VINBLADET NR. 4 / 2014 / 27. ÅRGANG ØL TIL GRILLMAT Polkokken Lars gir deg marinadeoppskrifter og råd om øl. GRATIS MAGASIN ØLSERIE HUMLE FOR NYBEGYNNERE NORSK VIN VEKSTVILKÅRENE ER I ENDRING FARGE I VIN VI HJELPER DEG MED FLEKKENE
LEDER INNHOLD Norges ledende faghandel FOTO: JON LINDAHL Sommeren er sesong for grillmat, og vi gir deg tips til marinader i denne utgaven av Vinbladet. Vår og sommer er også tiden da resultatene av de mange omdømmeundersøkelsene blir publisert. Samtlige av årets omdømmeundersøkelser har vist en fremgang for Vinmonopolet. Et av de viktigste målene i vår strategi er at Vinmonopolet skal være Norges ledende faghandel. Jeg vil gjerne takke våre kunder for tilliten de fantastiske resultatene for Vinmonopolet i år vitner om. Som monopol konkurrerer vi med oss selv og målingene er derfor en viktig hjelp i vårt arbeid for stadig å forbedre oss. Kommunikasjonsbyrået Apeland kårer hvert år Norges femti mest synlige virksomheter under Omdømmedagen. Vi kom i år på en fin åttendeplass, opp fra en tiendeplass i fjor. På BIs Kundebarometer er vi nå tilbake i toppen på en tiendeplass etter at vi falt ned til en 21. plass i fjor og vi toppet TNS Gallup sin omdømmeundersøkelse for andre året på rad. At disse resultatene ikke er tilfeldige, viser vår egen kundeundersøkelse der hele 90 prosent av kundene sier at de er fornøyd med oss. Det er det beste resultatet vi har hatt siden vi startet målingene i 2002. For tredje år på rad vant Vinmonopolets kundesenter prisen «Best i test» i Åpen klasse, delt ut i forbindelse med arrangementet Call Center Dagene. Dette er Norges største blindtest av kundesentre som måler blant annet ventetid og kompetanse. Kundesenteret er en viktig del av servicetilbudet vårt. Sist, men ikke minst er det gledelig at vi i Juventes skjenkekontroll for første gang avslørte samtlige av kontrollørene. I dagligvaren ble det solgt alkohol til mindreårige i hele en av fem forsøk. Det forteller at Vinmonopolet er det viktige alkoholpolitiske virkemiddelet vi skal være. Vi skal ikke hvile på våre laurbær men arbeide videre mot å oppfylle vår visjon, å gjøre oss fortjent til folks støtte. Dette gjør vi blant annet ved å bedre tilgjengeligheten ved ytterligere butikkutbygging og ved å utarbeide et nytt konsept som vil gi et enda bedre tilbud til våre ølkunder. 8 12 18 DEN NYE VINEN Klimaendringene gir stor grunn til uro, men endrede vekstvilkår gir også nye muligheter. Kan våre barnebarn bli norske vinprodusenter? POLKOKKENE Sommeren er tid for grilling! La deg inspirere av polkokken Lars som gir forslag til tre ulike grillmarinader og hvilke øltyper som passer til. PORTRETTET Erik Andersen er ny Markeds- og sortimentssjef i Vinmonopolet. Han jobber for gode handleopplevelser. LES OGSÅ 4 Mine favoritter 6 Ølklubben: Humle 17 Bading og alkohol 22 Folkets restriktive røst 24 Fargen på vin 26 Øl er den nye vinen 30 Ettersmak Jeg ønsker alle Vinbladets lesere en riktig god sommer! VINBLADET NR. 4/2014, 27. ÅRGANG Kai G. Henriksen Administrerende direktør Utgiver: Vinbladet er et gratis kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo www.vinmonopolet.no Tlf. 04560 Ansvarlig redaktør: Halvor Bing Lorentzen Redaktør: Marie Steffens Formgiving: Teft as Forsidefoto: Erik Thallaug Trykk: SIA UnitedPress Tipografija Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: 73 000 Nynorsk oversettelse: Språkkonsulentene Cert no. SW-COC-003756 Spørsmål om abonnement: kundesenter@ vinmonopolet.no Ros, ris, innspill eller spørsmål kan sendes til: marie.steffens@ vinmonopolet.no Redaksjonen har ikke ansvar for ubestilt materiale Vinmonopolet er akkreditert for sensorisk kvalitetstest av øl, vin og brennevin. Henvendelser om abonnement: www.vinmonopolet.no eller kundesenter@vinmonopolet.no
JULI - AUGUST AKTUELT frå Vinmonopolet SLIK KJEM DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET BRUK NETTSIDENE VÅRE: WWW.VINMONOPOLET.NO HER FINN DU NYTTIG INFORMASJON. SEND EIN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON 04560 ÅPNINGSTIDER: MANDAG-TORSDAG KL. 0800-1800 FREDAG KL. 0900-1800, LAURDAG KL. 0900-1500 ALLE FOTO THINKSTOCK NYHEITS- SLIPPET 2 1 3 1 I juli og august er øl og grillmat mattema i butikkane våre. Dei enkelte butikkane har samla dei tolv beste anbefalingane sine til grill og produkta du finn i temahylla, vil derfor variere frå butikk til butikk. 2 Utvikla muscadet kan samanliknast med utvikla chablis og er stilig å drikke til sjømat. 3 Valtellina, heilt opp mot Alpane, lager vin av Chiavennasca, det lokale namnet på Nebbiolo. Det kjølige klimaet gir litt slankare og friskare vinar enn for eksempel i Barolo. Nyheiter i juli og august Fredag 4. juli lanserer vi rundt 70 nye produkt. Det blir lansert mange øl denne gongen, men nokre litt utvikla raud- og kvitvinar finn vegen til hyllene òg. Totalt blir det lansert over 20 øl. Her er nokre av ølstilane som kjem: Pils: Det er forskjell på pils. Dei beste har tydeleg preg av lyst korn og eit delikat krydra preg av humle. Du får kjøpt pils på butikken òg, men med litt høgare alkoholstyrke blir det meir smak fordi bryggeria bruker meir malt. White IPA: IPA er ein ølstil med tydeleg bitterheit og mykje humlearoma. White IPA er i tillegg brygd med noko kveite. Det gjer ølet mjukare og gjerne litt fruktigare. Bitter: Dette er eit lyst øl med litt meir maltsøtleik enn i pils og ei aning fruktigheit og humlepreg. Bitter liknar på pale ale. Surøl: Saknar du at ølet er litt friskare, er dette noko for deg. Men hugs å stille med eit ope sinn, for dette smaker ikkje som vanleg øl. I surøl har det vore både gjær og bakteriar i sving. Det gjer ølet mykje fruktigare og gir det ein litt spesiell smak. RAUDVIN SOM SMAKER HAUST Nebbiolo heiter drua som blir brukt i barolovinane. No lanserer vi vinar frå mindre kjende område i Piemonte og Lombardia laga på denne drua. Dei liknar på barolo, men er friskare og snerper mindre. Fleire av dei er nokre år gamle, og smaken minner om tørka frukt, te, haustlauv og nøtter dei smaker rett og slett haust. KVITVIN MED SJØSPRØYT Muscadet er kvitvin frå ytst i Loiredalen i Frankrike. Druene har nesten utsikt til Atlanterhavet, og mange meiner at muscadet smaker litt sjøaktig. Ung muscadet har ikkje så mykje å by på, men kan bløme med alderen og vise tydelegare fram kven han er. Noko av hemmelegheita ligg i lang lagring på botnfall. Dei daude gjærcellene set preg på vinen og tilfører han noko som kan minne om ferske nøtter og sopp. VINBLADET 04 2014 3
FLINKE FOLK Mine favoritter I Vinmonopolet jobber det mange engasjerte og kunnskapsrike ansatte. Gaute Skjold er en av dem. Her deler han noen av sine matog drikkefavoritter med deg. TRONDHEIM Gaute Skjold GAUTE SKJOLDS FAVORITTAR Gaute Skjold er 37 år, oppvokst i Levanger. Han begynte som ekstrahjelp i Vinmonopolet i 1999 og har vært butikksjef på Valentinlyst i Trondheim siden 2013. Han bruker mye tid på å bygge opp faglig kompetanse. I to år var han med i Vinmonopolets «Arbeidsgruppe for mat og drikke» og holder nå på med Diploma-studiet til i regi av Wine and Spirit Education Trust (WSET). HER FINNER JEG FAGLIG PÅFYLL «Verd å vite om Vin» av Arne Ronold og Jørgen Mønster. En fin bok å begynne med, lettfattelig og samtidig grundig. Selv leser jeg for tiden mye i «Inside Burgundy» av Jasper Morris. HER FINNER JEG INSPIRASJON Se på vin som et historisk og kulturelt objekt. Vinfaget blir mer interessant når du leser litt rundt selve vinen, blir kjent med vinbøndene og forstår hvordan de har tenkt. FAVORITTREISEMÅL Frankrike er favoritten, særlig Burgund og Rhône. I Tain l Hermitage i Rhônedalen kan du for eksempel ta en joggetur oppover åsen og nyte utsikten over vinområdet fra toppen. FAVORITTDRIKK Madeira og sherry, og selvsagt fransk vin. Tørr fino og manzanilla smaker fantastisk til sjømat og spekeskinke. Tørr madeira til suppe er klassisk, men prøv den også til ost! KLASSISK MAT-OG DRIKKEKOMBINASJON Champagne og spekeskinke. Lagret champagne med god, lagret skinke er en klassisk kombinasjon som får fram deilige, nøtteaktige smaker. OVERRASKENDE KOMBINASJON Surøl og asiatisk mat. Et syrlig, fatlagret, flamsk brunt øl sammen med de sursøte smakene i asiatiske matretter passer overraskende bra! FAVORITTDINGS Min nye SousVide-maskin! Både kjøtt, fisk og grønnsaker kan vakuumpakkes og bakes i vannbad med denne. Store stykker av entrecôte blir nydelig rosa og perfekt stekt hver gang. En rask behandling i varm panne til slutt gir den gode stekeskorpen. LOKAL SPESIALITET Norges beste ost, fra Munkeby kloster ved Levanger! Munkebyosten lages av franske munker etter oppskrift fra moderklosteret, Citeaux, av fersk melk fra nabogårdene. Mange mener den smaker enda bedre enn originalen. Hvit burgunder med lagringspreg passer perfekt til. LOKAL INTERESSE Øl er i vinden! Butikken på Valentinlyst har godt utvalg og god kompetanse på øl. Produkter fra nye, lokale småbryggerier er spesielt populære hos kundene. VINKJELLER Rundt 200 flasker i en krypkjeller med tperfekt temperatur. I programmet cellartracker.com kan du registrere alt som legges inn og tas ut og legge inn smakenotater og dele erfaringer med andre, da blir det lettere å finne det perfekte tidspunktet å åpne flaskene! MITT BESTE TIPS Utfordre deg selv litt og prøv noe nytt! Ikke kjøp det samme vinmerket hver gang eller gro fast i den samme mat- og drikkekombinasjonen, det er så mye spennende å prøve! 4 VINBLADET 04 2014
Favorittreisemål: St. Joseph, Rhône Råvarer i sesong Favorittdings: SousVide-maskin Råvarer i sesong Faglig påfyll Favorittreisemål: Rhône Lokal spesialitet: Munkebyost Gaute har en glødende interessere for vin og reiser gjerne på tur til klassiske vinområder. Han synes det er spennende å se vinen i en større sammenheng, som historisk og kulturelt objekt. (Foto: Privat, Foto munkebyost: Munkeby Ysteri)
LÆR OM ØL ØLKLUBBEN DEL 1 MALT DEL 2 DEL 3 DEL 4 HUMLE GJÆR PRODUKSJON VIBEKE SMIDSRØD BUTIKKEN RE Humle for alle Ølklubben er en serie for deg som ikke kan så mye om øl fra før. Her tar vi for oss hva øl egentlig er, og litt om hvorfor ølet smaker som det gjør. Denne andre delen handler om humle. ILLUSTRASJONER: BENTE JØRGENSEN/MISS BOO TRE FORMER FOR HUMLE 1 Hele kongler Pluss: Mange bryggere mener fortsatt at frisk humle har best bevarte oljer og aromastoffer. Fungerer som filter i sileprosessen. Minus: Sårbar ferskvare. Kostbar å frakte (stort volum). 3 Ekstrakt Humleekstrakt har i stor grad blitt erstattet av pellets, men det finnes fortsatt. Pluss: Enkel håndtering. Ingen filtrering nødvendig. Bedre holdbarhet. Minus: Konsentrert, man må være svært nøye med doseringen. Flyktige aromaer som lett fordamper. Kan gi et oksidert preg. 2 Pellets Pluss: Enklere håndtering og rimeligere frakt. Lettere å bruke i produksjonen. Lagringstid inntil 2 år nedfryst. Minus: Dyrere å fremstille. Egen filtrering kan være nødvendig. HUMLE Humle er en slyngplante i familie med cannabis. Den europeiske varianten Humulus lupulus er mest brukt til brygging. Det er kun konglen fra hunnblomsten som brukes. VISSTE DU AT Humle og dens aroma er en sårbar ferskvare, derfor brukes den så fersk som mulig. Unntaket er lambic, der de ikke er ute etter aromaen, men de konserverende egenskapene. Humle tilsettes flere ganger underveis i kokeprosessen. Dette for å trekke ut både aroma- og bitterstoffer som trenger ulik trekketid for å frigjøres. Tilsetting av humle etter kokingen kalles tørrhumling. Humleplanter kan vokse opptil 20 cm i døgnet. International Bitterness Units (IBU) er en internasjonal standard for måling av bitterhet i øl. ØLKLUBBEN Tidligere deler i serien finner du på vinmonopolet.no eller last ned Vinbladet gratis på nettbrett. 6 VINBLADET 04 2014
Hva er humle? Humle gir bitterhet, smak og aroma til ølet. Det skilles mellom aromahumle, og bitterhumle, etter hva de tilfører mest av. Humlen brukes som et krydder, men har også antibakterielle egenskaper, konserverende effekt og er med på å klare ølet og å gi bedre skumstabilitet. PRØV SELV! Kjernen i kongla Lupulinkjertler Disse inneholder alfa- og betasyrer, og essensielle oljer som gir humlepreget i øl. Hannkonglene har svært få. Derfor brukes kun kongler av hunnblomsten. Begerblad stivere blad som beskytter kronbladene, ytterskallet på kongla. Kronblad, tynnere blad, som vi på vanlige blomster anser som selve blomsten. Disse beskytter lupulinkjertlene og frøene. SMAK HUMLEN Inviter noen venner på ølsmaking og bli kjent med smaken av humle. Dere trenger: En pils av god kvalitet En pale ale En IPA Et glass til hvert øl Disse tre ølene er alle lyse til mellommørke uten særlig fruktighet fra gjær. De vil variere i bitterhet og humlearoma. Humlearoma taper seg lett med tiden. Prøv å få tak i øl som ikke er for gammelt. Du behøver ikke å se på ølene Humle gir ikke farge til øl, men kan gjøre at skummet på ølet holder seg bedre. Ulike typer humle Det finnes et stort antall ulike humlesorter, og det er ofte litt hemmelighetskremmeri rundt hvilke sorter som brukes. Noen humletyper er sterkt preget av plassen de stammer fra, og nærmest umulig å dyrke med tilsvarende egenskaper andre steder. Her er noen få av de vanligste. Lukt på ølene Kjenner dere noe som minner om urter, furunål, kvae, blomster, sitrus, solbærblad eller tropisk frukt? Da er det nok humlearoma du kjenner. I teorien skal det være tydeligst humlearoma i IPA. HALLERTAUER- MITTELFRUEH Tysk aromahumle. Regnes som en av verdens fineste aromahumler, med en kompleks, delikat, krydret aroma og myk bitterhet. EKSEMPLER PÅ ØL Lager og pilsnerøl. Biologiske kjennetegn: Rødstripete stengler. WILLAMETTE Viktig amerikansk aromahumle. Gir fruktige og florale aromaer, samt noe pepper og treaktig. EKSEMPLER PÅ ØL Ales i britisk og amerikansk stil, men også porter, stout og maibock. Biologiske kjennetegn: Er en hybrid, derfor nærmest frøløs. CASCADE Svært kjent amerikansk aromahumle. Gir en typisk sitrus- og grapefruktaroma. EKSEMPLER PÅ ØL Brukes gjerne i øl hvor man vil ha et tydelig humlepreg, spesielt i IPA, men den inngår også i andre øltyper. SAAZ Tsjekkisk aromahumle, mest brukt i øl som lager og pils. Verdenskjent for sin milde, behagelige smak, og aromaer av kanel, urter og litt mineraler. Lav bitterhet. EKSEMPLER PÅ ØL Svært mange pilsnere, ikke minst tsjekkiske, som får fram karakteren best. Smak på ølene Nå skal dere kjenne etter hvor mye bitterhet det er i ølene. Bitterhet er en grunnsmak som mange har smakt når de har drukket te eller spist salat. Sitt og smatt litt etter at du har hatt ølet i munnen. Det kan være lettere å kjenne bitterheten i ettersmaken. Er bitterheten vanskelig å kjenne, lett å kjenne eller veldig tydelig? Tips! Mange bryggerier oppgir hva slags humle de bruker. Prøv å søke opp de forskjellige ølene på Vinmonopolet.no VINBLADET 04 2014 7
VINPRODUKSJON NORGE Blir Norge et vinland? Det vekker uro når FNs klimaforskere spår en varmere fremtid. Men klimautviklingen kan også åpne nye dører. Kan vi får vi et klima for vindruer i Norge? TEKST: JON LINDAHL, VAREFAGLIG RÅDGIVER I en sørvendt skråning ved Vollen i Asker ligger vinmarken til Arild Syversen. Der dyrker han hybriddruer som Solaris og Hasansky Sladki. Kanskje blir klimaet varmt nok her i fremtiden for mer kjente druer som Riesling og Chardonnay. Klimaet blir varmere. Får vi et norsk Mosel eller Chablis om 50-100 år? For å finne ut av det, dro jeg til Universitetet i Stavanger for å snakke med en som ikke kunne vente. Helge Jørgensen har allerede laget sin første norske vin. PIONEREN I STAVANGER Der er vinmarken. Se, Sigurd binder opp drueplantene nå. Fra kontorvinduet sitt på Universitetet i Stavanger peker Helge mot en sørvendt skråning et par hundre meter unna. Den tidligere hotelldirektøren klarte ikke å pensjonere seg og er nå dosent på Norsk hotellhøgskole ved universitetet. Vinmarken var hans ide. Studentene hans skulle få en dypere kjennskap til vinfaget. Selv om skeptikerne stod i kø, fikk han til slutt midlene til prosjektet. Helge får det som regel som han vil, og nå drømmer han større: Tenk, etter hvert kan vi servere lokal vin og lokal mat til cruiseturistene. Vi kan få til en nisje her, et helt unikt produkt. Restaurantene her sier de kan selge 5 000 flasker lokal vin årlig. I fjor lagde jeg 35 flasker. En italiensk produsent vi samarbeider med sier vi er gærne, ler Helge. Det er en hedersbetegnelse for ham. FOTO: JON LINDAHL HYBRIDDRUER I NORGE Vi har mer enn nok lys for god fotosyntese i Norge, men mangler varme. Druer trenger nemlig god varme over lang tid. Botanikere opererer med et begrep graddager for å anslå hvilke vekster som kan vokse hvor (se detaljer på neste side). De klassiske vindru- 8 VINBLADET 04 2014
Helge Jørgensen er pioneren for druer og norsk vin i Stavanger. Han mener Norge bør satse på hybriddruene og ikke lage kopier, men unike norske viner. Drue- og vinprosjektet er foreløpig på et forsøksstadium. (Foto: Elisabeth Tønnessen)
VINPRODUKSJON NORGE ANALYSE Kan bli varmt nok Klimaforskerne ved Meteorologisk Institutt har gjort en analyse for Vinbladet. Kan Norge innen år 2100 få klimatiske forhold som likner etablerte vinregioner i Europa i dag? ene av arten Vitis Vinifera, som Riesling og Chardonnay, trenger minimum 1 000 graddager i vekstsesongen. I Norge har vi i dag langt lavere tall. Oslo hadde for eksempel rundt 750 graddager i fjor, men ligger normalt langt under 600. Stavanger ligger ved det kjølende Atlanterhavet og hadde til tross for et varmt år, bare 550 graddager i 2013. Det er langt unna minimumskravene til de klassiske vindruene. Vi kan ha fine sommerdager her i Stavanger, men det er ikke varmt nok lenge nok sier Helge. I stedet for Riesling dyrker han heller Solaris, Rondo, Hasansky Sladki og Cabernet Cortis. Det er såkalte hybrider som med noen unntak ikke er tillatte i kvalitetsvin fra Europa. De er derfor sjeldent tilgjengelig på Polet, selv om flere typer kan gi god vin. Druene tåler kaldere vintre og trenger kortere tid for å modnes enn de klassiske vindruene. MAGER JORD Norsk landbruksjord er som regel feit og næringsrik, slik kål og korn liker. Drueplantene derimot trenger skrinnere og tørrere jord for å gi modne druer. Det finner vi flere steder i Norge, men det vil ikke være det avgjørende for vi kan dyrke vindruer her. Vi blandet inn 5-6 tonn med skjellsand i jorda for bedre drenering og magrere jord. Det bør gi bedre druekvalitet, men vi er uansett avhengige av å få det varmt nok sier Helge. FROSTFRIE DAGER I Asker dyrker Arild Syversen druer i en varm og sørvendt skråning. Den er naturlig godt drenert med porøs, kalkholdig morenejord. Slik læreboka beskriver vinmarker for kvalitetsvin. Jorda er god for druedyrking, men temperaturen er det mest kritiske, sier han. Den svarte duken på bakken, hjelper med å holde på varmen. Frost om våren er en trussel, selv om Arild opplever det stadig sjeldnere. De klassiske vindrueplantene trenger en lang frostfri periode på rundt 180 dager, for eksempel fra 1. mai til 25. oktober for å gi modne druer. Arild dyrker foreløpig hybriddruer som klarer seg med en kortere frostfri periode. Rondo er opprinnelig en hybriddrue som nå er anerkjent som «ekte» vindrue i Tyskland. Den dyrkes flere steder i Norge, men blir sjelden moden nok for god vin. Her fra et drivhus i Ås. ER NORGE KLAR FOR Å DYRKE VINDRUER? Klimaforskerne antyder at klimaet i Norge kan bli egnet for vindruedyrking (se egen sak til høyre). Men myndighetene har foreløpig ingen plan for å utnytte dette. Verken ved Bioforsk, Cicero - Senter for klimaforskning, eller hos Landbruksdepartementet med tilhørende direktorat og forvaltning jobbes det med klimaendringer og mulig fremtidig drue- og vinproduksjon i Norge. Stephen Skelton er Master of Wine og den mest rutinerte druedyrkeren i Sør-England hvor de nå blant annet dyrker god Chardonnay. Han er pragmatisk i sin vurdering i om Norge kan bli et vinland. Hvis dere får til noen druetyper i Norge, krever produksjon i en viss skala at du får nok druer til å lage tilstrekkelig med vin og at den vinen er god nok. Lite vin gir liten inntekt, og dårlig vin vil ingen ha. Da er du like langt, sier han. Det tar mange år å etablere en lønnsom vinmark og vinproduksjon. En bonde tenker i generasjoner og ikke de neste fem år når han planlegger fremtiden til gården. Slår analysene til klimaforskerne til, vil vi kunne dyrke vindruer i Norge i fremtiden. Spørsmålet er, ønsker vi egentlig det? FOTO: JON LINDAHL Temaet er veldig spennende, selv om bakteppet er dystert, medgir Rasmus Benestad hos Meteorologisk institutt. Modellene og analyseverktøyene vi bruker, gir noen interessante svar på spørsmålet ditt. Han påpeker at grafene er basert på prognoser som har en vesentlig grad av usikkerhet ved seg. Riesling rundt Oslo? Hvis vi legger det mest sannsynlige scenarioet til Meteorologisk Institutt til grunn, vil for eksempel antall graddager i Oslo stige til 1 000 innen år 2100. Altså tilsvarende minimumskravet for de tidligst modne klassiske vindruene. I et varmere, men mindre sannsynlig scenario, vil tallet kunne bli opp mot 1 250. Beregningene er generelle, så i en lun og solrik skråning rundt indre Oslofjord vil tallet kunne bli høyere, er beskjeden fra Meteorologisk Institutt. Benestad påpeker samtidig at det vil kunne bli våtere innen år 2100. De mest ekstreme værtypene vil ramme hardere, først og fremt i nord og i vest. Langs kysten av Sør- og Østlandet vil vintrene bli mildere og våtere, våren vil komme tidligere og høsten vare lenger. Somrene blir varmere og tørrere, sier han. Mye nedbør er ikke så farlig for vinplantene så lenge det meste faller i vinterhalvåret og vinmarkene er godt drenerte. Sør- og Vestlandet Indre Hardanger og -Sogn kan også vare aktuelle områder, samt kystområdene i ytre Oslofjord og strekningen fra Arendal til Mandal. Analysene viser for eksempel at også Kristiansand kan få mer enn 1 000 graddager. Nærheten til sjøen reduserer risikoen for vår- og høstfrost, og åpner for en lengre vekstsesong. Men åpent hav kan også kjøle for mye. Stavanger vil for eksempel «bare» få rundt 880 graddager, og da vil antakeligvis Ryfylkeheiene egne seg bedre til å dyrke druer. Innlandsområdene i Sør-Norge vil sannsynligvis ikke få nok graddager selv om de oppnår de høyeste enkelttemperaturene. 10 VINBLADET 04 2014
Graddager Graddager brukes for å anslå hvilke vekster som kan vokse hvor. Graddager = (månedlig gjennomsnittstemp - 10) * antall dager i måneden. Eksempel: I fjor var gjennomsnittstemperaturen i juni i Oslo 15 grader. Antall graddager i juni ble da (15-10)*30 = 150. For å få antall graddager i vekstsesongen adderes graddagene for de månedene med gjennomsnittstemperatur over 10 grader - som regel mai, juni, juli, august og september i Sør-Norge. Normal Kristiansand (snitt over 30 år) C 20 10 0-5 OSLO C 2100 18,9 C Juli 17,7 C Juni 14 C Mai Jan TEMPERATURUTVIKLING KRISTIANSAND OG BERNKASTEL KUES 50 40 30 20 10 0-10 -20 2013 Kristiansand 2100 Kristiansand 2013 Bernkastel Kues, Tyskland (mulig utvikling) (i hjertet av vindistriktet Mosel) Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. BERNKASTEL KUES C 2013 21 C Juli 16 C Juni 12 C Mai NORGE I DAG NOEN DRUEDYRKERE Helge Jørgensen Stavanger, Rogaland Arild Syversen Asker, Akershus Joar Sættem Gvarv, Telemark Erik Lindås, Søgne, Vest-Agder Kaare Hjorth, Mandal, Vest-Agder Trygve Lahn, Sør- Audnedal, Vest-Agder Anne Enggrav Kristansand, Vest-Agder Bjarne Hugo Myhre Hvaler, Østfold -30 Marius Egge Lier, Buskerud Hans Rosenfeld Ås, Akershus Oslo hadde 752 graddager i 2013. Les mer på norskedruedyrkere.no GRADDAGER 2013 // 2100 Bernkastel Kues Kristiansand Oslo Stavanger Kriterier for vindyrking Klimaendringene er urovekkende, men kan skape forhold som gjør det mulig å dyrke vindruer av arten Vitis Vinifera, som Riesling og Chardonnay i Norge. 2013 1072 2100 2100 1017 1002 2013 672 2013 753 2100 885 2013 552 graddager sammenhengende frostfrie dager Sør- eller sørøstvendt lun skråning for maksimale solforhold og varme Ikke under 20 kuldegrader om vinteren mm nedbør i sommerhalvåret (mye nedbør ellers i året er greit med godt drenert jord) Relativt mager og godt drenert jord som holder på varmen KILDE: METEOROLOGISK INSTITUTT/YR OG ACCUWEATHER.COM
POLKOKKENE ØL TIL GRILLMAT POLKOKKENE ØL TIL GRILLMAT Polkokken Lars legger gjerne sommermat på grillen. Marinadene lager han selv og når han skal anbefale drikke til, blir det ofte øl. TEKST: MARIE STEFFENS FOTO: ERIK THALLAUG Nesten alt kan grilles, sier Lars Wien Midtsundstad da vi møter ham i full sving med marinader og grill i sjøkanten en varm sommerdag. Han liker for eksempel godt å legge tynne skiver av grønnsaker på grillen. HJEMMELAGET TILBEHØR Lars er tilhenger av variasjon i matlagingen og liker å gi maten en personlig vri. Da vi ber om et eksempel, deler han like godt en av sine favorittoppskrifter med oss. Kok poteter, gjerne røde, i en kjele med halvparten vann og halvparten havsalt. Så deler du dem i to og legger dem på grillen til de har fått de fine svidde rillene. Sammen med hjemmelaget salsa eller aioli smaker de fantastisk godt til grillmaten! MARINERINGSSUKSESS Grillmat i butikkhyllene er ofte ferdigmarinert og den inneholder mye sukker og særlig salt. Du vinner mye på å lage marinaden selv, synes Lars. Det enkleste er å helle marinaden i en plastpose, legge kjøttet oppi og knyte igjen. Da sparer du både marinade og oppvask. Vanlig marineringstid er gjerne mellom to og fire timer men du kan marinere kortere tid også. Da kan kjøttet ligge på benken, i alle fall hvis det ikke er altfor varmt. Kjøttet stekes bedre og får finere skorpe hvis det er temperert, forklarer Lars. Er det mye sukker i marinaden, bør du tørke av kjøttet før du steker det, ellers kan det lett brenne seg. KOKKEN Lars Wien Midtsundstad (41 år) har fagbrev som kokk, er utdannet vinkelner og ølkelner og er butikksjef på Raufoss. For tiden er Lars opptatt av øl og brenner for gode øl- og matkombinasjoner. LES MER OM GRILLING Craig Whitson: «Far lukter svidd - Grilling på en-to-tre» Nathan Myhrvold mfl.: «Modernist Cuisine, The art and Science of Cooking» Opplysningskontoret for egg og kjøtt matprat.no VENT PÅ VARM GRILL! Den vanligste feilen folk gjør når de griller? Det må være at de starter for tidlig, før grillen er varm nok, tror Lars. Flammene skal være slukket og kullet gløde under et tynt askelag, da er grillen klar. Stek eventuelt i flere etapper og snu kjøttet ofte, da blir maten stekt raskere og jevnere. Et tips er å bruke mindre kjøttstykker som raskt blir ferdig. Store stykker har en tendens til å bli svidd utenpå og rått inni, sier Lars. INTERESSE FOR ØL For tiden blåser det en øl-vind over det ganske land. Den har også nådd Raufoss, og ikke minst har den nådd Lars. I mai avsluttet han et ølkelnerstudium i regi av Norsk Vinfagskole, ti år etter at han utdannet seg til vinkelner. At læren om øl i kombinasjon med mat var det som vekket aller størst interesse hos polkokken, er kanskje ikke overraskende. Vi får mange spørsmål om drikke til grillmat i butikken nå midt på sommeren og vi anbefaler gjerne øl. Vi har bygget opp et bra ølutvalg og jeg blir så glad når kundene vil prøve nye ting og utvide horisonten sin, sier han. MER PÅ NETTBRETT! LARS SINE DRIKKEFORSLAG I nettbrettutgaven gir Martin råd om drikke til sushi. Nettbrettutgaven av Vinbladet finner du gratis både i App Store og på Google Play. 12 VINBLADET 04 2014
Grillmat i butikkhyllene er ofte ferdigmarinert og den inneholder mye sukker og særlig salt. Du vinner mye på å lage marinaden selv, synes Lars. SJEKK DITT LOKALE POL Hos ditt lokale Vinmonopol finner du en hylle med øl som passer til grillmat. Det er butikkens egne ansatte som har valgt ut produktene.
POLKOKKENE ØL TIL GRILLMAT Tre enkle marinader Selvlaget marinade er enkelt, smaker godt og er sunt. Her får du forslag til tre marinader som sender smaken i helt ulike retninger. Hensikten med marinering er å mørne kjøttet og gi god smak, i tillegg økes holdbarheten. Marineringstiden kan være alt fra et par timer til flere dager. Kort marineringstid gjør kjøttet saftig, for lang tid gjør det tørt og hardt. Tre-fire timer passer ofte bra for mindre kjøttstykker. Det enkleste er å fylle marinade i en tett plastpose, legge maten oppi og knyte igjen. Tørk av maten med kjøkkenpapir før du legger den på grillen, da unngår du at marinaden blir brent. Ettermarinering etter at kjøttet er ferdig grillet, gir mye smak til kjøttet. Stekingen endrer strukturen i kjøttet så marinaden trekker lettere inn. Ikke bruk mye syre eller salt i ettermarinering, det kan gjøre kjøttet tørrere. «Dressing the board» kaller TV-kokken Jamie Oliver sin metode for ettermarinering. Han hakker mynte, chili og hvitløk på en stor fjøl, heller over olje og sitron og blander sammen. Det ferdigstekte kjøttet får hvile i blandingen og trekke til seg god smak! 1. Rosmarinmarinade 2. Ølmarinade 1 ROSMARINMARINADE Lett og frisk marinade, passer like godt til grønnsaker som til fisk og lyst kjøtt. 1 dl jomfruolivenolje 2 3 ss finhakket fersk rosmarin Saften av 2 sitroner (Dersom sitronene er økologiske, gjerne også litt revet skall) Havsalt og nykvernet pepper 3 BARBECUEMARINADE Smaksrik, søt, salt og krydret marinade, passer kanskje aller best til rødt kjøtt. 1 dl jomfruolivenolje 2 finhakkede hvitløksfedd 1 ss finhakket rød chili 2 ts røkt chili- eller paprikapulver 2 ØLMARINADE Middels kraftig marinade med øl og krydder, passer til både kjøtt og fisk. 1 dl jomfruolivenolje 1 dl øl, f.eks. lys trippel Saften av 3 lime 1 ss finhakket rød chili 1 finhakket hvitløksfedd 1 ss finhakket ingefær 1 finhakket sitrongress Havsalt og nykvernet pepper 1 ss worchestershiresaus 1 ss soyasaus 1 ss tomatpuré 2 ss honning 2 ss dijonsennep 2 ss balsamikoeddik DEN GYLDNE TRIO KOS: Krydder + Olje + Syre = Marinade Krydder trenger lenger inn i kjøttet ved marinering enn ved vanlig krydring og setter god smak. Det brenner seg ikke like lett som krydder utenpå kjøttet. Olje av første pressing, jomfruolje, egner seg i marinade siden den inneholder frie fettsyrer som trenger godt inn i kjøttet. Til fett kjøtt trengs ikke fet marinade. Syre i marinade endrer ph-nivået og bryter ned proteinbindingene i kjøttet. Syre, i form av sitrussaft, eddik, yoghurt eller vin, gir god smak og mørner kjøttet. Salt i marinaden gjør kjøttet saftigere, i motsetning til hva mange tror. Kjøtt bør saltes minst en halvtimes tid før stekingen. Sukker tørker ut kjøttet og bør bare brukes til små kjøttbiter som skal ha kort marineringstid. Melk gjør kjøttet mykt og runder av smaken. Det passer godt i marinade til kjøtt med stram viltsmak. Alkohol trekker ut fuktighet av kjøttet, så ikke bruk for mye eller over for lang tid, da kan kjøttet bli tørt. 3. Barbecuemarinade Enzymer, for eksempel i frukt og ingefær, gjør kjøttet mykere. Ikke mariner for lenge, da kan kjøttet bli bittert og få en grøtete konsistens.
Valg av øl til marinader Både kjøtt, sjømat og grønnsaker kan marineres. Skillet mellom ulike marinader kan være viktigere for drikkevalget enn hva du griller. Generelt er øl mer robust til mat enn vin er. Det kan være en fordel når du skal velge drikke til såpass rustikke smaker som i grillmat, ofte med mye sødme og salt. Sødme i maten demper fruktpreget i ølet som derfor bør ha ekstra god fruktighet, eventuelt litt restsødme. Saltet demper friskheten, og drikken bør ha god friskhet eller et svalt, urteaktig humlepreg for å kompensere dette. ØL TIL LYS OG LETT MARINADE LYST OG LETT Lyst, lett og leskende øl frisker opp i maten og passer godt til grillmat uten marinade eller marinert med lett og lys marinade. Velg for eksempel et lyst hveteøl. SMAKSRIKT Du kan også velge et øl med litt mer dybde, alkohol og fruktighet. En lys blond har litt mer av alt og er et godt alternativ. ALKOHOLFRITT Et lett og leskende alkoholfritt øl av pilsnertype. ØL TIL BARBECUE- MARINADE ØL TIL MEL- LOMKRAFTIG MARINADE FRUKTIG Lys trippel, for eksempel et trappistøl har kompleksitet og konsentrasjon som passer til en fyldigere ølmarinade, det kan fint brukes i marinaden også. MØRKT OG SØTLIG Mørkt øl med maltsødme, brune/bruin, porter, eller til og med en søtlig barley wine, har aromaer som spiller på lag med de karamelliserte tonene i grillmat med kraftig og søt marinade. SYRLIG Den vågale kan prøve en geuze eller et annet surøl. Øltypene har friskhet og konsentrasjon som går godt til salt mat og virkelig frisker opp i en søtlig marinade. ALKOHOLFRITT Alkoholfritt hveteøl eller mørk bayer. HUMLEPREGET Er du glad i humle, kan du velge en IPA. Humlen tilfører bitterhet som bryter med maten og gir liv til kombinasjonen. Men til bruk i marinaden kan det gi maten for mye bitter smak. ALKOHOLFRITT Humlepreget, alkoholfritt øl i IPA-stil. VINBLADET 04 2014 15
POLKOKKENE ØL TIL GRILLMAT FOTO: THINKSTOCK VISSTE DU AT Maillards reaksjon At varmebehandlet mat blir brunt og får god smak, ble forklart av den franske kjemikeren Louis-Camille Maillard i 1910. Effekten inntreffer først når maten når en temperatur på 140 grader. Ved høyere temperatur enn 165 grader stopper den, og karamellisering og pyrolyse overtar. Maillards reaksjon er en komplisert prosess som henger sammen med innhold av aminosyrer. Den går raskere i et basisk miljø, tilsetting av bikarbonat gjør at prosessen går veldig fort. Pretzels og saltstikker sprayes med en basisk løsning før de stekes, slik får de den spesielle brune overflaten. Mange forskjellige aromaer skapes i prosessen, ulike matvarer har sine sett med aromaer. Maillards reaksjon spiller en viktig rolle for smaken av grillet og stekt kjøtt. Andre smaker som preges av dette er for eksempel ristet brød, pommes frites, maltet korn, røstet kaffe og sjokolade. Grilling verden rundt (SHISH) KEBAB betyr «å grille» på persisk. SATAY er grillmat fra Malaysia, Singapore, Indonesia og Thailand. BARBECUE kan nesten betraktes som en «nasjonalsport» i Australia. BARBACOA er et meksikansk uttrykk for kjøtt stekt i en kokegrop. PULLED PORK er en spesialitet fra USA, som nå også har spredd seg til oss. Grillet kjøtt rives og dynkes med en saus. ASADO, kjøtt grillet over et bål, regnes som nasjonalrett i Argentina og Uruguay. BRAAI, afrikaans for grilling, er populært i flere afrikanske land. I Sør-Afrika feires den nasjonale braai-dagen 24. september. Kullene skal være dekket av et lag aske før maten legges på grillen. Asken modererer varmen fra kullet og isolerer kullet fra luften, det gjør at de ikke får tilført oksygen og flammer opp. «Grillsmaken» kommer av drypping fra maten som treffer kullene og danner aromatisk røyk som stiger opp og trenger inn i maten. Kjøttet mister ikke mer væske om det skjæres med en gang enn om det får hvile først. Enten trekker saften ut mens kjøttet hviler, eller mens du skjærer det. Du kan unngå at maten fester seg til grillristen ved å sette den inn med fett og varme den opp til 480 grader eller mer, over litt tid (til det ryker av den). Da dannes en vanntett film på stålet. Når den blir matt, må du gjenta prosessen. Metoden fungerer også på wok-pannen. Trekk tilfører luft/oksygen til ilden. Når trekken økes, brenner ilden raskere og varmere. Lokket på grillen gjør at det kommer mindre oksygen til glørene og temperaturen synker. MARINERING ER SUNT! Studier har vist at steking ved høye temperaturer (for eksempel på grill) kan føre til at det dannes usunne stoffer, for eksempel mutagener og akrylamid, som kan være kreftframkallende. Derfor bør du fjerne svartbrente deler av maten før du spiser. Men marinering kan redusere dannelsen av disse stoffene. Spesielt har rosmarin vist seg effektivt, men også soya, hvitløk, ingefær og olivenolje. TRE GRILLMETODER 1 DIREKTE GRILLING Maten ligger rett over varmekilden. Maten får farge og «svidd» overflaten. 2 INDIREKTE GRILLING Maten ligger litt unna varmekilden og grillen fungerer som en stekeovn. 3 KOMBINASJON AV DIREKTE OG INDIREKTE GRILLING Maten får farge fra direkte grilling mens hovedgrillingen foregår vekk fra varmekilden. 16 VINBLADET 04 2014
Temperaturer Glødende kull holder en temperatur over 700 grader. Klart, oransje lys fra kullet indikerer en temperatur på minst 1 100 grader. Blå-hvite flammer med monoksid forbrenner sotpartikler fra kullbitene ved 1600 grader. Den ideelle grillen Ifølge undersøkelser referert i «Modernist cooking», bør den ideelle grillen ha rette kanter av et blankt materiale som reflekterer strålevarmen fra kullene - altså helt motsatt av den populære svarte kulegrillens egenskaper. En grill med blank innside reflekterer varmen slik at all maten blir jevnere stekt, enten den ligger midt på risten eller ut mot kantene. Men fortvil ikke, du kan forbedre forholdene i den svarte kulegrillen din ved å legge en blank stålring i grillen og tenne kullet der. Enda enklere er det å kle sidene med metallfolie, men det løser ikke problemet med de skrå sidene. KULL ELLER GASS? Kull gir høyere temperatur enn gass. Det er strålevarmen som påvirker maten. Og selv om selve flammen i en gassgrill er varmere (helt opp i 1 900 grader) enn glødende kull (1 100 grader), er strålevarmen mye mindre. Derfor brukes materialer som lavastein, keramiske plater eller jernrister i en gassgrill. De avgir strålevarme når de varmes opp, men fremdeles mye mindre enn glødende kull. VED, KULL ELLER BRIKETTER? Valget betyr ingenting for smaken, siden brennstoffet ikke avgir aroma når det er varmt nok til å legge maten på. Kull brenner renere, varmere og lenger enn ved. Brikettene produserer mer aske og brenner roligere, mer stabilt og ikke fullt så varmt som kull. FOTO: THINKSTOCK Regnestykke for perfekt grilling Slik kan du regne ut hvordan en størst mulig del av maten på grillristen skal få perfekt temperatur: Plasser risten med en avstand fra kullene som tilsvarer 18,5 prosent av grillens diameter dersom grillens innside ikke reflekterer varme. Hvis du har en grill med reflektive sider, skal avstanden være 37 prosent av diameteren. Den ideele grillen bør være romslig og ha rette, blanke sider. Men den populære kulegrillen er i alle fall mer økonomisk og miljøvennlig enn en engangsgrill. FOTO: THINKSTOCK VINBLADET 04 2014 17
PORTRETTET EIRIK ANDERSEN Markedets mann Det er markeds- og sortimentssjefens ansvar at vi har et vareutvalg du er fornøyd med. For en mann som stresses av stillstand, passer det perfekt. TEKST: SONJA EVANG Eirik Andersen er rundt 18-19 år da han er ute og spiser middag med noen venner. Den ene kameraten, han som kan mest om vin, finner en vin på vinkartet. Minutter senere kommer kelneren til bordet og skjenker vinen i glasset. Kameraten løfter glasset, dufter på vinen, tar en slurk, og utbryter: Det er feil årgang, dette er ikke 1990! Først tenkte jeg det ikke er mulig å skille årganger ved bare å smake på en vin, han tøyser bare. Men kompisen min var helt seriøs. Han fikk servitøren til å sjekke årgangen, og det viste seg at han hadde rett. Det var ikke korrekt årgang som hadde blitt servert. Det var første gangen jeg opplevde at vin kunne være noe annet enn bare vin. KLASSISK SMAK Siden den gangen har Eirik smakt noen tusen flasker vin. Men den ultimate flasken verken vil eller kan han identifisere. Kvaliteten i vin er for meg totaliteten i opplevelsene heller enn den ene flasken. Men jeg innrømmer gjerne at jeg har preferanser. Jeg er særlig svak for klassiske viner, med en spesiell forkjærlighet for tyske viner. Men interessen for det klassiske handler ikke om å være gammeldags. Jeg har fulgt en del vintrender opp gjennom årene, men jeg merker at det er de klassiske vinene som interesserer og fascinerer meg mest. Klassiske viner som leverer forventet høy kvalitet med sterk stedegen karakter, det er det som gir meg størst glede når jeg åpner en flaske. De aller fleste vinfolk som har holdt på en stund, har det på den måten. RASKT VOKSEN På jobb er det utvikling og forbedring som driver Eirik. Hanlever etter ordtaket «Stillstand er starten på tilbakegang». Jeg blir stresset når det skjer lite. Det er fint å ha levert fra seg et godt resultat, men den gleden er kortvarig. Morgendagens utfordringer og muligheter er mer interessante enn gårsdagens resultater. Jeg blir fort ferdig med suksess og er kanskje ikke så flink til å nyte øyeblikket. Det bærer også karrieren preg av. Som 21-åring og student kom Eirik tilfeldigvis inn i Vinmonopolet via en deltidsstilling i butikken CC-Vest i Oslo. Han fikk fort tillit, ble nestleder og senere butikksjef for butikken Briskeby i Oslo, før han ble hentet inn som vikar på Vinmonopolets kjedekontor. Han har hatt stillinger som produktsjef, senior produktsjef, leder for spesialutvalg og auksjoner og er nå markeds- og sortimentssjef. Da jeg begynte i Vinmonopolet for 13 år siden, var dette en helt annen arbeidsplass preget av alder, ansiennitet og gammeldagse forestillinger om det meste. Det fantes ikke ledere på 22 år. De eldre fruene på Briskeby som kom inn i butikken, spurte etter bestyreren. De forventet en gråsprengt gammel gubbe. For dem var jeg en guttunge. 18 VINBLADET 04 2014
Eirik Andersen er ny markeds- og sortimentssjef i Vinmonopolet, en stilling som langt fra skremmer ham. Jeg hadde nok vært mer nervøs om jeg ikke hadde så mange dyktige folk rundt meg, sier han. (Foto: Tommy Andresen)
PORTRETTET EIRIK ANDERSEN «Konkurranse for meg handler ikke om å komme først i mål, men om å være best innenfor et felt som jeg har stor interesse og respekt for.» EIRIK ANDERSEN KJENNSKAP TIL KUNDENE Nå leder han arbeidet med sortimentsutvikling og planlegging av innkjøp i Vinmonopolet. Min jobb er å tilfredsstille kundenes behov. Da er det viktig å vite hva de er opptatt av. Det er viktig for oss å gjøre grundige markedsanalyser, følge med på utviklingen i andre markeder og hente inn inntrykk fra trender og andre bransjer, som for eksempel dagligvarehandelen. Vi må alltid tenke på hva kundene våre er opptatt av. Er det sunn livsstil som gjelder nå, er det økologisk eller bag-inbox? Det handler om å levere det kundene forventer til enhver tid og gjerne før de selv vet hvilken trend de har hengt seg på. Vinmonopolet gjennomfører grundige kundesegmenteringer for å finne ut hva som kjennetegner kundene og hva de er opptatt av, for så å tolke det inn i sortimentsarbeidet. Jo flinkere kundene blir, desto mer krever det av oss. Det gjør oss bedre. KONKURRANSE Oppmerksomheten knyttet til kundens behov dreier seg ikke bare om de rette produktene. Det dreier seg om hele handleopplevelsen. Det kan også være å tilby kundene nedkjølte varer når de kommer inn i butikken en fredag ettermiddag. Kanskje de ønsker seg et glass kald hvitvin eller en kald øl til matlagingen. Ølinteressen har nærmest eksplodert de siste årene og vi må lære å kjenne ølkunden bedre. Vi må ikke miste støtten i befolkningen bare fordi vi ikke klarer å endre oss i takt med trendbildet. Det hender Eirik går rundt i dagligvarebutikker og knipser med mobilen for å se nærmere på hva de tilbyr og hvordan de gjør det. Som monopolist er det lett å tenke at man ikke har konkurrenter, men sannheten er at vi opplever konkurranse fra flere aktører. Vi har konkurranse på øl, vi har grensehandel og ikke minst har vi konkurranse fra taxfree. Og konkurransen trigger markedssjefen. Jeg ble en gang spurt om jeg var en Birkentype det svarte jeg et klart nei på, det finnes knapt noe som interesserer meg mindre enn kulturen rundt Birken. Men jeg er likevel et konkurransemenneske. Konkurranse for meg handler ikke om å komme først i mål, men om å være best innenfor et felt som jeg har stor interesse og respekt for. SPESIALBUTIKKER MED KRED De siste årene har Eirik brukt sitt engasjement på å lede jobben med å bygge opp blant annet spesialbutikk-konseptet og Vinmonopolets auksjoner. Vi så at de spesielt vininteresserte kundene ikke ble ivaretatt godt nok. Og Vinmonopolet skal tilby den beste løsningen for alle. For å møte behovet ville vi derfor sette Fine Wine-markedet i system og begynte å se på mulighetene for spesialbutikker. I dag har vi syv spesialbutikker. Det er et krevende marked å operere i, men det har utvilsomt gitt Vinmonopolet mye positiv omtale og anerkjennelse blant de mest krevende kundene og ikke minst blant journalistene. Interessen har vært stor og vi vil vurdere om det er rom for å følge opp med flere spesialbutikker. DET BESTE ALTERNATIVET I fjor ble en vinauksjon avholdt for første gang i Norge. Hensikten er å kunne tilby vinauksjoner for private. Etter et grundig forarbeid lyste vi ut et anbud for å finne en profesjonell samarbeidspartner. Valget falt på auksjonshuset Blomqvist. Den første auksjonen ble en suksess. Vi solgte 95 prosent av det vi la ut for salg på auksjonen. Vi visste at vin ble solgt svart, så auksjonene handler også om å ta ansvar som monopolist. Vi har et viktig samfunnsoppdrag å ivareta, og vi må hele tiden gjøre oss fortjent til folks støtte. Vi må være det beste alternativet og gi kundene en god handleopplevelse. EIRIK ANDERSEN OM SEG SELV Aktuell som: Ny markedsog sortimentssjef Alder: 35 Fra: Haugesund Bor: Tiedemannsjordet i Oslo Sivilstatus: Gift med Elsbeth, to barn Jobbet i Vinmonopolet: Siden 2001 Utdannelse: NVH, Handelshøyskolen BI og WSET Diploma Dette vil jeg jobbe for: Å styrke Vinmonopolets omdømme At alle våre butikker skal ha et attraktivt sortiment At vi fortsatt skal ha verdens beste vinbutikker Økt satsning på ølkategorien At vi skal bli bedre kjent med kundene våre At vi alltid skal jobbe mot forbedring Dette engasjerer meg: Å jobbe sammen med og lede engasjerte mennesker Høyt aktivitetsnivå og ambisiøse planer Resultater, endring og utvikling Mat og drikke 20 VINBLADET 04 2014