Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune

Transkript

1 Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune Juli 2015

2 1 Verneforslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette fram forslag om vern av arealer på privat og kommunal grunn i Sande kommune. Sande kommune og en privat grunneier har tilbudt skogareal til frivillig vern som naturreservat. Området som foreslås vernet er: Askilsåsen naturreservat, ca. 884 dekar Berørte eiendommer: Sande kommune, gbnr. 48/7 og 35/3 2 Lovgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den aktuelle vernekategori. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt naturtype, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfoldet, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel.» 3 Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kapittel II De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger; Kunnskapsgrunnlaget 8 Det foreligger god dokumentasjon av naturtyper og verneverdier i området, i Biofokus-rapport Naturfaglige registreringer i forbindelse med ordningen «frivillig vern» 2008 og Det er i tillegg gjort skogregistreringer som grunnlag for avtale med skogeiere. 2

3 Føre- var- prinsippet 9 Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for naturverdiene. Det er normalt lite behov for skjøtsel for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes fortløpende. Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare naturverdiene. Den bruken som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha liten negativ innvirkning på disse. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Vernevedtak kan i enkelte tilfeller føre til økt bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men vi mener at dette ikke vil ha vesentlig betydning dersom vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon. Gjennom verneforskriften reguleres aktivitet i området slik at det ikke skal iverksettes tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriften åpner kun for tiltak vi anser at normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet. Dette vil også følges opp med oppsyn og informasjon. Vi mener derfor at vernevedtaket ikke vil påvirke økosystemet og verneverdiene negativt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Prinsippet vil bl.a. være relevant ved planlegging og gjennomføring av tiltak som vil kreve en dispensasjon etter forskriften, og vil da bli konkretisert som vilkår e.l. i Fylkesmannens vedtak. Nødvendige kostnader til forvaltning, oppsyn, informasjon og eventuell skjøtsel må bæres av staten. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Dette prinsippet omfatter også lokalisering og avgrensing av tiltak. Verneforslaget omfatter de verneverdiene som bør inkluderes på grunneiernes eiendom. 4 Verneverdier og verneformål Verneverdier Området er av regional verneverdi (**), og er kvalifisert til vern etter naturmangfoldloven. Det oppfyller flere av manglene påpekt i «Evaluering av skogvernet i Norge» (Framstad m.fl. 2002, 2003) bl.a.: Intakt skog i sør- og boreonemoral sone. Halvparten av området er lavereliggende (under 300 moh.). Forekomst av sumpskog og rik blandingsskog. Inneholder mange rødlistearter. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel barskog, med innslag av sumpskog og rik blandingsskog, med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Det er funn av mange sjeldne og trua arter i området, hvorav de fleste er knyttet til liggende død ved. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift vil være en trussel mot verneverdiene i området i dag. 3

4 Planstatus Arealet er avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel. 5 Saksbehandling Tilbud og registreringer Fylkesmannen mottok tilbud om frivillig vern den 12. mai 2009 og Biofokus gjennomførte naturfaglige registreringer i området i 2009, med rapport i En av grunneierne trakk seg etter eget ønske fra prosessen i etterkant av kartleggingen og arealet er tatt ut av verneforslaget. Det ble gjennomført skogregistreringer på de to gjenstående eiendommene i feltsesongen 2014, som grunnlag for erstatning. Det ble også sett på muligheter for å utvide området noe. Under befaringen fremsto et areal på ca. 100 mål på kommunens eiendom mot vest, som en naturlig forlengelse av kartlagte naturverdier. Utvidelsen ga også en god arrondering og buffer mot kjerneområdet Askilsdalen. Arealet ble etter aksept fra Sande kommune v/ Bjørn Elnan, innlemmet i verneforslaget. Avtale mellom skogeiere og staten er i prosess, men er foreløpig ikke inngått. Meldingsfasen Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeidet 23.april 2015 og det kom inn 4 merknader til kunngjøringen. Uttalelsene til kunngjøringen er oppsummert og kommentert i høringsbrevet, og tas også med i tilrådningen. Høringsfasen Verneforslaget ble sendt på høring 26. mai 2015, med uttalefrist 21. juli. Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn 7 uttalelser, alle til den sentrale høringen. Videre saksgang Ved frivillig vern blir verneavtale normalt inngått med grunneier før oppstart og høring av verneforslag. Slik avtale omfatter erstatningsbeløp, områdeavgrensning og utkast til vernebestemmelser. For å få en raskere gjennomføring av denne vernesaken, er den sendt på høring før avtalen er inngått. Ved at erstatningstilbudet utarbeides parallelt med høring og tilrådning, spares tid. Forslag til vernebestemmelser og vernekart er utarbeidet i samråd med grunneiere. Dersom det ikke oppnås enighet om erstatning mv., vil arbeidet med verneforslaget bli stanset. På bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir merket og skiltet. Grensemerkingen blir normalt utført av jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen merking. 6 Endringer i verneforslaget etter høring Under høringen ble det sammen med grunneier av den nordre eiendommen gått opp eksisterende stier med GPS for sikrere kartfesting. I nord følger foreslått vernegrense grunneiers 4

5 eiendomsgrense, og stien her følger delvis vernegrensen. Det er også på vernekartet tegnet inn en eksisterende sti på kommunens eiendom mot grensen i vest, basert på annet kartgrunnlag. Ytre vernegrense er ikke endret etter høringen, men ved utarbeidelse av vedlagte forslag til vernekart måler Fylkesmannen arealet til å være ca. 884 dekar og ikke ca. 870 som oppgitt av Viken skog. Endringen tas inn i forslaget til forskrift. 7 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Siden verneformålet er å bevare gammel barskog under naturlig dynamikk, er det lite trolig behov for skjøtsel i verneområdet. Det vil bli utarbeidet og satt opp informasjonstavle om reservatet. I forskriften åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak etter søknad. Slike saker behandles fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner ikke Fylkesmannen til oppgaver eller andre problemstillinger som vil kreve særlige ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Eventuelt behov for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt midler fra Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn på vanlig måte. Statens naturoppsyn har oppsynsansvar i alle verneområder, og vil organisere oppsyn i nye naturreservater etter vernevedtak. 8 Lokal og sentral høring Verneforslaget ble sendt på lokal høring til grunneier, Sande kommune, Vestfold fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Naturvernforbundet i Vestfold, NOF avd. Vestfold, Sande JFF, Vestre Sande Utmarkslag, Norges Jeger- og Fiskerforbund i Vestfold, Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Statens vegvesen- Region sør, Tønsberg soppforening v/per Marstad, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Bondelag, Nordre Sande idrettslag og DNT Drammen og omegn. Verneforslaget ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadm., AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Orkideforening, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Orienteringsforbund, Norges Handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitets naturhistoriske museer og botanisk hage, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Vitenskapsmuseet, NTNU, Ringve botaniske have, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Netcom, TeliaSonera Norge AS, Norsk Industri, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Skagerak energi. 5

6 9 Innkomne uttalelser til kunngjøring og høring WWF Norge WWF støtter vern av det tilbudte området, men viser til at det mangler en del av arealet som Biofokus har foretatt naturfaglig registrering på. WWF håper at Fylkesmannen/skogeierlaget får hentet inn tilbud på det arealet som i dag ikke er tilbudt til frivillig vern. Språkrådet Stedsnavntjenesten har registrert Askilsåsen (og Askilsdalen) som eneste godkjente skrivemåte, men for tjernet like ved er Askjelsvannet vedtatt skrivemåte (Askilsvannet er avslått). De har derfor bedt Kartverket om å reise formell navnesak på naturnavnet Askilsåsen. Skrivemåten som blir vedtatt for dette navnet er dermed retningsgivende for navnet på verneområdet. Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen merknader til kunngjøringen. Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) NOTS erfarer at stier og løyper i utmark er en viktig forutsetning for mange menneskers fysiske aktivitet og avkobling fra en stressende hverdag. NOTS viser til at det enkelte ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven 2 ved vern etter naturmangfoldloven, og mener at eventuelle begrensninger på fri ferdsel må begrunnes godt. NOTS påpeker at det ikke er tegnet inn stier eller veier i områdekartet, og ber om at dette undersøkes og registreres i vernekartet, samt at disse tillates ryddet iht. Merkehåndboka. I forhold til 5 b stiller NOTS spørsmål til om det er nødvendig med en så streng måte å formulere en ferdselsrestriksjon som i praksis er det samme som friluftsloven 2. NOTS ønsker at vern av skog også fører til at eksisterende stier og gamle ferdselsveier blir kartlagt og således bidrar til kulturminnevern. Deres oppfatning er at dette også ønskes oppfylt gjennom vernet av områdene. Formuleringen «stier inntegnet på vernekartet» i 4 f/5b forutsetter at området er grundig kartlagt for stier. Gjengrodde gamle far og stier må tillates vedlikeholdt og brukt. NOTS viser videre til at forslaget til verneforskrift ikke er til hinder for skiaktiviteter. NOTS registrerer at utstyrsutviklingen, eksempelvis fatbike, for sykler nå gjør det stadig mer aktuelt med sykling også vinterstid. NOTS forslår at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke- motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring etc.) altså at det kan sykles på «tilfrosset, snødekt mark». Kartverket Kartverket viser til at utkast til vernekart ikke er utarbeidet iht. Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Kartverket forutsetter derfor at kartet over verneområdet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstedet Produktspesifikasjonen er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket. Kartverket minner dessuten om at vernemyndigheten skal melde inn navnet på naturreservatet til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR). 6

7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentene, og kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. NVE forutsetter at eventuelle konsekvenser vedrørende nettet vurderes av Statnett og Skagerak energi, som også er høringsinstanser. Forsvarsbygg Forsvarsbygg viser til at forslaget inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær operativ virksomhet, som anses tilfredsstillende. De anser at også luftoperativ virksomhet dekkes av denne bestemmelsen. Forsvarsbyggs utgangspunkt i saken er at området ikke har særskilte arealbruksinteresser for Forsvaret, og at områder dekket av skog uansett ikke gir mulighet for landing med helikopter. Forskriften nedlegger dermed et forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en trussel mot verneformålet, men som likevel kan gi en administrativ konsekvens for Forsvaret ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbygg mener derfor at det bør være tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra forbudet i verneforskriften. Hensikten er ikke å skaffe Forsvaret generell landingstillatelse, men snarere å tilpasse verneforskriften til de forhold som området reelt sett skal skjermes for, samt unngå uhensiktsmessige flykart. Forsvarsbygg anmoder på bakgrunn av dette at det i verneforskriften tas inn følgende nytt underpunkt i 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene: Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: x) Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet har ingen merknader til verneforslaget. Luftfartstilsynet Luftfartstilsynet har ingen merknader til verneforslaget. 10 Fylkesmannens vurdering av uttalelser Utvidelse av området En av grunneierne innenfor området for naturfaglig registrering har ikke hatt ønske om å være med videre i prosessen, og arealet er derfor ikke med i verneforslaget. Navnesak Fylkesmannen tar Stedsnavntjenestens svar til etterretning og sender vedtak i navnesaken over til Miljødirektoratet så snart det foreligger. Friluftslivsloven Vi kan ikke se at bestemmelsene i verneforskriften stiller strengere krav til ferdsel enn friluftsloven 2. Eksisterende stier for øvrig gått opp med GPS og kartfestet i vedlagte forslag til vernekart. Stier kan vedlikeholdes og holdes åpne ved rydding. Det er ikke traktorveier innenfor forslaget til vernegrense. Bestemmelsen 5 b innebærer en ferdselsrestriksjon i terrenget og er en standardbestemmelse for reservater. Vår vurdering er derfor at det ikke er behov for å endre forskriften på dette punktet. Vi 7

8 kan heller ikke se at det er behov for å endre forskriften når det gjelder sykling på stier vinterstid, da det ikke er begrensninger på årstid. Utforming av vernekart Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Vernekartet er i etterkant av høringen endret og utarbeidet etter malen fra Miljødirektoratet. Om forslag til vernekart ikke er etter en slik standard eller oppsett som Miljødirektoratet ønsker, ber vi om en tilbakemelding på det. Forslaget til vernekart mangler inntegning av utsiktspunktet ved Røysa. Fylkesmannen vil ettersende til Miljødirektoratet oppdatert kart med punktet inntegnet. Fylkesmannen tar merknaden om at vernemyndigheten må melde inn navnet på reservatet til Kartverket til orientering, og legger til grunn at Miljødirektoratet er ansvarlig for dette. Endring av verneforskrift Forsvarsbygg ber om at det gjøres en endring i de generelle ferdselsbestemmelsene under 6, slik at bestemmelsene ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. I og med at dette er en endring som vil kunne legge føringer for flere naturreservat, overlater vi til Miljødirektoratet å vurdere dette. Andre uttalelser Vi tar Jernbaneverkets, Landbruksdirektoratets, NVEs og Luftfartstilsynets uttalelser til etterretning. 11 Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen tilrår at området blir vernet som naturreservat med små endringer i vernekartet, og med forskrift som under høringen, bortsett fra liten endring i areal. Se vedlegg 1 og 2. 8

9 Vedlegg 1. Forslag til verneforskrift, med endring i kursiv. Forslag til forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat i Sande kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. Forslag til forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat i Sande kommune i Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 37 og 62. Fremmet av Klima og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel barskog, med innslag av sumpskog og rik blandingsskog, med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Det er funn av mange sjeldne og trua arter i området, hvorav de fleste er knyttet til liggende død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 48/7 og 35/3 Naturreservatet dekker et areal på ca. 884 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Sande kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av 9

10 veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. f) Nødvendig rydding av eksisterende stier inntegnet på vernekartet. g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet til aktiviteter nevnt i 3 d. b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. c) Oppsetting av gjerder for beiting. d) Utsetting av saltsteiner. e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. f) Merking av stier. g) Vegetasjonsrydding for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet. h) Midlertidig utsetting av mobil brakke til jaktbruk o.l. langs Åsdammen. i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan. j) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i 4 e, 7 c og 7 h. 10

11 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 11

12 Vedlegg 2. Forslag til vernekart for Askilsåsen naturreservat. 12