ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland 2011/12 av Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes
ØF-notat 3/2012 Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland Spørreundersøkelse gjennomført blant ungdomsskoleelever i Oppland 2011/12 av Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes
Tittel: Forfatter: Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes ØF-notat nr.: 3/2012 ISSN nr.: 0808-4653 Prosjektnummer: 1132 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland Oppland fylkeskommune Prosjektleder: Referat: Merethe Lerfald Oppland fylkeskommune har i forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Dette notatet er oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. Emneord: Naturbruk, naturbruksskole, videregående utdanning Dato: August 2012 Antall sider: 44 Pris: Kr 100,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer Telefon 61 26 57 00 Telefaks 61 25 41 65 epost: post@ostforsk.no http://www.ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.
FORORD Oppland fylkeskommune har i forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning ved Tor Arnesen har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Dette notatet er oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. Lillehammer, august 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Merethe Lerfald prosjektleder
Innhold Sammendrag... 7 1 Om oppdraget... 11 1.1 Utvikling i søkere til naturbruksutdanningen... 11 2 Om spørreundersøkelsen... 13 2.1 Utvalg og innkomne svar... 13 2.1.1 Svarinngang gutter vs jenter... 14 2.1.2 Svarinngang byskoler vs øvrige skoler... 14 3 Valg av utdanningstilbud etter ungdomsskolen... 15 3.1 Mulighet for å bo hjemme... 16 3.2 Naturbruk og elever som har bestemt seg for videre utdanning eller vurderer flere konkrete alternativer... 17 3.3 Naturbruk og elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning... 19 4 Kjennskap til naturbruksutdanningen... 23 4.1 Meninger om utdanningstilbudet innen naturbruk... 24 5 Råd om videre utdanning og hvem hører elevene på... 29 5.1 Råd og kjønn... 30 5.2 Råd og region... 32 5.3 Bruk av medier... 34 6 Interesser og bakgrunn... 35 7 Referanseliste... 39 Vedlegg - spørreundersøkelse... 41
Figurer Figur 1. Utvikling i antall søker til naturbruk i Oppland. 2006-2012... 12 Figur 2. Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme?... 16 Figur 3. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord- Gudbrandsdal videregående skole? Kjønn og trinn... 18 Figur 4. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord- Gudbrandsdal videregående skole? Tettsteds-/bygdeskoler og byskoler og regioner... 19 Figur 5. Hvorfor er eventuelt ikke naturbruksutdanningen noe for deg? (Respondentene kunne krysse av for flere alternativer)... 20 Figur 6. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn.... 20 Figur 7. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region.... 21 Figur 8. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn... 21 Figur 9. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region.... 22 Figur 10. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland? Kjønn og trinn... 23 Figur 11. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland. Type skole og region... 24 Figur 12. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Kjønn og trinn.... 25 Figur 13. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Type skole og region.... 25 Figur 14. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss)... 27 Figur 15. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss). 9. og 10. trinn... 28 Figur 16. Hvem gir råd om videre utdanning og hvem hører du mest på?... 30 Figur 17. Hvem gir deg råd. Kjønn... 31 Figur 18. Hvem hører du mest på. Kjønn... 32 Figur 19. Hvilke medier bruker du i sammenheng med skole og spørsmål om hva du vil utdanne deg som? Flere valg var mulig.... 34 Figur 20. Har du noen av de følgende interesser eller aktiviteter som din hobby eller spesielle interesse? De som skal søke naturbruk og de øvrige... 35 Figur 21. Er noen av de følgende fagområdene blant dine favoritter på skolen? De som skal søke naturbruk og de øvrige... 36 Figur 22. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige.... 37 Tabeller Tabell 1. Bruttoutvalg og innkomne svar. Regioner.... 13 Tabell 2. Svarinngang kjønnsfordelt. Regioner.... 14 Tabell 3. Svarinngang fordelt på byskoler og øvrige skoler.... 14 Tabell 4. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Samlet besvarelse.. 15 Tabell 5. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Besvarelser etter 1. januar 2012... 16 Tabell 6. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord- Gudbrandsdal videregående skole? Elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning... 19 Tabell 7. Hvor godt kjenner du utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland og Hvordan oppfatter du utdanningstilbudene innen naturbruk... 26 Tabell 8. Hvem gir deg råd og Hvem hører du mest på. Kjønn... 30 Tabell 9. Hvem gir deg råd. Regioner. Flere valg var mulig... 33 Tabell 10. Hvem hører du mest på? Regioner. Flere valg var mulig.... 33 Tabell 11. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige.... 36 Tabell 12. Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige... 37
SAMMENDRAG I forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) ønsket man at det skulle gjennomføres en spørreundersøkelse blant elever i ungdomsskolen i Oppland for å kartlegge deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Oppland fylkeskommune har derfor i forbindelse med dette prosjektet gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Rekruttering til landbruket er en problemstilling som har fått økt fokus. Naturbruksskolene har vært og er en sentral rekrutteringsarena til landbruket. Naturbruksskolene har hatt en reduksjon i søkertallene de siste årene. Dette er en generell trend, og ikke særskilt for Oppland. Alle elever ved 9. og 10. trinn i Oppland ble invitert til å delta i undersøkelsen. Samlet svarprosent er på 25. Ser man på 9. trinn er svarprosenten på 19, mens den er 32 prosent på 10. trinn. Svarprosenten innenfor den enkelte region varierer fra 9 prosent på Hadeland til 50 prosent i Lillehammerregionen. Den noe svake svarinngangen kan tilskrives at enkelte skoler valgte å ikke ta del i undersøkelsen. En del av resultatene presenteres regionvis. Med så lav svarprosent, som det er for enkelte regioner, må en være varsom med bruk av resultatene. 95 prosent av respondentene ved 10. trinn har bestemt seg for ett utdanningstilbud eller vurderer flere konkrete alternativer. Tilsvarende for 9. trinn er 67 prosent. Av disse som har bestemt seg for et utdanningstilbud eller vurderer flere konkrete tilbud (9. og 10. trinn), oppgir 4 prosent at de skal søke naturbruksutdanning i Oppland, mens 15 prosent svarte «kanskje» eller «vet ikke». Av respondentene som oppgav at de ikke har bestemt seg for videre utdanning, er det 5 prosent som sier de skal søke naturbruksutdanning i Oppland, mens 40 prosent svarer «kanskje» eller «vet ikke». Alle ble spurt om «Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme?». Kun 27 prosent av respondentene oppgir at «Ja, det er avgjørende for mitt valg». 7
Av undersøkelsen framgår at elevene vet for lite om naturbruksutdanningen. Det er kun 20 prosent av respondentene som oppgir at de har god kjennskap til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland. Tilsvarende andel oppgir at de har ingen kjennskap. Resterende har hørt om tilbudet, men oppgir at de vet egentlig ikke hva utdanningen består i. Det er kun 30 prosent av respondentene som er enige i påstanden «Naturbruksutdanning gir generell studiekompetanse». Mer enn 50 prosent av respondentene mener at «Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med skog», «Naturbruksutdanning er for de som vil bli gardbruker» og Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med klima- og miljø». På spørsmål om hvem som gir elevene råd om videre utdanning, oppgir respondentene at familien og rådgivere på skolen er de klart viktigste. På spørsmål om hvem de hører mest på når det gjelder videre utdanning er familien klart viktigst for respondentene (59 prosent). Rådgivere på skolen og vennene kommer her omtrent likt ut (hhv. 29 og 28 prosent). Respondentene ble spurt om interesser og hobbyer og favoritter blant fagområdene. Vi har skilt mellom respondentene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk 1 og de øvrige. Dyrehold og natur, jakt og friluftsinteresser er de mest vanlige hobbyene blant de som skal søke eller vurderer å søke naturbruk. Blant de øvrige er idrett, sport og trening de mest populære fritidsinteressene. Blant respondentene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk er natur- og realfag mest populært, mens gym er mer populært blant de øvrige. Blant respondentene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk har nær 90 prosent et forhold til gårdsbruk, enten gjennom at de kommer fra gård, har bodd på gård eller har nære slektninger som driver gårdsbruk. Det er ikke foretatt en nærmere analyse av resultatene utover å presentere disse i notatet. Allikevel velger vi å legge til følgende korte oppsummering på grunnlag av denne undersøkelsen: Det er for dårlig kjennskap til naturbruksutdanningen blant 9. og 10. trinn. o Mulighet for studiespesialisering er dårlig kjent blant elevene. Et sentralt spørsmål som ikke er analysert, er da hva dette innebærer i forhold til rekruttering. Rådgiverne er sentrale sammen med foreldrene når det gjelder å gi elevene råd. Foreldrene er viktigst når valg mht. videre utdanning tas. I dette ligger at omdømme og kjennskap til naturbruksutdanningen og mulighetene denne gir er sentralt for disse gruppene. 1 Få respondenter ligger til grunn n=45 8
Av resultatene framgår at respondenter som skal søke eller vurdere å søke naturbruksutdanning, i større grad enn de øvrige elevene, har et forhold til landbruket. 9
10
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 1 OM OPPDRAGET I forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling I landbruket (RULL) ønsket man i prosjektet at det skulle gjennomføres en spørreundersøkelse blant 9. og 10.klasse i Oppland for å kartlegge deres kjennskap til naturbruksutdanningen. 1.1 Utvikling i søkere til naturbruksutdanningen Rekruttering til landbruket er en problemstilling som har fått økt fokus. Eksempelvis nevnes at det er bl.a. etablert et Ungdomsråd for landbruket 2. 12 unge bønder og landbruksinteressert ungdom skal komme med forslag for å øke rekrutteringen til landbruket. Overføring av ansvar og virkemidler til fylkeskommunen innenfor området rekruttering og kompetanseheving i landbruket er et annet eksempel. I Oppland har en valgt å etablere RULL-prosjektet. Naturbruksskolene har vært og er en sentral rekrutteringsarena til landbruket. Naturbruksskolene har hatt en reduksjon i søkertallene. Dette er ikke et særskilt trekk i Oppland. I figur 1 har vi vist utviklingen i søkertallene til naturbruksskolene i Oppland fra 2006. Det tilbys naturbruk ved tre videregående skoler i Oppland, Valle, Gausdal og Nord-Gudbrandsdal. Av figuren framgår at søkingen varierer noe mellom år. VG1 tilbys ved tre skoler, men grunnet dårlig søking, gjennomføres det kun ved to skoler. VG2 tilbys og gjennomføres ved både Valle og Gausdal. VG3 tilbys og gjennomføres kun ved Valle. Total søkermasse til naturbruksutdanningene i Oppland i 2012 er 166 elever. Av 66 søkere til naturbruk VG2, er det 29 søkere til landbruks- og gartnernæring og skogbruk. Søkerne til VG3 fordeler seg på 10 på Landbruk og 18 på Studieforberedende naturbruk 3. 2 http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2012/aug-12/presseinvitasjon-oppstart-forungdomsrad.html?id=697600 3 Kilde: Oppland fylkeskommune 11
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 1. Utvikling i antall søker til naturbruk i Oppland. 2006-2012 Kilde: Oppland fylkeskommune 12
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 2 OM SPØRREUNDERSØKELSEN Oppland fylkeskommune er ansvarlige for gjennomføring av spørreundersøkelsen. Østlandsforsknings rolle har vært avgrenset til å bistå fylkeskommunen i utviklingen av spørreundersøkelsen, samt å oppsummere resultatene i et notat. I utgangspunktet ønsket fylkeskommunen en kort gjennomføringsperiode høsten 2011. Undersøkelsen ble sendt ut ultimo september 2011. Svarinngangen var imidlertid svært dårlig. Man valgte derfor å utvide svarperioden. Undersøkelsen lå derfor åpen til 1.mai 2012. Besvarelsene er avgitt i tidsrommet 11.oktober 2011 til 23. mars 2012. Det er grunn til å tro at elever som besvarte undersøkelsen i siste del av perioden er mer bevisst i forhold til valg av videre utdanning etter ungdomsskolen, sammenlignet med de som besvarte tidligere. Vi har derfor i noen tilfeller undersøkt om det er forskjeller mellom besvarelser før 1. januar og besvarelsene avgitt etter dette. 2.1 Utvalg og innkomne svar Invitasjonen til å delta i undersøkelsen ble sendt skolene ved rektor. Alle elever i 9. og 10. klasse i fylket ble invitert til å delta i undersøkelsen. Dvs. at utvalgets bruttostørrelse på 4664 elever er lik populasjonen av 9. og 10. klassinger i fylket. Svarprosenten ble på 19 prosent blant 9. klassingene og 32 prosent blant 10. klassingene. Ser man 9. og 10.klasse samlet er svarprosenten på 25. Den noe svake svarinngangen kan tilskrives at enkelte skoler valgte ikke å ta del i undersøkelsen. I tabell 1 er bruttoutvalg og innkomne svar per region presentert. Tabell 1. Bruttoutvalg og innkomne svar. Regioner. Bruttoutvalg Innkomne svar 9. klasse 10.klasse Sum 9. klasse 10.klasse Sum Nord-Gudbrandsdalen 246 238 484 8 52 60 Midt-Gudbrandsdalen 179 150 329 64 57 121 Lillehammerregionen 459 492 951 177 303 480 Gjøvikregionen 826 883 1709 166 159 325 Valdres 228 225 453 19 119 138 Hadeland 373 365 738 12 52 64 Sum 2311 2353 4664 446 742 1188 13
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Av tabellen framgår at det er Lillehammerregionen som har høgest svarprosent om en ser 9. og 10.klasse samlet (50 prosent). I Midt-Gudbrandsdalen er svarprosenten på 37 prosent, i Valdres 30 prosent, i Gjøvikregionen 19 prosent, i Nord-Gudbrandsdalen 12 prosent og på Hadeland 9 prosent. En del av resultatene presenteres regionvis. Med så lav svarprosent, som det er for enkelte regioner, må en være varsom med bruk av resultatene. 2.1.1 Svarinngang gutter vs jenter Det er en svak overvekt av gutter som har besvart spørreskjemaet 4, jf. tabell 2. 52 prosent av 9. klassingene og 54 prosent av 10.klassingene som har besvart undersøkelsen er gutter. Også her har vi presentert data for den enkelte region. Tabell 2. Svarinngang kjønnsfordelt. Regioner. 9-klasse 10-klasse Gutt Jente Gutt Jente Nord-Gudbrandsdalen 75 % 25 % 54 % 46 % Midt-Gudbrandsdalen 47 % 53 % 56 % 44 % Lillehammerregionen 53 % 47 % 54 % 46 % Gjøvikregionen 50 % 50 % 54 % 46 % Valdres 37 % 63 % 55 % 45 % Hadeland 83 % 17 % 52 % 48 % Sum 52 % 48 % 54 % 46 % 2.1.2 Svarinngang byskoler vs øvrige skoler Vi har i våre analyser stedvis skilt mellom byskoler og øvrige skoler. Byskolene er skoler i Lillehammer og Gjøvik kommuner, ekskl. Snertingdal skole og Biri ungdomsskole. Av tabell 3 framgår svarinngangen fordelt på byskoler og øvrige skoler. Tabell 3. Svarinngang fordelt på byskoler og øvrige skoler. Bruttoutvalg Innkomne svar 9. klasse 10.klasse Sum 9. klasse 10.klasse Sum Byskoler 575 587 1162 215 235 450 Øvrige skoler 1736 1766 3502 231 507 738 Sum 2311 2353 4664 446 742 1188 4 Når det gjelder populasjonen, dvs. alle elevene i 9. og 10. trinn i Oppland, kjenner vi kun antallet og ikke fordelingen mellom kjønn. Det at det er en større andel gutterenn jenter som har besvart undersøkelsen er muligens representativ ut fra populasjonens sammensetning. 14
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 3 VALG AV UTDANNINGSTILBUD ETTER UNGDOMSSKOLEN I undersøkelsen blir elevene spurt om de har bestemt seg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen (se tabell 4). Blant 9. og 10. klassingene var det i undersøkelsesperioden samlet sett 16 prosent som ikke hadde bestemt seg for hva slags utdanningstilbud de skal velge etter ungdomsskolen. Det var her en klar overvekt av 9. klassinger. 95 prosent av 10. klassingene og 66 prosent av 9. klassingene hadde bestemt seg for utdanningstilbud, men av dem igjen vurderte om lag en tredjedel av 10. klassingene og to tredjedeler av 9. klassingene flere konkrete alternativer. Andelene av gutter og jenter som har bestemt seg for utdanningstilbud er sammenfallende. Tabell 4. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Samlet besvarelse. 9-klasse 10-klasse Sum Ja, har bestemt meg for ett bestemt utdanningstilbud Ja, men jeg vurderer flere konkrete alternativer for tiden Nei, jeg har ennå ingen konkrete alternativer som jeg vurderer Sum Antall 86 451 537 Prosentandel 19 % 61 % 45 % Antall 211 251 462 Prosentandel 47 % 34 % 39 % Antall 149 40 189 Prosentandel 33 % 5 % 16 % Antall 446 742 1188 Prosentandel 100 % 100 % 100 % Som nevnt innledningsvis, valgte fylkeskommunen å holde undersøkelsen åpen lengre for å øke svarinngangen. Undersøkelsesperioden strakk seg derfor fra 11. oktober til 23. mars. Utfyllingstidspunktet er naturlig nok av betydning for hvor mange som har bestemt seg for utdanningstilbud. Skiller vi ut de 593 som fylte ut skjemaet etter 1.januar 2012, ser vi at blant dem er det 10 prosent som ikke har bestemt seg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen (se tabell 5). Videre ser vi at andelen som har bestemt seg for ett bestemt tilbud er økt fra 45 prosent (når en ser samlet på alle svar) til 60 prosent for svar etter 1. januar 2012. 15
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Tabell 5. Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen? Besvarelser etter 1. januar 2012. Besvart etter 1.1. 2012 9-klasse 10-klasse Sum Ja, har bestemt meg for ett bestemt utdanningstilbud Ja, men jeg vurderer flere konkrete alternativer for tiden Nei, jeg har ennå ingen konkrete alternativer som jeg vurderer Antall Prosentandel Antall Prosentandel Antall Prosentandel 37 23 % 81 51 % 40 25 % 320 74 % 97 22 % 18 4 % 357 60 % 178 30 % 58 10 % Sum Antall 158 435 593 Prosentandel 100 % 100 % 100 % 3.1 Mulighet for å bo hjemme I undersøkelsen spurte vi både om «Kan du bo hjemme for å ta den eller de utdanningsretningene som du vurderer på videregående» og «Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme?» Av svarene ser det ut til at viktigheten av å kunne bo hjemme, ikke er av stor betydning for valg av utdanningstilbud. Det er imidlertid regionale forskjeller. Figur 2. Er det viktig for ditt valg av videre utdanning at du kan bo hjemme? 16
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 I sum oppgir om lag en fjerdedel at dette er avgjørende for valg av utdanning. På regionalt nivå varierer andelen fra 20 prosent i Nord-Gudbrandsdal til 31 prosent i Lillehammerregionen. 44 prosent oppgir at det å bo hjemme er ikke avgjørende for valg av videre utdanning. Også her er det regionale forskjeller. På regionalt nivå varierer andelen fra 60 prosent i Nord-Gudbrandsdalen til 32 prosent på Hadeland. Dette er i tråd med resultatet fra en undersøkelse gjennomført av Hordaland fylkeskommune (2010), hvor størstedelen av respondentene blant ungdomskoleelevene mener det er greit å flytte hjemmenfra. Samtidig mener de fleste at de tror foreldrene deres foretrekker at de bor hjemme til de har fullført videregående skole. 3.2 Naturbruk og elever som har bestemt seg for videre utdanning eller vurderer flere konkrete alternativer Blant de 999 respondentene som har en oppfatning av hva de vil søke på av videregående utdanning 5 svarte 97 prosent på spørsmålet om de vil søke på naturbruksutdanning i Oppland. Blant dem igjen var det 4 prosent som ville søke den type utdanning og 15 prosent som svarte kanskje eller vet ikke. Det er ikke stor kjønnsmessig forskjell i ønske om å ta naturbruksutdanning, men det er en klart større andel blant 9. klassingene som vurderer naturbruksutdanning enn blant 10. klassingene. 5 Tilsvarer de som svarte «Ja, har bestemt meg for ett utdanningstilbud» og «Ja, men jeg vurderer flere konkrete alternativer for tiden», på spørsmålet om «Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen», se tabell 4. 17
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 3. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord-Gudbrandsdal videregående skole? Kjønn og trinn. I figur 4 har vi sett på om det er forskjeller mellom tettsteds-/bygdeskoler og byskoler og mellom regioner på spørsmålet «Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland?». Av figuren framgår at det ved tettsteds-/bygdeskolene er 5 prosent av elevene som svarer «ja» på spørsmålet om de skal søke naturbruksutdanning i Oppland, mens 15 prosent oppgir at de «kanskje» skal søke. Sammenligner en dette med besvarelser fra elever ved byskolene, så finner vi at 2 prosent av elevene ved byskolene svarer «ja» på samme spørsmål, og 7 prosent svarer at de kanskje skal søke. Ser vi nærmere på den enkelte region, finner vi størst andel av elevene som skal søke naturbruksutdanning i Oppland i Gjøvikregionen og i Nord-Gudbrandsdalen. I Gjøvikregionen oppgir 13 prosent av elevene at de kanskje skal søke naturbruksutdanning i Oppland. På Hadeland oppgir 12 prosent av elevene at de kanskje skal søke, mens det i Nord-Gudbrandsdalen er 9 prosent som oppgir at de kanskje skal søke naturbruksutdanningning i Oppland. Det er signifikante forskjeller mellom regionene ved 5 prosent signifikansnivå. Dvs. at vi med 95 prosent sikkerhet kan si at det er forskjeller mellom regionene. Når det gjelder tettsteds-/bygdeskoler og byskoler, er det også en forskjell, men den er ikke like klar 6. Dette er vel noe overraskende, da en hadde forventet en klarer forskjell mellom type skoler, framfor mellom regioner. 6 Det er signifikante forskjeller ved 10 prosent signifikansnivå. 18
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 4. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord-Gudbrandsdal videregående skole? Tettsteds-/bygdeskoler og byskoler og regioner. 3.3 Naturbruk og elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning De 189 respondentene som ikke har bestemt seg for utdanning etter grunnskolen 7 ble bedt om å svare på spørsmål om de kunne tenke seg å søke naturbruksutdanning i Oppland og om hvorfor evt. naturbruksutdanning ikke er noe for dem. Det er 187 som har besvart spørsmålet om de kunne tenke seg å søke naturbruksutdanning i Oppland. Av disse oppga kun 5 prosent at de kunne tenke seg å søke naturbruksutdanning, mens 55 prosent svarte nei. De resterende 40 prosent svarte enten kanskje eller vet ikke. Tabell 6. Skal du søke naturbruksutdanning i Oppland, ved Valle, Gausdal eller Nord-Gudbrandsdal videregående skole? Elever som ikke har bestemt seg for videre utdanning. Antall Prosent Ja Kanskje Nei Vet ikke Total 9 42 103 33 187 5 % 22 % 55 % 18 % 100 % 7 Dette er de elevene som svarte «Nei, jeg har ennå ingen konkrete alternativer som jeg vurderer», på spørsmålet om «Har du bestemt deg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen», se tabell 4. 19
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Disse elevene som ikke har bestemt seg for utdanningstilbud etter ungdomsskolen (189 stk) ble også spurt om «Hvorfor er eventuelt ikke naturbruksutdanning noe for deg?». Om lag halvparten av disse elevene, oppga at de ikke er interessert i feltet, mens en tredjedel vet for lite om tilbudet til å velge det. Figur 5. Hvorfor er eventuelt ikke naturbruksutdanningen noe for deg? (Respondentene kunne krysse av for flere alternativer) I det følgende har vi sett nærmere på disse elevene. Av elevene i 10. trinn som har oppgitt at de ikke er interessert i naturbruksutdanning er 84 prosent jenter og 53 prosent gutter. På 9. trinn er omtrent like mange jenter som gutter som har oppgitt at de ikke er interessert i naturbruksutdanning, se figur 6. Figur 6. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn. Som nevnt er det 54 prosent av elevene som har svart at de ikke er interessert i naturbruksutdanning. Andelen elever som oppgir at de ikke er interessert i naturbruksutdanning er tilnærmet lik om en ser i forhold til type skole. 53 prosent av elevene ved tettsteds-/bygdeskolene og 57 prosent av elevene ved byskolene oppgir at de 20
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 ikke er interessert. Innenfor den enkelte region, er det Nord-Gudbrandsdal og Hadeland som skiller ser ut ved at hhv. 80 og 77 prosent av elevene oppgir at de ikke er interessert i naturbruksutdanning. Gjøvikregionen er regionen hvor lavest andel av elevene oppgir at de ikke er interessert, ert, 45 prosent. Det gjøres oppmerksom på at antallet elever innenfor den enkelte region varierer, r, slik at det i enkelte tilfeller ligger få besvarelser til grunn. Figur 7. Jeg er ikke interessert i naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region. I figur 8 har vi sett nærmere på elevene som oppgir at de vet for lite om utdanningen som grunn for ikke å søke naturbruk. Det er 44 prosent av jentene i 9. klasse og 16 prosent av jentene i 10. klasse som har oppgitt at de vet for lite om utdanningen. For guttene er tilsvarende tall 32 og 29 prosent. Resultatet kan tyde på at elevene i 10. klasse får mer eller søker selv informasjon om de ulike utdanningstilbudene som finnes. Økt bevissthet i forhold til videre utdanning kan og være en mulig forklaring. Figur 8. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Kjønn og trinn 21
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Også her har vi sett på andelene i forhold til type skole og region når det gjelder elevene som svarer at «Jeg vet for lite om naturbruksutdanning». 41 prosent av elevene ved byskolene oppgir at de vet for lite om naturbruksutdanningen. Tilsvarende andel ved tettsteds-/bygdeskolene er 30 prosent. Dette kan tyde på at elevene ved tettsteds- /bygdeskolene i større grad kjenner til naturbruksskolene og tilbudet ved disse. Dette kan en til en viss grad si også ses når en ser på den enkelte region. Både Gjøvikregionen og Lillehammerregionen, egionen, som har de største byene i fylket, har en høgere andel av elever som oppgir at de vet for lite om naturbruksutdanningen. Figur 9. Jeg vet for lite om naturbruksutdanning som grunn for at denne utdanningen eventuelt ikke er noe for meg. Type skole og region. 22
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 4 KJENNSKAP TIL NATURBRUKSUTDANNINGEN Alle ble spurt om «Hvor godt kjenner du utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland?» Om lag 20 prosent av respondentene har god kjennskap utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland. Tilsvarende andel har ingen kjennskap. De resterende har hørt om tilbudene, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i. Det er ikke signifikant forskjell mellom jenter og gutter i denne type kjennskap. Fordeler vi kunnskapen på klassetrinn er det derimot en statistisk signifikant forskjell. En tredjedel av 9. klassingene har ikke hørt om utdanningstilbudene innen naturbruk, mens tilsvarende andel blant 10. klassingene er på 13 prosent, se figur 10. Også andelen som kjenner til tilbudet øker fra 9. til 10. trinn. Figur 10. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland? Kjønn og trinn. Også her har vi sett på andelene i forhold til type skole og region når det gjelder elevenes kjennskap til naturbrukstilbudet i Oppland, se figur 11. Om vi tar utgangspunkt i elevene som kjenner til utdanningstilbudet i naturbruk i Oppland, så er det liten forskjell mellom elever ved tettsteds-/bygdeskoler og elever ved byskolene, hhv. 19 og 14 prosent. Ser vi nærmere på de ulike regionene er det variasjoner mellom disse. Minst andel av elevene som svarer at de kjenner godt til tilbudet finner vi i Valdres (11 prosent), mens høgest andel finner vi i Nord-Gudbrandsdal (20 prosent) og på Hadeland (21 prosent). Det er grunn til å legge merke til at 30 prosent av elevene i Valdres og 26 prosent av elevene i 23
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Midt-Gudbrandsdal svarer at «Dette har jeg ikke hørt om». Den store andelen som oppgir at «Dette har jeg hørt om, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i» viser at det er behov for mer informasjon. Det kan tyde på at det er et behov både i forhold til den enkelte elev, men også i forhold til rådgiverne på den enkelte skole. Figur 11. Hvor godt kjenner du til utdanningstilbudene innenn naturbruk i Oppland. Type skole og region. 4.1 Meninger om utdanningstilbudet innen naturbruk Alle elevene er også spurt om «Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk?». 13 prosent oppgir at de oppfatter det som veldig bra, mens 40 prosent oppfatter det som ok. 42 prosent at ingen mening om det. I figur 12 framgår svarene fordelt på kjønn og trinn. Det er signifikante forskjeller mellom svarene fra jenter og gutter, men ikke signifikante forskjeller mellom trinnene. Det er en større andel av jentene som ikke har en mening om dette. 24
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 12. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Kjønn og trinn. Andelene i forhold til type skole og region når det gjelder hvordan elevene oppfatter utdanningstilbudet innen naturbruk framgår av figur 13. Av figuren ser vi at det er liten forskjell mellom tettsteds-/bygdeskoler og byskoler. Det er verdt å nevne Hadeland som er den regionen med størst andel elever som oppfatter tilbudet som veldig bra (16 prosent) men også med størst andel av elever som oppfatter det som dårlig (13 prosent). Også i Gjøvikregionen oppfatter 16 prosent av elever tilbudet som veldig bra. Figur 13. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? uk? Type skole og region. Blant de 154 som oppfatter utdanningstilbudet innen naturbruk som veldig bra svarer om lag halvparten at de kjenner godt til tilbudet. Blant de som oppfatter tilbudet som dårlig (59 25
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 respondenter) sier tre fjerdedeler at de har liten eller ingen kunnskap om naturbruksutdanningen, se tabell 7. Tabell 7. Hvor godt kjenner du utdanningstilbudene innen naturbruk i Oppland og Hvordan oppfatter du utdanningstilbudene innen naturbruk. Hvordan oppfatter du utdanningstilbudet innen naturbruk? Jeg har Jeg Jeg Jeg ingen oppfatter oppfatter oppfatter mening det som det som det som om det dårlig ok veldig bra Hvor godt kjenner du utdannings -tilbudene innen naturbruk i Oppland? Dette har jeg hørt om, men vet egentlig ikke hva utdanningen består i. Dette har jeg ikke hørt om. Dette kjenner jeg godt til. Antall 307 22 323 76 Prosent 64 % 37 % 70 % 49 % Antall 156 22 46 9 Prosent 32 % 37 % 10 % 6 % Antall 20 15 91 69 Prosent 4 % 25 % 20 % 45 % Total Antall 483 59 460 154 Prosent 100 % 100 % 100 % 100 % Elevene ble gitt ulike påstander. De ble bedt om å krysse av for påstandene de var enige i. Resultatet framgår av figur 14 (samlet for 9. og 10. trinn) og 15 (skilt mellom 9. og 10. trinn). Av figur 14 framgår at i underkant av 70 prosent av elevene er enige i påstandene «Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med skog» og «Naturbruksutdanning er mest for de som vil bli gardbruker». I overkant av 50 prosent er enige i påstanden «Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med klima- og miljø. Det er interessant å se at elevene på 10.trinn i større grad enn elever på 9. trinn mener dette, jf. figur 15. Det er verdt å merke at det kun er 30 prosent av elevene som er enig i påstanden «Naturbruksutdanning gir generell studiekompetanse». Ser på på 9. og 10. trinn er det en større andel av elevene i 10. trinn (35 prosent) som er enige i denne påstanden. Det er kun en liten andel av elevene som mener at naturbruksutdanning gjør det vanskelig å få studiespesialisering. Allikevel, mener vi dette kan tyde på at muligheten for å få generell studiekompetanse er for dårlig kjent blant elevene. Dette mener vi er et viktig funn. I forbindelse med et annet prosjekt 8, er rekruttering av "sterkere" elever til 8 Prosjektet «Framtidig kompetansebehov i landbruket» gjennomføres på oppdrag fra fem fylkeskommuner; Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Sluttrapport avleveres medio september. 26
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 naturbruksutdanningene et sentralt element. Muligheten for studiespesialisering trekkes da fram som et sentralt virkemiddel. Vi nevner også at i dette prosjektet fant vi at praksis mellom fylkene (5 stk) varierer, når det gjelder å gi elevene muligheten for å få et 4. år. Et fireårig videregående utdanningsløp muliggjør å kombinere en tre-årig agronomutdanning med studiespesialisering. Hvordan dette praktiseres i Oppland, ligger ikke innenfor dette prosjektets rammer å undersøke. Figur 14. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss) n= 1188 27
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 15. Ulike påstander elevene er enige i (kan sette flere kryss). 9. og 10. trinn. Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med skog Naturbruksutdanning er mest for de som vil bli gardbruker Naturbruksutdanning er for de som vil jobbe med klima- og miljø Naturbruksutdanning er en god start om jeg skal utdanne meg til veterinær Naturbruksutdanning gir generell studiekompetanse Naturbruksutdanning er kjedelig Naturbruksutdanning er mest for de som er interessert i hest Naturbruksutdanning passer best for gutter Man må være litt spesiell for å velge naturbruksutdanning Naturbruksutdanning passer best til de som ikke er særlig skoleflinke Naturbruksutdanning passer best for jenter Naturbruksutdanning gjør det vanskelig å få generell studiekompetanse 73% 62% 69% 67% 55% 52% 43% 36% 35% 22% 34% 34% 29% 25% 29% 30% 22% 18% 19% 17% 10-klasse 17% 17% 9-klasse 11% 18% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% n= 1188 28
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 5 RÅD OM VIDERE UTDANNING OG HVEM HØRER ELEVENE PÅ. Elever på siste trinn i ungdomsskolen står overfor svært viktige valg. Tilbudet når det gjelder videregående opplæring er omfattende. Det kan være vanskelig for den enkelte elev å sette seg inn i alle mulighetene og konsekvenser av de ulike valg. Foreldre og rådgivere ved skolene er sentrale nøkkelpersoner for elever som ikke enda har valgt yrke og utdanning. En studie foretatt av Østlandsforskning viser at de som påvirker unges utdanningsvalg mest, er foreldre, og særlig gjelder dette guttene. Rangert etter foreldrenes betydning for utdanningsvalg oppgav guttene besøk på videregående skole. I denne undersøkelsen hadde jentene en mer lik fordeling på foreldre og besøk på videregående skole. Rådgiver kom på en klar tredjeplass for både gutter og jenter i denne undersøkelsen (Nyhus & Fauske, 1998). Foreldres, og særlig mors betydning, som påvirkningsagent framheves også av Østberg i hennes studie av ungdom i Harstad-regionen og deres utdannings- og yrkesvalg (Østberg, 1999, ref. etter Buland & Mathisen, 2008). En studie gjort i Sunnhordland viste liknende konklusjon, men her tillegges det at et klart flertall av elevene mente at de enten ikke hadde rådført seg med noen, eller at rådene ikke hadde hatt noe særlig betydning (Grov, 1998, ref. etter Buland & Mathisen, 2008). Det er rådgivers oppgave å drive yrkes- og utdanningsveiledning for ungdommene. Utdanningsdirektoratet sier dette om rådgivning i skolen (Utdanningsdirektoratet, 2009): Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Det handler om å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og hjelpe eleven med å planlegge karrieren sin. Eleven skal gradvis bli bevisst egne interesser, ferdigheter og verdier. En slik kunnskap om seg selv gir selvinnsikt og skal bidra til at eleven tar gode yrkes- og utdanningsvalg, samt at eleven ser konsekvenser av sine valg. Yrkes- og utdanningsveiledning er med andre ord en bevisstgjøringsprosess som går over tid. I undersøkelsen er det også stilt spørsmål om hvem som gir elevene råd om videre utdanning og hvem de hører du mest på. Resultatene framgår av figur 16. Elevene kunne krysse av for flere alternativer. Resultatet viser at omlag en like stor andel oppgir at familien og rådgiverne på skolen er de som gir råd om videre utdanning. På spørsmål om 29
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 hvem de hører på, er det familien som betyr klart mest. Rådgivere på skolen og venner er omlag like viktige i forhold til hvem de hører på. Figur 16. Hvem gir råd om videre utdanning og hvem hører du mest på? Familien min 59% 68% Rådgivere på skolen 29% 66% Vennene mine 28% 47% Lærerne mine 18% 45% Andre Media (radio, TV, aviser, 15% 14% 27% 29% Hører mest på Gir meg råd Bedrifter 9% 19% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% n=1188 5.1 Råd og kjønn I tabell 8 har vi sett på om det er forskjeller mellom gutter og jenter. Dette er også presentert i figurene 17 og 18. Ser en på hvem som gir råd, så er det liten forskjell mellom kjønnene. Det kan synes som om venner i større grad gir jentene råd. Det samme gjelder for media og andre. Både gutter og jenter hører mest på familien. Det er en større andel av jentene som hører mest på familien. Det er også en større andel av jentene som hører mest på vennene. Ellers er det små forskjeller mellom kjønnene. Tabell 8. Hvem gir deg råd og Hvem hører du mest på. Kjønn Gir meg råd Hører mest på Gutt Jente Gutt Jente Rådgivere på skolen 64 % 68 % 28 % 31 % Lærerne mine 45 % 45 % 19 % 17 % Familien min 67 % 70 % 56 % 63 % Vennene mine 43 % 51 % 24 % 32 % Bedrifter 18 % 19 % 10 % 7 % Media (radio, TV, aviser, internett) 26 % 32 % 15 % 14 % Andre 24 % 29 % 16 % 13 % n= 633 555 633 555 30
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 17. Hvem gir deg råd. Kjønn 31
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 18. Hvem hører du mest på. Kjønn 5.2 Råd og region Vi har også sett på om det er forskjeller mellom regionene når det gjelder hvem som gir elevene råd og hvem de hører mest på. Resultatet er presentert i tabell 9 og 10. Når det gjelder hvem som gir råd, er det størst andel av elevene som har oppgitt rådgiverne på skolen og familien min. I Nord-Gudbrandsdal og Valdres er det rådgivere på skolen som en størst andel av eleven oppgir at gir råd. I de andre regionene er det familien gir meg råd som størst andel av elevene har oppgitt. I Nord- og Midt-Gudbrandsdal oppgir mer enn 50 prosent av elevene at vennen mine gir meg råd. I de andre regionene er denne andelen mindre enn 50 prosent. I Nord-Gudbrandsdal og i Valdres oppgir mer enn 50 prosent at lærerne mine gir meg råd. 32
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Tabell 9. Hvem gir deg råd. Regioner. Flere valg var mulig. Gir meg råd Nord- Gudbrandsdalen Midt- Gudbrandsdalen Lille- Valdres hammer- regionen Gjøvikregionen Hadeland Rådgivere på skolen 78 % 62 % 68 % 61 % 71 % 63 % Familien min 73 % 74 % 70 % 65 % 69 % 64 % Vennene mine 55 % 56 % 47 % 42 % 49 % 39 % Lærerne mine 52 % 47 % 39 % 51 % 43 % 48 % Media (radio, TV, aviser, internett) 33 % 30 % 24 % 34 % 30 % 31 % Andre 30 % 19 % 24 % 33 % 25 % 23 % Bedrifter 22 % 13 % 15 % 25 % 17 % 28 % n= 60 121 480 325 138 64 Det er familien elevene hører mest på når det gjelder valg av videre utdanning. Med unntak av Lillehammerregionen og Gjøvikregionen, har mer enn 60 prosent av elevene oppgitt at de hører mest på familien. Størst andel som hører mest på rådgiveren og vennene finner vi i Nord-Gudbrandsdal (hhv. 38 prosent og 40 prosent). Ser vi resultatene i sammenheng er det interessant å se at hvor viktig familien er i forhold til valg mht videre utdanning. Et annet moment er at 30 prosent av elevene oppgir at de mener media gir råd, men de hører i mindre grad på det. Tabell 10. Hvem hører du mest på? Regioner. Flere valg var mulig. Hører mest på Nord- Gudbrandsdalen Midt- Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Gjøvikregionen Hade- Valdres land Familien min 62 % 64 % 59 % 57 % 62 % 61 % Rådgivere på skolen 38 % 22 % 31 % 28 % 27 % 28 % Vennene mine 40 % 29 % 25 % 29 % 28 % 27 % Lærerne mine 23 % 25 % 13 % 24 % 14 % 14 % Bedrifter 17 % 16 % 7 % 9 % 3 % 13 % Andre 13 % 16 % 13 % 16 % 18 % 14 % Media (radio, TV, aviser, internett) 12 % 14 % 13 % 17 % 13 % 11 % n= 60 121 480 325 138 64 33
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Omdømme til naturbruksskolene og holdningene til disse skolene er sentralt når en ser på hvem som gir råd og hvem elevene hører mest på. Media er viktig for en del elever når det gjelder råd. 5.3 Bruk av medier Elevene ble spurt om «Hvilke medier bruker du i sammenheng med skole og spørsmål om hva du vil utdanne deg som?». Dette er sentralt i forhold til hvilke informasjonskanaler som er sentrale. Resultatet framgår av figur 19. Ikke overraskende oppgir 43 prosent av elevene at de bruker Facebook eller lignende sosiale medier og 33 prosent bruker Wikipedia eller lignende kunnskapstjenester. Det som er interessant er at både Aviser og TV oppnår om lag samme prosentandel som Wikipedia. Figur 19. Hvilke medier bruker du i sammenheng med skole og spørsmål om hva du vil utdanne deg som? Flere valg var mulig. 34
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 6 INTERESSER OG BAKGRUNN Respondentene ble i undersøkelsen bedt om å krysse av for ulike typer hobbyer/fritidsinteresser. Det var mulig å sette flere kryss, og figuren nedenfor viser hvor stor prosentandel av respondentene som hadde krysset av på de ulike svaralternativene. Dyrehold og natur, jakt og fritidsinteresser er de mest vanlige hobbyene blant de som søker eller vurderer å søke naturbruksutdanning, med rundt 50 prosent avkrysning. Blant de øvrige deltakerne i undersøkelsen er idrett, sport og trening de mest populære fritidsinteressene. Figur 20. Har du noen av de følgende interesser eller aktiviteter som din hobby eller spesielle interesse? De som skal søke naturbruk og de øvrige De som skal søke naturbruk (n=45) og de øvrige (n=1143) Elevene ble også spurt om favoritter blant fagområdene på skolen. Det var mulig å sette flere kryss, og figur 21 viser hvor stor prosentandel av respondentene som hadde krysset av på de ulike svaralternativene. Blant elevene som skal søke eller vurderer å søke naturbruk er natur- og realfag mest populært, mens gym er mest populært blant de øvrige. 35
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Figur 21. Er noen av de følgende fagområdene blant dine favoritter på skolen? De som skal søke naturbruk og de øvrige De som skal søke naturbruk ruk (n=45) og de øvrige (n=1143) Elevene ble også spurt om de er oppvokst og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie. Resultatet på dette spørsmålet er sett i forhold til de som har bestemt seg for å søke eller vurderer å søke naturbruk. Det er størst interesse for å søke naturbruksutdanning fra de som kommer fra gård, har bodd på gård eller har nære slektninger som driver gård. Samlet oppgir her 13 prosent at de enten vil søke eller vurderer å søke på denne type utdanning. Blant de som ikke har noe forhold til gårdsdrift er andelen kun 1 prosent. Tabell 11. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige. Totalt (antall) Skal eller vurderer å søke naturbruk (antall) Andel som skal eller vurderer å søke naturbruk av totalen Bor på gård Har bodd på gård og/eller har onkel/tante med gård Ingen forhold til gård Sum Ubesvart 252 25 360 11 488 5 1100 41 88 4 10 % 3 % 1 % 4 % 5 % De som skal søke eller vurderer å søke (n=45) og de øvrige (n=1143) 36
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 Av som skal søke eller vurderer å søke, har nær 90 prosent av disse et forhold til gårdsbruk, enten gjennom at de kommer fra gård, har bodd på gård eller har nære slektninger som driver gårdsbruk. Figur 22. Er du oppvokst på gård og eller bor på gård eller har gårdbrukere i nær familie? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige. De som skal søke eller vurderer å søke (n=41) og de øvrige (n=1100) Elevene ble også spurt om «Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass?». I tabell 12 har vi sett dette spørsmålet i forhold til elever som skal eller vurderer å søke naturbruk og de øvrige elevene. Det gjøres oppmerksom på at det kun ligger få besvarelser til grunn for elever som skal eller vurdere å søke naturbruk (41 stk). En kan derfor ikke legge for stor vekt på resultatet. Det er imidlertid interessant å se at en større andel av de som skal eller vurderer å søke naturbruk kan tenke seg å skape sin egen arbeidsplass. Dette er kanskje ikke veldig overraskende da enkeltpersonsforetak er den vanligste driftsformen innenfor landbruket. Tabell 12. Kunne du tenke deg å skape din egen arbeidsplass? De som skal søke eller vurderer å søke og de øvrige. Totalt Skal eller vurderer å søke naturbruk Øvrige Ja Kanskje Nei Vet ikke Det har jeg ikke tenkt igjennom Sum Svar (N) Ubesvart 21 % 56 % 36 % 22 % 11 % 10 % 11 % 2 % 21 % 10 % 100 % 100 % 1109 41 79 4 20 % 37 % 11 % 11 % 22 % 100 % 1068 75 De som skal søke eller vurderer å søke (n=45) og de øvrige (n=1143) 37
Elevers kjennskap til naturbruksutdanning i Oppland ØF-notat 3/2012 38
7 REFERANSELISTE Buland, T. & Mathiesen, I. H. (2008). Gode råd?: en kunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjenste i norsk skole (SINTEF Rapport A8018). Trondheim: SINTEF Hordaland fylkeskommune (2010). Rekruttering til naturbruk I vidaregående skule. Spørjeundersøking juni 2010. AUD-rapport nr. 5-2010. Nyhus, L. & Fauske, H. (1998) Bevisste utdanningsvalg? Resultater fra en undersøkelse i Oppland. (Østlandsforskning, rapport nr. 23/1998). Lillehammer: Østlandsforskning 39
40
VEDLEGG - SPØRREUNDERSØKELSE 41
42
43
44
45
46
Oppland fylkeskommune har i forbindelse med prosjektet Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennomført en spørreundersøkelse blant elever ved 9. og 10. trinn i Oppland om deres kjennskap til naturbruksutdanningen. Østlandsforskning har bistått fylkeskommunen i arbeidet med å sette opp og sende ut undersøkelsen. Dette notatet er oppsummering av resultatene fra undersøkelsen. ØF-notat 3/2012 ISSN nr: 0808-4653