DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012 April 2012

1. Forslag DN tilrår med dette opprettelse av 10 nye skogreservater i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold. 8 av områdene faller inn under ordningen med frivillig vern av skog, mens 2 forslag gjelder vern av skog på Opplysningsvesenets fond sin grunn. Det er forslag om opphevelse/utvidelse av 5 eksisterende verneområder. Tilrådingen omfatter ca 22,6 km 2 nytt verneareal, hvorav ca 14,6 km 2 er produktiv skog. Områdene er ikke en del av en samlet verneplan. Det har vært ulike verneprosesser for de ulike områdene, og det blir referert til saksbehandlingsprosessen under omtalen av hvert enkelt område. Områdene som foreslås vernet er: Gjennom ordningen med frivillig vern av skog: Utvidelse av Tjøstøl naturreservat, Aremark kommune, Østfold fylke Utvidelse av Lurkevann naturreservat, Halden kommune, Østfold fylke Utvidelse av Strønes naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold fylke Fuglemosehøgda naturreservat, Marker og Eidsberg kommuner, Østfold fylke Utvidelse av Hellheia naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke Utvidelse av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke Badstudalen naturreserevat, Lillesand kommune, Aust-Agder fylke Hålandsdalen naturreserat, Suldal kommune, Rogaland fylke Gjennom vern av skog på Opplysningsvesenets fond sin grunn: Hommedal prestegårdskog naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder fylke Karlsøy prestegård naturreservat, Karlsøy kommune, Troms fylke Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift nr. 695 av 09.07.1993 om fredning for Tjøstøl naturreservat, Aremark kommune, Østfold fylke 2. Forskrift nr. 892 av 26.06.2009 om vern av Lurkevann naturreservat, Halden kommune, Østfold fylke 3. Forskrift nr. 4726 av 11.12.1981 om vern av Strønes naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold fylke 4. Forskrift nr. 13 av 28.04.1978 om fredning av Hellheia naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke 5. Forskrift nr. 889 av 26.06.2009 om vern av Lone naturreservat, Drangedal kommune, Telemark fylke Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av

naturmangfoldloven 33. Formålet med det enkelte verneområde må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori i 37. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37 som lyder: Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødliste arter. DN har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og

landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. DN vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. DN anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. På denne bakgrunn mener DN at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene. Verneverdier Etter DNs vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som naturmangfoldloven 37 setter til områder som skal vernes som naturreservat. Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både typiske skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edlere treslag med stor variasjonsbredde i naturtyper og høgt biologisk mangfold. Et av områdene har store vernekvaliteter knyttet til bjørkeskog, og som i tillegg har innslag av verdifulle kulturmarkstyper med behov for skjøtsel. For dette området er det utarbeidet skisse til forvaltningsplan der aktuelle skjøtselstiltak skisseres. Fem av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservvater. Et vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med store vernekvaliteter. Fire av områdene er vurdert å være av nasjonal verneverdi. Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med bl a skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men annen bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere. Det går veier inn i og gjennom noen av de foreslåtte verneområdene.

2. Saksbehandling Generell bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Grunnlaget for arbeidet er St.meld. nr. 68 (1980-81) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 (1988-89) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000 og stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvorav den siste er St. meld. nr. 26 (2006-2007). Etter en tidlig fase der en del skogareal ble vernet som del av nasjonalparker, dels som administrativt vernet statsskog, startet først prosessen med de fylkesvise planer for vern av edellauvskog på 1970-tallet. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i 1988. I 2001 ga Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet NINA og Skogforsk i oppdrag å evaluere skogvernet i Norge. Evalueringen skulle særlig legge vekt på hvordan dagens vern tilfredsstiller politiske mål for vern av skog, spesielt med hensyn til vern av et representativt utvalg av skognaturen, av store skogområder og truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper, foruten bevaring av biologisk mangfold. Det ble også bedt om en vurdering av behovet for ytterligere vern av skog og hvordan dette burde innrettes ut fra en faglig synsvinkel. Våren 2002 la NINA og Skogforsk fram en evaluering av skogvernet i Norge. På bakgrunn av denne evalueringen ble det utarbeidet en oversikt over de viktigste manglene ved dagens vern av skog med en prioritering av hvilke skogtyper som bør prioriteres ved framtidig skogvern i ulike deler av landet. Det er i omtalen av hvert enkelt område i kap. 6 gitt en omtale av i hvor stor grad de enkelte områdene bidrar til å dekke mangler i skogvernet. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av alle norske verneområder. Evalueringen avdekker at dagens verneområder har betydelige skjevheter i sin dekning av naturvariasjonen i Norge. Spesielt påpekes at for å få bedre dekning av skog generelt og produktiv skog spesielt, er det et klart behov for ytterligere vern, særlig i lavlandet og langs kysten av Sør-Norge. FRIVILLIG VERN AV SKOG De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene. Navn Tilbud Oppstart Høring FMs tilråding Tjøstøl jan. 2009 03.11.2010 31.01.2011 07.02.2012 Lurkevann mai 2009 03.11.2010 31.01.2011 07.02.2012 Strønes aug. 2008 04.11.2010 09.02.2011 17.10.2011 Fuglemosehøgda sommer 2008 09.07.2011 15.08.2011 19.12.2011 Hellheia 2007 10.05.2007 14.07.2011 10.10.2011 Lone 25.07.2008 07.11.2011 20.09.2011 15.12.2011 Badstudalen - 08.02.2011 23.08.2011 09.03.2012 Hålandsdalen 25.01.2008 21.06.2011 19.08.2011 27.01.2012 På Norges Skogeierforbunds årsmøte i 2002 ble det vedtatt en resolusjon der det ble bedt om at frivillig vern av skog ble prøvd ut i løpet av året. Skogeierforbundet søkte i september 2002 Miljøverndepartementet om støtte til pilotprosjektet "Frivillig vern av skog i Norge".

Hovedmålet med dette prosjektet var "å klargjøre hvordan skogeiersamvirket på best mulig måte kunne legge forholdene til rette for skogeiere som ønsker å selge vern av skog som et produkt til myndighetene." Miljøverndepartementet ga i brev av 4. november 2002 DN i oppdrag å utarbeide en framdriftsplan for et pilotprosjekt om frivillig vern med utgangspunkt i Skogeierforbundets prosjektbeskrivelse. DN oversendte i brev av 14. januar 2003 et forslag til en slik framdriftsplan, og det ble igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Skogeierforbundet og DN om frivillig vern basert på DNs forslag. I pilotprosjektet ble det gjort vurderinger av kvalitetene til elleve områder tilbudt for frivillig vern gjennom Skogeierforbundet innenfor region Øst-Norge. I desember 2005 ble det fattet vernevedtak for 7 av områdene som inngikk i pilotprosjektet. På grunnlag av erfaringene fra pilotprosjektet, ba MD i brev av 17.02.2004 til DN og NSF om at det ble etablert hensiktsmessige samarbeidsformer for å videreføre arbeidet med frivillig vern. Saksgang ved frivillig vern av skog Saksgangen ved frivillig vern kan kort oppsummeres i følgende punkter: Tilbud Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. Avklaring av verneforskrifter og avgrensning På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Forhandlinger om pris Regjeringsadvokaten har vært ansvarlig for forhandlingene fra Staten sin side. Det blir oppnevnt en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Erstatning Det er klart for utbetaling av erstatning og vederlag når vernevedtak er fattet. VERN AV SKOG PÅ OVFs GRUNN I 2001-2002 ble som nevnt over det vedtatte skogvernet evaluert av NINA og Skogforsk på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. I resultatene fra denne evalueringen (NINA fagrapport 54) ligger det en anbefaling om å øke verneomfanget til minst 4,6 % av det produktive skogarealet i landet. Evalueringen peker også på hvilke skogtyper som særlig bør prioriteres for vern. Ved behandling av Innst. S. nr.150 (2001-2002) gikk Stortingets flertall inn for at offentlig eide arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 (2002-2003) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder.

I samråd med Opplysningsvesenets fond er det gjennomført naturfaglige registreringer av utvalgte OVF- eiendommer. På grunnlag av disse registreringene er om lag 40 områder fordelt over det meste av landet, vurdert å være aktuelle for vern. Denne tilrådingen omfatter de områdene som er vurdert som aktuelle i Aust-Agder og Troms fylker. Navn Oppstart Høring FM tilråding Hommedal prestegårdskog 04.12.2008 01.02.2011 09.03.2011 Karlsøy prestegård 24.032009 22.03.2011 12.10.2011 3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Det er ikke for noen av områdene gjort større endringer i forhold til de forslagene som ble sendt på høring. Navn Navneendringer: Det er ikke under høringene kommet noen innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Grenser Det er på grunnlag av høringsinnspill foretatt mindre justeringer av vernegrensene for Strønes, Lone og Hommedal prestegårdskog naturreservater. Forskrifter Det er etter høringen foretatt noen mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til ny lov og ny mal for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser og også utfra et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Der det dreier seg om utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås at verneforskriftene for de eksisterende reservatene endres slik at de nye reservatene omfatter både de eksisterende reservatene og utvidelsesarealene. DN vurderer at ingen av endringene har betydning for avtalene der det er inngått avtaler med grunneiere om frivillig vern. Kravet til utforming og innhold i verneforskriftene går fram av naturmangfoldloven 34: Kongen i statsråd fastsetter det enkelte verneområde, jf. 35 til 39, ved forskrift. Overfor grunneiere og rettighetshavere som blir berørt av forskriften, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. I forskriften angis verneområdets formål, herunder hvilke natur- og kulturverdier vernet skal ivareta og den tilstand som ønskes oppnådd med vernet, verneområdets grenser, berørte eiendommer og bestemmelser om bruk av området. Forskrift om verneområder i sjø skal angi om verneformålet gjelder sjøbunnen, vannsøylen, vannflaten eller en kombinasjon av disse. Verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan motvirke formålet med vernet. Det kan fastsettes særskilte regler for forskjellige deler av området når det er forenlig med delområdets funksjon for verneformålet.

Verneforskriften skal ikke være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk som bygger opp under verneformålet i et område. 4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det legges opp til at Direktoratet for naturforvaltning avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter. I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S (2009 2010): Små verneområde, som oftast naturreservat og biotopvernområde, ofte kjenneteikna av at dei representerer sårbare og/eller spesielle naturtypar og arter. Slike område er ofte avgjerande for å kunne ta vare på og verne utrydningstruga arter og naturtypar og krev naturfagleg spisskompetanse for å sikre ei fagleg forsvarleg forvaltning. Denne typen verneområde har dei strengaste verneforskriftene og det lokalpolitiske handlingsrommet er dermed minimalt. Dei kommunar som ønskjer det skal også i desse område kunne overta forvaltningsansvaret. Føresetnader som må liggje til grunn er at: Kommunen kan dokumentere at den har eit godt fagleg miljø med god natur- og forvaltningsfagleg kompetanse. Kommunen må sjølv ha tilstrekkeleg med ressursar for å sikre eit effektivt og fagleg forsvarleg forvaltningsmiljø, også i forhold til krava i forvaltningslova. Det er god dialog med fylkesmannen for å bidra til likebehandling i enkeltsaker forhold til andre tilsvarande verneområde. Gode rapporterings- og kontrollrutinar med effektive sanksjonsordningar dersom forvaltninga ikkje skjer i samsvar med intensjonane. Det må etablerast gode samarbeidsrutinar med grunneigarar, brukargrupper og organisasjonar. I samiske område må det etablerast samarbeidsrutinar både med Sametinget og samiske brukarorganisasjonar. Det må vurderast om det vil vere føremålstenleg å etablere samarbeidsutval for å formalisere samarbeidet mot kommunar, grunneigarar, bruksrettshavarar og organisasjonar. Dette vil vere mest aktuelt i område med mange brukarinteresser. Dersom kommunen ikkje ønskjer å ha forvaltningsmyndet, blir det lagt til fylkesmannen. DN har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S (2009 2010). 5. Generelle merknader Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 6 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene. Generelle merknader til avgrensningen av verneområdene En høringspart uttaler at de mener arronderingen av verneområdet ikke er god nok, og ber om at verneområdet utvides. Ellers er det enkelte høringsparter som påpeker behovet for god informasjon om verneområdene. Når det gjelder området Hålandsdalen i Suldal kommune, er det høringsparter som på et generelt grunnlag mener det ikke er riktig å verne skogarealer på høg bonitet og der forholdene er gode for å drive aktivt skogbruk.

Generelle merknader til verneforskriftene Når det gjelder generelle merknader til forskriftene, blir det tatt opp av enkelte at de mener det bør være tillatt å frakte ut felt storvilt med lett, terreggående motorkjøretøy. I forskriftene åpnes det kun for bruk av lett beltegående kjøretøy for slik utfrakt. Ut over dette, er uttalelser til forskriftene knyttet til konkrete forhold i hvert enkelt område, og dette er omtalt under hvert enkelt område i kap. 6. Direktoratet for naturforvaltnings kommentarer til - generelle merknader En høringsuttalelse tar opp at arronderingen av et av de foreslåtte verneområdene ikke er god nok, og det bes om at avgrensningen endres. For de områdene som er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. Dersom grunneiere ikke har vært villig til å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbudene ikke har omfattet alt areal som har vernekvaliteter, setter dette rammer for hvordan verneområdene kan avgrenses. Det er ikke mulig innenfor rammen av frivillig vern å ta inn areal som miljøforvaltningen kunne ønske inngikk i verneområdene, dersom det ikke oppnås aksept for dette fra de berørte grunneierne. Dersom det på et seinere tidspunkt blir mulig, kan arbeidet med utvidelse tas opp igjen. Dette er allerede skjedd i flere områder vernet gjennom frivillig vern. - verneforskriftene Direktoratet for naturforvaltning vil kort gjennomgå innholdet i verneforskriftene og kommentere noen av de temaer som er tatt opp i høringene. Kort om forskriftenes innhold DN understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærming som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres. Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg. Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablert plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel. Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om nødvendig motorferdsel skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvelseskjøring i tilknytning til

slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingskjøring. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter. Dersom det viser seg nødvendig for å ivareta verneformålet, kan Direktoratet for naturforvaltning forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatene. Et slikt forslag om forbud eller regulering av ferdselen må i så fall først ut på høring til berørte parter. Vedlikehold av eksisterende anlegg, herunder bygninger, som er i bruk på vernetidspunktet er tillatt. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark. Vedlikehold omfatter ikke nybygging eller utbedring, men en opprettholdelse av opprinnelig standard. DN vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. Transport Hytter Direktoratet går inn for at transportmuligheter til hytter i og bakenfor verneområder sikres innenfor et rimelig nivå, og handteres med forutsigbarhet. Forslag til verneforskrift inneholder bestemmelser i 7 som åpner for at det kan gis dispensasjon for dette. For områder der det utarbeides forvaltningsplaner, bør forvaltningsplanen trekke opp retningslinjer for dette slik at det blir mest mulig forutsigbarhet i dispensasjonspraksisen. Dette gjelder ikke minst der det er utleiehytter eller andre næringsmessige anlegg i eller utenfor verneområdet. Det poengteres at transport må ha hjemmel i motorferdselsloven, og at kommunens og grunneiers grunnleggende myndighet mht. motorferdselloven består, i den forstand at motorferdsel må ha de relevante tillatelser fra kommunen og grunneier. Utfrakt av felt storvilt Noen høringsparter har fremmet ønske om at det åpnes for bruk av lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, og at det ikke settes krav til at det skal være beltekjøretøy. DN har lagt til grunn at best mulig teknologi bør benyttes. Beltekjøretøyer har et lavt marktrykk og er for de fleste marktyper vurdert å være mest skånsomt. DN har derfor valgt å gi direkte åpning for bruk av beltekjøretøy i verneforskriftene for bruk til uttransport av storvilt (elg og hjort). Etter søknad kan annet type kjøretøy (ATV) tillates. Det presiseres at i slike tilfeller skal det reelle behovet vurderes, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer, dette vil særlig være aktuelt for bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner. 6. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet Nr 1. Tjøstøl naturreservat (utvidelse), Aremark kommune, Østfold fylke. Utvidelsesareal 268 daa, hvorav 256 daa produktiv skog. Nytt totalareal 4.192 daa, hvorav 3.001 daa produktiv skog.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Tjøstøl ligger på vestsiden av Store Le, rett øst for Bøenssæter. Terrenget er kupert i ulik grad. Området inneholder en rekke mindre vann. Berggrunnen består av granittisk gneis med horblendegneis og amfibolitt. Denne forvitrer lett og gir et gunstig jordsmonn. Rik granskog er et vesentlig innslag i området. Arealet kan imidlertid by på mange ulike skogtyper. Den høye frekvensen av fuktskog i området er iøynefallende. Området er et av de fineste gjenværende lite berørte barskoger av rik karakter i lavlandet i Øst-Norge. Dominerende arter i reservatet er snerprørkvein, fingerstarr, hengeaks, jordbær og skogfiol. Myrene har et atlantisk preg og har karakterplanter som tranebær, torvull, skjoldbær, stor myrfiol, langstarr og myrkongle. Et bestand vest i reservatet ble hogd i 1990 og omkringliggende skoger er sterkt preget av bestandsskogbruket. Det er en høy andel kulturpåvirket skog på utvidelsesarealene, hovedsakelig gran i hogstklasse IV på høy bonitet. Det er knyttet store interesser til friluftsliv, jakt og landskapsverdier i området. I forhold til mangler i skogvernet, bidrar området til mangelinndekning for intakte områder i lavereliggende skog i boreonemoral sone, samt at det har stort innslag av rike skogtyper. Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***). Formålet med naturreservatet er å bevare en lite påvirket og floristisk rik barskog med sitt biologiske mangfold i form av arter, økosystemer og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold. Reservatet er en av de fineste gjenværende lite berørte barskoger av rik karakter i lavlandet i Øst-Norge. Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Området er avsatt som LNF-område i kommunens arealplan. Inngrepstatus: Det er ingen tekniske inngrep i utvidelsesarealene. Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sammen med et annet område i Østfold sendt på felles høring til berørte grunneiere, kommune, fylkeskommune samt til Østfold Skogselskap, Østfold fylkeslandbruksstyre, Haldenvassdragets Skogeierforening, Østfold Bondelag, Østfold bondeog småbrukerlag, Naturvernforbundet i Østfold, Norsk Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologiske Forening, NJFF Østfold, Interessegruppa Mer Villmark Nå, Forsvarsbygg Østlandet, Telenor, Fortum Distribusjon a/s, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulent, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges

Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Luftsportsforbund, Norsk inst. for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø og biovitenskap. Sammendrag av høringsuttalelsene: Følgende har avgitt uttalelse i saken: Østfold fylkeskommune, Statnett SF, Forsvarsbygg, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvaltning, Interessegruppa Mer Villmark Nå og Østfold entomologiske forening. Følgende parter har ingen bemerkninger til saken: Statens vegvesen, Forsvarsbygg og Direktoratet for mineralforvaltning. Østfold fylkeskommune er positiv til opprettelsen av naturreservatet som bidrar til å sikre viktige biotoper og områder for friluftsliv. Fylkeskommunen mener det er svært positivt med frivillig skogvern. NVE kan ikke se at verneforslaget kommer i konflikt med vassdrags - og energiinteresser for noen av de foreslåtte avgrensningene. For øvrig viser NVE til felles brev av 03.11.2004 fra DN og NVE der forholdet mellom vassdrags/energianlegg og verneområder er omtalt. Statnett SF viser til at ingen av deres eksisterende eller planlagte ledninger eller stasjoner i området berøres. Interessegruppa Mer Villmark Nå (MVN) er positiv til utvidelsen av Tjøstøl naturreservat. Østfold entomologiske forening mener det er gledelig at Tjøstøl naturreservat foreslås utvidet og viser til at skogvern blir stadig mer viktig ettersom de siste rester av verneverdig skog ellers snart vil være borte. Noen av de mest truede insektarter er knyttet til nettopp gammelskog. Foreningen viser til at også andre dyre- og plantearter som har sine levevilkår knyttet til gammelskog/urskog får stadig mindre områder å holde til i. Fylkemannens kommentarer til høringsuttalelsene: I høringen er det ikke fremkommet konflikter eller motforestillinger til de foreslåtte utvidelsene. Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler utvidelse av Tjøstøl naturreservat slik forslaget nå oversendes direktoratet. Direktoratets tilråding: DN har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. DN støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. DN tilrår enkelte justeringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. Tilråding utvidelse av Tjøstøl naturreservat: DN slutter seg til fylkesmannens forslag til navn, verneform og avgrensing av verneområdet. Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. DN viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelsen av Tjøstøl naturreservat.

Samtidig oppheves forskrift nr.695 av 09.07.1993 om fredning av Tjøstøl naturreservat, Aremark kommune, Østfold fylke. Nr 2. Lurkevann naturreservat (utvidelse) i Halden kommune, Østfold fylke. Utvidelsesareal 53 daa, hvorav 53 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.527 daa, hvorav 853 daa produktiv skog. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Området ligger sør i Halden kommune, ca. 5 km sør for Iddefjorden, rett sør for riksvei 102. Mot vest grenser området til Sverige, mot Lurkevanna og Trolldalsvann i sør og mer hogstpåvirket skog i øst. Området har en bølgende topografi med en rekke sprekkedaler som løper fra sørvest til nordøst, og som avgrenser flere markerte koller. Fattige vegetasjonstyper dominerer i hele området, men det er innslag av rikere typer i fuktige søkk og i daler, og ved bergvegger eksponert mot sør. Kollene er dominert av skrinn røsslyngblokkebærfuruskog. Blåbærgranskog finnes på god bonitet i friskere søkk. I rikere smådaler finnes det mindre partier med sumpskogspreg. I sprekkedalene forekommer også oppslag av løvtrær, stedvis dominert av osp, men med innslag av edle løvtrær som lind, eik og hassel på varme, sørvendte bergvegger. De skrinne kollene domineres av furuskog på lav bonitet eller skrapskog. Denne skogen er i sen optimalfase til aldersfase med lite død ved, lav kronehøyde og god aldersvariasjon. Her finnes enkelte gamle furuer opp til 50 cm i brysthøydediameter på de groveste. På høyere bonitet er trærne høyere. Av generelle mangler ved skogvernet dekker området kriteriet gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone. Av regionale kriterier dekker området i begrenset grad mangelen gammel eikeblandingskog. Lurkevann vurderes samlet som lokalt verneverdig (*). Formålet med naturreservatet er å bevare et lite påvirket barskogområde med sitt biologiske mangfold med landskap, naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har også særskilt vitenskapelig verdi som referanseområde og er egenartet med forekomster av gammel skog, myr og vann. Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Området er avsatt som LNF-område i kommunens arealplan. Inngrepstatus: Det er få nyere inngrep i området. Godt med stubber forteller om omfattende tidligere hogster og mangel på skoglig kontinuitet i dag. Høringsuttalelser:

Verneforslaget ble sammen med et annet område i Østfold sendt på felles høring til berørte grunneiere, kommune, fylkeskommune samt til Østfold Skogselskap, Østfold fylkeslandbruksstyre, Haldenvassdragets Skogeierforening, Østfold Bondelag, Østfold bondeog småbrukerlag, Naturvernforbundet i Østfold, Norsk Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologiske Forening, NJFF Østfold, Interessegruppa Mer Villmark Nå, Forsvarsbygg Østlandet, Telenor, Fortum Distribusjon a/s, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulent, Riksantikvaren, Bergvesenet, Norges Geologiske Undersøkelser, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Luftsportsforbund, Norsk inst. for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø og biovitenskap. Sammendrag av høringsuttalelsene: Følgende har avgitt uttalelse i saken: Østfold fylkeskommune, Statnett SF, Forsvarsbygg, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Direktoratet for mineralforvaltning, Interessegruppa Mer Villmark Nå og Østfold entomologiske forening. Følgende parter har ingen bemerkninger til saken: Statens vegvesen, Forsvarsbygg og Direktoratet for mineralforvaltning. Østfold fylkeskommune er positiv til opprettelsen av naturreservatet som bidrar til å sikre viktige biotoper og områder for friluftsliv. Fylkeskommunen mener det er svært positivt med frivillig skogvern. NVE kan ikke se at verneforslaget kommer i konflikt med vassdrags - og energiinteresser for noen av de foreslåtte avgrensningene. For øvrig viser NVE til felles brev av 03.11.2004 fra DN og NVE der forholdet mellom vassdrags/energianlegg og verneområder er omtalt. Statnett SF viser til at ingen av deres eksisterende eller planlagte ledninger eller stasjoner i området berøres. Interessegruppa Mer Villmark Nå (MVN) stiller seg undrende til at det er prioritert ressursbruk på et så marginalt (m.h.t. areal og verneverdi) område som det som nå foreslås tillagt Lurkevann naturreservat. Det vises til at det er arealer med store naturverdier nordøst for Trolldalen som burde vært tatt med i utvidelsesforslaget. MVN påpeker videre behovet for vern av større arealer sørover fra nåværende reservat og viser til at svenske myndigheter vurderer forslag om vern av skogarealer som grenser til Lurkevann naturreservat i Strømstad kommune. Østfold entomologiske forening mener det er gledelig at Lurkevann naturreservat foreslås utvidet og viser til at skogvern blir stadig mer viktig ettersom de siste rester av verneverdig skog ellers snart vil være borte. Noen av de mest truede insektarter er knyttet til nettopp gammelskog. Foreningen viser til at også andre dyre- og plantearter som har sine levevilkår knyttet til gammelskog/urskog far stadig mindre områder å holde til i. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene:

I høringen er det ikke fremkommet konflikter eller motforestillinger til den foreslåtte utvidelsen. Til synspunktene til MVN vil Fylkesmannen bemerke at det er ønskelig med en større utvidelse av Lurkevann naturreservat, men at dette så langt ikke har vært mulig. Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler utvidelse av Lurkevann naturreservat slik forslaget nå oversendes direktoratet. Direktoratets tilråding: DN har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. DN støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. DN tilrår enkelte justeringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. Tilråding utvidelse av Lurkevann naturreservat: DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. DN viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelsen av Lurkevann naturreservat. Samtidig oppheves forskrift nr. 892 av 26.06.2009 om fredning av Lurkevann naturreservat, Halden kommune, Østfold fylke. Nr 3. Strønes naturreservat (utvidelse), Trøgstad kommune, Østfold fylke. Utvidelsesareal 96 daa, hvorav 96 daa produktiv skog. Nytt totalareal 170 daa, hvorav 170 daa produktiv skog. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Forslag om opprettelse av Strønes naturreservat ble første gang fremmet i 1979 som del av verneplan for edelløvskog i Østfold. Verneforslaget ble den gang vesentlig redusert etter høring ved at de nedre deler av området ble tatt ut. Det foreliggende forslaget til utvidelse sammen med ekisterende reservat tilsvarer det opprinnelige verneforslaget fra 1979 med tillegg av ytterligere arealer i vest. Området utgjør et skogkledd ravinelandskap som skråner ned mot Øyeren. Øvre deler er dominert av edellauvskog, mens de nedre deler også har et stort innslag av gran. Verneforslaget omfatter også en del sumpområder i Øyeren. Strønes ligger rett inntil Øyerens østre bredd, like ved Mønster bru, og består av en sandholdig leiravsetning som utgjør et større ravinelandskap. Reservatet grenser til tidligere beite, dyrket mark og lågurtgranskog. Skogen består av gråor- heggeskog, gråor askeskog, alm-lindeskog og noe lågurtgranskog. Strønes er det største sammenhengende området i fylket med denne type edelløvskog. Tresjiktet er nokså kompakt. Alm dominerer tresjiktet, og det finnes alm med dimensjoner opp til 1-2 m³ Gran finnes først og fremst på ryggene i ravinelandskapet. Busksjiktet er tildels

dårlig utviklet og kan tildels mangle enkelte steder. Dette er best utviklet i de delene som har gråor-heggeskog. Feltsjiktet består av en rekke arter, og vanlige arter er blåveis, skavgras, gjøksyre og strutseving. Skogen har tidligere blitt drevet med tanke på utnyttelse av edelløvskogen, men den har stått tilnærmet urørt de siste 50 årene. På begynnelsen av 90-tallet ble en del gran hogd som et skjøtselstiltak for å favorisere edelløvskogen. I forhold til mangler i skogvernet, bidrar området til mangelinndekning for intakte forekomster av rike skogtyper (edellauvskog). Området er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***). Formålet med naturreservatet er å bevare et biologisk rikt skogområde i et intakt ravinelandskap med de naturlig forekommende naturtyper, arter og økologiske prosesser. Området omfatter blant annet fylkets største sammenhengende parti med alm-lindeskog og gråor-askeskog. Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Området er avsatt som LNF-område i kommunens arealplan. Inngrepstatus: Eksisterende veiadkomst til tre hytter vil bli berørt av forslaget. En av disse har i dag adkomst via eksisterende reservat. Selve hyttetomtene er ikke inkludert i reservatet. En av hyttene har i tillegg båtplass som blir liggende inne i det utvidede reservatet. Det går en høyspentlinje gjennom det eksisterende reservatet i øst. Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på felles høring til berørte grunneiere, kommune, fylkeskommune samt til Østfold Skogselskap, Østfold fylkeslandbruksstyre, Haldenvassdragets Skogeierforening, Viken Skog, Østfold bonde- og småbrukerlag, Fortum Distribusjon as, Naturvernforbundet i Østfold, NJFF Østfold, Østfold o-krets, Telenor, Norsk Ornitologisk forening Østfold, Østfold Entomologiske Forening, Kommunenes sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulent, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, NHO Reiseliv, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Luftsportsforbund, Norsk inst. for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø og biovitenskap. Det kom etter at utvidelsesforslaget var sendt på høring, tilbud om ytterligere utvidelse av området. Dette tilleggsforslaget ble ettersendt til høringspartene.

Sammendrag av høringsuttalelsene: Forsvarsbygg og Språkrådet har ingen merknader til verneforslaget. Trøgstad kommune ser positivt på utvidelsen av naturreservatet og mener det bør gjøres en vurdering av muligheter for tilgjengelighet i forbindelse med utvidelsen. Statens Vegvesen viser til at det utvidede forslaget av 11.03.2011 vil grense opp mot fylkesvei 115. Vegvesenet er avhengig av å kunne drifte og vedlikeholde veinettet, herunder klippe vegetasjon, salte (med mulig saltavrenning til reservatet) og eventuelt stabilisere veiskråning. Denne veistrekningen har en sikkerhetssone på 6 meter, i tillegg tilsier standard ved erverv ytterligere 2 meter. Statens Vegvesen mener reservatet ikke bør komme i konflikt med dette arealet. Dersom dette kan godtas, har Vegvesenet ingen innvendinger mot forslaget. Telenor Eiendom Holding AS forutsetter at verneforslaget ikke blir til hinder for drift av telekommunikasjonsanlegg og at det gis rom for endringer Telenor har behov for, samt at det ikke legges begrensninger i nødvendig trafikk og transport for Telenor. Direktoratet for mineralforvaltning har ikke registrert bergrettigheter eller mineralske forekomster i det berørte området, men tar forbehold om mulige fremtidige aktiviteter i forbindelse med direktoratets ansvarsområde, herunder aktiviteter som hjemles i mineralloven 8. Statnett har ikke eksisterende eller planlagte anlegg i området. Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at verneforslaget kommer i konflikt med vassdrags- og energiinteresser, og viser for øvrig til felles brev fra DN og NVE av 03.11.2004 om forholdet mellom vassdrags-/energinlegg og verneområder. Statens landbruksforvaltning fremholder at reservatutvidelsen neppe vil medføre driftsmessige ulemper for tilgrensende landbruksarealer og har ingen merknader til verneforslaget. Marton Munkejord eier hytte med tomt gnr. 50 bnr. 10, som ved utvidelsen av reservatet vil få adkomst gjennom reservatet. Han ga innspill i forkant av høringen og ba om en mindre grensejustering. Justeringen ble foretatt før høringen i samråd med eier av gnr. 50 bnr. 1. Munkejord bekrefter i sin høringsuttalelse 14.03.2011 at justeringen er i tråd med hans ønske. Terje Fiskum eier hytte med tomt gnr. 50 bnr. 8, som i nordvest grenser inn til høringsforslagene. Han har bedt om en mindre grensejustering for å muliggjøre en utvidelse av tomta ved kjøp av tilleggsareal. Fylkesmannens kommentarer til høringsuttalelsene: Til uttalelsen fra Trøgstad kommune: Trøgstad kommune er forvaltningsmyndighet for Strønes naturreservat. Fylkesmannen vil stille seg positiv til å delta ved en vurdering av tilgjengeligheten til reservatet i samarbeid med kommunen og berørte grunneiere. Til uttalelsen fra Statens Vegvesen: Det vil etter fylkesmannens vurdering ikke medføre vesentlige ulemper for vernet at grensen trekkes 8 m fra fylkesveien. Verneforslaget justeres i tråd med dette. Til uttalelsen fra Telenor Eiendom Holding AS: Det er ikke kjent eksisterende eller planlagte telekommunikasjonsanlegg i det berørte området. Til uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning: Det er pr. i dag ikke kjent forekomster i området som berører direktoratets ansvarsområde. Til uttalelsen fra Terje Fiskum:

Fylkesmannen mener ønsket om en justering bør imøtekommes og har omarbeidet verneforslaget i tråd med dette i samråd med eier av gnr. 50 bnr. 1. Fylkesmannens tilråding: Til avgrensningen av verneområdet: - Avstanden til fylkesvei 115 økes til ca. 8 meter i tråd med Statens Vegvesens uttalelse. - Det foretas ytterligere en mindre arealreduksjon samme sted for å få en høyspentlinje helt ut av verneforslaget. - Det foretas en mindre arealreduksjon i nordvest i tråd med ønske fra hytteeier Terje Fiskum. Til verneforskriften: - En trasé godkjent for bruk av hest på gnr. 49 bnr. 1 er tegnet inn på vernekartet. Det tilrås tatt inn en bestemmelse om dette i forskriften ( 5, 2. ledd nr. 2, 2. punktum). - Bestemmelsen om vedlikehold av veier og stier ( 4 nr. 6) er omformulert og er nå direkte knyttet til traseer inntegnet på vernekartet. - Forskriften er omarbeidet for å følge den nå gjeldende forskriftsmal. Dette har ikke medført innholdsmessige endringer av betydning. - Et tilgrensende areal med tidligere, delvis gjengrodd beitemark på gnr. 49 bnr. 1 er holdt utenom verneforslaget. Her er det aktuelt å gjenoppta beiting. Fylkesmannen tilrår at beiting ikke skal være tillatt i reservatet. Beiting og husdyrtråkk i reservatet utenom fastsatte traseer vil etter fylkesmannens mening være i strid med verneformålet, da det i vesentlig grad vil påvirke den naturlige skogfloraen og skogbunnen. Beiting er ikke tillatt i det eksisterende reservatet. - Eier av gnr. 49 bnr. 1 forutsetter at vern ikke vil være til hinder for en eventuell framtidig trasé for bruk av hest fra inntegnet sti i sør til enden av den søndre av de to hytteveiene i reservatet. Dette vil bl.a. kreve at det anlegges en enkel bro over bekken. Fylkesmannen mener at dette kan gjøres uten vesentlige ulemper for verneverdiene. Det er imidlertid pr. i dag ikke inngått noen avtale mellom de berørte grunneierne om en slik eventuell trasé, og fylkesmannen finner det derfor ikke riktig å ta inn en egen dispensasjonsbestemmelse om dette i forskriften. Etter fylkesmannens vurdering vil tiltaket kunne godkjennes med hjemmel i naturmangfoldloven 48. Saken vil måtte bli behandlet av Trøgstad kommune som forvaltningsmyndighet. Fylkesmannens tilråding: Fylkesmannen anbefaler utvidelsen av Strønes naturreservat og revisjonen av verneforskriften slik forslaget er oversendt Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratets tilråding: DN har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5. DN støtter fylkesmannens vurdering av avgrensning av verneområdet. DN tilrår enkelte justeringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til ny mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. Tilråding utvidelse av Strønes naturreservat: DN slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring.

DN viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelsen av Strønes naturreservat. Samtidig oppheves forskrift nr. 4726 av 11.12.1981 om fredning av Strønes naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold fylke. Nr 4. Fuglemosehøgda naturreservat, Marker og Eidsberg kommuner, Østfold fylke. Totalareal 2.492 daa, hvorav 2.054 daa produktiv skog. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Fuglemosehøgda ligger nord i det store skogområdet Trømborgfjella i Marker og Eidsberg, nærmere bestemt nordvest for Ørje, sør for E 18 og øst for Steinsvannet. Området danner et platå på ca. 190-276 meter over havet. Topografien er småkupert, med koller, rygger og mindre daler, søkk og myrer. Det finnes flere små vann og tjern innenfor området. Vegetasjonstypene er fattige, med furu som dominerende treslag i røsslyngblokkebærskog med innslag av lavfuruskog på skrinne koller, og furumyrskog ved fattige myrer. Gran kan inngå som et undersjikt her. Renere granskog finnes på mindre deler av arealet i bærlyng og blåbærskog. Små arealer med svartorsumpskog finnes lokalt. Enkelttrær av eik og osp finnes, men ellers er det liten variasjon i treslag. I furudominert skog er skogen lite sjiktet, med rette furustammer på 30 cm i brysthøydediameter for dominerende trær. Død ved forekommer mest som spredte gadd og enkelte læger. Granskog finnes i friskere forsenkninger, og danner her bestand med noe sjiktning. Det er noe høyere innslag av død ved i de eldste granskogene, men ikke store mengder. Både i furu- og i granskogene er det lett å finne gamle stubber etter tidligere hogster. Skogkontinuiteten vurderes som lav. Området har et forholdsvis stort og sammenhengende område med gammelskog. Sett i forhold til et hardt drevet skoglandskap i regionen, utgjør området et sjeldent stort sammenhengende område med gammelskog. Flere myrer er grøftet. Her finnes de største mengdene med død ved av gran. Gubbeskjegg (NT) ble registrert som eneste rødlisteart. Ellers ble bare svake signalarter med krav til luftfuktighet påvist. Potensialet for krevende skoglevende rødlistearter vurderes som lavt. Den viktigste kvaliteten for området er at det til tross for en del nyere inngrep, er et større sammenhengende område med gammelskog. I regional sammenheng er andelen skog i hogstklasse 4 og 5 sjeldent høy. Dette gjør at området egner seg bra som storfuglhabitat, og har for tiden Sør-Norges (mulig Norges) største tiurleik, med 30-35 tiur. I forhold til mangler i skogvernet, bidrar området til mangelinndekning for intakte områder i lavereliggende skog i sørboreal sone. Områdets kvaliteter som storfuglhabitat, sammen med høy andel gammelskog i et ellers hardt drevet skoglandskap, regnes som tilstrekkelige kvaliteter til å vurdere Fuglemosehøgda som et regionalt verdifullt område (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt lite påvirket skogområde som er representativt for lavereliggende trakter over marin grense på grunnfjell i Sørøst-Norge. Området består av større sammenhengende område med gammelskog bestående overveiende av fattige skogtyper med furu og gran, og med flere tjern og myrer. Området har viktige kvaliteter som storfuglhabitat.

Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Området er avsatt som LNF-område i kommunenes arealplaner. Inngrepstatus: Det ligger en hytte i området, en merket sti og en merket skiløype går gjennom området. Det er innslag av nyere hogstinngrep i form av flatehogster, yngre hogstklasser og traktorveier i vest og sør. Høringsuttalelser: Verneforslaget ble sendt på høring til berørte grunneiere, kommuner og fylkeskommune samt til Haldenvassdragets Skogeierforening, Østfold Bondelag, Østfold bonde- og småbrukerlag, Naturvernforbundet i Østfold, NJFF Østfold, Østfold o-krets, Norsk Ornitologisk forening Østfold, Østfold Entomologiske Forening, Flaggtreff, Forsvarsbygg Østlandet, Telenor, Fortum Distibusjon a/s, Kommunenes sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Statens navnekonsulent, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, NHO Reiseliv, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Luftsportsforbund, Norsk inst. for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø og biovitenskap. Sammendrag av høringsuttalelsene: Under høringen kom det inn uttalelser fra følgende høringsparter: Forsvarsbygg, Statnett, Marker kommune, Østfold Fylkeskommune, Språkrådet og Østfold Botaniske Forening. Forsvarsbygg, som bl.a ivaretar Forsvarets arealbruksinteresser i plansaker, har ingen merknader. Forsvarsbygg viser til en interdepartemental arbeidsgruppe med Forsvaret, Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning, som har avklart forholdet til nødvendig lavtflygning/motorisert ferdsel ved militær operativ virksomhet i verneområder, jf. vernebestemmelsene 6. Statnett viser til at verneforslaget ikke berører eksisterende eller planlagte (meldte) linjer og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer. Statnett viser til en pågående planlegging av en ny kraftforbindelse fra Øst-Norge til Sverige via Østfold, kalt SydVestlinken, som Fylkesmannen i Østfold er kjent med. Endelig trase vil avgjøres gjennom en konsesjonsprosess. Marker kommune har ingen innvendinger til hovedinnholdet i vernebestemmelsene eller forslaget til avgrensning. Kommunen viser til at området også omfatter gnr./bnr. 33/1 og at stier og skiløyper må merkes bedre på vernekartet.