Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? On the Conflict Between Academia and a Politically Framed Development Agenda Anne Kielland og Ingunn Bjørkhaug
Framing Hva er framing? The exercise of framing is composed by two parts: one, drawing attention to a specific issue [ ]; two, determining how such an issue is viewed. A successful framing exercise will both cause an issue to be seen by those that matter, and ensure that they see it in a specific way. (Bøås and McNeill, 2004) Hvorfor frame? Bistandsaktører: Ønske om å mobilisere støtte til utsatte grupper. Politiske myndigheter: Behov for å legitimere politikk og intervensjoner for elektoratet. Framingens virkemidler: 1. Det er mye, blir mer og verre. 2. Ekstremtilfellet presenteres som normalen. 3. Forenklinger, og isolasjon av andre framstillinger. Det blir ofte friksjon mellom en politisk framet framstilling og de typisk nokså komplekse og problematiserende virkelighetsbeskrivelsene til akademia og lokale institusjoner. Utforming og implementering av praktisk politikk preges av begge grupper, men ofte med lite vekt på sistnevnte, i sær i kontroversielle saker, som i tilfellet med barnemobilitet i Vest Afrika.
Artikkelens struktur 1 Årsakshypotese Strategi Fattigdom Kriminalitet
Artikkelens struktur 1 Årsakshypotese Strategi Fattigdom Kriminalitet 2 Årsaksbeskrivelse Barn sendes hjemmefra for å bidra til familiers utvikling/konsolidering av sosiale sikkerhetsnett. Barn sendes hjemmefra fordi familiene er så fattige at de ikke kan ta seg av dem/ for å hjelpe familien å overleve. Barn tvinges/ lures vekk fra familier i god tro med løfter om skolegang og gode jobber, men utnyttes isteden skruppelløst.
Artikkelens struktur 1 Årsakshypotese Strategi Fattigdom Kriminalitet 2 Årsaksbeskrivelse Barn sendes hjemmefra for å bidra til familiers utvikling/konsolidering av sosiale sikkerhetsnett. Barn sendes hjemmefra fordi familiene er så fattige at de ikke kan ta seg av dem/ for å hjelpe familien å overleve. Barn tvinges/ lures vekk fra familier i god tro med løfter om skolegang og gode jobber, men utnyttes isteden skruppelløst. 3 Familie agency Mye Begrenset Ingen
Artikkelens struktur 1 Årsakshypotese Strategi Fattigdom Kriminalitet 2 Årsaksbeskrivelse Barn sendes hjemmefra for å bidra til familiers utvikling/konsolidering av sosiale sikkerhetsnett. Barn sendes hjemmefra fordi familiene er så fattige at de ikke kan ta seg av dem/ for å hjelpe familien å overleve. Barn tvinges/ lures vekk fra familier i god tro med løfter om skolegang og gode jobber, men utnyttes isteden skruppelløst. 3 Familie agency Mye Begrenset Ingen 4 Akademiske begrep Strategisk fostring, kindshipfostring, lærlingefostring, husjelpfostring, noen aspekter av krisefostring Minner delvis om krisefostring, men forstås heller som respons på økonomiske enn sosiale krisesituasjoner Hardship Suffering
Artikkelens struktur 1 Årsakshypotese Strategi Fattigdom Kriminalitet 2 Årsaksbeskrivelse Barn sendes hjemmefra for å bidra til familiers utvikling/konsolidering av sosiale sikkerhetsnett. Barn sendes hjemmefra fordi familiene er så fattige at de ikke kan ta seg av dem/ for å hjelpe familien å overleve. Barn tvinges/ lures vekk fra familier i god tro med løfter om skolegang og gode jobber, men utnyttes isteden skruppelløst. 3 Familie agency Mye Begrenset Ingen 4 Akademiske begrep Strategisk fostring, kindshipfostring, lærlingefostring, husjelpfostring, noen aspekter av krisefostring Minner delvis om krisefostring, men forstås heller som respons på økonomiske enn sosiale krisesituasjoner Hardship Suffering Akademisk posisjon Policy posisjon 5 To posisjoner Strategi i en kontekst av fattigdom: Barnemobilitet som del av familiers risikomestringsstrategier i fravær av sosialpolitikk og andre sikkerhetsnett Kriminalitet i en kontekst av fattigdom: Barnemobilitet som resultat av at kriminelle utnytter fattige menneskers sårbarhet
Artikkelens struktur 1 Årsakshypotese Strategi Fattigdom Kriminalitet 2 Årsaksbeskrivelse Barn sendes hjemmefra for å bidra til familiers utvikling/konsolidering av sosiale sikkerhetsnett. Barn sendes hjemmefra fordi familiene er så fattige at de ikke kan ta seg av dem/ for å hjelpe familien å overleve. Barn tvinges/ lures vekk fra familier i god tro med løfter om skolegang og gode jobber, men utnyttes isteden skruppelløst. 3 Familie agency Mye Begrenset Ingen 4 Akademiske begrep Strategisk fostring, kindshipfostring, lærlingefostring, husjelpfostring, noen aspekter av krisefostring Minner delvis om krisefostring, men forstås heller som respons på økonomiske enn sosiale krisesituasjoner Hardship Suffering Akademisk posisjon Policy posisjon 5 To posisjoner Strategi i en kontekst av fattigdom: Kriminalitet i en kontekst av fattigdom: 6 Policy implikasjoner Barnemobilitet som del av familiers risikomestringsstrategier i fravær av sosialpolitikk og andre sikkerhetsnett Sosialpolitikk: Særlig trygder og pensjoner, sosiale forsikringsordninger, offentlige arbeider, CCTs/CTs Fattigdomsbekjempelse: Vekstpolitikk Mikrofinans IGAs Barnemobilitet som resultat av at kriminelle utnytter fattige menneskers sårbarhet Juridiske reformer: Lovutforming Håndhevelse Lokalkommitteer
Argumentet Fra et akademisk synspunkt er barnemobiliteten i Vest Afrika er i stor grad et strategisk, ikke et kriminelt fenomen. Den politiske overfokuseringen på de kriminelle tilfellene har framet all barnemobilitet som trafikkering, og dermed resultert i en feilspesifisert politikk for det store flertallet. Nærmere bestemt har justispolitiske intervensjoner fått prioritet: internasjonale konvensjoner, utvikling av nasjonale lover, opplæring i disse lovere, trening av politi, tollmyndigheter og rettsvesen, overvåkingskomiteer, fysisk stopping av reisende barn, interneringer og returneringer. Tiltak for fattigdomsbekjempelse har fått noe støtte: e.g. mikrokreditter og inntektsgenererende aktiviteter i avsendermiljøene. Sosial- og utdanningspolitiske virkemidler er i liten grad brukt. I den grad barnemobilitet faktisk kompenser for fraværet av sosiale sikkerhetsnett, kan det å hindre slik mobilitet ha bidratt til å gjøre sårbare barn og familiene deres mer sårbare. Hvordan? Og hvordan argumenterer vi for at vi mener barnemobiliteten i regionen er strategi og ikke trafikkering?
Barnetrafikkering defineres som utnyttelse Palermoprotokollens artikkel 3, underparagraf (c) definerer trafikkering av barn som: Rekruttering, transport, overlevering, oppbevaring og mottak av et barn med forsett om utnyttelse skal vurderes som trafikkering av en person selv om dette ikke involverer noen av virkemidlene referert i underparagraf (a) i denne artikkelen. Altså, selv om ikke trusler eller faktisk bruk av makt, andre former for tvang, bortføring, svindel, bedrag, misbruk av autoritet eller sårbarhet er relevante i den gitte situasjonen. Assistert barnemobilitet skal altså bedømmes som trafikkering dersom noen av de involverte aktørene har hatt utnyttelse som motiv.
Hva er utnyttelse? Utnyttelse finner sted i en varig sosial relasjon som den ene parten drar fordeler av, mens den andre parten ikke blir adekvat kompensert. Utnyttelse i en trafikkeringssituasjon kan dermed beskrives med en likning der barnet og arbeidsgiverens situasjon stilles på hver sin side av likhetstegnet, og det er uforholdsmessig stor uballanse mellom de to sidene: Barnets fordeler barnets ulemper arbeidsgivers fordeler arbeidsgivers ulemper
Utnyttelseslikningens innhold Familiens fordeler* + Barnets fordeler - Barnets ulemper < Arbeidsgivers fordeler - Arbeidsgivers ulemper *Familiens fordeler bør også sees på som barnets fordeler i samfunn der familien er barnets primære sosiale sikkerhetsnett. I enkeltsituasjoner er det imidlertid også mulig å anse også familien som utnyttere, og dermed plassere dem på den andre siden i likningen.
Utnyttelseslikningens innhold Familiens fordeler* + Barnets fordeler - Barnets ulemper < Arbeidsgivers fordeler - Arbeidsgivers ulemper Små overføringer via barnet Mager lønn, hvis lønn overhodet Mye arbeid Mulig mishandling Mulig skade Billig, forsvarsløs og rettsløs arbeidskraft Ubetydelige (lønns) utgifter, om lønnsutgifter overhodet *Familiens fordeler bør også sees på som barnets fordeler i samfunn der familien er barnets primære sosiale sikkerhetsnett. I enkeltsituasjoner er det imidlertid også mulig å anse også familien som utnyttere, og dermed plassere dem på den andre siden i likningen.
Utnyttelseslikningens innhold Familiens fordeler* + Barnets fordeler - Barnets ulemper < Arbeidsgivers fordeler - Arbeidsgivers ulemper Små overføringer via barnet Mager lønn, hvis lønn overhodet Mye arbeid Mulig mishandling Mulig skade Billig, forsvarsløs og rettsløs arbeidskraft Ubetydelige (lønns) utgifter, om lønnsutgifter overhodet Patronage: Beskyttelse Støtte Forsikringer Risikomitigering: Geografisk diversifisering Inntektsdiversifisering Disiplin/stamina Selvstendighet Sosial trening Praktisk læring Yrkestrening Gode utfordringer Levstandardsforbedringer Bedre framtidig partner Bedre framtidig jobb Sosialt nettverk Religiøse velsignelser =? Langvarig støtte og forpliktelse fra et godt behandlet barn Utgifter til opphold og opplæring Langvarige forpliktelser overfor et føyelig barn Langvarige forpliktelser overfor barnets familie *Familiens fordeler bør også sees på som barnets fordeler i samfunn der familien er barnets primære sosiale sikkerhetsnett. I enkeltsituasjoner er det imidlertid også mulig å anse også familien som utnyttere, og dermed plassere dem på den andre siden i likningen.
Konklusjon Mangel på sosialpolitikk fører i praksis til at barn får et stort ansvar for å bidra til strategier for å bygge egne og familiers uformelle sikkerhetsnett. Barns mobilitet utgjør en del av slike strategier. Barns generelle mobilitet bør dermed i prinsippet ikke hindres før familiene kan tilbys andre former for sosial trygghet. Dersom dette gjøres kan det øke sårbarheten til utsatte barn og familiene deres, i stedet for å redusere den.