A. Audhild Solberg Kampen mot superbitchene
Om forfatteren: A. Audhild Solberg har jobbet i forlagsbransjen i mange år. Kampen mot superbitchene er hennes første bok.
Om boken: Anne Bea er tolv år og nestnest nederst i bånnligaen i sjuende klasse. Uten bestevennen Nils hadde livet vært totalt krise. For ikke bare er hun lysår unna sjans på Magnus. To uker før høstens store happening, Talentkampen, havner hun midt i skuddlinja til klassens superbitcher! Å være annerledes er ingen spøk. Men har man en bestevenn, en kul tante og et skjult talent, kan man klare seg rimelig bra likevel.
2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde as, 2014 ISBN 978-82-03-25832-9 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til ebok@aschehoug.no
Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene
«Sjelevenner er ikke så sjeldne som jeg trodde. Det er fantastisk å oppdage at det er så mange av dem der ute.» L.M. Montgomery: Anne fra Bjørkely
Helt sykt ræva «Hallo, ble du sur, eller?!» Stemmen til Thea skar gjennom klasserommet. Jeg så ned i pulten. Det svei bak brilleglassene. «Sorry, ass!» ropte Thea. «Men hvis du ikke takler å høre sannheten, så er det ditt problem, ikke vårt!» Jeg rakk ikke engang å lukke øynene før Ronja og Shirin satte i å hylfnise. Sånn er de hele tiden. Fniser og ler av alt Thea sier. Jeg hater den fnisinga. Den er som et kvelertak. Jeg hater samfunnsfag også. Etter at Bodil fikk nakkesleng da hun tryna på verandaen i sommer, orker hun ikke å være ordentlig lærer lenger. Vi må gå sammen i grupper og snakke om leksene, mens hun gjemmer seg bak kateteret og leser Se og Hør. Skulle nesten tro hun ble døv i det fallet også, for hun sier aldri et pip når Thea og de bråker i timen. Jeg hører bare sukkene hennes idet hun blar videre. «Ikke bry deg om dem,» sa Nils.
Vi er alltid på gruppe sammen. «Bare fordi Thea sier at du er en føkkings loser,» sa han, «så betyr ikke det at du er det.» Han smilte oppmuntrende til meg. Jeg skulte tilbake. For alle vet at når Thea sier noe, så er det sånn. Hun er den mest populære jenta i sjuende og slår flere på ungdomsskolen også. Hvis du vil være venn med henne, er det lurt å være enig i det hun sier. Hvis du ikke vil være venn med henne også. Hun kan gjøre livet ditt rimelig kjipt hvis du ikke hører etter. Det vet jeg alt om. «Og én ting til!» ropte Thea. «Jeg skal være med i Talentkampen likevel. Så det er bare å begynne å glede seg!» Jeg sukka mot Nils. Han sukka tilbake. Typisk! Bare så du vet hva jeg snakker om: Talentkampen er høstens desidert største happening på skolen vår. Det er en talentkonkurranse for elevene i femte til sjuende klasse, og alle som vil kan være med. Du kan spille et instrument, synge, danse, fortelle en vits eller hva som helst, det er opp til deg. Juryen består av én lærer, én forelder og to elever, og de pleier å være skikkelig strenge. I fjor var det moren til Bjørn Inge i klassen som var foreldredommer, og hun var helt sykt streng. Hun bare slakta den ene deltakeren etter den andre, blant annet Thea, som havna helt nede på
femteplass med dansenummeret sitt. Hun ble til og med slått av Torfinn i parallellklassen, og han spilte trekkspill i bunad! Etter den krisefiaskoen bestemte Thea seg for å boikotte hele driten, som hun sa. Ronja og Shirin også. Jeg kan ikke si at det hadde plaga meg noe særlig. Ikke Nils heller. Årets talentkamp var bare to uker unna, og vi hadde faktisk begynt å glede oss noe innmari. En hel kveld uten Thea, Ronja og Shirin! Vi burde ha skjønt at det var for godt til å være sant. «Spør meg hvem jeg skal delta med, da!» ropte Thea. Jeg svarte ikke. Jeg regna med at hun hadde fått med seg Ronja og Shirin i år, kanskje noen andre toppligajenter som kunne danse også. «Hallo, er du døv også, eller?!» bjeffa det bak meg. «Spør meg hvem jeg skal delta med, sa jeg!!» Jeg snudde meg mot bokhylla bakerst i klasserommet. Selv sitter jeg alltid rett foran kateteret, så jeg kunne ikke se noen baki der. Men jeg visste at det var der Thea var. Det er aldri noe problem å høre hvor hun befinner seg. Stemmen hennes skjærer gjennom både vegger, marg og bein. «Ok,» kremta jeg. «Hvem skal du delta med i Talentkam» «Jeg skal synge sammen med Føkk Jøstin!» Jeg holdt nesten på å ramle av stolen. «H-hæ?» sa jeg. «Skal du syn»