I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA



Like dokumenter
Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA-SCREENING. Berit Sofie Karlsen Hygienesykepleier 19.april 2016

Klinikk for diagnostikk

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus. MRSA er et økende problem også utenfor institusjoner i Vestfold.

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

MRSA-test hos risikogrupper før poliklinisk TB-kontroll i sykehus?

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

MRSA i primærhelsetjenesten - En miniveiledning til fastleger i Østfold fylke

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Veiledning for håndtering av MRSA i allmennpraksis MRSA. Meticillinresistente Staphylococcus aureus

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld

MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

smittevern 16 MRSA-veilederen Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Smitteverntiltak ved MRSA - case Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Kurs nr Brita Skodvin, infeksjonsseksjonen, HUS

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

3.0 ANSVAR OG MYNDIGHET

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Rutine for forhåndsundersøkelseav ansattei sykehjemsomhar vært eller kan ha vært utsatt for MRSA smitte

MRSA i primærhelsetjenesten En veileder for fastleger/sykehjemsleger i Østfold fylke

Beskrivelse Samme pensel til begge nesebor/vestibulum nasi Tonsillekrypter, bakre svelgvegg Mellom urinrørsåpning og endetarmsåpning

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Infeksjonskontrollprogrammet i Stavanger. Praktiske retningslinjer MRSA Stikkskadeprosedyrer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Smittevern og infeksjonskontroll

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Undervisning på Dialysen 27/2

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Oppfølging av meslingetilfeller

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

vedrørende bekjempelse av LA-MRSA i svinebesetninger.

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Infeksjoner på sykehjem

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Miljøundersøkelse ved tuberkulose - erfaringer fra en kommune

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Utbrudd av MRSA i sjukeheim. Erfaringer. Smittevernkonferanse 18. og 19. november 2014, Molde. Solbjørg Dahle Aslaksen og Laila K.

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Sporbarhet og merking

Litt om resistente bakterier og litt om samhandling anno Jetmund Ringstad smittevernoverlege, dr. med

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Transkript:

Uke 13, 2014, Smittevernseksjonen I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA Hva er MRSA? Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er bakterier som tilhører menneskets normalflora på hud og slimhinner. Hos friske personer gir bakteriene sjelden sykdom, men i helseinstitusjoner er gule stafylokokker ofte årsak til infeksjon. De fleste stafylokokkinfeksjoner er overfladiske infeksjoner i hud og slimhinner, men bakteriene kan også gi alvorlige infeksjoner. 20-30 % av voksne er bærere av gule stafylokokker uten at de har symptomer på infeksjon. MRSA (Meticillinresistente Staphylococcus aureus ) er en gul stafylokokk som er resistent mot de fleste betalaktamantibiotika. Det vil si at den er resistent mot de viktigste og vanligste antibiotika som brukes ved behandling av infeksjoner med gule stafylokokker. En infeksjon forårsaket av MRSA kan derfor være forbundet med økt sykelighet og dødelighet. Hos friske voksne vil bærerskap med MRSA vanligvis ikke føre til sykdom, men bakterien blir en del av normalfloraen på hud og slimhinner (kolonisering). Friske bærere kan derfor smitte andre med MRSA.

Hvem skal det tas MRSA prøver av? Alle som har: tidligere fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver eller som i løpet av siste 12 måneder har: fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative) bodd i samme husstand som MRSA-positive hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr arbeidet ved helseinstitusjon i Norden med utbrudd med MRSA eller som i løpet av siste 12 mndr har vært i land utenfor Norden og har: vært innlagt i helseinstitusjon fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste arbeidet som helsearbeider oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir I tillegg tas MRSA - prøve av alle som har kliniske symptomer på hud- /sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner (eks. SVK eller urinveiskateter), og som i løpet av siste 12 måneder har: oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden Dersom det er blodprøve eller injeksjon, tas det prøver på MRSA men pasienten trenger ikke isoleres. SE EQS DOKUMENT # 2689

MRSA prøvetaking Bruk eswab (rosa kork). Det er nok med ett prøvesett. Merk hver prøve med prøvelokalisasjon. Prøver tas fra disse lokalisasjonene: Sted Beskrivelse Nese Samme pensel til begge nesebor Hals Tonsillekrypter, bakre svelgvegg Perineum Mellom urinrørsåpning og endetarmsåpning Sår, eksem, puss, arr, aktive Undersøk nøye etter defekt hud hudlidelser Rundt innstikksted for Kateter, dren, piercing, tracheostomi etc fremmedlegemer Kateterurin Dersom pasienten har permanent urinkateter; tas som vanlig urin bact Visste du at: I EQS prosedyre #25607 Informasjon til pasienter og pårørende om MRSA finner du informasjonsbrosjyrer avdelingen kan printe ut og gi til pasienter og pårørende. Disse finner du på norsk, engelsk og spansk. Pasienthåndtering ved mistenkt/påvist MRSA Ved mistanke om MRSA isoleres pasienten på Kontaktsmitteregime med munnbind. Smittevernpersonell merker DIPS med kritisk info ved påvist MRSA. Kritisk info med smittevernhensyn skal ikke fjernes av andre enn smittevernpersonell.

Informasjon til pasienten er viktig! Postpersonale skal informere pasienten om funn av MRSA og hva det innebærer; herunder isolering i sykehus. Pasientbrosjyre i EQS dokument # 25607, samt informasjon i MRSA dokument # 2689 kan benyttes som grunnlagsinformasjon. Pasienten henvises til sin fastlege for videre oppfølging ved utskrivelse fra sykehuset. Les mer om MRSA i Folkehelseinstituttets MRSA veileder (trykk på linken) Undersøkelse ved annen avdeling/poliklinikk Pasienten får på seg rent tøy, ren bandasje og evt. inkontinensmateriale og utfører håndhygiene før isolatet forlates. Pasienten transporteres enten i ren seng eller rullestol tildekket med rent stikklaken. Konsultasjon på poliklinikk, legevakt, blodprøvetaking i Glassgata, hos primærlege, tannlege etc. Planlegg! Ved konsultasjon, undersøkelse eller behandling skal pasienten håndteres i samsvar med kontaktsmitteregime med munnbind. Pasienten kan henvende seg i resepsjonen og vente i felles venterom. Når pasienten venter i fellesarealer eller forflyttes, er det ikke behov for bruk av munnbind på pasienten. Helsepersonell benytter personlig beskyttelsesutstyr som frakk, hansker og munnbind under konsultasjonen. Steder pasienten kommer til å berøre og områder helsepersonell berører på konsultasjonsrommet, tildekkes på forhånd. Kontaktflater (stol, undersøkelsesbenk, utstyr etc.) som er forurenset må desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel. Pasientens rettigheter Når det iverksettes tiltak mot MRSA må disse være i tråd med følgende prinsipper: Mistenkt eller bekreftet MRSA hos en person må ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie Tiltak mot MRSA skal baseres på gyldig samtykke fra pasienten Tiltak mot MRSA skal ikke gi begrensninger i pasientenes liv ut over smitteverntiltak ved kontakt med Helsetjenesten Prinsippene er hjemlet i Smittevernloven og Pasientrettighetsloven.

MRSA smitteoppsporing Smitteoppsporing blant ansatte utløses og gjennomføres ved uventet funn av MRSA hos pasient som ikke har vært korrekt isolert hvis ansatte ikke har brukt korrekt beskyttelsesutstyr ved tilfeldig funn av MRSA hos ansatt Hvem som skal testes blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Kriterier for testing ved MRSA smitteoppsporing Hvem som skal testes blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Oppstart av prøvetaking tidligst 2 dager etter siste eksponering for å unngå å fange opp kortvarig kolonisering. Testing utløses dersom ansatte har deltatt i: 1. Hovedstell 2. Sugeprosedyrer, manipulering av luftveier f.eks. lungefysioterapi 3. Sårskift 4. Skift av sengetøy 5. Mating 6. Andre risikosituasjoner hvor det har forekommet søl av kroppsvæsker uten bruk av adekvat beskyttelsesutstyr: Hansker, beskyttelsesfrakk/smittefrakk og munnbind. Håndhilsing, matservering, administrering av medisiner (inkl. infusjoner) og lignende kvalifiserer ikke for testing. MRSA telefonen: 68153 MRSA prøvetaking Mandag Fredag (unntatt tirsdager!) Mellom 08:00 15:00 Prøvene tas på rom B204.077, bank på dør B204.071 OBS! Ansatte som har benyttet korrekt beskyttelse (hansker, munnbind og stellefrakk) i overnevnte situasjoner, skal ikke testes. Arbeidsrestriksjoner ved smitteoppsporing Ved smitteoppsporing i forbindelse med uventet funn av MRSA hos pasient på arbeidsplassen kan den ansatte fortsette i jobb inntil prøvesvar foreligger, men man kan ikke arbeide ved andre avdelinger/institusjoner. Ansatte som er inkludert i MRSA smitteoppsporing plikter å møte til testing innen avtalt frist for prøvetaking. Dersom den ansatte unnlater å teste seg, kan arbeidsrestriksjoner iverksettes.

Forhåndsundersøkelse MRSA Alle ansatte som skal jobbe ved foretaket plikter å egenerklære seg i forhold til MRSA. Den ansatte får tilsendt MRSA - egenerklæringsskjema sammen med nyansettelsespapirene fra HR/avdeling for arbeidsgiversaker. Dette skjema skal også benyttes ved gjeninntredelse i stilling (etter permisjon e.l.) og når studenter, vikarer og hospitanter jobber i avdelingen i kortere eller lengre tid. Avdelingsleder har ansvar for å påse at alle som jobber i avdelingen/enheten er klarert med hensyn på MRSA jfr. Forskrift om forhåndsundersøkelse. I tillegg har arbeidstaker et selvstendig ansvar for å kjenne kriteriene for testing. Det innebærer at dersom man har vært på ferie i utlandet og f.eks ligget på sykehus, må man testes for MRSA (og prøvesvar foreligge) før man kan begynne å jobbe igjen. Info om MRSA e-læring Det vil i løpet av våren 2014 bli lansert ett nytt e-læringskurs som handler om MRSA. Kurset blir publisert i læringsportalen, og Smittevernseksjonen vil informerer på intranettet og til alle våre smittevernkontakter om tidspunktet for lansering. Dette kurset er på lik linje med de andre smittevernkursene i Læringsportalen et samarbeidsprosjekt med alle HF`ene i Helse Sør- Øst, også Ahus, så følg med! Hva skjer med MRSA prøver på laboratoriet? Prøvene til MRSA-undersøkelse ankommer bakteriologisk laboratorium og blir registrert. Etter registrering blir prøvematerialet tilsatt en buljong og inkuberes i varmeskap til neste dag. Etter en natt med inkubering skal det gjøres en genteknologisk analyse (PCR) av buljongene. Det utføres PCR på to gener, nuc genet som er artsspesifikt for Staphylococcus aureus og meca genet som koder for meticillinresistens. Tilstedeværelse av begge genene hos samme bakterie er ensbetydende med meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA). Prøvene som er nuc og/eller meca negative besvares som negative. 80 % av prøvene avklares på denne måten etter ett døgn. Svaret går direkte over i DIPS, dersom alle mikrobiologiske prøver på samme rekvisisjonsnummer er ferdig besvart. Unntak er prøver tatt på ansatte, f.eks i forbindelse med smitteoppsporing disse overføres ikke til DIPS. Siden PCR undersøkelsen gjøres direkte i

prøvematerialet kan en ikke avklare om positive nuc og meca reaksjoner er fra samme bakterie eller fra en blanding av flere ulike bakteriearter. Prøvene som er både nuc og meca positive går derfor videre til bakteriologisk dyrkning. Dvs at buljongene inkuberes i ytterlige to døgn før utsæd på agarskåler. Disse skålene inkuberes videre i to døgn. Dersom det i løpet av disse to døgnene vokser kolonier som kan være Staphylococcus aureus, blir de undersøkt videre for identifisering og resistensbestemmelse, noe som tar ytterligere ett døgn. Dersom det ikke vokser Staphylococcus aureus på skålene, besvares prøven som negativ. Dersom det vokser Staphylococcus aureus må det undersøkes om den har meca genet, dvs. om det er en MRSA. Funnet blir verifisert med PCR. Mistenkte MRSA-stammer avkreftes/bekreftes derfor tidligst etter 5 døgn. Ved sterk mistanke om, og når det er bekreftet MRSA, vil mikrobiologisk avdeling umiddelbart varsle Smittevern og avdelingen pasienten ligger på. MRSA i Europa 2012 MRSA pr måned 2012 og 2013 i Norge

Smittevernseksjonen Konst. Seksjonsleder Michaela M Lelek Spesialsykepleier Silje S Sætre Hygienesykepleier Anne M Skjuli Smittevernoverlege Silje B Jørgensen Rådgiver i smittevern Marita Skogstad Hygienesykepleier Inger Margarethe Strømsheim Hygienesykepleier Marit V Loraas Førstekonsulent Sølvi M Westre Telefon: 64399 / 64400 / 68152 / 63938 / MRSA telefonen 68153 Kommunehelsetjenesten 68151 Mail: Smittevern@ahus.no