St Olavs hospital Østmarka Bygg 07 Post 07

Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 07 Post 07 1

2

Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 07 Post 07 GAB-nummer 182064998 Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6. 3

Innhold 1. VERN 5 1.1. Formelt grunnlag for ve rn 5 1.2. Kulturminnemyndighet 5 1.3. Omfang av fredning 5 1.4. Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING 5 2.1. Bygningshistorikk 5 2.2. Verneverdi 5 2.3. Formål med vernet 5 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD 6 3.1. Bygningsbeskrivelse. 6 3.2. Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 8 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER 18 4

1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar 1.9.2006. Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført. 1.2. Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold. 1.3. Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v. 1.4. Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6. 2. Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1919 etter at hele anlegget hadde vært planlagt i drøyt 10 år. Arkitekt Lars Solberg tegnet bygningen, «lukket avdeling for kvinder», som er plassert øst for «lukket avdeling for mænd». Sydsiden av bygningen knyttes til hovedforbindelsen fra administrasjonsdelen til pasientdelen av anlegget. Bygningen har fått to mindre tilbygg i postmoderne stil mot nord og øst. Det er ellers kun gjort mindre forandringer med bygningen i løpet av de ca 100 år den har eksistert. Forandringene dreier seg om fornyede overflatematerialer, tekniske installasjoner og noe utskifting av vinduer og dører. 2.2. Verneverdi Bygningen er et eksempel på en pasientbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Den har også stor arkitektonisk verdi. 2.3. Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for en pasientbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og 5

detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen er plassert med inngangsparti og en langside på motsatt side av hovedforbindelsen gjennom anlegget. Den var opprinnelig «Lukket avdeling for kvinder». Bygningen er en murbygning med to etasjer og høye valmede tak, dekket med glasert takstein. Den har et fremskytende midtparti med en tempelgavl med halvsirkelformet vindu på sydfasaden. Nordfasaden er forholdsvis stram med et trappehus som eneste avvikende og fremskytende bygningsdel. Bygningen har krysspostvinduer med smårutete underinndeling og innslag av barokk i enkelte elementer. De to nyere tilbyggene mot nord og øst er laget i postmoderne, forholdsvis stram stil. 3.2. Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. 6

Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. 7

Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør 8

Foto 2: Fasade nord Foto 3: Fasade vest 9

Foto 4: Fasade øst 10

Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament (Grunnmur og areaer på fasade sør er ikke besiktiget pga. oppsatt gjerde ingen adkomst) Grunnforhold er ukjent, og det er ikke gjort noen undersøkelse av grunnforhold. Bygningen er sannsynligvis fundamentert med grunnmur av naturstein/betong på løsmasser. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. På fasaden mot øst (tilbygningen), er «knotteplasten» dvs. fuktsikringen av grunn- /kjellermuren synlig. Det er ikke montert tettelist/beslag i toppen (mangel). Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Anbefaler at toppen av knotteplasten tilpasses terrenget og at det monteres tettelist/beslag. Areaer har vegger og gulv av støpt betong. Det er areaer i tilknytning til kjellervinduer på alle fasadene. Areaene har stålrekkverk (galvanisert utførelse) på toppen av murkronen for sikring mot nedfall i area. Det er registrert noen riss/sprekker og misfarging (saltutslag) og noe grønskevekst/mose på vegger. Videre ligger det en del løv og blader på gulvet. Rekkverk har stedvis begynnende overflatekorrosjon og rekkverket er stedvis litt skjoldete. For areaene anbefales det utført en rengjøring/fjerning av grønskevekst/mose på veggene samt fjerning av løv, blader mm på gulvet. Rekkverk: Rengjøring og påføring av overflatebehandling. For tilstand på trappenedganger til kjellerinnganger (trapp, vegger og stålrekkverk mm), se avsnitt Trapper, balkonger etc. Bæresystem Yttervegger og innvendige bærevegger av tegl. Etasjeskiller er sannsynligvis av betong og takkonstruksjonen i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som indikerer svikt i bærende konstruksjoner. Ingen tiltak på bærende konstruksjoner vurderes nødvendig. Vegger (Fasader befart fra bakkenivå) (Fasade mot sør er ikke besiktiget pga. oppsatt gjerde Ytterveggene er av massiv tegl som er pusset og malt. Pusstype på fasadene er ukjent, men opprinnelig er det mest sannsynlig brukt en kalkpuss. Imidlertid må det antas at det tidligere er utført reparasjoner og at det da er Det anbefales å utføre lokale reparasjoner/utbedringer av skader på fasadene. Dette gjelder gesimstrekning på fasade øst (tilbygningen) og fasadepartiene rundt 11

ingen adkomst) brukt sementrike pussmørtler. Sementrike mørtler anbefales ikke, da disse er lite diffusjonsåpne og lite fleksible. Det er stedvis registrert riss i pussen (noe som er normalt for pusset bygning). Det er noen mindre mekaniske skader på fasadene rundt vareheisen, herunder mindre avskalling og slitasje på malingen. På fasade øst øverst (både mot nord og sør) på gesimstrekningen er det malingsavflassing og oppsprekking i pussen. Årsaken skyldes mest sannsynlig mangelfull utforming på beslag/dryppnese på topp murkrone. Over alle vindus-/døråpninger ligger det innmurte/ innpusset stålprofiler for bæring av murverket. Opprissing i pussen indikerer at stålprofilene har begynnende korrosjon. Det er ikke ved befaringen registrert riss over åpningene. Det er brukt en organisk maling på fasadene. Denne typen malinger er filmdannende og mindre diffusjonsåpne sammenliknet med mineralske malinger. Organiske malinger blir tettere og tettere for hver ommaling. Over tid vil dette føre til blæring og begynnende avflassing. Fargen på fasadene er generelt på de værutsatte fasadene noe falmet. Rundt karnappet i nordfasaden, i tilknytning til hovedinngangen, er det benyttet en kvaderpuss med grov struktur som omramning. Det er utført flere reparasjoner tidligere med annen type mørtel og struktur på pussen, noe som gir fasadepartiet et skjoldete utseende. Videre er det noe saltutslag. vareheisen mot nord. All løs puss fjernes og ny egnet puss brukes. Fjerning av løs maling, rengjøring og påføring av overflatebehandling (lik eksisterende). For øvrige fasader er tiltak foreløpig ikke nødvendig. Ved neste store oppussing av fasadene anbefales følgende arbeider i hovedtrekk utført (grunnet at det er brukt organisk maling): Fjerning av den organiske malingen, fjerning av gammel sementrik puss, fjerning av løs/dårlig puss, pussutbedring med bruk av kalkmørtel, kontroll og utbedring av stålprofiler over åpninger (fjerne rust og påføre korrosjonsbeskyttelse), ny overflatebehandling med mineralskmaling (silikat- /kalkmaling), finne frem til opprinnelig farge og bruke denne ved ny overflatebehandling. I fbm hovedoppussingen må evt skader på kvaderpussen utbedres. Sokkelen er pusset med strukturert overflate som er umalt puss. Her kan det opprinnelig ha vært brukt en sterkere puss (mer sementrik) enn på fasadene. Sokkelen er noe skitten og stedvis skjoldete. Det er tidligere utført pussreparasjoner (tydelige farge- og strukturforskjeller i pussen). Det er registrert en del riss på sokkelen, i tillegg stedvis pussavskalling, skjolder og saltutslag. Sokkel: All løs og dårlig puss fjernes, nødvendig reparasjon og kontroll av stålbjelker over vinduer. Ny puss må ha mest mulig lik struktur og farge som den gamle. Eksisterende puss må rengjøres. 12

I sørfasaden er det to karnapper i malt treverk. Den østre har panelt brystning og vinduer, mens den vestre er åpen, kun stolper og rekkverk. Sokkel som for fasadene for øvrig. Overflatebehandlingen har noe slitasje, er litt matt og mindre avflassing. Karnapper treverk: anbefaler rengjøring og fornying av overflatebehandlingen. I østfasaden er det et tilbygg i stål/glass. Dette fremstår i tilfredsstillende stand. Tilbygg: Ingen tiltak vurdert nødvendig. Vinduer Dører Nedløp er mest sannsynlig av metall med plastbelegg. På sokkelnivå er det montert løvfanger, før nedløpet føres ned i bakken. Nedløpsrørene fremstår i tilfredsstillende stand. Fasadene har både gamle og nyere vinduer. De gamle finnes først og fremst i kjelleretasjen, øverst i trappehus og i verandaer på sydfasaden. De fleste av de gamle kjellervinduene er toramsvinduer. Vinduene i 1. og 2. etasje er til stor del nyere vinduer med fire rammer med seks ruter i nedre og fire ruter i øvre rammer. Vinduene har enkeltglass og er malt med hvit maling. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er god. Vinduene er ikke funksjonstestet. På nord- og øst-fasaden finnes flere nye enog to-fløyete inngangsdører av tre. På sørfasaden finnes eldre dører, som trolig kan være opprinnelige. Overflatebehandlingen på dørene er noe slitt. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Når de nyere dørene skal utskiftes neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalutforming og originalfarge. Det bør da vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende og 13

vurdering om originalfarge kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. Trapper, balkonger etc. (Trapper, balkong mot sør er ikke besiktiget pga. oppsatt gjerde ingen adkomst) Nordfasaden: Ved hovedinngangen i nordfasaden er det en ett-trinns trapp av støpt betong. Betongen har en del små riss og avskallinger, primært på kant/hjørne. Rett til høyre for hovedinngangen (vestre del), i tilknytning til vareheisen, er det et platå, rampe og trapp av betong med kledning av natursteinsheller på gulvet. Vertikaldelen på sokkelen på platå/rampen er i utgangpunkt pusset som sokkelen for øvrig. På den østre delen (ut for heisen) er det en god del avskalling og det er tidligere utført reparasjon med annen struktur. Videre er det en delsaltutslag. På den vestre delen (ved rampen) er det noen riss og pussen er skjoldete. Det er noen skader på natursteinshellene på platået/rampen og trappen (avslåtte hjørner/kanter), enkelte løse heller. Mørtelfugene er forvitret. Langs rampen er det montert stålrekkverk (malt utførelse). Enkelte stendere og spiler er bøyd. Overflatebehandlingen er slitt og det er noe avflassing samt overflatekorrosjon. Ett-trinns trapp : Ingen tiltak på trapp vurderes nødvendig. Platå, trapp og rampe: Utbedring av skader på sokkel, fjerning av løs puss og pussutbedring med tilsvarende puss og struktur. Fjerning av de løse natursteinshellene og omlegging av disse og evt. supplering med nye tilsvarende dersom dette er nødvendig. Utbedring/omfuging av mørtelfuger. Rekkverk: Fornying av overflatebehandlingen. Østfasaden: Nordre del: Trapp og vange av støpt betong. Stålrekkverk av stendere/spiler. Vangen er pusset (grov struktur). Pussen er skitten, skjoldete og har grønskevekst. Det er noe løs puss og begynnende pussavskalling. Trinnene har mye begroing og noen riss/sprekker. Stålrekkverk er malt, en god del løs maling og overflatekorrosjon. Søndre del: Trapp og vanger av betong. Stålrekkverk (galvanisert utførelse) av stender og håndløper. Det er noen riss og mindre sprekker i vanger og trinn. Videre er vegger skitne/skjoldete og Trapp: Rengjøring av trinn/vanger. Vange: Løs puss fjernes og pussutbedring med tilsvarende puss og struktur. Fjerning av begroing/grønske. Rekkverk: Fornying av overflatebehandlingen. Trapp/vanger: Rengjøring av trinn/vanger, fjerning av løv/blader. Rekkverk: Fornying av overflatebehandlingen. 14

det er stedvis noe begroing/grønske. Løv/blader på gulv. Stålrekkverk har begynnende overflatekorrosjon. Sørfasaden: Trappene og balkongen i 2. etasje er ikke besiktiget, antar i utgangs punkt tilnærmet samme tilstand som for bygg 06. Trapp ved karnapper hhv. østre/vestre del: Trapp og vange av støpt betong. Stålrekkverk av stendere og håndløper. Vangen er pusset (grov struktur). Pussen har litt begroing og en større sprekk. Trinnene har noen riss og sprekker samt en del mindre avskallinger. Ved rekkverksfeste er det rustvann på trinnene. Rekkverket har mye malingsavflassing og en del overflatekorrosjon. Trapp/vange: Rengjøring av trinn/vanger. Utbedring av sprekker og avskallinger. Rekkverk: Fornying av overflatebehandlingen. Tak (Tak befart fra bakkenivå) Trapp ved inngang kjeller midt på fasade sør: Trapp og vanger av støpt betong. Stålrekkverk (galvanisert utførelse) av stendere og håndløper på murkronen. Det er noen riss og mindre sprekker i vanger og trinn. Videre er vegger skitne/skjoldete og det er stedvis noe begroing. Stålrekkverk har begynnende overflatekorrosjon. Balkong i 2. etasje: Balkong (utkraget) med bjelker, gulv og brystning av støpt betong. På undersiden av balkongen er det riss, noen sprekker og til dels omfattende malingsavflassing samt noe saltutslag. Malingsavflassingen skyldes fuktgjennomgang og mest sannsynlig skjer dette pga. manglende membran på gulvet. På brystninger er det mindre avskalling og noe avflassing. Taket er et valmet tak. Det er 4 stk. arker mot nord, 1 stk. ark mot vest og 2 stk. arker mot sør. Trapp/vanger: Rengjøring av trinn/vanger. Rekkverk: Fornying av overflatebehandlingen. Balkong/brystning: I forbindelse med utbedring av pusstrekning over balkongen anbefales det utbedring av balkongen/brystningen samtidig. Fjerning av all maling, utbedring av betongskader (sprekker og løs betong) på gulv og brystning, påføring av membran på gulv og ny overflatebehandling. Taktekning, beslag og innkledning av arker: Ingen tiltak vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. 15

(Takflatene mot sør er ikke besiktiget pga. oppsatt gjerde ingen adkomst) Taktekningen er glasert tegltakstein med valm- og mønestein. Tegltakstein er i tilfredsstillende stand. I overgang valm og møne er det benyttet blybeslag. Det er brukt beslag av plastbelagt metallplater bl. a. i kilrenner, som bordtaksbeslag og som veggbeslag mm. Tilstanden er tilfredsstillende. Plastbelagt metallplater har en tendens til begynnende beleggsavflassing etter ca. 15-20 år avhengig av vår værutsatt de er. Arkene har kledning av plastbelagte metallplater. Det er stedvis noe begynnende beleggsavflassing, men tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Tak over tilbygget mot øst er av plastbelagte metallplater (båndtekning). Det er omfattende beleggsavflassing på takflaten mot sør. Se kommentar mht. plastbelagte metallplater for tak. Som nevnt har plastbelagte metallplater en tendens til beleggsavflassing etter ca. 20 år. Ved en evt. utskifting av beslag anbefales det brukt materiale som f eks. sink. På tak over de to karnappene i sørfasadens 1. etasje er det benyttet sinkbeslag. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Piper: På hovedtaket er det 2 stk ventilasjonspiper, med inntekning av plastbelagte metallplater. Det er stedvis begynnende beleggsavflassing. På hovedtaket er det 1 stk murt/slemmet teglpipe. Pipen er noe skitten og har noe grønskevekst. Tilstand vanskelig å vurdere fra bakkenivå. Pipeavdekning av plastbelagte metallplater, tilstand vurderes å være tilfredsstillende. Takrenner: Takrenner er av plastbelagte metallplater (hvite). Fremstår i tilfredsstillende stand, og er trolig skiftet/utbedret samtidig med taktekningen. Snøfangere: På hovedtaket mot nord, vestre del (over rampen/heisen) er det montert snøfanger i 2 rader. På takflaten mot sør (over innganger ved karnapper) er det montert 2 rad med snøfanger. På takflaten mot øst er det Teglpipe: Rengjøring, fjerning av skitt og grønske vekst. 16

montert snøfanger i 1 rad. Øvrige takflater har ikke snøfangere. Tilstanden vurderes å være tilfredsstillende. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin rene arkitektur, med stram nordfasade, og mer åpen sydfasade, samt med tidstypiske krysspostvinduer og innslag av barokk. Opprinnelig fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing. Verandapartiene på sørfasaden er spesielt verneverdige. Foto 5 Vinduer De eldste vinduene i bygningen er spesielt verneverdige. Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 17

Detaljer Skiferheller på trapper er slitte og til dels knuste. Tilbakeføring til opprinnelig materialbruk og utforming på trappetrinn bør vurderes. Dette skal dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Foto 7 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 18