C - undersøkelse til Forundersøkelse - NS9410 : 2016 for Feltarbeid 14.06.2017 Oppdragsgiver Lerøy Aurora AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 58
Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 2 av 58
Rapportnummer C - undersøkelse, forundersøkelse for MCR - M - 17086 - Dato Rapport / Dato feltarbeid 27.09.17 / 14.06.2017 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Lokalitet Tromsø kommune, Troms Lokalitetsnummer Ny Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (- e) Godkjent av Akkreditering Distribusjon Lerøy Aurora AS Hugo Nilsen Åker blå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916763816 Frode Bjørklund Frode Bjørklund Frode Bjørklund, Julie Mynors, Charlotte Hallerud Bjørn Erik Bye Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten TOC, kan oksygen kun gjengis og sedimentkarakteristikk: i sin helhet. Gjengivelse Nei av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Tabell 1. Hovedresultat fra C - undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon - wiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nær stasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner) og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410(2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon VEG - 1 VEG - 2 VEG - 3 VEG - 4 VEG - 5 VEG - 6 Parameter Antall arter 83 92 73 79 76 118 Antall individ 1481 1137 678 653 708 1973 H' neqr Nær Cu Miljøtilstand I «Meget god» 8,7 «Bakgrunn» 4,815 (Svært god) 0,775 (God) 7,7 «Bakgrunn» 4,238 (God) 0,760 (God) 4,0 «Bakgrunn» 4,963 (Svært god) 0,807 (Svært god) 3,2 «Bakgrunn» 4,458 (God) 0,761 (God) 9,2 «Bakgrunn» 4,368 (God) 0,741 (God) 8,3 «Bakgrunn» Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 3 av 58
Forord Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse som er en del av for undersøkelsen av planlagt lokalitet. Forundersøkelsen analyserer anleggs - og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersø kelser. Til en forundersøkelse skal det blant annet gjennomføres en C - undersøkelse med en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Formålet med C - undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - o g bunndyrsundersøkelser. Hovedprinsippet til en C - undersøkelse er at økologisk tilstand skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetsparametere (fauna), mens fysiske og kjemiske forhold er støtteparametere (NS- EN I SO 166652013, Veileder 02:20132015, NS9410 2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT - Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredssti ller kravene i N S - EN I SO/I EC 17025. Trondheim, Avdeling Marine Bunndyr 27.09.17 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 4 av 58
S ammendrag Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse inkludert en referansestasjon etter kravene til en forundersøkelse ved lokaliteten i Tromsø kommune, Trom s. Inneværende undersøkelse Denne undersøkelsen viser naturlig tilstand med gode indekser for fauna i området for den planla gte lokaliteten. Noe forhøyede verdier for organisk karbon indikerer en forhøyet naturlig deponering av organisk materiale i området. De tte er kj ent fra tidligere undersøkelser i området, blant annet fra Tussøya (Åkerblå, 2017). Fauna ved referansestasjonen ble klassifisert til øvre del av intervallet for tilstandsklasse II; God, som de fleste stasjonene i overgangssonen, og kan dermed direkte sammenlignes med disse ved en senere undersøkelse. Neste un dersøkelse Dersom lokaliteten tas i bruk er det krav om gjennomføring av C - undersøke lse etter den første produksjonssyklusen. Vurdering av tilstand i forhold til ASC - standard AZE - sone er ikke modellert, men resultatene i denne undersøkelsen viser uansett tilstand «Akseptabel» for samtlige kriterier i forhold til krav i ASC - standard uavhengig av om stasj onene d e fineres som plassert in n e nfor eller utenfor grense for AZE. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 5 av 58
Innhold INNHOLD............... 6 1 INNLEDNING............... 7 2 MATERIALER OG METO DER............ 10 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJO NER......... 10 2.2 PRØVETAKING OG ANALYS ER......... 14 2.3 PRODUKSJON............ 17 3 RESULTATER............... 18 3.1 BUNNDYRSANALYSE............ 18 3.1.1 VEG - 1............ 18 3.1.2 VEG - 2............ 19 3.1.3 VEG - 3............ 20 3.1.4 VEG - 4............ 22 3.1.5 VEG - 5............ 23 3.1.6 VEG - 6............ 25 3.1.7 Samlet neqr resultat......... 27 3.2 HYDROGRAFI............ 28 3.3 SEDIMENTANALYSER............ 29 3.3.1 Sensoriske vurderinger......... 29 3.3.2 Kornfordeling............ 30 3.3.3 Kjemiske parametere......... 30 4 DISKUSJON............... 32 4.1 C -UNDERSØKELSE............ 32 4.2 VURDERING I FORHOLD T IL KRAV I ASC -STANDARD... 32 5 LITTERATURLISTE............... 33 6 VEDLEGG............... 35 VEDLEGG1 - FELTLOGG(B -PARAMETERE )... 35 VEDLEGG2 - ANALYSEBEVIS............ 37 VEDLEGG3 - KLASSIFISERING AV FOR URENSNINGSGRAD......... 40 VEDLEGG4 - INDEKSBESKRIVELSER......... 42 VEDLEGG5 INDEKS FORC1............ 45 VEDLEGG6 - REFERANSETILSTANDER......... 46 VEDLEGG7 - ARTSLISTE............ 48 VEDLEGG8 CTDRÅDATA............ 55 VEDLEGG9 BILDER AV SEDIME NT......... 57 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 6 av 58
1 Innledning En forundersøkelse er en undersøkelse av anleggs - og overgangssonen og gjennomføres før plas sering av akvakulturanlegg eller ved større utvidelser. Dette skal være en referanse til sammenligning med senere undersøkelser og skal kunne gi grunnlag for plasseringen av anlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale i områd et. I tillegg vil denne kunne gi et bedre grunnlag for plasseringen av prøvestasjoner til B - og C - undersøkelser. Til en forundersøkelse skal det blant annet gjennomføres en bunndyrsundersøkelsetter C - metoden, inkludert en referansestasjon. Referansestasj onen skal plasseres minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det som dekkes av forundersøkelsen. Denne stasjonen kan brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS94102016). En C - undersøkels er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtte parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter ; NS9410 2016 ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (IS O 16665 2013). Miljøforholdene er avgjørende for antall et arter og antall et individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall indiv ider blant disse artene (ISO 16665 2013; Veileder 02:20132015). Normalt antall defineres som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at arts antallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:20132015). De fleste former for dyre liv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstille nde. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrik t vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad en (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om se dimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 7 av 58
o rganisk materiale i sedimentet måles som t otalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:20132015). C:N forholdet viser i hv ilken grad det organiske materialet gir grunnlag for bio logisk aktivitet (N S9410 2016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett sk al gj øres med utgangspunkt i NS 9410 ( 2016 ). S tandarden definerer at stasjone n for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Stasjon er i overgangssonen ( C3, C4.. osv. ) og i ytterkant av overgan gssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02 :2013( 2015 ). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ), den sammens atte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), Intern ational sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt ref eranseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like ful lt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal ansl ås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02:20132 015). Antall stasjoner i en C - undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (M TB), strømforhold og bunntop o grafi (batymetri) på lokalitete n (NS 9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) p lasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøve stasjon ved foten av skråning en. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste m ånedene med maksimal belastning og fr e m til to måneder etter utslakting. C - undersøkelse r skal utføres etter første generasjon på en lok alitet, mens minimumskravetil frekvens en for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved fo regående undersøkelse ( tabell 1. 1 ). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS94102016). Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 8 av 58
Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C - undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangsson en (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssykluss produksjonssykluss produksjonssykluss Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir t ilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C - und ersøkelse som stilles i N S 9410 ( 2016 ) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C - undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 9 av 58
2 Materia le r og metode r 2.1 Område og prøvestasjoner Den planlagte o ppdrettslokaliteten ligger i Sørsundet mellom øyene Tussøy og Angstauren i Tromsø kommune, Troms. Den tiltenkte plasseringen av a nlegget ligger over relativt flat bunn og dy bden under r ammeplassering er omtrent 90-100 meter ( figur 2.1.1). Sediment i undersøk t område va r hovedsakelig finere sediment som silt og sand. Strømmålinger for området viste at dominerende strømretning og vannutskiftning er mot nordvest og sørøst ( Multiconsult 2015a og 2015b, figur 2.1.2-2.1.5 ). Det var ved tidspunkt for våre undersøkelser ingen aktivitet eller anlegg i undersøkt område. Figur 2.1.1 Geografisk plassering av den mulig e lokaliteten. Anlegg splassering er merket med rød stjerne. Kartet har nordl ig orientering og omkringliggende lokaliteter er merket med røde sirk ler. Kartdatum WGS 89 (Fiskeridirektoratet, 2017) Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 10 av 58
Figur 2.1.2 Gjennomsnitts - maksimalstrøm for for s kjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder med måling i sørlige deler av sund et (Multiconsult, 2015a). Figur 2.1.3 Gjennomsnitts - maksimalstrøm for for s kjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder med måling i nordlige deler av sundet (Multiconsult, 2015b). Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 11 av 58
Figur 2.1.4. Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor ved måling i sørlige deler av sundet (Multiconsult 2015a) Figur 2.1.5. Relativ vannutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor ved måling i nordre del av sundet (Multiconsult, 2015b) Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 12 av 58
Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av planlagt produksj on, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS 94102016 ). Grense for overgangssoner anslått i forhold til veiledning i N S 9410:2016. VEG - 1 (C1) er pl assert inn mot det planlagte anleggets ramme i hovedstrømretning en. P røvestasjon VEG - 2 (C2) er plassert omtrent 490 meter fra anlegget s planlagte posisjon i nordlig retni ng, ved ytterkant av anslått overgangssone. Stasjonene i over gangssonen VEG - 3, VEG - 4 og VEG - 5 er tatt henholdsvis 270,145 og 115 meter fra det planlagte anlegget s ramme. Disse stasjonene er plassert der det i forhold til bunntopografi og strømretning vurderes so m sannsynlig at organisk materiale kan deponeres. Stasjonen VEG - 6 er tatt 1120 meter fra tiltenkt anleggsposisjon og er referansestasjon ( figur 2.1.6-2.1.7 ; tabell 2.1.1). Figur 2.1. 6 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Anslått overgangssone markert med rød strek. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 13 av 58
Figur 2.1. 7 Anleggsplassering, fortøyningsliner og C - stasjonens innerste prøvestasjon. Anslått overgangssone markert med rød strek. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph - og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt me d kartdatum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Avstand fra Plassering Stasjon Koordinater Dyp Parametere anlegg (m)* ( NS 9410 ) VEG - 1 69 o 40.847 'N 018 o 08.228'Ø VEG - 2 69 o 41.277 'N 018 o 08.015'Ø VEG - 3 69 o 40.859 'N 018 o 08.684'Ø VEG - 4 69 o 41.013 'N 018 o 07.326'Ø VEG - 5 69 o 40.966 'N 018 o 08.219'Ø VEG - 6 69 o 41.358 'N 018 o 06.552'Ø *planlagt plassering 0 95 FAU, KJE, GEO, PE C1 490 85 FAU, KJE, GEO, PE, CTD C2 270 80 FAU, KJE, GEO, PE C3 145 54 FAU, KJE, GEO, PE C4 115 92 FAU, KJE, GEO, PE C5 1120 90 FAU, KJE, GEO, PE Referanse - stasjon 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS - EN I SO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske - og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkr editerte eller ikke. Vurderingen av akkreditering Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 14 av 58
baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; ve dlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av vår underleverandør (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Sedimentprøvetaker ph - måler Beskrivelse «Van Veen» grabb (KC- denmark) på 0,1 m² YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh - måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC- Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAI V AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 15 av 58
Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP - AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Grovsortering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Cu, Zn og P Total organisk karbon (TOC)* Kornfordeling Nitrogen Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Frode Bjørklund A nn Christin Johansen Jolanta Jagminiene Jovita Prakapavici ute, Charlotte Hallerud, Evelina Merkyte, Torjus Haukvik Julie Mynors Julie Mynors, Charlotte Hallerud KP - AS KP - AS TEST 252 TEST 252: P21 TEST 252: P21 TEST 252: P21 TEST 252: P32 TEST 070 KP - AS KP - AS * - NS - EN ISO 16665:2013 NS - EN ISO 16665:2013 NS - EN ISO 16665:2013 NS - EN ISO 16665:2013 V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 NS - EN ISO 17294-2 ISO 10694 mod./en13137a KP - AS KP - AS - DIN 18123 KP - AS KP - AS KP - AS * Utført av underleverandør til Kystlab - PreBIO TEST 070 Intern metode Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD - sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund o g målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faun aprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIM ER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AM B I (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AM BI (versjon 5.0, AZTI - Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon - Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AM BI - indeks og N QI1 - indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i n ormalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 16 av 58
Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som N SI - indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lo kal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/ overgangssone V EG - 1 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til N S 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, I SI og N SI (tabell 2.2.3; vedle gg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S N NQI1 H H max ES100 J ISI NSI DI neqr Tilstand sverdi Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet Shannon - Wiener artsmangfoldindeks Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s ) Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) Jevnhetsindeks Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Norsk sensiti vitetsindeks inkludert med individantall Individtetthetsindeks («Density Index») Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi 2.3 Produksjon Det har ikke vært drift av akvakultur i området tidligere. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 17 av 58
3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse 3.1.1 VEG - 1 Ved VEG - 1 ble det registrert 1481 individer fordelt på 83 arter (tabell 3.1. 1.1 og figur 3.1.1.1). Stasjonen ble etter N S9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god». Tabell 3.1.1.1 De ti hyppigst forekommende artene ved VEG - 1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forur ensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall i ndivider Prosent (%) Owenia borealis 2 410 28 Maldane sarsi 4 227 15 Galathowenia oculata 3 114 7,7 Myriochele sp. 2 104 7,0 Heteromastus filiformis 4 78 5,3 Paramphinome jeffreysii 3 71 4,8 Levinsenia gracilis 2 33 2,2 Pseudopolydora paucibranchia ta 4 32 2,2 Melinna elisabethae 2 23 1,6 Lumbrineridae 2 22 1,5 Øvrige arter - 367 25 Øvrige arter 49 % Owenia borealis 28 % Maldane sarsi 15 % Galathowenia oculata 8 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEG - 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 18 av 58
3.1.2 VEG - 2 Ved VEG - 2 ble det registrert 1137 individer fordelt på 92 arter (tabell 3.1.2.1, tabell 3.1.2.2 og figur 3.1.2.1). Ingen enkelt art eller N SI - gruppe var dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert i øvre del av interva llet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell 3.1.2.2). Tabell 3.1. 2. 1 De ti hyppigst forekommende artene ved VEG - 2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gr uppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 156 14 Owenia borealis 2 147 13 Rhodine sp. 1 125 11 Melinna elisabethae 2 103 9,1 Nothria conchylega 1 62 5,5 Galathowenia oculata 3 39 3,4 Melinna albicincta 37 3,3 Parexogone hebes 1 35 3,1 Levinsenia gracilis 2 29 2,6 Heteromastus filiformis 4 26 2,3 Øvrige arter - 378 33 Paramphinome jeffreysii 14 % Owenia borealis 13 % Øvrige arter 62 % Rhodine sp. 11 % Figur 3. 1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEG - 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 19 av 58
Tabell 3.1.2.2 Resultater for VEG - 2 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregn ede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdie n for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gje nnomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 63 66 64,5 92 N 426 711 568,5 1137 NQI1 0,751 0,749 0,750 0,763 0,726 0,740 H' 4,649 4,635 4,642 4,815 0,782 0,803 J 0,778 0,767 0,772 0,738 H'max 5,977 6,044 6,011 6,524 ES100 32,260 31,800 32,030 33,220 0,777 0, 791 ISI 9,438 9,602 9,520 9,490 0,792 0,790 NSI 24,646 24,181 24,414 24,347 0,777 0,774 DI 0,579 0,802 0,691 0,691 Tilstandsverdi 0,775 0,771 0,780 3.1.3 VEG - 3 Ved VEG - 3 ble det registrert 678 individer fordelt på 73 arter (tabell 3.1.3.1, tabell 3.1.3.2 og figur 3.1.3.1). Ingen enkelt art eller N SI - gruppe var dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for tilstandsklasse I I: «god» (Tabell 3.1.3.2). Tabell 3.1.3. 1 De ti hyppigst forekomme nde artene ved VEG - 3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forur ensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 253 37 Melinna elisabethae 2 45 6,6 Nothria conchylega 1 44 6,5 Rhodine sp. 1 39 5,8 Owenia b orealis 2 17 2,5 Parexogone hebes 1 17 2,5 Ampharetidae 1 14 2,1 Thyasira gouldi 4 14 2,1 Pholoe baltica 3 13 1,9 Glycera sp. 2 12 1,8 Øvrige arter - 210 31 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 20 av 58
Øvrige arter 50 % Paramphinome jeffreysii 37 % Nothria conchylega 6 % Melinna elisabethae 7 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved VEG - 3. Fordel ingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.3. 2 Resultater for VEG - 3 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdie n for hver enkelt indeks, samt tilstand s verdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 66 37 51,5 73 N 493 185 339,0 678 NQI1 0,757 0,739 0,748 0,759 0,724 0,735 H' 4,163 3,880 4,021 4,238 0,713 0,738 J 0,689 0,745 0,717 0,685 H'max 6,044 5,209 5,627 6,190 ES100 32,800 27,280 30,040 32,390 0,753 0,781 ISI 9,701 9,621 9,661 10,044 0,804 0,826 NSI 23,814 24,630 24,222 24,036 0,769 0,761 DI 0,643 0,217 0,430 0,430 Tilstandsverdi 0,760 0,753 0,768 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 21 av 58
3.1.4 VEG - 4 Ved VEG - 4 ble det registrert 653 individer fordelt på 79 arter (tabell 3.1.4.1, tabell 3.1.4.2 og figur 3.1.4.1). Ingen enkelt art eller N SI - gruppe var dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet for tilstandsklasse I: «svært god» (Tabell 3.1. 4.2). Tabell 3.1.4. 1 De ti hyppigst fo rekommende artene ved VEG - 4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5 : forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 159 24 Nothria conchylega 1 40 6,1 Diplocirrus glaucus 2 28 4,3 Vargula norvegica 1 26 4,0 Ampharete finmarchica 2 23 3,5 Heteromastus filiformis 4 23 3,5 Levinsenia gracilis 2 21 3,2 Thyasira equalis 3 17 2,6 Praxillella praetermissa 2 16 2,5 Chaetozone setosa 4 16 2,5 Øvrige arter - 284 43 Paramphinome jeffreysii 25 % Øvrige arter 65 % Nothria conchylega 6 % Diplocirrus glaucus 4 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall indi vider for de tre hyppigste artene ved VEG - 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 22 av 58
Tabell 3.1.4. 2 Resultater for VEG - 4 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregn ede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstand s verdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gje nnomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 63 51 57,0 79 N 413 240 326,5 653 NQI1 0,776 0,790 0,783 0,790 0,761 0,768 H' 4,653 4,773 4,713 4,963 0,790 0,836 J 0,778 0,841 0,810 0,787 H'max 5,977 5,672 5,825 6,304 ES100 35,540 35,390 35,465 38,130 0,818 0,852 ISI 10,548 9,942 10,245 10,646 0,838 0,862 NSI 23,615 25,207 24,411 24,201 0,776 0,768 DI 0,566 0,330 0,448 0,448 Tilstandsverdi 0,807 0,797 0,817 3.1.5 VEG - 5 Ved VEG - 5 ble det registrert 708 individer fordelt på 76 arter (tabell 3.1.5.1, tabell 3.1.5.2 og figur 3.1.5.1). Ingen enkelt art eller N SI - gruppe var dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell 3.1.5.2). Tabell 3.1. 5. 1 De ti hyppigst forekommen de artene ved VEG - 5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forure nsingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Owenia borealis 2 151 21 Maldane sarsi 4 95 13 Paramphinome jeffreysii 3 91 13 Heteromastus filiformis 4 48 6,8 Galathow enia oculata 3 34 4,8 Melinna elisabethae 2 32 4,5 Rhodine sp. 1 18 2,5 Scoloplos armiger 3 15 2,1 Lumbrineridae 2 13 1,8 Streblosoma intestinale 1 12 1,7 Øvrige arter - 199 28 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 23 av 58
Owenia borealis 21 % Øvrige arter 52 % Maldane sarsi 14 % Paramphinome jeffreysii 13 % Figur 3.1. 5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste arte ne ved VEG - 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1. 5.2 Resultater for VEG - 5 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregned e indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstand s verdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjenn omsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». In deks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 53 61 57,0 76 N 344 364 354,0 708 NQI1 0,763 0,768 0,766 0,772 0,743 0,750 H' 4,344 4,325 4,334 4,458 0,748 0,762 J 0,758 0,729 0,744 0,714 H'max 5,728 5,931 5,829 6,248 ES100 30,040 30,810 30,425 30,970 0,758 0,764 ISI 10,132 9,877 10,004 10,118 0,824 0,830 NSI 23,193 22,588 22,891 22,880 0,716 0,715 DI 0,487 0,511 0,499 0,499 Tilstandsverdi 0,761 0,758 0,764 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 24 av 58
3.1.6 VEG - 6 Ved VEG - 6, referansestasjonen, ble det registrert 1973 individ er fordelt på 118 arter (tabell 3.1.6.1, tabell 3.1.6.2 og figur 3.1.6.1). Ingen enkelt art eller N SI - gruppe var dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell 3.1.6.2). Tabell 3.1. 6. 1 D e ti hyppigst forekommende artene ved VEG - 6 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportun istisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Owenia borealis 2 384 19 Pseudopolydora paucibranchiata 4 284 14 Myriochele heeri 3 280 14 Galath owenia oculata 3 184 9,3 Heteromastus filiformis 4 105 5,3 Maldane sarsi 4 98 5,0 Paramphinome jeffreysii 3 77 3,9 Rhodine gracilior 1 45 2,3 Euclymene sp. 1 43 2,2 Chone sp. 1 41 2,1 Øvrige arter - 432 22 Owenia borealis 20 % Øvrige arter 52 % Pseudopolydora paucibranchiata 14 % Myriochele heeri 14 % Figur 3. 1.6.1 Fordeling av antall indiv ider for de tre hyppigste artene ved VEG - 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 25 av 58
Tabell 3.1. 6.2 Resultater for VEG - 6 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregn ede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gje nnomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul e r «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 82 91 86,5 118 N 909 1064 986,5 1973 NQI1 0,751 0,741 0,746 0,754 0,722 0,731 H' 4,508 4,040 4,274 4,368 0,742 0,752 J 0,709 0,621 0,665 0,635 H'max 6,358 6,508 6,433 6,883 ES100 29,500 25,860 27,680 27,820 0,726 0,727 ISI 9,534 10,324 9,929 10,026 0,819 0,825 NSI 22,330 21,906 22,118 22,100 0,685 0,684 DI 0,909 0,977 0,943 0,943 Tilstandsverdi 0,741 0,739 0,744 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 26 av 58
3. 1.7 Samlet neqr resultat Undersøke lsesfrekvens for C - undersøkelse r er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell 3.1.7.1 ). Dette er ikke relevant for forundersøkelser, siden produksjon en ikke er startet ved anlegget. Tabell 3. 1. 7.1 Stasjonsverdier ( ) og tilstand sklasse fra neqr for stasjoner C2, samt C3, C4 og C5. Stasjonsb eskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) VEG - 2 0,780 II; God VEG - 3 0,768 VEG - 4 0,817 Overgangssonen VEG - 5 0,764 (C3, C4 osv.) Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,783 II; God Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 27 av 58
3. 2 Hydrografi Sa linitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon VEG - 2 ( figur 3. 2.1). Dybden på undersøkt stasjon var ca. 85 meter og saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon VEG - 5 (figur 3. 2.1). Målingene viste noe innblanding av vannmasser med lavere salthold ighet i de øvre vannlagene, og relativt stabile vannmasser fra 10 meters dyp og til bunnen. Oksygennivået var noe avtakende med økende dyp, men k lassifisering (Veileder 02:2013) a v oksygeninnholdet og metningen ved bunnen målt ved stasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «Svært god». Figur 3. 2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) f ra overflaten og ned til bunnen på prøvepunktet. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 28 av 58
3. 3 Sediment analyser 3. 3.1 Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet lys/grå fa rge og bestod for det meste av silt og sand iblandet noe skjellsand. Det ble ikke registrert lukt på noen av stasjonene. Sediment fremstod som mykt på enkelte av stasjonen, men det ble ikke registrert noe lukt eller organisk materiale utenom naturlig f orekommende oppå sedimentet (Tabell 3.3.1.1). Tabell 3.3.1.1 Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til typ e sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrre t eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus VEG - 1 VEG - 2 VEG - 3 VEG - 4 VEG - 5 VEG - 6 Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Blanding av silt, sand og skjellsand Lys/grå Ingen Myk Blanding av silt, sand og skjellsand Lys/grå Ingen Fast/Myk Blanding av silt, sand og skjellsand Lys/grå Ingen Fast/Myk Blanding av silt, sand og skjellsand Lys/grå Ingen Myk Blanding av silt, sand og skjellsand Lys/grå Ingen Myk Blanding av silt, sand og skjellsand Lys/grå Ingen Fast Alle huggene v ar akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Hugg 1 på stasjonen var ikke a kkreditert pga lite volum i grabb. Sediment ble allikevel benyttet til faunaprøve for stasjonen. Alle huggene var akkredite rt. Alle huggene var akkreditert. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 29 av 58
3. 3.2 Kornford eling Kornfordelingen viser at undersøkt sediment i hovedsak består av sand og finere sediment som silt og leire. Ved stasjon VEG - 4 var det noe mer innblanding av grovere sediment i forhold til øvrige stasjoner (Tabell 3.3.2.1). Tabell 3.3.2.1 Kornfordel ing. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) VEG - 1 11 90 <1 VEG - 2 12 88 <1 VEG - 3 4 95 <1 VEG - 4 3 79 18 VEG - 5 13 87 <1 VEG - 6 14 86 <1 3. 3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle stasjonene ( tabell 3.3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph - og Eh- verdier. Beregne t poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS94102016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand VEG - 1 7,7 90 1 1/ Meget god VEG - 2 7,8 20 1 1/ Meget go d VEG - 3 8,0 88 1 1/ Meget god VEG - 4 8,1 80 1 1/ Meget god VEG - 5 7,6 40 1 1/ Meget god VEG - 6 7,8 45 1 1/ Meget god Ved stasjonen VEG - 1, VEG - 2, VEG - 5 og VEG - 6 ble nivået av normalisert TOC (ntoc) klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat». For VEG - 3 og VEG - 4 ble nivået av n TOC for begge stasjonene klassifisert med tilstandsklassen II; «God». For nitrogen og fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringer. Nivåene av kobber og sink ved all e stasjoner var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» ( tabell 3. 4.3.2 ). Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 30 av 58
Tabell 3. 4.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M 608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon - nitrogenforholdet (C:N) er op pgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM TOC ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK VEG - 1 4,8 15000 31,0 III 2540 5,91 570 33,0 I 8,7 I VEG - 2 4,3 12000 27,9 III 1320 9,09 430 32,0 I 7,7 I VEG - 3 2,5 6800 24,0 II 1140 5,96 390 22,0 I 4,0 I VEG - 4 1,7 5500 23,0 II 650 8,46 340 18,0 I 3,2 I VEG - 5 4,8 12000 27,6 III 2370 5,06 580 38,0 I 9,2 I VEG - 6 5,6 14000 29,4 III 1780 7,87 530 31,0 I 8,3 I Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 31 av 58
4 Diskusjon 4.1 C - undersøkelse Fauna ved alle stasjonene i den planlagte overgangssonen ble klassifisert til øvre del av intervallet i tilstandsklasse II; God, unntatt stasjon VEG - 4 som ble klassifisert til nedre del av intervallet for tilstandsklasse I; Svært god. Fauna ved den tiltenkte nærstasjonen ga miljøtilstand 1; Meget god, og det var høy biodiversitet også der. Kobber - og sinknivåene var lave ved alle stasjonene i undersøkelsen. Mengden karbon ble klassifisert til III; Moderat ved alle de undersøkte stasjonene unntatt VEG - 3 og VEG - 4, hvor den ble klassifis ert til II; God. Fauna ved referansestasjonen ble klassifisert til øvre del av intervallet for tilstandsklasse II; God, som de fleste stasjonene i overgangssonen, og kan dermed direkte sammenlignes med disse ved en senere undersøkelse. Denne undersøkelsen viser naturlig tilstand med gode indekser for fauna i området for den planla gte lokaliteten. Noe forhøyede verdier for organisk karbon indikerer en forhøyet naturlig deponering av organisk materiale i området. De tte er kj ent fra tidligere undersøkelser i området, blant annet fra Angstauren (Åkerblå, 2017). 4.2 Vurdering i forhold til krav i ASC - standard AZE - sone er ikke modellert, men resultatene i denne undersøkelsen viser uansett tilstand «Akseptabel» for samtlige kriterier i forhold til krav i ASC - standard uavhengig av om stasj onene d e fineres som plassert in n e nfor eller utenfor grense for AZE. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 32 av 58
5 Litteraturliste Bakke et al. ( 2007 ). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berg e G. ( 2002 ). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., ( 2000 ). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within Eu ropean estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. ( 1957 ). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern A driatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet 19.06.2017 fra http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2# Gray JS, Mirza FB. ( 1979 ). A possible method for the detection of pollution - indu ced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Access ed 2016-10 - 20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10 - 20. doi:10.14284/170 Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledn ing nr. 97:03. 36 s. Multiconsult, 2015a: Strømrapport Sør, Tromsø kommune 18.11.2015-25.12.2015. Rapport nr. 713152 - RIMT - RAP - 002 Multiconsult, 2015b: Strømrapport Nord, Tromsø kommune 05.11.2015-14.12.2015. Rapport nr. 713152 - RIM T - RAP - 001 NS 4764 ( 1980 ). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Standard Norge. NS 9410 ( 2016 ). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS - EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningsl injer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. ( 1978 ). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Bio logy an Annual Review 16:229-311. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 33 av 58
Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. ( 1983 ). Objective selection of sensitive species indicative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. ( 1966 ). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. ( 2013 ). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicato r Species Index (ISI). NIVA - rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. ( 1993 ). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W. ( 1949 ). The mathematical theory of communication. - Un iversity of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rappor t fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforskningsinsti tuttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøs tandardprosjekt. Veileder M - 608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Veileder M - 608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Å kerblå ( 2017 ). C - undersøkelse med ASC Tussøy. Åkerblå rapport MCR - M - 17018. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 34 av 58
6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B - parametere) Kunde Lerøy Aurora AS Lokalitet/P.nr. / 17111 Dato 14.0 6.2017 Toktleder Frode Bjørklund Prøvetaking START: 0930 SLUTT: 1230 Alt. Personell AC Johansen Vær Sol, 1 m/s NV Sjøtemperatur 14,5 C Utsyr ID / Kalibrering Grabb: T1 Sil: T1 Eh: P1 ph: P2 ph - kal: 7,0 Sjø; Eh: 134 ph: 8, 1 Stasjons nr./navn Koordinater (WGS84) VEG - 1 VEG - 2 VEG - 3 69 o 40.847 'N 018 o 08.228'Ø 69 o 41.277 'N 0 18 o 08.015'Ø 69 o 40.859 'N 018 o 08.684'Ø Dybde (meter) 90 85 80 Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 2 1 1 Akkreditert hugg(ja/nei) Ja Ja Ja Ja JA Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 4 4 8 4 8 8 Antall flasker 1 1 Ok 1 1 OK 1 1 O k ph 7,7 7,8 8,0 E h (mv) 90 20 88 Farge Lukt Kons t n e im d S e Skjellsand 3 3 3 3 3 2 3 3 3 Sand 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Mudder Silt 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Leire Steinbunn Grus Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/ Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 Myk (2) 2 2 2 2 2 Løs (4) Merknader / avvik CTD kl 1057 *K/G/F = Kjem i/geologi/fauna Signatur: FB Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 35 av 58
Kunde Lerøy Aurora AS Lokalitet/P.nr. / 17111 Dato 14.06.2017 Toktleder Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell Vær Sjøtemperatur Utsyr ID / Kalibrering Grabb: T1 Sil: T1 Eh: P1 ph: P2 ph - kal: 7,0 Sjø; Eh: ph: Stasjons nr./navn Koordinater (WGS84) VEG - 4 VEG - 5 VEG - 6 69 o 41.013 'N 018 o 07.326'Ø 69 o 40.966 'N 018 o 08.219'Ø 69 o 41.358 'N 018 o 06.552'Ø Dybde (meter ) 54 92 90 Grabbhugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 2 2 1 1 1 1 1 1 1 Akkreditert hugg(ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 10 7 7 4 3 5 Antall flasker 1 1 Ok 1 1 Ok 1 1 Ok ph 8,1 7,6 7,8 E h (mv) 80 40 45 Farge Lukt Kons t n e im d S e Merknader / avvik Skjellsand 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Sand 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Mudder Silt 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Leire Steinbunn Grus Lys/Grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 Myk (2) 2 2 2 2 2 2 Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: FB Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 36 av 58
Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 37 av 58
Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 38 av 58
Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 39 av 58
Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for mar ine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)»(Rygg& Norling 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi i stedet for AMBI - ver di for å angi forurensningsgrad. Ettersom Rygg & Norling (2013) k onkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i no rske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI - indeksen (Borja et al. 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i s edimentene. Gruppe 1 (Forurensingssensitive) - Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og no en rørbyggende flerbørstemar ker. Gruppe 2 (forurensingsnøytrale) Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkludere s «suspension feeders», mindre selek tive karnivorer og åtseletere. Gruppe 3 (forurensingstolerante) Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Den ne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 4 (Opportunistisk, forurensingstolerant) Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface d eposit - feeders» som f.eks cirratulider. Gruppe 5 (Forurensingsindikerende) Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner). Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 40 av 58
V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al. ( 2000 ) velger vi å endre noe på språkbruken ang. b enevnelsen til de fo rskjellige økologiske gruppene ( tabell V3.1). Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensin gssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 41 av 58
Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V 4.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt anta ll arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven p å følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbe rt diversitetsindeks ES100 er beskrevet som hvor ES100= forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 42 av 58
V 4.2 Sensiti vitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene I SI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregn ing av I SI er beskrevet av Rygg ( 2002 ) og NIVA - rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. N S I er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (N SI - verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AM BI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleransev erdi (AM BI - verdi; Borja et al. 2000). Formelen for beregning av en prøves AM BI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall arte r tilordnet en AM BI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013 2015 ) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 43 av 58
hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AM BI og DI viser stig ende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V 4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både art smangfold og sensitivitet (AM BI). N QI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V 4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyakti g 0,2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstands klasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»( tabell V. 6.1 ). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 44 av 58
Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekse r for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med ba kgrunn i beskrivelse fra NS9410 ( 2016 ), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet ( tabell V5.1 ). Tabell V5.1 Resultater for VEG - 1 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hv er enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvar er tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S 68 66 67,0 83 N 702 779 740,5 1481 NQI1 0,757 0,753 0,755 0,756 0,732 0,732 H' 4,175 4,124 4,150 4,236 0,728 0,737 J 0,686 0,682 0,684 0,664 H'max 6,087 6,044 6,066 6,375 ES100 28,700 27,840 28,270 28,620 0,733 0, 737 ISI 9,217 9,174 9,196 9,465 0,761 0,787 NSI 22,406 23,057 22,732 22,749 0,709 0,710 DI 0,796 0,842 0,819 0,819 Tilstandsverdi 0,737 0,733 0,741 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 45 av 58
Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor ( tabell V6.1 - V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de ulike parameterne tilhører ; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna kla ssifiseres ut i fra N S 9410 (2016; tabell V 6.4) ) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggsson en. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologisk e tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0, 90 0,63 0, 82 0,49 0, 63 0,31 0, 49 0 0, 31 H 4,8 5, 7 3,0 4, 8 1,9 3, 0 0,9 1, 9 0 0, 9 ES100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9, 6 13 7,5 9, 6 6,2 7, 5 4,5-6, 1 0 4, 5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Ta bell V6.2 neqr - basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II I 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameter ne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M - 608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber mg Cu/kg <20 20-8 4 20-84 85-147 >147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksyg enmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 46 av 58
Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøv er for prøvestasjon C1 (NS94102016). Miljøtilstand Krav Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 1 - Meget god Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) uteno m nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 2 - God Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 47 av 58
Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med N SI - verdier all fauna funnet ved lokalitet er organisert taksonomisk (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artslist e for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nemat oda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013 ). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NS I St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 St2 gr2 St3 gr1 St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2 St6 gr1 St6 gr2 Amaeana triloba ta 1 1 Amage auricula 1 5 4 2 2 7 12 Ampharete finmarchica 2 20 3 4 Ampharete octocirrata 1 4 7 4 8 6 Ampharete sp. 1 1 Ampharetidae 1 3 2 7 7 Am phicteis gunneri 3 2 Amphictene auricoma 2 1 4 4 2 1 1 Amphitrite cirrata 3 1 Anobothrus gracilis 2 2 Aphelochaeta sp. 2 4 2 4 Aphrodita aculeata 1 1 1 1 1 Apistobranchus tullbergi 2 1 4 Aricidea catherinae 1 1 Aricidea sp. 1 1 4 1 Asychis biceps 1 1 3 Brada villosa 2 1 Capitella capita ta 5 1 1 Ceratocephale loveni 3 1 Chaetozone setosa 4 7 4 8 3 1 14 2 2 3 Chirimia biceps 2 1 1 Chone infundibuliformis 2 1 1 Chone sp. 1 18 23 Cirratulus cirratus 4 1 1 1 2 1 Cossura longocirrata 4 5 1 9 4 Diplocirrus glaucus 2 5 6 4 7 2 8 20 7 3 3 1 Dipolydora caulleryi 5 1 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 48 av 58
Dipolydora socialis 3 1 2 1 2 1 Ditrupa arietina 1 Eteone flava 4 1 Eteone longa 4 2 Euclymene sp. 1 26 17 Eulalia bilineata 1 Eumida sp. 1 1 Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata 3 55 59 15 24 2 3 9 15 19 111 73 Glycera alba 2 2 Glycera lapidum 1 1 4 1 1 Glycera sp. 2 2 7 5 Glyphanostomum pallescens 7 2 Glyphohesione klatti 2 1 1 Goniada maculata 2 1 1 1 6 1 Hesionidae 2 2 1 Heteroclymene robusta 1 1 Heteromastus filiformis 4 45 33 9 17 6 3 13 10 24 24 69 36 Hydroides norv egicus 1 1 Isocirrus planiceps 2 Jasmineira sp. 2 4 5 Lagis koreni 4 2 1 1 Laonice sarsi 1 1 2 2 1 1 Laphania boecki 2 1 1 4 Levinseni a gracilis 2 20 13 14 15 8 2 16 5 4 5 9 6 Lumbrineridae 2 11 11 2 10 2 12 1 4 1 Magelona sp. 1 2 5 1 Maldane sarsi 4 107 120 7 35 60 61 37 Maldanidae 2 12 2 5 4 1 Melinna albicincta 31 6 Melinna cristata 2 1 Melinna elisabethae 2 15 8 44 59 25 20 7 3 10 22 8 1 Myriochele heeri 3 84 196 Myriochele sp. 2 18 86 4 17 2 1 2 Nephtys ciliata 3 3 5 Nephtys hombergi 2 1 1 Nephtys sp. 2 5 6 4 9 2 3 6 5 5 Nereididae 4 1 Nereimyra punctata 4 2 2 1 1 1 6 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 49 av 58
Nicomache sp. 1 1 Nothria conchylega 1 5 7 32 30 28 16 15 25 5 1 7 3 Notomastus latericeus 1 1 3 1 1 1 1 Ophelina acuminata 2 1 Ophelina sp. 3 2 Ophryotrocha sp. 4 1 Orbiniidae 1 Owenia borealis 2 200 210 32 115 16 1 79 72 166 218 Oxydromus flexuosus 3 2 1 1 Paradoneis lyra 2 5 Paramphinome jeffreysii 3 42 29 71 85 196 57 120 39 44 47 44 33 Paranaitis sp. 1 Parexogone hebes 1 9 6 8 27 17 4 7 5 2 10 15 Pect inaria sp. 1 1 Pholoe baltica 3 6 1 8 11 2 7 5 2 2 3 3 Phyllodoce groenlandica 3 4 7 1 3 1 6 3 3 Phyllodoce mucosa 5 6 10 Phyllodoce rosea 1 1 Phylo norvegicus 2 1 6 Pista cristata 2 2 Poecilochaetus serpens 1 2 3 1 Polycirrus sp. 1 3 Polynoidae 2 2 1 2 1 1 1 Praxillella affinis 1 1 5 2 Praxillella gracilis 4 4 2 1 1 2 8 4 Praxillella praetermissa 2 4 8 2 10 6 8 2 10 8 Prionospio cirrifera 3 3 7 7 15 6 1 7 4 3 6 7 Prionospio dubia 1 1 Proclea graffii 2 3 Pseudopolydora antennata 3 2 4 2 2 Pseudopolydora paucibranchiata 4 21 11 18 9 80 204 Pseudopolydora pulchra 4 1 Rhodine gracilior 1 28 17 Rhodine sp. 1 37 88 19 20 15 11 7 Sabella pavonina 2 1 Sabellidae 2 2 1 1 4 6 7 1 Scoloplos armiger 3 12 9 6 14 4 3 4 6 11 4 1 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 50 av 58
Siboglinidae 1 5 2 2 2 1 Sphaerodoropsis minuta 1 1 Sphaerodorum gracilis 2 1 1 1 Spio limicola 3 2 5 3 4 4 Spio sp. 2 4 1 Spiophanes kroyeri 3 2 2 1 Streblosoma intestinale 1 1 3 1 2 4 8 4 11 Syllidae 2 1 Syllidia armata 2 1 1 Syllis armillaris 3 Syllis cornuta 3 1 2 1 1 Terebellidae 1 2 2 1 5 1 2 1 3 1 Terebellides cf. stroemii 2 1 7 2 2 4 Trichobranchus roseus 1 2 2 1 Oligochaeta 5 1 1 Abra nitida 3 1 1 3 1 1 1 Abra prismatica 1 1 1 Adontorhina similis 2 1 1 Astarte montagui 1 1 1 Astarte sp. 1 Bathyarca pectunculoides 1 1 1 Crenella d ecussata 1 1 1 Cuspidaria obesa 2 1 1 2 1 Ennucula tenuis 2 1 1 1 3 2 2 1 Macoma calcarea 4 2 Modiolula phaseolina 1 1 Musculus niger 1 2 1 Nucula sp. 2 1 1 Nuculana minuta 1 1 Nuculana pernula 2 1 2 2 3 Parvicardium minimum 1 4 2 1 3 1 Parvicardium pinnulatum 3 2 1 2 2 2 Similipecten similis 1 2 Tellimya ferruginosa 2 9 Thyasira equalis 3 1 12 5 2 4 Thyasira flexuosa 3 1 2 Thyasira gouldi 4 11 3 8 Thyasira sarsi 4 4 8 2 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 51 av 58
Thyasira sp. 3 2 Yoldiella lucida 2 4 1 2 1 2 1 1 3 1 3 6 Yoldiella nana 3 2 2 12 1 Yoldiella solidula 3 Cylichna alba 1 1 Eulimidae 2 Euspira montagui 2 2 1 1 1 Hermania sp. 2 2 Lepeta caeca 4 1 Philinidae 2 2 1 2 Retusa umbilicata 4 4 1 1 2 Antalis entalis 1 2 1 8 1 1 Pulsellum lofotense 1 1 1 Caudofoveata 2 4 11 8 8 2 4 6 5 Chaetoderma nitidulum 2 6 3 3 3 Falcidens crossotus 1 Amphipoda 2 1 1 5 2 Ampelisca eschrichtii 1 Ampelisca sp. 1 1 2 Argissa hamatipes 1 Caprellidae 1 Eriopisa elongata 2 6 2 2 7 2 Haploops tubicola 1 1 Harpinia pectinata 1 5 2 Harpinia sp. 3 1 Lysianassidae 1 8 Monoculodes sp. 1 1 Nototropis nordlandicus 1 Paroediceros propinquus 1 Perioculodes longimanus 2 1 Tmetonyx acutus 1 Cumacea 1 1 2 Campylaspis costata 1 1 Diastylidae 1 1 1 Diastylis cornuta 1 3 Diastylis goodsiri 1 5 1 3 1 Diastylis lucifera 3 3 6 2 1 Diastylis rathkei 4 4 Diastylis sp. 1 3 1 1 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 52 av 58
Diastyloides serratus 2 1 Eudorella sp. 1 3 Hemilamprops roseus 1 1 Leptostylis sp. 1 4 6 Leucon nasica 3 1 1 Leucon sp. 3 2 Brachyura 1 1 Munida sarsi 1 Paguridae 1 1 1 Gnathia oxyuraea 1 1 Gnathia sp. 1 3 1 1 Munna sp. 2 Tanaidacea 1 3 2 Philomedes globosus 1 1 Philomedes lilljeborgi 2 2 1 2 1 Vargula norvegica 1 4 1 8 1 14 12 2 1 3 4 Pycnogonida 1 1 Nymphon sp. 1 Asteroidea 3 1 1 Ophiuroidea 2 1 3 Amphilepis norvegica 2 3 7 3 3 Am phiura chiajei 2 1 Amphiura filiformis 3 4 4 5 1 Ophiocten affinis 3 2 Ophiura carnea 1 Ophiura robusta 2 1 1 1 Ophiura sp. 2 2 2 1 Ophiurida 1 2 1 1 Brisaster fragilis 3 1 1 1 Echinocardium flavescens 1 1 1 1 1 1 1 Holothuroidea 1 1 Labidoplax buskii 2 3 2 1 2 4 10 1 1 2 Leptosynapta sp. 2 1 Psolus squamatus 1 Molgulidae 1 2 Actiniaria 1 3 Edwardsiidae 2 2 2 4 2 2 Epizoanthus incrustatus 1 Nemertea 3 1 13 5 10 4 4 2 1 3 5 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 53 av 58
Sipuncula 2 2 5 4 Nephasoma minutum 2 3 6 11 4 1 4 7 3 Onchnesoma steenstrupii 1 1 1 2 Phascolion strombus strombus 2 5 11 14 5 1 1 1 3 2 1 Sipunculus norvegicus 1 Hyas sp. 1 Oenopota sp. 1 Anonyx sp 2 Halimedon sp 1 Sphaerodoridae 1 Laetmonice hystrix 1 Stenothoidae 1 1 Musculus discors 1 1 Solariella obscura 1 Psilaster andromeda 2 Ophiura ophiura 1 Diastylis echinata 1 Byblis sp. 1 Lumbriclymene sp. 2 Erinaceusyllis erinaceus 1 Decapod larver x 1 1 Zoea - larve Gnathiidae - larver Calanoida 1 1 + + + 1 1 7 Cirripedia Balanus balanus + Verruca stroemia Boroecia borealis Mysida Bryozoa Foraminifera Hydrozoa x Nematoda x + + + + 2 9 Egg/Eggmasse + + Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 54 av 58
Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD - undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til l ike over bunnen ved prøvestasjonen VEG - 2 (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra, stasjon VEG - 2 Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 31 9,0 93,5 8,65 3,8 10:20:15 32 8,6 94,3 8,78 4,7 10:20:17 32 8,3 94,2 8,81 5,6 10:20:19 33 7,6 93,7 8,84 6,4 10:20:21 33 7,4 93,3 8,84 7,4 10:20:23 33 7,2 93,0 8,84 9,3 10:20:25 34 7,2 92,8 8,81 11,8 10:20:27 34 7,1 92,9 8,84 13,9 10:20:29 34 6,9 92,9 8,86 15,6 10:20:31 34 6,8 92,6 8,86 17,1 10:20:33 34 6,8 92,8 8,88 17,1 10 :20:35 34 6,8 92,6 8,88 17,3 10:20:37 34 6,7 92,1 8,84 18,4 10:20:39 34 6,6 92,0 8,85 18,7 10:20:41 34 6,5 91,7 8,83 19,5 10:20:43 34 6,5 91,4 8,81 20,5 10:20:45 34 6,4 91,1 8,79 21,4 10:20:47 34 6,3 90,6 8,78 23,2 10:20:49 34 6,1 90,1 8,77 25,3 10 :20:51 34 6,0 90,4 8,82 25,7 10:20:53 34 6,0 90,1 8,79 26,6 10:20:55 34 5,9 89,6 8,75 28,6 10:20:57 34 5,9 89,2 8,72 30,6 10:20:59 34 5,8 88,8 8,69 32,9 10:21:01 34 5,8 88,5 8,66 35,0 10:21:03 34 5,8 88,3 8,65 36,7 10:21:05 34 5,7 87,6 8,60 39,5 10 :21:07 34 5,6 87,1 8,57 42,1 10:21:09 34 5,4 86,7 8,58 43,4 10:21:11 34 5,3 86,2 8,55 45,3 10:21:13 34 5,3 85,6 8,47 47,9 10:21:15 34 5,5 85,3 8,41 50,5 10:21:17 34 5,5 85,2 8,40 52,2 10:21:19 34 5,7 85,1 8,36 54,4 10:21:21 34 5,7 85,0 8,34 56,5 10 :21:23 34 5,7 85,1 8,34 57,8 10:21:25 34 5,7 85,2 8,36 58,4 10:21:27 34 5,7 85,1 8,35 59,5 10:21:29 34 5,7 85,0 8,34 60,9 10:21:31 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 55 av 58
34 5,7 84,8 8,32 62,8 10:21:33 34 5,7 84,7 8,31 64,5 10:21:35 34 5,7 84,7 8,31 65,5 10:21:37 34 5,7 84,6 8,29 67,3 10 :21:39 34 5,7 84,5 8,27 69,0 10:21:41 34 5,7 84,4 8,27 70,8 10:21:43 34 5,8 84,5 8,26 72,2 10:21:45 34 5,9 84,4 8,22 74,1 10:21:47 34 5,9 84,4 8,22 76,1 10:21:49 34 6,0 84,3 8,21 78,0 10:21:51 34 6,0 84,3 8,21 79,4 10:21:53 34 6,0 84,2 8,19 81,4 10 :21:55 34 6,0 84,1 8,17 83,0 10:21:57 34 6,0 84,0 8,16 85,0 10:21:59 34 6,0 84,0 8,17 85,8 10:22:01 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 56 av 58
Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbalj en, men før vask ( figur V 9.1 V 9.3 ). Figur V 9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 57 av 58
Figur V 9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 58 av 58