KJØNNSFORSKJELLER I SYKEFRAVÆR HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning Partnerforums aktualitetsseminar Oslo, 16.10.2014
Motivasjon Kjønnsforskjeller i sykefravær skyldes at kvinner har dårligere arbeidsmoral fordi de har bedre familiemoral (Ørjaseter 2009 på e24) Siste par ukene: Flink pike -diskusjonen(), med dobbelt og trippelarbeidshypoteser (A-magasinet og Mykletuns kronikk 2-3.10.2014). Kjønnsforskjellene i sykefravær skyldes et kjønnsdelt arbeidsmarked (Wergeland, Aftenposten, 14.10.2014) I denne presentasjonen skal vi se nærmere på følgende spørsmål: Hva er kjønnsforskjellene i sykefravær? Hvordan har utviklingen i kjønnsforskjellene i sykefravær vært, over tid og mellom land? Hva skyldes disse forskjellene, eventuelt ikke skyldes? Hva kan redusere forskjellene, eventuelt ikke har noe å si?
Kjønnsforskjeller i korttidssykefraværet på 2000- tallet? Kilde: SSBs statistikkbank
Kjønnsforskjeller i legemeldt sykefravær på 2000- tallet? Kilde: SSBs statistikkbank
Kjønnsforskjeller i legemeldt sykefravær på 2000- tallet? Kilde: SSBs statistikkbank
Kjønnsforskjeller i legemeldt sykefravær på 2000- tallet? Kilde: SSBs statistikkbank
Observerte kjønnsforskjellene i sykefravær, barn og graviditet Kilde: Cools, Markussen og Strøm (2014)
Observasjon og spekulasjon Norske kvinner er mer fraværende fra jobben grunnet sykdom enn menn når det gjelder egenmeldt fravær. Det er små tegn til at de relative forskjellene i egenmeldt fravær endrer seg på 2000-tallet. Vanskelig å skjønne at normendringer, dobbelt og trippel - arbeidshypoteser ikke påvirker egenmeldt fravær. Selv om fraværsprosentene i legemeldt fravær for øyeblikket fremviser en nedadgående trend, så er det tegn som tyder på at de relative forskjellene mellom kvinner og menn øker på 2000-tallet. På 2000-tallet virker det som dette kan være relatert til barn: det er for kvinner i alderen hvor de har små barn at vi observerer at de relative forskjellene øker. MEN: Hva skyldes graviditet, hva skyldes barn, hva skyldes andre forhold som samvarierer med barn og graviditeter?
Kjønnsforskjellene i sykefravær, barn og graviditet 2 Myklebø(2007): Graviditeter viktige for de relative forskjellene, spesielt 30-34-åringer. Virker som en endring i legers diagnosepraksis: tidligere fikk de oftere muskel-skjelett diagnoser, nå brukes svangerskapsdiagnoser. Rieck og Telle (2013): Markert økning blant unge kvinner når det gjelder sykefravær under svangerskapet, men få robuste funn når det gjelder vedvarende effekter av graviditet på sykefravær. Når kvinner får flere barn, forstyrrer sykefravær relatert til disse graviditetene målingen av betydningen av barn. Cools, Markussen og Strøm (2014): Hva er kausaleffekten av å få et barn til når du allerede har 2 barn? Graviditeten øker sykefravær grunnet svangerskapsrelaterte lidelser under svangerskapet, men ingen vedvarende effekt. Markussen og Strøm (2014): Hva er kausaleffekten av å få et barn til? Ingen vedvarende effekt.
Kjønnsforskjeller i legemeldt sykefravær på 2000- tallet blant menn og ikke-gravide kvinner? Kilde: SSBs statistikkbank+egen «kjøkkenbenk»-justering (inspirert av Myklebø, 2007)
Kjønnsforskjellene i sykefravær, barn og graviditet 2 Myklebø(2007): Graviditeter viktige for de relative forskjellene, spesielt 30-34-åringer. Virker som en endring i legers diagnosepraksis: tidligere fikk de oftere muskel-skjelett diagnoser, nå brukes svangerskapsdiagnoser. Rieck og Telle (2013): Markert økning blant unge kvinner når det gjelder sykefravær under svangerskapet, men få robuste funn når det gjelder vedvarende effekter av graviditet på sykefravær. Når kvinner får flere barn, forstyrrer sykefravær relatert til disse graviditetene målingen av betydningen av barn. Cools, Markussen og Strøm (2014): Hva er kausaleffekten av å få et barn til når du allerede har 2 barn? Graviditeten øker sykefravær grunnet svangerskapsrelaterte lidelser under svangerskapet, men ingen vedvarende effekt. Markussen og Strøm (2014): Hva er kausaleffekten av å få et barn til? Ingen vedvarende effekt. Avdic og Johansson (2013) argumenterer (empirisk) for at kvinner investerer mer i helseforebygging (fordi de er viktigere for familien).
Kjønnsforskjellene i sykefraværsutviklingen over lang tid Kilde: Mastekaasa (2012)
Kjønnsforskjellene i sykefraværsutviklingen over lang tid Kilde: Mastekaasa (2012)
Utvikling over tid i Norge, yrker og jobber Kjønnsforskjellene i sykefraværet skapes på 70-tallet pga økt yrkesdeltakelse, og fordi kvinner var i mindre sykefraværsfremmende jobber/yrker enn menn. De nye kvinnene begynte å jobbe i mer sykefraværsfremmende yrker enn tidligere. Fortsatt har kvinner mindre sykefraværsfremmende yrker enn menn. Økningen i relative forskjeller innen yrke konsentrert, primært i perioden 1980-1988. Hvorfor? Lite trolig normer (for kort tid), avkreftes også av Biørn et al. (2012). Inntog av kvinner med fødselspengerettigheter i denne perioden (Bjørnstad, 2006). Fjernes vordende mødre fra Mastekaasa (2012), lite igjen av økningen. Kvinner er i mindre sykefraværsfremmende jobber enn menn. Når en tar hensyn til hvor kvinner og menn jobber, så øker de relative forskjellene (Mastekaasa og Dale-Olsen, 2000).
Kjønnsforskjellene i sykefravær i andre land 1 Kilde: Mastekaasa og Melsom (2014)
Kjønnsforskjellene i sykefravær i andre land 2 Kilde: Mastekaasa og Melsom (2014)
Kjønnsforskjellene i sykefravær i andre land 3 Kilde: Mastekaasa (2014)
Kjønnsforskjellene i sykefravær i andre land 4 Kilde: Mastekaasa (2014)
Kjønnsforskjellene i sykefravær i andre land 5 Kilde: Mastekaasa (2014)
Oppsummering landforskjeller Kvinner er mer fraværende fra jobben grunnet sykdom enn menn. Dette gjelder både i Norge og mange andre land. Kvinner er i mindre sykefraværsfremmende yrker enn menn, både i Norge og i mange andre land. Når en tar hensyn til yrke, så øker de relative forskjellene. Kjønnsforskjellene i sykefravær virker å øke i flere land, dette skyldes ikke økt innslag av mødre med små barn (men kanskje graviditeter, dvs. vordende mødre). Vekst i kjønnsforskjellene i sykefravær i mange land er trolig relatert til vekst i yrkesdeltakelse blant kvinner.
Hvilke andre forskjeller vet vi noe om? Kjønnsforskjellene i kort legemeldt fravær er små, de lange forholdene driver kjønnsforskjellene (rundt 13% i 2007 gitt omfattende kontrollvektor). Klare forskjeller mhp hva fraværet skyldes: ikke hjerte-og karlidelser og luftveislidelser (hhv 5 og 3%), heller psykiske lidelser (hhv 10) og muskel-skjelett (10 og 21%) (Østbakken, 2013). Kvinner og menn reagerer ulikt på sykelønn (Dale-Olsen, 2013). Hverken mannlige fastlønnsarbeidere eller kvinner generelt fremviser atferdsendringer knyttet til privat tilleggssykelønn. Mannlige resultatlønnsarbeidere kutter fraværet når de ikke får tilleggssykelønn. Følgelig, kutt i sykelønna vil nok redusere fraværet til noen, men langt fra alle. Disse forblir like syke, men med dårligere råd. Dette har vi også sett i andre land, feks Tyskland (Ziebarth, 2013). Lite støtte for normforskjeller. Dale-Olsen og Markussen (2010) viste at mens insidensen var ganske konstant 1995-2005 for beinbrudd, forstuinger, dislok., så økte fraværsdagene klart, men likt for kjønnene.
Oppsummering Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder både i Norge og I mange andre land. Kvinner er i mindre sykefraværsfremmende yrker enn menn, både i Norge og i mange andre land. Når en tar hensyn til yrke, så øker de relative forskjellene. Kvinner er i mindre sykefraværsfremmende jobber enn menn. Når en tar hensyn til hvilke jobber de har, så øker de relative forskjellene. Kvinner er mer syke enn uansett om du ser på kvinnedominerte yrker (eller jobber), mannsdominerte yrker (eller jobber), eller kjønnsblandete yrker (eller jobber). Graviditet en voksende kilde til den fraværsprosenten hos kvinner, spesielt blant unge, men ikke er effekten vedvarende, mye uforklart. Lite støtte for normforskjeller, dobbelt- eller trippelarbeidshypoteser. Gjenstår da kun helse- og helseatferd? Målefeil?