Strategisk næringsplan 2009-2013 Side 1 av 27 Strategisk næringsplan 2016-2019
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 2 av 27 Forord Dette er siste året med lett rullering av eksisterande næringsplan. Denne planen har vore retningsgjevande for utviklingsarbeidet til kommunen sidan 2007. I desse 8 åra har kommunen opplevd både sterk auke i aktiviteten etter omstillingsarbeidet var avslutta i 2008, og sterk nedgang i industrien knytt til den internasjonale finanskrisa som råka Årdal ekstra hardt. Etter fleire år med nedbygging og raude tal for næringslivet, snudde utviklinga i 2015. Vi opplever no svært positive tilbakemeldingar frå viktige bedrifter på tvers av bransjar i kommunen. Sjølv om tala for 2014 framleis viser at næringslivet har utfordringar, så er tilbakemeldingane eintydige i 2014/2015 snudde utviklinga. På grunn av mindre økonomiske rammer enn før, må Årdal Utvikling prioritere rett og ha sterkt fokus på færre utviklingsområde enn før. Årdal Utvikling har også i år gjennomført ein grundig analyse av grunnlagsinformasjon og utviklingstrekk i kommunen og regionen. I dette arbeidet har vi nytta Telemarksforsking. I tillegg har Årdal Utvikling i samarbeid med BDO utarbeida ein analyse (ÅLØP) av næringslivet i Årdal. Innan besøksnæringane har vi nytta Balanza AS som leverandør av eigen analyse av denne bransjen. I 2015 starta Årdal Utvikling opp ei sterk satsing på reiseliv. Det er utarbeida ein forstudie til eigen strategi for denne satsinga. Vi avsluttar no satsinga på handel, men vil likevel ha fokus på etableringa av dei siste store handelsprosjekta som Årdal vil få til hausten 2015 og i starten på 2016. Næringsliv og verdiskaping er svært viktige motorar i samfunnsutviklinga. Det er difor viktig at kommunen også i året som kjem, opptrer samkøyrt og koordinert i arbeidet med å legge til rette for næringslivet. Den strategiske næringsplanen er eit verktøy for kommunen for dette arbeidet. Planen er såleis ein plan ikkje berre for Årdal Utvikling, men for heile kommuneorganisasjonen. Strategisk næringsplan klarlegg også korleis næringsarbeid og samfunnsutvikling høyrer saman og forsterkar kvarandre, og tek omsyn til kva ein kan få ut av regionalt samarbeid med nabokommunane. Desse erfaringane og konklusjonane har ein teke med seg i planen for neste periode. Strategisk næringsplan gjev eit overordna og heilskapleg grep på kva for utfordringar ein står framføre. Planen gjev også nokre klare strategiar og konkrete tiltak for korleis utfordringane kan møtast og måla nåast, sett på bakgrunn av dei erfaringane vi har gjort oss. Strategisk Næringsplan er konkretisert gjennom Handlingsplanen for komande år. Årdalstangen, 10.november 2015
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 3 av 27 Innhald FORORD 2 1. INNLEIING 6 1.1. Føremålet 6 1.2. Organisering av arbeidet med samfunns- og næringsutvikling 6 1.3. Strategisk næringsplan 6 2. OPPGANG VIL KOME 6 3. UTFORDRINGA FRAMOVER ALLE I ÅRDAL MÅ SAMHANDLE 7 4. ÅRDAL UTVIKLINGSTREKK I KOMMUNEN OG REGIONEN 7 4.1. Fakta om Årdal som samfunn 7 4.2. Generelt 7 4.3. Folketalsutviklinga 8 4.4. Næringsanalyse overordna 8 4.5. Nedbemanninga i Hydro er slutt 9 4.6. Utviklinga fram mot 2020 10 4.7. Pensjonsavgang 11 4.8. Sysselsettingsutvikling 12 4.9. Arbeidsløyse 12 5. UTVIKLINGA I DEI ULIKE BRANSJANE KNYTT OPP TIL BEDRIFTENE I ÅRDAL 13 5.1. Bransjar 13 6. PRODUKSJON 13 6.1. Omsetnad og tilsette 13 6.2. Konklusjon 14 7. BYGG OG ANLEGG 14 7.1. Omsetnad og tilsette 14 7.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 15 7.3. Konklusjon 15 8. TENESTEYTING 15 8.1. Omsetnad og tilsette 15 8.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital 16
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 4 av 27 8.3. Konklusjon 16 9. HANDEL 17 9.1. Omsetnad og tilsette 17 9.2. Utviklinga i soliditet 17 9.3. Konklusjon 18 10. KONSULENT 18 10.1. Omsetnad og tilsette 18 10.2. Utviklinga i soliditet 19 10.3. Konklusjon 19 11. IKT 19 11.1. Omsetnad og tilsette 19 11.2. Utviklinga i soliditet 20 11.3. Konklusjon 20 12. REISELIV 21 12.1. Omsetnad og tilsette 21 12.2. Utviklinga i soliditet 21 12.3. Konklusjon 21 13. VISJONAR OG MÅL 22 13.1. Utfordringa ved inngangen til 2016 22 13.2. Visjon og mål for Årdal 22 14. STRATEGISK GRUNNPILAR: ÅRDAL SOM TEKNOLOGISK KNUTEPUNKT 23 14.1. Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd 23 14.2. Teknologisk kompetanse - Årdal sin ryggrad 23 14.3. Kommunikasjon 23 14.3.1. Vegsamband mellom Bergen og Trondheim 24 14.4. Bu i Årdal satse på livskvalitet 24 14.5. Tilflytting 24 15. STRATEGIAR: SAMFUNN OG NÆRING HAND I HAND 25 15.1. Levande sentrum 26 Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg 26 Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune 26 Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering 26 Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga 26 Stimulere til fleire sentrumsbustader 26 Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement 26
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 5 av 27 15.2. Servicekommune 26 15.3. Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv 26 16. HANDLINGSPLANEN 2016 26
1. Innleiing Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 6 av 27 1.1. Føremålet Føremålet med ein rullerande strategisk næringsplan er å: Gjennomføre overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune slik dei er fastsett i kommuneplanen. Prioritere overordna mål for næringsutviklingsarbeidet til Årdal Kommune dei neste 4 åra. Beskriva konkrete utviklingsoppgåver med tiltak og ansvarsdeling. Styrka den etablerte modellen for samarbeid mellom næringsliv, kommune og skule. Sikre at kommunen opptrer samkøyrt og koordinert på dei områda planen femner om. 1.2. Organisering av arbeidet med samfunns- og næringsutvikling Arbeidet med samfunns- og nærings-utvikling er forankra politisk i Årdal kommune sitt øvste politiske organ, kommunestyret. Strategisk næringsplan er eit sentralt dokument i Årdal kommune sin planstruktur og omhandlar strategiar og tiltak knytt til samfunns- og nærings-utvikling som direkte eller indirekte bidreg til å auka folketalet og sysselsetjinga i kommunen. Årdal Utvikling er ansvarleg for å utarbeide strategiar og prioriterte tiltak og gjennomføra handlingsprogram i strategisk næringsplan. For dette løyver Årdal kommune årleg eit tilskot til Årdal Utvikling. Selskapet er organisert som ei stifting med dagleg leiar og ein konsulent som fast tilsette. Totalt har selskapet 2 årsverk, men leiger også inn prosjektkompetanse knytt til prosjekt i handlingsplanen. 1.3. Strategisk næringsplan Plandokumentet inneheld ein strategisk del og eit handlingsprogram. Den strategiske delen skal omhandle no-situasjonen (faktadelen og analysedelen), utviklingstrekk, mål og strategival. Handlingsprogrammet inneheld prioriterte utviklingstiltak som skal gjennomførast i perioden. Strategisk næringsplan vert rullert kvart år. 2. Oppgang vil kome Utviklinga innan oljesektoren vil også i 2016 føre til utfordringar for Norge, men isolert for Årdal vil nedgang i oljeprisen, svak kronekurs og god tilgang på kompetansepersonell som no vert ledige i oljesektoren, føre til store føremoner. Det er likevel knytt seg spenning til korleis råvaremarknaden vil utvikle seg internasjonalt. Særleg vil utviklinga i Kina kunne få konsekvensar for både aluminiums- og sol marknaden. Industrien i Årdal er posisjonert mot marknader som er i fokus på grunn av ny satsing på klimapolitikken globalt. Aluminium og solenergi er såleis posisjonert i vekstnæringar globalt. Den positive trenden for Årdal ser vi også på utviklinga innan dei fleste bransjane våre for 2015. Vi trur denne positive utviklinga vil halde fram og styrke seg ytterlegare i 2016. Talgrunnlaget for SNP er rekneskapstal frå 2014. Taktskiftet vi har opplevd begynner å vise seg i desse tala, men Årdal Utvikling er tett på næringslivet i Årdal, og informasjonen
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 7 av 27 vi får frå næringslivet er eintydig - oppgangen som starta for Årdal hausten 2014 har halde fram i 2015. 3. Utfordringa framover alle i Årdal må samhandle Vi ser i dag følgjande hovudutfordringar: Næringslivet kan oppleve rekrutteringsvanskar innan spesielle kompetanseområde. Nedgangen i oljesektoren kan hjelpe oss med å få tak i kompetansepersonar innan industrien. Årdal Utvikling har oppmoda Årdal Næringssamskipnad om å delta på rekrutteringsmesser i 2015 og 2016. Kunnskapsøkonomien utviklar seg vidare. Bevegelse frå tradisjonell arealkrevjande industri til næringar med kunnskap som viktigaste produksjonsfaktor, held fram med aukande styrke. Årdal må satse på kompetanseaukande tiltak i næringslivet, og dra nytte av FOU-miljøet som er etablert i kommunen. Årdal må bli attraktiv som bustadkommune dei som i dag pendlar til kommunen, og ikkje minst for alle vi må rekruttere i åra som kjem. Det er store kull som vert pensjonistar i åra som kjem, desse skal erstattast med ung arbeidskraft. Rekruttering til Årdal vil bli viktig i åra framover. Målretta infrastrukturarbeid der kommunikasjon internt i kommunen og til/frå kommunen vert fokusert gjennom målretta utviklingsprosjekt. Å realisere skyttelbuss mellom Årdalstangen og Øvre Årdal, fekk vi ikkje til i 2015, men arbeidet må også ha prioritet i 2016 Ein meir næringsvenleg kommune. Utfordringane vi står framføre set nye og større krav til samhandling. Utvikling av sentrumsfunksjonar med stor vekt på handel, reiseliv og kulturbaserte næringar. Arbeide for å få «nye» næringar og bransjar til å etablere seg i Årdal, for å sikre eit større mangfald, og at Årdal får sin del av dei nye vekstnæringane. 4. Årdal utviklingstrekk i kommunen og regionen Som innleiing skal me presentera nærare nokre viktige grunntal for Årdal. Dette talmaterialet har til føremål å beskriva situasjonen slik den er i dag. Føremålet er ikkje å gjennomføre ein full statistisk analyse, men å visa nokre viktige strukturelle forhold med omsyn til utvikling i folketal, sysselsetting og pendling, næringsstruktur, nyetableringar, vekst og lønnsemd i næringslivet som bakgrunn for det strategiske næringsplanarbeidet. 4.1. Fakta om Årdal som samfunn 4.2. Generelt Årdal hadde ei positiv utvikling rett etter at omstillingsperioden var over i 2008. Utfordringa for Årdal er at nedbygginga til Hydro har halde fram også i tida etter 2008. Årdal har ikkje makta å dimensjonere eit nyskapingsarbeid som nøytraliserer denne nedbygginga. 2013/2014 ser no ut til å bli siste perioden med store nedbemanningar i industrien. Vi ser at til dømes Hydro truleg vil auke tal sysselsette i 2015. Klarer Årdal å
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 8 av 27 få til ei positiv utvikling innan andre bransjar, vil vi på nytt få vekst i Årdal. Fram til no har resultatet av alt nyskapingsarbeidet drukna i dei store nedbemanningane i industrien. 4.3. Folketalsutviklinga 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2007-2014 14240101 Naustbukta 478 468 493 502 499 497 502 485 7 14240102 Ve 378 426 406 397 383 362 364 379 1 14240103 Utladal 687 682 676 656 672 681 683 696 9 14240104 Farnes aust 311 290 302 343 332 331 330 343 32 14240105 Orehola/Løkjane 310 311 278 292 286 293 293 284-26 14240106 Grandane 439 436 435 418 412 401 384 386-53 14240107 Vestvollane/Flotane 412 425 524 515 514 499 485 491 79 14240108 Fardalen/Øvstetun/Børtnes 462 447 381 380 367 366 363 351-111 Øvre Årdal 3 477 3 485 3 495 3 503 3 465 3 430 3 404 3 415-62 14240201 Lægreid 348 384 455 459 448 459 434 438 90 14240202 Hæreid 364 375 370 381 382 373 368 350-14 14240203 Vollene 146 157 156 167 165 159 160 150 4 14240204 Vassbugen/Uthagen 587 600 534 544 537 525 527 521-66 14240205 Nedre Seimsdal 392 374 348 330 339 328 314 316-76 14240206 Øvre Seimsdal 79 88 137 145 153 174 189 181 102 14240207 Naddvik/Ofredal 97 98 100 102 102 106 104 108 11 Årdalstangen 2 013 2 076 2 100 2 128 2 126 2 124 2 096 2 064 51 14249999 Uoppgitt grunnkrets 1 1 5 3 10 18 21 17 16 Totalt Årdal 5 491 5 562 5 600 5 634 5 601 5 572 5 521 5 496 5 Det kan sjå ut til at den langsiktige trenden med sterk nedgang i folketalet er broten. Nedgangen i folketalet i løpet av 2014 er på 67, slik at ved inngangen til 2015 er 5429. I desse 8 åra som eksisterande SNP har fungert har folketalet svinga sterkt, men truleg skuldast dette den internasjonale krisa vi har vore igjennom, og ikkje strukturelle trekk i Årdal. Om folketalet stabiliserer seg i perioden fram til 2020, vil avhenge av at konjunkturbiletet endrar seg positivt i åra som kjem og gjev rom for vekst i næringslivet. 4.4. Næringsanalyse overordna Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Endring 2013-2014 Endring 2000-2014 2000 Andel 2008 Andel 2011 Andel 2012 Andel 2013 Andel 2014 Andel Tal % Tal % Sysselsatte Årdal 3074 3004 2975 2760 2612 2615 Industri 1 418 46 % 1 350 45 % 1 349 45 % 1 184 43 % 1 124 43 % 1 140 44 % 16 1 % -278-20 % Kommune 569 19 % 595 20 % 608 20 % 595 22 % 575 22 % 565 22 % -10-2 % -4-1 % Landbruk 17 1 % 17 1 % 8 0 % 11 0 % 9 0 % 10 0 % 1 11 % -7-41 % Handel 245 8 % 274 9 % 234 8 % 218 8 % 206 8 % 205 8 % -1 0 % -40-16 % Energi 50 2 % 28 1 % 54 2 % 51 2 % 53 2 % 49 2 % -4-8 % -1-2 % Forr. tenesteyting 254 8 % 295 10 % 280 9 % 295 11 % 287 11 % 299 11 % 12 4 % 45 18 % Bygg og anlegg 135 4 % 154 5 % 153 5 % 139 5 % 132 5 % 129 5 % -3-2 % -6-4 % Transport 105 3 % 93 3 % 78 3 % 71 3 % 40 2 % 29 1 % -11-28 % -76-72 % Fylke og Stat 238 8 % 159 5 % 164 6 % 160 6 % 153 6 % 158 6 % 5 3 % -80-34 % Hotell og restaurant 43 1 % 39 1 % 47 2 % 36 1 % 33 1 % 31 1 % -2-6 % -12-28 % Totalt 3 074 100 % 3 004 100 % 2 975 100 % 2 760 100 % 2 612 100 % 2 615 100 % 3 0 % -459-15 % Tal innbyggjarar 5 760 1,9 5 562 1,9 5 601 1,9 5 572 2,0 5 521 2,1 5 496 2,1 Tala syner at industrien er inne i ein meir positiv trend. Dette er positivt og gjev signal om at industrien har ei framtid i Årdal, men truleg ikkje på same nivå som før. Lyspunktet er sjølvsagt at nedbemanninga i industrien no er over. Det overordna biletet viser ikkje så store endringar, men vi må vere klar over at industrisektoren nå vert utgjort av tre store aktørar og i tillegg fleire mindre bedrifter som har marknader utanom Årdal. Tenesteytande næring veks, og dette er også ei satsing frå ÅU si side. Det er gledeleg å sjå at satsinga gjev
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 9 av 27 resultat. Transportnæringa har gått ned, men dette skuldast endring i struktur der arbeidsplassane blir registrert i Sogndal og delvis Lærdal, men arbeidsplassane er framleis i Årdal. Innrapporteringa av sysselsette er endra, slik at tala gjev ikkje god nok informasjopn om faktisk utvikling. 4.5. Nedbemanninga i Hydro er slutt Nedbygginga i Hydro er no slutt. Sjølv om selskapet planlegg moderniseringar i Årdal, vil tal tilsette ikkje gå ned. Dette er svært positive nyhende for Årdal, og vi vil i åra som kjem merke effekten av at Hydro no kjem i ein rekrutteringsfase. Dette vil skuldast nye stillingar, men også erstatning av tilsette som går av med pensjon. Vi vil mellom anna oppleve at tal lærlingar vil auke, og at truleg dei fleste vil få tilbod om faste stillingar.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 10 av 27 4.6. Utviklinga fram mot 2020 Virkelig Endring Mål Endring Mål Andel 2014 Nedgang Økning 2015 Andel Nedgang Økning 2020 Andel Sysselsatte Årdal 2 615 385 3000 3 000 Industri 44 % 1 140-200 100 1 040 35 % -300 300 1 040 35 % Kommune 22 % 565-60 60 565 19 % 25 590 20 % Landbruk 0 % 10 10 0 % 10 0 % Handel 8 % 205-50 75 230 8 % 25 255 9 % Energi 2 % 49 49 2 % 49 2 % Forr tjenesteyting 11 % 299-20 70 349 12 % -100 250 499 17 % Bygg og anlegg 5 % 129-10 20 139 5 % 45 184 6 % Transport 1 % 29-8 10 31 1 % 5 36 1 % Fylke og Stat 6 % 158-25 30 163 5 % 20 183 6 % Hotell og restaurant 1 % 31 30 61 2 % 55 116 4 % Totalt 100 % 2 615-373 395 2 637 88 % -400 725 2 962 99 % Antall innbyggere mål 5 496 804 6 300 6 300 Truleg vil nedbygginga av industrien stoppe opp, då vi trur at Årdal har nådd eit nivå på industriverksemda si som er berekraftig på sikt. Mykje tyder på at både aluminium og waferproduksjonen hjå Norsun er framtidsretta industriar, som vil kunne møte global konkurranse med dei rammvilkåra Norge og Årdal kan tilby. Interessante ekspansjonsprosjekt er i planfase hjå desse bedriftene. Spenninga er knytt til om Årdal vil lukkast mellom annan innan tenesteytande næringar som helse og IT. Ei stabilisering av industrisysselsettinga gjer jobben enklare for Årdal. Vi kan jobbe på to frontar, få tak i etableringar knytt til industrimiljøa våre, og aktivt etablere nye bedrifter innan andre bransjar. Vi kan sjå føre oss fleire ulike utviklingsløp, men retninga blir truleg slik: Bygg og anlegg 5 % Energi 2% Landbruk 0 % Transport 1 % Forr tjeneste yting 11 % Handel 8 % Årdal 2014 Hotell og restaurant 1 % Fylke og Stat 6 % Kommune 22 % Industri 44 % Transport 1 % Bygg og anlegg 5 % Energi 2% Forr tjeneste yting 15 % Handel 9 % Landbruk 0 % Årdal 2015 Fylke og Stat 7 % Kommune 22 % Hotell og restaurant 2 % Industri 40 % Bygg og anlegg 6 % Hotell og restaurant Transport 4 % 1 % Forr tjenesteyting 17 % Energi 2 % Handel 9 % Landbruk 0 % Årdal 2020 Fylke og Stat 9 % Kommune 20 % Industri 35 % Mange har frykta den omstillinga Årdal har vore igjennom, og fleire omstillingar vil kome i framtida. Omstillingar er heilt naudsynte, for å gi oss armslag til å kunne bygge ein ein strategi som gjev oss stabilitet og kanskje vekst att i folketalet. Utfordringa for slike samfunn som Årdal er å etablere nye arbeidsplassar i andre bransjar, samstundes som ein prøver å skape ei ny framtid for industrien. Når no industrien har stoppa nedbemanninga, aukar sjansane for at vi som samfunn kan kome på offensiven att. Utviklinga så langt i
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 11 av 27 2014 og 2015 styrkar oss i trua på dette. Omstillingar skapar og endringar i strukturen i Årdal, som skapar grunnlag for frustrasjonar. Årdal må offensivt møte framtida, og det vil også medføre at Årdal må endre seg, både når det gjeld tenesteproduksjonen, bustadstruktur og sentrumsutvikling. 4.7. Pensjonsavgang Aldersstrukturen i næringslivet i Årdal er ei stor utfordring. I aldersgruppene 55-66 år og 67-74 år er det flest sysselsette innan bransjane industri og helse/sosial med store framtidige pensjonskull. Kvinner dominerer innan helse/sosial, medan det er flest menn innan industri. Dei som går ut av arbeidslivet vil framleis bu i Årdal, men kanskje ha andre preferansar når det gjeld bustad. Dei yngre som kjem inn har også preferansar på bustadmiljø. Er Årdal budd på å møte desse utfordringane? 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Bedrift Fødd 1953 og eldre Fødd 1954 Fødd 1955 Fødd 1956 Fødd 1957 Fødd 1958 Totalt Årdal kommune: Oppvekst 21 5 2 4 3 5 40 Omsorg 12 6 5 5 7 5 40 Adm. 3 1 0 0 0 1 5 Teknisk 4 3 2 2 2 4 17 Andre 8 4 1 2 2 1 18 Årdal kommune: 48 19 10 13 14 16 120 Hydro 10 19 19 14 17 25 104 Anna industri 6 4 8 5 9 3 35 Tenesteyting 6 3 3 1 1 4 18 Anna 5 1 0 2 1 2 11 Total avgang 0 75 46 40 35 42 50 288 Akkumulert avgang 0 75 121 161 196 238 288 Pensjonsavgangen vil halde seg høg i åra som kjem. Dette vil gi rom for nyrekruttering innan mange yrker i Årdal. Vi vil etter kvart merke ein positiv effekt av at eldre menneske vert erstatta med ynge menneske i mange eksisterande jobbar. Dette vil truleg ha ein
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 12 av 27 positiv effekt på fødselstalet i kommunen. Ein eldre befolkning vil likevel føre til at dødstala stig og at fødselsbalansen difor vert negativ i ein periode framover. Men vi skal ikkje undervurdere effekten av at yngre tek over jobbane til folk som går av med pensjon. Årdal si evne til å tilby attraktive bustader til den yngre generasjonen, vil vere viktig for å lukkast i rekrutteringsarbeidet i åra som kjem. 4.8. Sysselsettingsutvikling Dei fleste år sidan år 2001 har det vore fleire sysselsette personar med arbeidsstad i Årdal enn personar busett i Årdal. Årdal har vore ein kommune med netto innpendling. Dette viser at kommunen er integrert i ein større buog arbeidsmarknad og at det er pendling mellom Årdal og nabokommunane Sysselsette med bustad i Årdal har vore synkande dei siste åra, men stabilisert seg siste året. Sysselsette med arbeidsstad i Årdal har same utvikling, og dei 2 siste åra ligg tal sysselsette etter arbeidsstad og etter bustad på same nivå 4.9. Arbeidsløyse Arbeidsløysa har auka gjennom heile perioden med lågkonjunktur. Vi ser likevel ei klar betring, som starta i 2013. Denne positive utviklinga har halde fram i 2015v.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 13 av 27 5. Utviklinga i dei ulike bransjane knytt opp til bedriftene i Årdal Vi har sett på utviklinga av dei viktigaste bedriftene i Årdal. 5.1. Bransjar Produksjon Bygg og anlegg Handel Tenesteyting IKT Hydro Vi har i planen fokus på bransjane og ikkje einskildbedriftene. I tillegg til Strategisk Næringsplan (SNP), gjennomfører vi ein analyse(åløp) med fokus på einskildbedriftene. I utviklingsarbeidet set vi fokus på strategiske grep vi skal ta inn mot bransjane i Årdal. Metodikken vi legg opp til er å definere spesifikke prosjekt mot heile bransjen, og nærme oss einskildbedriftene i desse prosjekta. Dei siste åra (2008 2013) har vi t.d. hatt eit slikt prosjekt inn mot handelen. I 2015 vil vi starte eit slikt prosjekt inn mot reiselivet. Dette fordi det er ein indre samanheng mellom handel og reiseliv dei representerer begge besøksnæringane. I 2017 vil vi starte opp eit prosjekt innan kultur/næring. 6. Produksjon Vi har valt å dele analysen slik at vi held dei nye bedriftene i frå omstillingsarbeidet utanfor og deretter tek dei med i ein totalanalyse. Dette gjer at vi får eit betre bilete av korleis eksisterande næringsliv har utvikla seg. 6.1. Omsetnad og tilsette Analysen femner om 9 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 14 av 27 Omsetningsauke 7% - auke på 12 MNOK o Hovudaktørane er mekanisk industri og utviklinga deira er sterkt knytt opp mot endringar hjå Hydro Aluminium o Omsetninga er redusert med 51% sidan toppåret 2008 Tilsett utvikling -42% - nedgang på 72 årsverk o Hovuddel av reduksjonen er knytt opp mot redusert aktivitet i leverandør industrien til Hydro Aluminium og aluminiumsbransjen på grunn av konjunkturar. Spesielt frå 2009 og utover. Deler av nedgangen er knytt til bedrifter som er avslutta i perioden, Lærdalsmat, Termocap og Utla Kildevatn. Norsun reduserer med 5 tilsette for å tilpasse seg marknadssituasjonen. Norsun har aukar igjen i 2014. Norsun vurderer også eit stort ekspansjonsprosjekt som kanskje kan starte opp i 2015/2016. 6.2. Konklusjon Produksjonsbedriftene representerer viktige arbeidsplassar i Årdal. Dette er ikkje utprega vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er likevel slik at produksjonsbedriftene er viktige marknader for tenesteytande næringar, og såleis bidreg indirekte til auke i sysselsetjinga i desse bransjane. 7. Bygg og anlegg Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører stor innpendling av firma i regionen som har oppdrag i Årdal. Denne «innpendlinga» finn vi ikkje att som innpendling i samband med statistikkar over sysselsette etter bustad. 7.1. Omsetnad og tilsette Analysen inkluderer 23 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden. Omsetningsvekst 60% - ein auke på 78MNOK o Kleiven Sogn er den store aktøren som og har auka omsetninga betydeleg o Blikkenslagarane har hatt ei tredobling av omsetninga i perioden o Snekkaraktiviteten har også auka kraftig Tilsett vekst 9% - auke på 11 tilsette o Veksten har ikkje medført den same auken i bemanning og heng saman med innleige av utanlandsk arbeidskraft, spesielt frå Polen. o Dette går igjen i bransjen ved at ein tek toppar ved innleige og det er vanskeleg å tiltrekke seg norsk/lokal arbeidskraft.
7.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 15 av 27 Eigenkapital utvikling ein auke på 202% - auke i kr på 48 MNOK Utviklinga i langsiktig gjeld ein auke på 169% - auke kr på 21 MNOK o Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort tiltak i omstillingsarbeidet og ein ser at bedriftene har investert i perioden frå 2004-2008 gjennom auke i langsiktig gjeld. Dette har gitt avkastning gjennom god resultatutvikling. Bransjen har ikkje redusert mengden langsiktig gjeld på same måte som andre bransjar. Det er enkelt aktørar som har investert i nytt utstyr siste åra og auka langsiktig gjeld. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. Bransjen må likevel bestemme seg for om sysselsetjingsveksten vil bli mot innleigd utanlandsk arbeidskraft, eller om ein ser føre seg ein vekst i fast tilsette. 7.3. Konklusjon Betringa av soliditeten i bransjen er ein svært viktig sideverknad av omstillingsarbeidet som vart gjennomført i Årdal, men som i for liten grad har vore «kjent» som ein positiv verknad av omstillingsprosjektet. Bransjen er friskmeld, men har stort utviklingspotensiale. 8. Tenesteyting Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen spenner over eit stort spenn med tenester, men vi vel likevel å sjå på desse i ei samla gruppe. 8.1. Omsetnad og tilsette Analysen femner om 21 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 16 av 27 Omsetningsvekst på 106% - ein auke i kr på ca 152 MNOK o Bank, reinhald, ASVO, gjenvinning og Energi er dei store aktørane o Størst vekst innanfor bank, energi, gjenvinning og ASVO Tilsett vekst 12% - ein auke på 19 årsverk Veksten i omsetning fører og med seg vekst i tilsette. Reingjeringsbedriftene har hatt vekst i omsetning, men reduksjon i bemanning i same periode. Det har blitt tøffare krav til effektivitet i bransjen. ASVO har utvikla seg til ein stor aktør med mange tenestetilbod 8.2. Utvikling langsiktig gjeld og eigenkapital Eigenkapitalutvikling - auke på 148% - auke på 14 MNOK Utvikling i langsiktig gjeld - ein auke på 610% - auke i kr på 9,0 MNOK o Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Det vart gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke konsulenttenestene. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultatutvikling. Det er enkeltaktørar, som er knytt mot IT tenester, som har gjennomført det største løftet. I 2013 vart den langsiktige gjelda auka litt som følgje av investeringar. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. 8.3. Konklusjon Tenesteyting ein typisk bransje med mange kvinnelege kompetansearbeidsplassar, og svært viktig for kjønnsbalansen i Årdal. Å utvikle tenesteytande næringar er viktig av fleire grunnar: Tenesteytande næringar aukar kompetansenivået i Årdal Tenesteytande næringar er viktig for sysselsetjinga Tenesteytande næringar har mange kvinner sysselsett Tenesteytande næringar er naudsynte næringar for at andre bransjar kan utvikle seg
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 17 av 27 9. Handel Bransjen er prega av ein stor aktør og mange små. Bransjen er og prega av at det er store/mange faggrupper som ikkje er etablerte i Årdal, og dette medfører handelslekkasje. Årdal Utvikling har gjennom fleire år, hatt eit utviklingsprosjekt knytt til handelen i Årdal. ÅU arbeider med å få på plass to nye større etableringar i 2015. Desse etableringane vil tette hol i faggrupper vi i dag manglar i Årdal. ÅU arbeider ut ein eigen analyse på handel. Denne analysen viser at handelen i Årdal har hatt ei svært positiv utvikling i 2013, 2014 og 2015. Reguleringsplanen for handelsetableringa i Hydroparken vert levert i nov/des i 2015. Planlagd opning av butikk i august 2016. Møbelbutikk er også under etablering. Planlagd oppstart første halvår 2016. 9.1. Omsetnad og tilsette 9.2. Utviklinga i soliditet Analysen inkluderer 46 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden. Omsetningsvekst er 133% - ein auke på ca 229 MNOK o Daglegvare er den store aktøren og har hatt vekst gjennom nyetableringar, og utgjer 51% av total omsetning i 2014. Denne delen har stor dekning i Årdal samanlikna med landsgjennomsnittet, og vi har såleis ikkje handelslekkasje innan daglegvare. Tilsettvekst 62% - ein auke på 58 tilsette o Veksten i omsetning fører også med seg vekst i tilsette. Det er stor vekst i dei fleste kategoriane, størst i daglegvarer. Ein har også i perioden fått meir vekst i spesialbransjar. Utviklinga i eigenkapital - ein auke på 14% - auke i kr på 1,5 MNOK Utviklinga i langsiktig gjeld - ein auke på 157% - auke i kr på 10,1 MNOK Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Bransjen hadde frå 2004 til 2010 ein god styrking av eigenkapitalen, men ikkje på linje med dei andre bransjane. Nokre aktørar som
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 18 av 27 hadde sterk utvikling, medan mange av dei små hadde utfordringar. Perioden 2010 til 2012 var prega av fleire konkursar. Total eigenkapital vart og svekka frå 2012 til 2013, men dette skuldast i hovudsak omlegging av drift hjå ein av aktørane dette året. Frå 2013 til 2014 er eigenkapitalen stabil totalt sett, men det er forholdsvis store variasjonar mellom selskapa. Fleire av dei som i utgangspunktet hadde svak eigenkapitalsituasjon er blitt ytterlegare svekka i 2014. Det vart gjort investeringar i perioden fram mot 2010 for å styrke handelstilbodet og kvaliteten på dette, spesielt innan daglegvare og klede. Det vil framleis vere nødvendig med konsentrasjon av tilbod, slik at dei mindre aktørane kjem styrka ut av handelen. Bransjen har ikkje vesentleg redusert den langsiktige gjelda som følgje av både for låg lønnsemd og som følgje av nyetableringar og investeringar/oppgraderingar. Nokre av bedriftene har likevel ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. 9.3. Konklusjon Handel er ein typisk trivselsnæring og besøksnæring, og svært viktig for kor attraktiv Årdal er som bustadkommune. Å utvikle ei besøksnæring som handel er difor viktig av to grunnar: Handelen aukar attraktiviteten til Årdal Handelen er viktig for sysselsetjinga ÅU har gjennom målretta arbeid sidan 2008, fått fram ein konsentrasjon av tilbodet. Dette er heilt naudsynt for å kunne gje kommunen eit variert handelstilbod. Ein konsentrasjon medfører investeringar i nye bygg som er tilpassa handel. Infrastrukturen i Årdal i begge sentrumsområda var prega av eldre bustadmasse som gjorde det umogeleg å etablere effektive og attraktive handelsverksemder. I Øvre Årdal ser vi no at sentrumsområdet sakte endrar seg til eit moderne sentrum med urbane tilbod. På Årdalstangen står vi framføre store utfordringar knytt til sanering/nybygg i sentrumsområdet. Dette vil vere heilt naudsynt for å få på plass ei utvikling av området som investorar finn kommersielt interessant. 10. Konsulent Bransjen representerer ein delvis «ny» bransje i Årdal. Det er viktig å streke under at omsetnaden i bransjen er skapt av ein marknad som i stadig mindre grad er representert av dei store industrimiljøa vi har i Årdal. 10.1. Omsetnad og tilsette Analysen inkluderer 12 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden.
10.2. Utviklinga i soliditet Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 19 av 27 Omsetningsveksten er 127% - ein auke i kr på 41 MNOK o Alle bedriftene har hatt god vekst inn mot 2008, men ser at dei fleste har ein reduksjon i 2009 og 2010. Etter ein liten vekst i 2011 har bransjen stabilisert seg. Bransjen er mindre sensitiv for svingingar i Hydro sin aktivitet og har etablert ein større marknad utanfor Årdal. Tilsettveksten er på 111% - ein auke på 21 årsverk o God vekst i tilsette, og ein får ikkje like raske reduksjonar i bemanning som følgje av nedgang i omsetning. Eigenkapitalutvikling ein auke på 148% - auke i kr på 14 MNOK Utviklinga i langsiktig gjeld ein auke på 610% - auke i kr på 9,0 MNOK o Bransjen har sidan 2004 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Som dei andre bransjane i Årdal var det ein tøff periode fram mot 2004/2005 der eigenkapitalen vart svekka. Det var gjort større investeringar tidlig i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke konsulenttenestene. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultat utvikling. Det er enkelt aktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. I 2013 vart den langsiktige gjelda auka litt som følgje av investeringar. 10.3. Konklusjon Bedriftene innan konsulentbransjen representerer viktige arbeidsplassar i Årdal, og utviklinga knytt til tal tilsette, fortel oss at dei kan vere eit viktig reiskap for å auke talet på sysselsette i Årdal. Dette er vekstbedrifter med omsyn til tal tilsette. Det er vidare viktig å merke seg at denne bransjen har store hol i faggruppene. Det burde vore eit potensiale for nyetableringar innan bransjen, eller at bedriftene i bransjen samarbeider om å etablere slike faggrupper. 11. IKT Bransjen er prega av fleire spanande aktørar. Bransjen har vore spesielt flink til å etablere marknader utanfor Årdal. 11.1. Omsetnad og tilsette
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 20 av 27 Analysen inkluderer 7 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden. Omsetningsveksten er på 166% - ein auke i kr på ca 37,5 MNOK o Agnitio og Årdalsnett er dei store aktørane som har hatt god vekst i heile perioden o Dei fleste bedriftene meir enn doblar omsetnaden i perioden 11.2. Utviklinga i soliditet Tilsettvekst 64% - ein auke på 16 tilsette o Veksten i omsetning fører og med seg vekst i tilsette. Ein ser at ein er stabil i bemanninga sjølv om omsetninga går ned i periodar. o Bedriftene er ikkje så avhengige av Hydro si utvikling o Dette er vekstnæring nasjonalt Eigenkapitalutvikling ein auke på 436% - auke i kr på 13 MNOK Utvikling langsiktig gjeld - auke på 281% - auke i kr på 11 MNOK o Bransjen har sidan 2002 hatt ein kraftig styrking av eigenkapitalen. Denne bransjen hadde ikkje den same negative utviklinga fram mot 2004 som enkelte andre bransjar i Årdal. Det kan sjå ut som den er mindre sårbar for generelle svingingar i den globale og lokale økonomien enn andre bransjar. Årdalsnett har veldig sterk eigenkapital. Det vart gjort større investeringar tidleg i omstillingsarbeidet på IT sida for å styrke tenestetilbodet. Bransjen har redusert den langsiktige gjelda gradvis frå 2006 gjennom god resultat utvikling. Det er enkeltaktørar som er knytt mot IT tenester som har gjennomført det største løftet. Langsiktig gjeld aukar noko i 2013, som følgje av at nokre av bedriftene har gjort investeringar i eigedom. Dei fleste bedriftene har ein god finansiell situasjon og står betre rusta med eigenkapital til å gjere nye tiltak framover samanlikna med 2001. 11.3. Konklusjon Bransjen er svært viktig som innsatsfaktor for alle andre næringar. Bransjen er spesielt attraktiv for ungdom, både kvinner og menn. Det er ingen andre bransjar som har så stor del av omsetnaden sin utanfor Årdal som IKT-bransjen, med unntak av industri/produksjon. Det ligg spanande utviklingspotensiale i å kople økonomikompetanse og IKT og sjå på forretningsmessig tenesteyting som ei spesialsatsing. ÅU vurderer i løpet av planperioden ei eiga satsing på bransjen for å ta ut potensialet i denne næringa, slik kommuneplanen krev.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 21 av 27 12. Reiseliv Bransjen har vore ein liten bransje i Årdal og kanskje «drukna» litt i fokus kommunen har hatt som industrikommune. Det er likevel slik at kommunen kan by på spennande attraksjonar som bør kunne gi grunnlag for ei satsing på reiseliv. Vi ser på næringa som ein del av besøksnæringa saman med handel og kultur. 12.1. Omsetnad og tilsette 12.2. Utviklinga i soliditet Analysen inkluderer 16 bedrifter, men fangar ikkje opp alle bedrifter som er avslutta i perioden. Omsetningsveksten er på 45% - ein auke på 11,2 MNOK o Knytt til overnatting, nyetableringar servering som etablering av Skogadalsbøen AS og auke hjå Klingenberg Hotell Tilsettreduksjonen er på 12% - ein reduksjon på 4 tilsette o Knytt til konkurs Torgloftet, samt effektivisering på Klingenberg Hotell Eigenkapitalutvikling - kraftig auke på 15,7 MNOK o Kraftig auke frå 2011 til 2012 som følgje av at aktør med høg negativ EK gjekk konkurs, samt at Fjellvegen kom inn med stor positiv EK o Dei fleste aktørane styrka den økonomiske stillinga gjennom omstillingsperioden, og ser ut til å ha stabilisert seg dei siste åra Utviklinga i langsiktig gjeld ein auke på 28% - auke i kr på 6,0 MNOK o Auka siste år etter investeringar på Sitla og Utla 12.3. Konklusjon Årdal Utvikling har att spesiell merksemd på bransjen sidan 2012. Vi trur bransjen no er posisjonert for ei satsing. Det er etablert eit forstudieprosjekt for å gjennomføre ei stor fireårig satsing på reiseliv. Sysselsettingspotensialet i næringa er begrensa, men næringa kan ha positive verknader på trivsel i kommunen og med indirekte positive verknader på til
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 22 av 27 dømes handel. Satsinga ÅU no førebur for 2016, vil legge beslag på det meste av ÅU sine midlar for komande år. 13. Visjonar og mål 13.1. Utfordringa ved inngangen til 2016 Den djupe internasjonale krisa vi har vore inne i dei siste åra, er langt på veg over når det gjeld dei bransjane våre eksportbedrifter er eksponert i. Den nedbygginga vi har hatt i industrien i Årdal, er no over. Bedriftene bør vere godt posisjonert for vidare vekst. Utviklinga i tal ledige vil halde fram med å gå ned i 2016. Utfordringar knytt til rekruttering vil bli større i 2016, særleg av arbeidskraft med spesiell kompetanse. Tal sysselsette er i dag under 3 000 og vil mest truleg stabilisere seg i 2016 og auke gradvis fram mot 2020, viss vi lukkast med å ta dei rette grepa i næringsutviklingsarbeidet. Det er viktig at vi ser på årsaka til arbeidsløysa i Årdal. Dei som vert arbeidsledige fordi vi har lågkonjunktur internasjonalt, vil også kome i arbeid att, når konjunkturane endrar seg. Det vil difor vere slik at ein forsiktig oppgang i næringslivet, vil føre til ein jamn auke i sysselsettinga framover, uavhengig av korleis Årdal Utvikling lukkast med sitt arbeid. Arbeidsplassane er berre midlertidig borte på grunn av konjunktursituasjonen. Årdal har sjølvsagt også arbeidsledige på grunn av strukturelle endringar i næringslivet. Desse arbeidstakarane må ofte gjennom omskulering/etterutdanning for å finne seg nye jobbar i andre bransjar. 13.2. Visjon og mål for Årdal Årdal kommune sin overordna visjon er at Årdal skal vera ein god og trygg stad å bu, leva og arbeida. Årdal Utvikling stør opp om denne visjonen ved å bidra til ei berekraftig næringsutvikling med fokus på å legga tilhøva til rette for eit lønnsamt og variert næringsliv som gjev trygge arbeidsplassar, utvikla eit godt samarbeid mellom næringsliv og skule og mellom næringsliv og kommune. Hovudmåla for Årdal Utvikling sitt arbeid er at Årdal innan 2016 skal: Ha stabilisert tal sysselsette med arbeidsstad i kommunen, og lagt grunnen for ein forsiktig vekst Ha stabilisert folketalet i kommunen, og lagt grunnen for ein forsiktig vekst Ha ein meir variert næringsstruktur enn den vi har hatt fram til no
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 23 av 27 14. Strategisk grunnpilar: Årdal som teknologisk knutepunkt 14.1. Årdal sine naturlege fortrinn for næringsverksemd Å kjenna sine naturlege fortrinn for næringsverksemd er viktig for ein kommune. Først då kan ein velja strategiar som arbeider med utviklinga og ikkje mot den. Nyare studiar viser at eit område gjerne har sine naturlege fortrinn for næringsverksemd i bransjar som er intensive i bruk av produksjonsfaktorar som området er rikeleg utrusta med. Det Årdal har rikeleg tilgang på av produksjonsfaktorar er: Ein sterk industrikultur med høg kompetanse innan prosessindustri og automatisert produksjon og eit sterkt forskingsmiljø. Årdal er ein industristad med fleire større industribedrifter som har forskjellige konjunkturkurver. Høgkompetent leverandørindustri innan mekaniske fag, elektro-/prosesstyring og bygg/anlegg i sterk utvikling Breiband gjennom fiber Spillvarme frå industrien Storslått natur Sognefjorden, Jotunheimen og tilknytte områder som gjev grunnlag for oppleving- og besøksverksemd Årdal er også innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark gjennom Utladalen og Tindevegen. Når me søker etter fortrinn for ny næringsverksemd er det innanfor desse områda me bør satsa. Kraft og industrielt miljø har tidlegare vore basis for produksjon i Årdal. Utfordringa, i tillegg til å utvikle vidare industrimiljøet i Årdal frå dagens nivå, er å finna nye produkt og tenester som kan gjera nytte av andre kombinasjonar av dei produksjonsfaktorane Årdal har relativt rikelig tilgang på. Særleg gjev tradisjonelle produksjonsfaktorar kombinert med ny teknologi og forsking nye og spanande moglegheiter. Å vere eit koplingspunkt for kompetanse mellom næringar på tvers av dei tradisjonelle bransjane vil vere ei viktig rolle for Årdal Utvikling. I 2016 vil vi halde fram med å styrke satsinga på knoppskyting innan det teknologiske miljøet vårt. 14.2. Teknologisk kompetanse - Årdal sin ryggrad I næringslivet i Årdal har ca. 15 prosent av dei sysselsette høgre utdanning. Det er faktisk over middels av norske kommunar. Dei store byane trekk opp utdanningsnivået så mykje at dei fleste kommunane har eit næringsliv med mindre del utdanna enn dei nasjonale tala. Årdal er eitt av få unntak. Tema som innovasjon og nyskaping, fagprosjekt på tvers av geografi og bransjar, utvikle ein innovativ underleverandørindustri og kompetanseutvikling og kompetansebygging, vil vere sentrale tema for den teknologisatsinga Årdal må gjennomføre. 14.3. Kommunikasjon Det er heilt avgjerande at ein kan vidareutvikle sentral infrastruktur for å møte Årdal sine framtidige kommunikasjonsbehov i regionen og inn og ut av regionen, representert ved flyplassen, Fylkesveg 53, E16 og spesielle vegtilbod knytt til opplevingar/turisme.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 24 av 27 Årdal har store utfordringar knytt til kommunikasjon i regionen og inn og ut av regionen. Kommunikasjonsutfordringane knyter seg til både vedlikehald av eksisterande vegnett, etablering av nye vegar og ikkje minst vintervedlikehald på fjellovergangane våre. Kommunikasjon og infrastruktur er så viktig for all utvikling, at det er eit eige satsingsområde i næringsutviklingsarbeidet. Vi ser det slik at kommunikasjonsutfordringane Årdal og regionen slit med, er heilt avgjerande å få løyst, for at det skal vere mogeleg å arbeide målretta på andre utviklingsområde. Særleg er Fylkesveg 53 viktig for næringsutviklinga i Årdal. Årdal Utvikling har difor utarbeida eit notat knytt til korleis FV 53 skal utviklast til beste for kommunen. Næringslivet i regionen er svært internasjonalt. Det må difor arbeidast målretta med å lette tilgangen til og kompetansen om dei internasjonale marknadane som er relevante. 14.3.1. Vegsamband mellom Bergen og Trondheim Vegsamband mellom Bergen og Trondheim via Årdal og Luster er viktig for å trygge utvikling av næringslivet i regionen og kommunen. Ny veg skal sikre ei rask, effektiv og trafikksikker trafikkåre. Dette gjeld spesielt for næringstrafikken, samt bu og arbeidsmarknaden innanfor pendlarregionen til Årdal. Kommunen skal jobbe for at vegløysinga vert prioritert som ein framtidig transportkorridor. Planløysingar i Årdal skal bygge opp om og ikkje vanskeleg gjere framføring av korridoren gjennom Årdal. Felles bu og arbeidsmarknad er viktig for å få fram dynamikken i regionen og gjere det totale arbeidstilbodet interessant for jobbsøkarar. Dette satsingsområdet er likevel slik at det er heilt avhengig av at vi lukkast på kommunikasjonssatsinga vår, og er difor meir å sjå på som ein oppfølgingsaktivitet etter at kommunikasjonsområdet er utvikla. 14.4. Bu i Årdal satse på livskvalitet Skal ein få folk til å bli buande i Årdal og ta seg arbeid i og utafor kommunen må bygda verta enno betre som bu kommune samt at kommunikasjonane må betrast ytterlegare. Ser me vekk frå Lærdal, Aurland, Vang og i nokon grad Luster, tyder framlagt talmateriale på at nærliggande reservearbeidsmarknadar kan vera mangelvare i Årdal. Å gjere Årdal meir attraktivt vil vere ei fundamental oppgåve i åra som kjem. Folk må trivast i Årdal. For å fokusere endå meir på trivselsfaktorane, vil vi halde fram arbeidet med å styrke alle besøksnæringane. Ei samordna satsing på handel, reiseliv og kultur vert difor naudsynt dei neste 4 åra. 14.5. Tilflytting Eit mål om å oppretthalda folketalet i kommunen er for defensivt på sikt. Nullvekst i ein kommune som Årdal er nesten umogleg å oppretthalde.
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 25 av 27 Enten går folketalet langsamt ned, elles så går det opp, og eit samfunn i vekst vert oppfatta som mykje meir attraktivt enn eit samfunn i nedgang. Årdal må difor ha som mål å veksa. For å få til det må Årdal utanfrå verta oppfatta som ein attraktiv stad å bu. Moderne, velutdanna menneske er svært bevisste på kvar dei vel å busetja seg. Med desse menneska føl og høg næringskompetanse og kreativitet, nye impulsar utanfrå og eit stort sosialt engasjement. Skal me få slike menneske til å flytte til Årdal, må me stå fram utanfrå som ein interessant arbeidsplass og eit moderne samfunn i utvikling. Det er i utgangspunktet klart at Årdal vanskeleg kan konkurrera med storbyar som Oslo og Bergen i samla attraktivitet. Me trur likevel at særleg folk som søker attraktive arbeidsplassar, tilbakeflyttarar og folk som prioriterer høgt å bu i område som har eit rikt kulturliv og attraktive naturressursar vil vurdera å busetja seg i Årdal. Årdal har mange interessante arbeidsplassar særleg innan industri, administrasjon, FOUverksemd og offentleg sektor som kan få folk utanfrå til å vurdera å busetja seg her. Vidare vil utflytta ungdom i småbarnsfasen ofte vurdera å flytta attende dersom dei oppfattar heimstaden som ein god stad å busetja seg. 15. Strategiar: Samfunn og næring hand i hand Næringsutvikling og samfunnsutvikling er to sider av same sak. Begge deler må utviklast om Årdal skal utvikle seg vidare og også vere på offensiven om 4 år. Dette betyr at strategisk næringsplan for Årdal må basera seg på eit breitt spekter av strategiar og satsingsområde der ein tek omsyn til generell samfunnsutvikling som ein viktig føresetnad for auka folketal og sysselsetjing. Ein føresetnad for godt utviklingsarbeid er å bryte ned arbeidet i konkrete utviklingsprosjekt og finne dei individa som kan skape entusiasme/motivasjon og gjennomføre alle desse prosjekta. Utviklingsarbeid kan kort og godt sjåast på som at aktuelle aktørar tek eit personleg ansvar for å gjennomføre prosjekt i eit forpliktande samarbeid med andre for å realisere eit felles avtalt mål. Identifisering og bruk av personar/individ med gjennomføringsevne er såleis heilt avgjerande for kommunen, skal ein lukkast med utvikling. Som mange andre mindre kommunar, opplever Årdal spenningar mellom dei ulike bygdelaga. Slike spenningar kan vere positive for å få til ei utvikling av heile kommunen, men dei kan og vere negative, viss bygdelaga fokuserer på å «spenne krokfot» på kvarande. Alle i kommunen har eit ansvar for å fokusere på ei positiv utvikling for heile kommunen. Årdal må vere heilt tydelege på at dei vil halde fram med å styrke innovasjonskultur som skal vere grunnlaget for mange næringsetableringar i åra som kjem. Som samfunnsaktør må kommunen utvikle vidare eit tett samarbeid og koordinere arbeidet med andre aktørar for å lukkast. Dette gjeld både med ulike verkemiddelaktørar, næringsforeiningar, større bedrifter og relevante prosjekt i regionen. Kommunen må
Strategisk næringsplan 2016-2019 Side 26 av 27 framleis vere ein tydeleg aktør på alle samhandlingsarenaer som er viktig for næringsutviklinga. Kunnskapsflyten mellom næringsliv, utdanningsinstitusjonar og det offentlege er grunnleggande viktig å få på plass. Eit overordna tema som difor vil vera sentralt i arbeidet med strategisk næringsutvikling er å mobilisere lokale krefter til å ta initiativ i det vidare utviklingsarbeidet. Årdal Utvikling vil nytta verkemiddel retta mot kvinner, ungdom, innbyggjarar generelt og næringsliv for å stimulera til lokalt engasjement og kreativitet. Handlingsplanen vil for 2016 fokusere spesielt på: 15.1. Levande sentrum Transformasjon av områder for å sikre nybygg og endre bruk av eksisterande bygg Etablere partnarskap mellom utbyggarar og mellom utbyggarar og kommune Betre rammevilkåra for sentrumshandel og korttidsparkering Satsinga på reiseliv, må få sin naturlege plass i sentrumsutviklinga Stimulere til fleire sentrumsbustader Utnytte sentrumstorga for kulturarrangement 15.2. Servicekommune Effektiv sakshandsaming med rask handsaming og gode prosesser i samband med reguleringsplanar, byggesøknader og bevillingar, er og skal vere eit konkurransefortrinn for Årdal. Brukarundersøkingar frå næringsliv og andre brukarar skal danne grunnlaget for kontinuerleg forbetring 15.3. Auke kunnskapsintensiteten i eksisterande næringsliv Det vert viktig å legge endå betre til rette for fysiske møteplassar for småbedrifter og for hotell og konferansemarknaden. Rammevilkåra for å etablere samarbeidsordningar/nettverk og styrke næringsorganisasjonane er også svært viktig. Saman med aktørane innan undervisning/utdanning, bør ein arbeide vidare med å få formalisert eit senter for etterutdanning og kompetanseutvikling. Årdal Utvikling sine prioriterte strategiar i komande periode er presentert nedanfor: STRATEGI 1: Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. STRATEGI 2: Kompetanseutvikling tilbod om utdanning frå grunnskule til høgskule! STRATEGI 3: Utvikling av lokalsentra med fokus på tenestetilbod som fremjar integrering og innslag av urbane sentrumskvalitetar. STRATEGI 4: Vidareutvikle sentral infrastruktur for å møte Årdal sine framtidige kommunikasjonsbehov Konkrete tiltak innafor dei ulike strategiområda er presentert i handlingsprogrammet. Handlingsprogram som eige vedlegg. 16. Handlingsplanen 2016