Samhandlingsreformen



Like dokumenter
Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandling for et friskere Norge

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Senter for omsorgsforskning - Sør Drammen 5. november 2010

Samhandling for et friskere Norge

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandling for et friskere Norge

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr Prosjektleder Inge Falstad

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Samhandlingsreformen fra ord til handling

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Saksbehandler: Mari Rollag Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAMHANDLINGSREFORMEN - ORIENTERING OM NYTT LOVVERK OG FINANSIERINGSORDNING

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

Samhandlingsreformen Nasjonale føringer og rammer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Samhandlingsreformen og oppfølging fra direktoratet

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Samhandlingsreformen - Betydning for rehabilitering? Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 7. august 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Styring av leger i kommunens helsetjeneste i lys av samhandlingsreformen Advokatene Gry Brandshaug Dale og Øyvind Gjelstad

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Samhandlingsreformen - Implikasjoner for palliasjon

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon

Tanker om framtidas samhandling

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Kommunekampen og folkehelse

Pasientforløp kols - presentasjon

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Fagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger

Høringsuttalelse om forslag til ny helse- og omsorgslov, folkehelselov og innspill til grunnlaget for Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Samhandlingsreformen

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Frisklivs- og mestringssenter

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Seniorrådgiver Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Innherred samkommune. Samhandlingsreformen Frosta, Levanger og Verdal

Housing first - Helse Vest

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Transkript:

Samhandlingsreformen Utfordringsbildet og forslagene Stiklestad, 17. mars 2011 Rådgiver Brit Bakken

SAMHANDLINGSREFORMEN «Rett behandling- på rett sted - til rett tid»

Samhandlingsreformen følges opp gjennom følgende forslag Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Ny Nasjonal helse- og omsorgsplan

Bred enighet om utfordringsbildet

Pasientforløp uten brudd Mette Nilstad

Sykdomsbildet i endring Infeksjonssykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Mette Nilstad

Folkehelseutfordringer Inaktivitet og ernæring Overvekt Røyking Psykiske plager Alkoholproblem Skader og ulykker Ensomhet

Aldersutviklingen 1 400 000 1 200 000 1 000 000 90 år og eldre 80-89 år 800 000 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Mette Nilstad

Mette Nilstad

Befolkningsutvikling Levanger kommune 3000 2761 2855 2500 2457 2000 2035 1701 1500 1165 67-79 år 80-89 år 90 år + 1000 890 677 673 702 500 133 153 170 173 188 0 2011 2015 2020 2025 2030

Befolkningsutvikling Levanger kommune 14000 12000 10000 8000 6000 0-19 år 20-66 år 67 år + 4000 2000 0 2011 2015 2020 2025 2030

Befolkningsutvikling i Verdal kommune 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2011 2015 2020 2025 2030 0-19 år 3825 3800 3780 3900 4038 20-44 år 4455 4422 4444 4512 4554 45-66 år 4225 4260 4331 4326 4358

Befolkningsutviklingen i Verdal kommune 2500 2056 2220 2162 2000 1649 1500 1000 1192 1002 67-79 år 80-89 år 90 år + 679 500 539 474 492 109 130 121 113 135 0 2012 2015 2020 2025 2030

Befolkningsutviklingen i Verdal kommune 10000 9000 8680 8682 8775 8838 8912 8000 7000 6000 5000 0-19 år 20-66 år 4000 3825 3800 3780 3900 4038 67 år + 3000 2000 1840 2253 2669 3012 3299 1000 0 2012 2015 2020 2025 2030

Befolkningsutvikling samlet Levanger og Verdal 6000 5000 4513 4981 5017 4000 3684 3000 2893 2167 67-79 år 80-89 år 90 år + 2000 1569 1216 1147 1194 1000 242 283 291 286 323 0 2011 2015 2020 2025 2030

Andel uførepensjonister 16 66 år i prosent 12 10 9,8 11,2 10,5 8,9 8 6 4 2 0 Levanger Verdal Fylket Landet

Kostnader Ressurser settes inn for seint I dag Framtid Rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner Mette Nilstad

Oppsummert utfordringsbildet Brudd og svikt i tjenestene dårlig koordinerte tjenester For liten innsats til å begrense og forebygge sykdom, for mye ressursbruk for sent i forløpet Demografisk utvikling og utvikling i sykdomsbilde gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

Viktige reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon Nav-reformen De som kan jobbe skal kunne jobbe Omsorg 2015 Samhandlingsreformen - Fra reparasjon til forebygging Mette Nilstad

Målsettinger samhandlingsreformen Økt livskvalitet og mestring gjennom satsing på på helsefremmende og forebyggende arbeid Helsetjenestene skal bli mer helhetlige og koordinerte Redusert behov for helsetjenester Dempe veksten i bruk av sykehustjenester

Nye lover Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgslov Folkehelselov

Gjennomgang av hovedtrekkene i forslag til ny folkehelselov

Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand og 2. hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Arbeid for å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsetjenestene, og innsats mot samfunnsforhold og påvirkningsfaktorer for levekår og helse

Folkehelseloven - målet Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning

Hovedtrekk i forslaget Ansvar legges til kommunen som sådan (kommuneperspektiv) Krav til oversikt over helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet gjennom ordinære planprosesser

Hovedtrekk i forslaget Krav til iverksetting av nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene Kommunene skal benytte de virkemidler den har til å møte de lokale helseutfordringene Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen skal bidra med nøkkeldata/styringsdata for kommunen

Oversikt over helseutfordringene Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Folkehelseinstituttet skal gjøre nøkkeldata tilgjengelig for kommunene Fylkeskommunene skal bistå og ev. bidra med befolkningsundersøkelser. Krav til vurdering av årsaker og konsekvenser - drøfting

Forebygging Som en av grunnpilarene til samhandlingsreformen skal den forebyggende innsatsen prioriteres. Hvordan formidle viktigheten av at innbyggerne tar vare på egen helse? Hvordan sikre at folkehelse blir grunnpilaren i all kommunal planlegging og drift? Hvordan skape forståelse og kunne prioritere folkehelse/forebygging når dette i enkelte tilfeller settes opp mot utbygging av flere sykehjemsplasser

Frisklivssentraler Et viktig tiltak for å nå målsettingene i reformen

Gjennomgang av hovedtrekkene i forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Rådgiver Brit Bakken

Generelt om regelverkstrukturen Skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven

Endring i saksbehandlingsregler Vedtak etter forvaltningsloven ved tildeling av sykehjemsplass, tildeling av hjemmesykepleie eller omsorgstjenester kun nødvendig når disse strekker seg ut over 2 uker

Pasient- og brukerrettigheter Pasientenes og brukerrettigheter videreføres og samles i pasientrettighetsloven Kommunene plikter å sørge for pasient- og brukermedvirkning Reglene om klage samles i pasientrettighetsloven

Felles klage- og tilsynsinstans Samordning av klage- og tilsynsinstans for alle tjenestene Samme instans skal behandle klage- og tilsynssaker Fylkesmannen eller Helsetilsynet i fylket?

Klageordningen Klagen skal sendes den som har truffet vedtaket Nye regler ved overprøving av kommunale vedtak: Skal legges stor vekt på kommunalt selvstyre ved prøving av det frie skjønn Klageinstansen kan oppheve kommunens vedtak og sende tilbake til ny behandling i kommunen men ikke treffe nytt vedtak

Sørge for ansvar Kommunene får sørge for ansvar; dvs. plikt til å: planlegge gjennomføre evaluere korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift

Kommunens plikter Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres Tydeligere forsvarlighetskrav Funksjonskrav ikke profesjoner Tydeligere og mer helhetlig ansvar Stor frihet til å organisere og tilpasse tilbudene til lokale behov

Kvalitet Styring på kvalitet gjennom forskrifter, rapporteringsplikt, pasientsikkerhet, krav til kvalitetsforbedringsarbeid og internkontroll Plikt til systematisk pasientsikkerhets og kvalitetsforbedringsarbeid Bestemte krav til kvalitetsprosess tas inn i internkontrollforskriften Hjemmel til å stille krav til lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav

Verdig tjenestetilbud Kommunen skal tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte gis et verdig, helhetlig og integrert tjenestetilbud; forsvarlighetsplikt I pasientrettighetsloven hjemles pasientenes/brukernes rett til et verdig tjenestetilbud

Verdighetsgarantien Ny forskrift om en verdig eldreomsorg hvor tjenestens innhold defineres nærmere (fastsatt) Ikke forutsatt å ha økonomiske konsekvenser

Om økonomiske og administrative konsekvenser Det er også verdt å merke seg at konklusjonen på de fleste lovfestede kommunale oppgaver er at disse er: en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett og derfor ikke vil få administrative eller økonomiske konsekvenser.

Ny kommunerolle Tydeliggjøring og forsterking av kommunens ansvar og plikter Krav til systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenesten Ivareta hele spennet fra forebygging til oppbygging av døgnplasser for å unngå sykehusinnleggelser Tverrfaglige tjenester med tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse Mer skal gjøres i kommunene Glidende utvikling av tjenestene

Helsetrappa

Potensiale for arbeidsdeling Overta 10 pst. av dagens døgnopphold fra sykehus Overta 10 pst. av dagens polikliniske kontroller fra sykehus

Plikt til å tilby døgnopphold ø-hjelp?? Skal kommunene tilby døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp? Hvordan ivareta det kommunale «sørge for» ansvaret? Gjennom kommunale tiltak Gjennom interkommunale tiltak Sykehusene gjør det mot godtgjørelse Private??

Koordinator Kommunene får plikt til å oppnevne koordinator for pasienter/brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester Koordinerende enhet skal ha systemansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator

Fastlegeordningen (1/2) Tydeliggjør kommunens ansvar Mindre reguleres i avtaler mer i forskrift Legge til rette for at en på sikt kan få en sterkere styring av fastlegene/nasjonalt rammeverk Forskriftsfeste nasjonale funksjons- og kvalitetskrav Presisere fastlegens listeansvar proaktiv oppfølging, oppsøkende tjeneste Rapporteringsplikt mht oppfølging av listeansvaret

Fastlegeordningen (2/2) 7,5 timer til allmenmedisinske offentlige legeoppgaver står fast Kommunene skal kunne bruke disse timene som de selv vil Utreder ny finansieringsmodell; mindre stykkpris og større innbyggertilskudd Vurdering av framtidig organisering av legevakt vil komme i eget høringsnotat etter at hvilke oppgaver og aktivitet som skal ivaretas av kommunen er klarlagt

Økonomiske virkemidler Rådgiver Brit Bakken

Økonomiske insentiv Intensjon: Etablere økonomiske insentiver for å understøtte riktig oppgaveløsning som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger

Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Kommunal finansiering av utskrivningsklare pasienter Samarbeidsprosjekter - spleiselag Tilskuddsordning for planlegging og etablering av lokalmedisinske sentra En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme kommunene til del

Kommunal medfinansiering To alternative modeller for avgrenset (20 pst) kommunal medfinansiering innen somatikk vurderes i det videre arbeidet: Aldersbasert modell for pasienter over 80 år Medisinske innleggelser/behandlinger for alle aldersgrupper I tillegg vurderes å innføre: Kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rusbehandling basert på kurdøgn og opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner

Omfanget av kommunal medfinansiering - estimat 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Aldersbestemt modell Diagnosebasert modell psykisk helsevern rus 1 opptrening/rehabilite ring 0,5 0

Mulige konsekvenser for ulik kommunestørrelser (grove anslag fra HOD) Tiltak 100 000 innbyggere 20 000 innbyggere 5 000 innbyggere 10 pst. redusert innleggelsesrate; medisinske pasienter 7,5 1,5 0,5 10 pst. redusert innleggelsesrate; 80 år + 3,0 0,6 0,2

Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Kommunene foreslås å få økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag - somatikk fra 1/1-2012 Kommunene får overført midler fra RHF; enten etter: nøklene etter kommunens inntektssystem øremerket tilskudd etter hvilke kommuner som har utskrivningsklare pasienter

Mulige konsekvenser for ulike kommuner (grove anslag fra HOD) Tiltak 100 000 innbyggere 20 000 innbyggere 5 000 innbyggere Ingen utskrivingsklare på sykehus, 3.000 kr pr døgn (gitt flat fordeling etter innbyggertall) Ingen utskrivingsklare på sykehus; 5.000 kr pr døgn (gitt flat fordeling etter innbyggertall) 10,0 2,0 0,6 16,0 3,0 1,0

Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Anslagsvis en «årskostnad» på 450 750 mill kr Kommunene pålegges en plikt til å inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter Departementet fastsetter forskrift som omhandler ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og betalingssatser

Administrative konsekvenser Sykehusene vil ha ansvaret for å registrere og rapportere grunnlaget for den kommunale betalingen NPR/Helsedirektoratet foreslås å forvalte ordningen Ordningen forutsetter at kommunene får tilgang til data om spesialisthelsetjenesten Behov for økt analysekapasitet i kommunene

Samarbeidsprosjekter Kommunal medfinansiering ikke tilstrekkelig Det stilles krav om at RHF bidrar til å etablere lokale tilbud i kommunene, når det foreligger mer kostnadseffektive alternativer til tilbud i sykehus. Skal innarbeides i plan og meldingssystemet

Et lovpålagt avtalesystem Rådgiver Brit Bakken

Lovpålagt avtalesystem Kommuner og RHF/helseforetak plikter å inngå samarbeidsavtale Intensjonen er at partene skal bli mer likeverdige og sikre en mer enhetlig praksis Skal sikre at tjenesteyterne samhandler og koordinerer tjenestene slik at pasienten mottar en helhetlig tjeneste. Skal bidra til å klargjøre gråsoner Minstekrav til avtalens innhold lovfestes

Eksempler på minimumskrav Etablering av felles forståelse av ansvar og felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Faste samarbeidsrutiner Tiltak mot unødvendige innleggelser Tiltak for utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester Rutiner for dialog og kontakt Opplegg for gjensidig kunnskapsoverføring Samarbeid om utdanning, praksis, IKT-løsninger mv Samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid (bør) Organisering og finansiering av samarbeidsoppgaver Opplegg for håndtering av uenighet

Elektronisk samhandling Rådgiver Brit Bakken

Elektronisk samhandling Gis hjemmel til å: Stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk Pålegge enkelte funksjonskrav og bruk av standarder Pålegge sertifisering

Elektronisk samhandling Uklarhet om: hvilke områder når er dette mulig behov for overgangsordninger

Framtidig målbilde? Legevakt: Styrket bemanning Mer rådgiving pr telefon Flere sykebesøk Ledelse (adm. og styring) Fastleger: Forebygging/tidl. intervensjon Overta konsultasjoner fra sykehus Delta mer i legevakt Avlastes av andre profesjoner Koordinerende enhet Lokalmedisinsk senter kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Lindring Lærings- og mestringstilbud - Tverrfaglige forebyggende team Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: Sykepleietjeneste Fysio-/ergoterapitjenester Ernæringstjeneste Legetjeneste Psykisk Lavterskeltilbud: Frisklivstilbud Trygghetsplasser Lavterskel rus/psykisk Ambulante team

Kommunesamarbeid Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid - Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke

Samarbeid per i dag Felles kommuneoverlege Felles folkehelsekoordinator Innherred interkommunale legevakt (IKS)