lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010



Like dokumenter
LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

REFLEKSJONSNOTAT FOR WEBPERIODEN

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

I meitemarkens verden

Refleksjonsnotat Januar

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v

Undring provoserer ikke til vold

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Jongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3:

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.

2013/ Rapport fra kurs i. høvelmaking

Gips gir planetene litt tekstur

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Tallinjen FRA A TIL Å

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Telle i kor steg på 120 frå 120

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

TROLL Troll har magiske evner. De kan gjøre seg usynlige. De kan også skape seg om. Trollene blir veldig gamle. Trollene er store og kjempesterke.

Arbeidsplan for Gullhår April - 15

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

ADDISJON FRA A TIL Å

GALLERI PINGVIN AS. Formidling av kunst. Utleie av lokaler for events og presentasjoner. Seminarer om kunst som investeringsobjekt

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Livets dans, Edvard Munch. Lyden av Munch. Hvordan ville det høres ut hvis maleriene fikk musikk? Konsert for årstrinn

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Fagerjord sier følgende:

Et høyt nivå. Steinar Sund

Kengurukonkurransen 2015

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF

LEK OG LÆR fra Den Norske Turistforening

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

Den første vertinna på Estenstadhytta

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Tiger Garté. Fuglehotellet. Roman

CATHRINE KNUDSEN STILLE BEVEGELSER. EN ENG AV FØLELSER 150 x 100


Rapport prosjekt til fordypning

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Last ned Broder videre - Edith B. Skjeggestad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Broder videre Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

Skjulte og spesielle håndjernnøkler

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.

Turny bladvender Brukerveiledning

Påskelogg, (- etter diverse tidligere forsøk)

Et søskenpar på Jæren tok fotografen Elin Høyland med hjem til en annen tid. Foto Elin Høyland Tekst Kristine Hovda

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

LESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

Magikompendium for Stormlaiv

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

Hva ønsker jeg å utrykke?

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Marit Nicolaysen Kloakkturen med Svein og rotta

Av: Susanne Lindeberg Bjørkmann foto: H.E.Pennypacker

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Hvordan kan vi i fremtiden bruke minst mulig papir, slik at de store skogene blir bevart?

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Utarbeiding av datasettet «hensynssone for flomutsatt areal» Innspill til prosjekt i Norge Digitalt-/Geovekst-regi

Introduksjon til friskhjulet

Bridging the gap: taking BIM to the construction site Case: BIM-kiosker på Urbygningen ved NMBU

Transkript:

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner med enkle strukturer er målet, og på veien dit setter hun sammen fargefelt og flekker, på nytt og på nytt, store og små, mens hun selv er interessert og ivrig observatør til det som skjer under prosessen. Det begynte for omtrent to år siden med de såkale Kardinalbildene som hun ble inspirert til av den store maleren Peter Paul Rubens kjente kardinalprotrett under et besøk i Prado i Madrid. Utfordringen dengang besto i å kunne håndtere den vanskelige og krevende fargen rødt, og da særlig i kombinasjon med sort. Oppgavestillingen var den samme og metoden/teknikken ble i bunn og grunn utviklet allerede da, nemlig å sette fargefelt her innenfor sortrødt-skalaen ved siden av hverandre og se hva som skjer. Efterhvert fulgte bilder i blåtoner, utført efter samme prisipp og innenfor samme rammebetingelsene, strammet opp og tilført enkelte fargeaksenter. Lisbet Hjort grunderer sine bilder gjerne med svart eller hvit, arbeider altså fra det mørke til det lyse, eller omvendt, fra lyst til mørkt. Mange av bildene formidler informasjon i form av maleriske spor, som renninger og drypping, noe som hun efterhvert ønsker å begrense hele tiden med det for øyet å skape enkle strukturer og stramme komposisjoner. Hun liker følelsen av orden. For å kunne styre prosessen, legger hun bildene som oftest flatt mens hun maler og reiser dem bare for å få til spor som er spontane innenfor en satt ramme. Her er det fri kreativitet, en «la det gå og se hva som skjer holdning» på den ene siden og kontroll på den annen, i god balanse. Hele tiden unngår hun ganske bevisst å sette i sving assosiasjoner hverken til landskap eller til narrative emner. Her skal det eksperimenteres med farge og form ikke med innhold, i tråd med selvdefinerte rammebetingelser. I førstningen var nok den amerikanske kunstneren Mark Rothko med sine fargefeltbilder i tankene hennes. Også inflytelsen fra Inger Sitter kan anes i en del komposisjonsmønstre der fargefelt nærmest skyver seg sammen til en korsform, mer eller mindre sentrert i bildet. Hun selv liker å nevne Halvdan Ljøsne og enkelheten i bildene hans som inspirasjonskilde. I boken Billedkunstneren Halvdan Ljøsne (Labyrinth Press,1998) sier Holer Kofoed det slik: «Mønstret er bare et hjelpemiddel, det er farge og valør som skaper bildet.» I denne perioden malte Ljøsne innenfor et rutemønster. «(Jeg) nøytraliserte elementet form til en gjennomgående struktur.» Han lot farge gå foran formen,...«det er ved hjelp av fargen at jeg gradvis finner formen». Det som peker fremover er bildene i transparent grått med fargefelt i grønt, blått, gult, tyrkis. Bildene «puster», er luftig, lett og levende. Her er det mange lag som kan skimtes nedover i og gjennom flatene. Disse bildene faller godt på plass i all sin åpenhet, der det diffuse balanseres mot det definerte, det transparente mot det tette. Tankene kan gå til Nicolas de Stael og middelhavsstemningen som formidles i hans abstrakte bilder. Hos Hjort kan denne transparensen i grått med enkelte skarpt definerte fargefelt og -flekker kanskje knyttes til et heller nordisk stemningsleie om vi så skal tillate oss å gå utover de selvvalgte rammebetingelsene og la assosiasjonene forsiktig slippe til. Et av Hjorts mål er å forsøke seg på samme transparens og luftighet også med fargen rødt, hennes opprinnelige utfordrer. Modernistene på midten av forrige århundre frigjorde bildet fra det å fremstille noe annet enn seg selv, fra illustrasjonsfunksjonen og fra å måtte være bærer av narrativt innhold, og definerte et bilde som en flate med maling på, hverken mer eller mindre, med alle de utfordringene dette innebærer. Midt i post- og post-post-modernismen tar Lisbeth Hjort opp denne tradisjonen og forholder seg til den, arbeider med den på sin egen måte. Jutta Nestegaard

lisebet hjort Utdanning Cand. Sociol., 1972 Yrkeserfaring Diverse utreder- og lederstillinger i off. forvaltning Kunstfaglig utdanning Asker kunstskole, 1983 88 Nydalen kunstskole, 2002 2004 Utstillinger Separat, Galleri H11, Bærum, 2004 Separat, Bærum kulturhus, 2006 Kollektiv, Albin Upp, 2006 Kollektiv, Albin Upp, 2008 Kontakt 90 13 91 38 post@lisbethjort.com lisbethjort.com f o r s i d e side 2 tittel format teknikk s i d e 4, u t s n i t t b a k s i d e foto jostein fjalestad layout trude reiten trykk hablahabla papir hablahabla