated 78 degrees north), the area is subject to a different alcohol policy than on the Norwegian main land. In Svalbard, the prices of alcohol are low (in comparison to those on the mainland) (see Table 1.). However, personal quotas are in force in order to control sales. Persons 20 years old or older living in Svalbard have a quota of 2 liters of spirits and 1/2 litre of fortified wine per month. The sale of table wine is without quotas. For beer, the quota is 24 bottles (a 35 cl) per month. For persons 18 or 19 years old, the quota is 2 bottles of table wine, 1/2 bottle of fortified wine and 24 bottles of beer per month. This study compares the levelof alcohol consumption in Svalbard and on the Norwegian mainland. The comparison is based on self-reports of alcohol consumption. In 1988 in Svalbard, all residents who were eighteen years or older were screened by a self-administered questionnaire. Out of a total number of 818 persons, 485 filled out the alcohol questions included in a larger health questionnaire (Table 2). Alcohol consumption was recorded as an intake of alcohol measured in units during the week prior to filling in the questionnaire. One unit was defined as 15 grams absolute alcohol. On the mainland, the study used data from the most recent country-wide study (1991) using personal interviews. A representative sample of persons who were 15 years old or older was asked about the frequency of alcohol intake and the average amount of intake for each episode in representative periods. All comparisons are presented as age- anc! sex-specific rates. Table 3 shows the self-reported average consumption in Svalbard and on the mainland: abstainers were not included. The results show that men in Svalbard reported that they consumed 1.7 times more alcohol than the men consumed on the main land; women la times more. Frequency of drinking was significantly higher in Svalbord for all types of alcohol and for both men (Table 4) and women (Table 5), except beer drinking among women. One third of the men on Svalbard reported that they drank more now than when they lived on the mainland; only 15 % said that they drank less. For women the percentages were 37A and 11.7 respectively (Table 6). Most respondents believed that their consumption would have been lower had they stayed on the mainland (Table 7). The increased levelof alcohol consumption con primarily be explained by the lower prices of alcohol in Svalbord. Thus this study strongly confirms the results of other studies which stress the impact of prices on the levels of alcohol consumption. Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 11, 1994:3-146-