Refleks. Bunnen er passert NR.2-2009. Side 3-4-5-6

Refleks 2 - Juli 2009 1 - Den nye organiseringen skal gi bedre utnyttelse av folk og maskiner, sier Bendek Maartmann- Moe. Gjennomslag! s 12-13 NR.2-2009 Fjernet bommene s 14 I fast jobb s 18 Ny organisasjon s 10-11 Refleks Internavis for Mesta-konsernet Totalleverandør av sikker vei 7. ÅRGANG Bunnen er passert Mesta leverer et svakt resultat i 2008. - Når folk ser resultatet, tror jeg de forstår at vi var nødt til å g jøre noe. Resultatene for første halvår 2009 viser at tiltakene fungerer. Vi har passert bunnen, sier konsernsjef Harald Rafdal. Side 3-4-5-6 Foto: Bo Mathisen SIDE 8-9 Utvikler og forvalter eiendommene RETURADRESSE: Mesta Konsern as, Strandveien 15, 1326 Lysaker

2 Refleks 2 - Juli 2009 Det er iverksatt tiltak og prosesser som vi nå ser effekten av, og som i 2009 vil bidra til et bedre resultat. Bunnen er passert Vi har nå lagt 2008 bak oss, et år som ga oss et stort underskudd. Slik kan vi ikke fortsette, og det kommer vi heller ikke til å g jøre. Det er iverksatt tiltak og prosesser som vi nå ser effekten av, og som i 2009 vil bidra til et bedre resultat. Selv om 2008-resultatet er svakt, er det viktig å huske at de tre første årene i Mestas korte historie leverte selskapet overskudd. De siste tre årene derimot, har trenden i hovedsak vært negativ, med 2008 som det svakeste året. Ser man på Mestas resultater siden starten i 2003 og fram til og med 2008, viser det et akkumulert resultat på rundt null. Det er omtrent som forventet ved etableringen av selskapet, men fordelingen over tid har vært annerledes. Selv om vi er kommet et godt stykke på vei, er det fortsatt mye som g jenstår før vi er der vi skal være når det g jelder lønnsomhet. Det innebærer at vi hele tiden må følge de planene som er lagt. Vi må fortsatt holde fokuset på å holde kostnadene nede, sikre kvalitet i kalkylene, planlegge og g jennomføre i henhold til plan. Klarer vi det og fokuserer på den daglige produksjonen, vil vi tjene penger. Vi må også være villige til å endre oss til skiftende markedsforhold. Det er bakgrunnen for de endringene som Mesta Entreprenør og Mesta Verksted nå g jør. Begge selskapene omorganiserer og slanker sine organisasjoner. Antallet ledere og funksjonærer reduseres og kostnadene blir lavere. Dette er helt nødvendige tiltak for å være konkurransedyktige og kunne tjene penger. Selv om det er nødvendig at en del ansatte må forlate oss, er det en lite hyggelig realitet som selvfølgelig er verst for de som må gå, og for deres familier. Mesta Drift g jorde lignende tiltak i fjor og høster allerede effekter av disse. Per 31. mai hadde selskapet forbedret sitt resultat med om lag 60 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. I samme periode i år er resultatet litt under null. Dette er en stor forbedring som viser at det nytter og at tiltakene virker. Det er meget gledelig å observere den framgangen som Mesta Drift har fått til. Til tross for 2008-resultatet er jeg optimistisk når det g jelder Mestas framtid. Med et marked der det er varslet økte bevilgninger til samferdsel de neste årene, med kompetente ansatte og en moderne maskinpark, og med de tiltakene som er iverksatt, er jeg trygg på at Mesta har en lønnsom framtid. Harald Rafdal Konsernsjef MESTA akkurat nå: Nøkkeltall Mesta-konsernet 2008 Siden starten i 2003 og fram til og med 2008, har Mesta et akkumulert resultat på rundt null. Det er omtrent som forventet ved etableringen av selskapet, men fordelingen over tid har vært annerledes. Resultatet for Mesta-konsernet hittil i år er betydelig bedre enn på samme tidspunkt i fjor. Regnskapstall i millioner kroner 2008 2007 2006 2005 2004 Driftsinntekter 5 592 5 846 5 939 6 076 5 899 Årsresultat -608 142-190 216 217 Antall ansatte 2 766 3 032 3 237 3 296 3 290 Antall årsverk 2 610 2 883 3 104 2 966 3 140 REDAKSJON: Ansv. redaktør Erik Riste, Redaksjon: Gaute B. Iversen, Claes Bendiksen, Mats Øieren Redaksjonen ble avsluttet torsdag 25. juni 2009. ADRESSE: Refleks, Mesta Konsern as, Postboks 667, 1503 Moss Telefon: 05 200, E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIK kommunikasjon, Trykk: Merkur Trykk. Opplag: 6 000

Refleks 2 - Juli 2009 3 - Mine forventninger til 2009 er at konsernresultatet blir vesentlig forbedret, sier konsernsjef Harald Rafdal. - Vi må bli bedre Mesta leverer et svakt resultat for 2008, og har et underskudd på 608 millioner kroner. - Dette er langt fra tilfredsstillende, men det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre resultatene og vi begynner å se virkningen av disse, sier konsernsjef Harald Rafdal. Erik Riste erik.riste@mesta.no Årsakene til det dårlige konsernresultatet er mange, de er sammensatte, og er en konsekvens av drift og prosjekter i datterselskapene. Det er stor variasjon i selskapenes resultater, men det er i hovedsak Mesta Entreprenør og Mesta Drift som forårsaker det svake resultatet for konsernet som helhet. Forskjell mellom selskapene - Det er Mesta Drift og Mesta Entreprenør som har de største utfordringene. Det er flere årsaker til at de har tapt penger. En del kontrakter har vært for optimistisk kalkulert. På andre kontrakter er g jennomføringen mangelfull. Det innbærer at det planlegges og styres for dårlig, og at det brukes mer ressurser enn kalkulert. I tillegg har selskapene hatt for mange ledere og funksjonærer, sier konsernsjef Harald Rafdal. - Når det g jelder de andre selskapene, er jeg godt fornøyd med Mesta Elektro. Selskapet er godt drevet, noe som avspeiles i selskapets resultat. Mesta Eiendom og Mesta Verksted har kun fire måneder som egne enheter, men har fått en god start og leverer overskudd i 2008, sier konsernsjefen. Overskudd leverer også Geo Survey i sitt første år som en del av Mestakonsernet. Mesta Asfalt har i flere år slitt med dårlig lønnsomhet og 2008 må også g jøres opp med et negativt resultat. En viktig årsak til det er at selskapet vant få kontrakter for Statens vegvesen i 2008. - Det er likevel grunn å understreke at selskapet er på riktig vei og har oppnådd store forbedringer de siste to årene. Også Mesta Stein har et negativ resultat, men utvikler seg i riktig retning, påpeker Rafdal. Tiltak iverksatt Det er iverksatt flere tiltak for å bedre lønnsomheten. Omdannelsen av Mesta til konsern var et av tiltakene som ble iverksatt for å bedre lønnsomheten. Konsernetableringen fører til at ansvaret for resultater og balanse blir tydeligg jort, og datterselskapene har større forretningsmessig frihet. Dette gir en klarere avgrensning av risiko og muligheter. - Vi har iverksatt en rekke andre tiltak. Antallet ledere og funksjonærer i konsernstaben, i Mesta Drift og i Mesta Entreprenør er kuttet kraftig. Videre er fokuset på kvaliteten i anbudene, planleggingen og g jennomføringen av kontraktene kraftig forsterket. Jeg er sikker på at disse tiltakene vil ha stor positiv innvirkning på resultatet for 2009. Om tiltakene er tilstekkelige eller om det må iverksettes ytterligere tiltak vil framtiden vise, sier konsernsjefen. Bedring i 2009 Tiltakene som er iverksatt har allerede gitt effekt og så langt i år er resultatene betydelig bedre enn fjoråret. - Mine forventninger til 2009 er at konsernresultatet blir vesentlig forbedret. For syv av de åtte datterselskapene forventer jeg positive resultater eller resultater rundt null. Det innbærer at også Mesta Drift oppnår et resultat rundt null, noe som vil være en kraftig forbedring sammenlignet med 2008. For Mesta Entreprenør som har det dårligste resultatet i 2008, forventer jeg en kraftig forbedring i 2009, men resultatet blir trolig negativt. Selv om konsernresultatet blir kraftig forbedret, kan vi ikke vente positive tall for konsernet som helhet, før i 2010, avslutter Rafdal.

4 Refleks 2 - Juli 2009 Resultat 2008 for datterselskapene i Mesta-konsernet Mesta Drift as Mesta Entreprenør as I det første driftsåret som eget aksjeselskap hadde Mesta Drift 2 938 millioner kroner i driftsinntekter, men fikk et negativt årsresultat på 127 millioner kroner. - Dette er ikke godt nok, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold og lover fortsatt sterk fokus på kostnadsreduksjon og produktivitet. Økte statlige bevilgninger til drift og vedlikehold av veier, g jorde at totalmarkedet i 2008 vokste. Men konkurransen i markedet har imidlertid vært økende, både fra etablerte og nye aktører. Dette har presset allerede lave marginer. - Vi har allerede tatt konsekvensen av det dårlige resultatet og en rekke tiltak er igangsatt for å snu utviklingen. Selskapet reorganiseres og det kuttes kostnader for å øke konkurransekraften og forbedre inntjeningen. - Effekten av tiltakene har vi allerede sett i første kvartal 2009, sier Tjøsvold. Mesta Drift forventer fortsatt vekst i markedet framover. Samtidig regner selskapet med høyere konkurranse fra et økt antall konkurrenter med ytterligere press på marginene. - Vårt mål er å opprettholde posisjonen innen drifts- og vedlikeholdsmarkedet. I tillegg vil vi satse målrettet innenfor utvalgte spesialprodukter, sier Tjøsvold. Hun tror også på vekst innen mindre anleggsprosjekter. Krisepakken som ble lansert i januar inneholder mange prosjekter som passer satsingen på småanlegg. - Med en ny kostnadsstruktur tror vi Mesta Drifts resultat for 2009 vil ligge i nærheten av null, avslutter Tjøsvold. Det første driftsåret i Mesta Entreprenør ga et negativt resultat for virksomheten. Driftsinntektene var på 2 071 millioner kroner, men årsresultatet ble g jort opp med et underskudd på 413 millioner kroner. - Dette er et resultat vi ikke er fornøyde med, sier adm. direktør Bendek Maartmann-Moe. Flere av de store anleggsprosjektene har gått med tap g jennom året og resultatutfordringene i Mesta Entreprenør er omfattende. Det arbeides både med å tilpasse aktivitetsnivået i virksomheten for å få tilstrekkelig kostnadskontroll og med å vinne lønnsomme kontrakter. - Vi er nå i gang med en omorganisering av selskapet og tror omstillingene som g jøres er riktig i forhold til resultatforbedring og selskapets framtidige konkurransekraft, sier Maartmann-Moe. Markedsutsiktene som er konkretisert i Nasjonal transportplan, tilsier økte investeringer til nye samferdselsprosjekter i årene framover. Nedgang i den øvrige bygg- og anleggsbransjen forventes imidlertid å påvirke konkurransesituasjonen innen samferdselsprosjekter. - Mulighetene for å vinne nye oppdrag er gode. Jeg er også sikker på at vi skal greie å skape bedre lønnsomhet i selskapet, avslutter Maartmann-Moe. 1% 4% 6,5% 1,5% 9,0% 20% 21% 30% 9% 10% 16% 12% 46% 83,0% 19% Vei og betong/bro Statlig/SVV Energiselskaper Kommuner Andre private 2007 2008 Tunnel Kaivedlikehold Grunnarbeid Vannkraft 2005 2006 2007 2008 Mesta Drift sin kundeportefølje per segment i 2008. Mesta Drift har beholdt sin posisjon og økt markedsandelen noe. Mesta Entreprenør sin produktportefølje i 2008. Mesta Entreprenør har tapt markedsandeler sammenlignet med fjoråret. Nøkkeltall Mesta Drift as Nøkkeltall Mesta Entreprenør as Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 2 938 Årsresultat -127 Antall ansatte 1 401 Antall årsverk 1 279 Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 2 071 Årsresultat -413 Antall ansatte 704 Antall årsverk 691

Refleks 2 - Juli 2009 5 Resultat 2008 for datterselskapene i Mesta-konsernet Mesta Asfalt as Det første driftsåret i Mesta Asfalt ga et negativt resultat for virksomheten. Driftsinntektene var 686 millioner kroner og årsresultatet ble på minus 24,5 millioner kroner. - Vi er selvfølgelig ikke fornøyde med dette resultatet, sier adm. direktør Nils Petter Vegsund. Mesta Asfalt fikk svært godt tilslag i Statens vegvesens (SVV) anbudsrunde for 2009, og mer enn tredoblet tonnasjen i forhold til 2008. I tillegg har selskapet sikret seg betydelige leveranser mot kommunale og private aktører. - Asfaltmarkedet er preget av tøff konkurranse og lave marginer. Vi forventer likevel en vesentlig resultatforbedring i inneværende år, sier Vegsund. For å greie sier Vegsund at de er avhengig av følgende: Levere de den store tonnasjen i SVV-kontraktene i henhold til planer og kalkyler Sikre gode økonomiske betingelser på leveransene i sidemarkedene ha en god plan for å styre kostnadene ved sesongavviklingen og g jennom vintermånedene Nøkkeltall Mesta Asfalt as Mesta Asfalt satser på en kombinasjon av mobile- og faste asfaltverk og de politiske signalene er positive, med varsel om økt satsing på asfalteringstiltak i årene framover. Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 686 Årsresultat -25 Antall ansatte 164 Antall årsverk 159 Mesta Elektro as Året 2008 ga et positivt resultat for Mesta Elektro. Selskapet hadde driftsinntekter på 206 millioner kroner. og årsresultatet ble 12 millioner kroner. - Dette er vi godt fornøyd med, sier adm. direktør Vibeke Strømme. Selskapets fokus har i 2008 vært på etablering av gode administrative prosesser og rutiner, oppbygging av organisasjonen dessuten forbedring av lønnsomheten og organisk vekst. - Dette har vi lykkes godt med, sier Strømme. Av selskapets samlede omsetning er 28 millioner kroner hos andre Mesta-selskaper. Tilgangen på oppdrag har vært god, men veksten har vært begrenset av tilgang på kvalifisert personell. Mesta Elektro har mål om videre vekst og utvikling. Markedet for selskapets tjenester forventes å vokse de nærmeste årene som resultat av økte bevilgninger innen samferdsel. Selskapet er godt posisjonert i dette markedet, men opplever betydelig økt konkurranse om oppdragene med tilhørende prispress. Nøkkeltall Mesta Elektro as Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 206 Årsresultat 12 Antall ansatte 106 Antall årsverk 103 Mesta Eiendom as Det første driftsåret i Mesta Eiendom ga et positivt resultat for virksomheten. Driftsinntektene var på 73 millioner kroner. og årsresultatet ble 10 millioner kroner. - Vi er selvsagt fornøyd med å kunne levere et positivt resultat. Det er lagt ned en betydelig innsats fra medarbeiderne og vi har godt tro på at vi også framover når våre mål, sier adm. direktør Mona Aarebrot. Strukturering av porteføljen, salg og utleie av eiendommer samt implementering av nytt forvaltningssystem har vært hovedfokusområdene i 2008. Selskapet har siden etableringen fokusert på å ivareta leieforholdene til de andre selskapene i Mesta- konsernet og til andre eksterne leietakere. Selskapet opererer i et turbulent marked med store svingninger. Totalt opplevdeeiendomsmarkedet drøye fem prosent omsetningsøkning i 2008. - Vår største utfordring er at mange kontrakter utløper i perioden 2009-2011. Fokus i inneværende Nøkkeltall Mesta Eiendom as år er derfor utleie, forlenging av leieavtaler samt salg av eiendommer med begrenset verdi, sier Aarebrot. Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 73 Årsresultat 10 Antall ansatte 9 Antall årsverk 9

6 Refleks 2 - Juli 2009 Resultat 2008 for datterselskapene i Mesta-konsernet Mesta Stein as Det første driftsåret i Mesta Stein ga et negativt resultat for virksomheten. Driftsinntektene var på 103 millioner kroner, mens årsresultatet ble på -27,5 millioner kroner. Resultatet preges av at selskapet har g jennomgått en restrukturering og tilpasning til markedet. Adm. direktør Knut Sigvartsen er ikke fornøyd. - Vi ser imidlertid at iverksatte tiltak virker og bidrar til budjettoppnåelse for 2009, sier han. Selskapets plan for restrukturering av porteføljen av materialtak og fokus på drift i strategisk viktige geografiske områder skal forbedre resultatet. Økte salgsaktiviteter rundt strategisk viktige materialtak vil være en vesentlig bidragsyter for å oppnå budsjettert resultat. Nøkkeltall Mesta Stein as Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 103 Årsresultat -44 Antall ansatte 48 Antall årsverk 48 Mesta Verksted as Det første driftsåret i Mesta Verksted ga et positivt resultat for virksomheten. Driftsinntektene var 207 millioner kroner og årsresultatet ble 3 millioner kroner. - Resultatet ble som forventet, i forhold til de forutsetningene som lå til grunn, sier adm. direktør Svein K. Huse. - Vi er fornøyd med å kunne levere et positivt resultat det første driftsåret, sier Huse. Mesta Verksted arbeider for tiden med en rekke tiltak som skal øke selskapets konkurranseevne. Omorganisering og ny verkstedstruktur skal bedre evnen til å betjene kundene på en god måte, og til å redusere kostnader innen administrasjon og ledelse. - Vi forventer også god effekt av å ansvarligg jøre hvert enkelt verksted i forhold til kundebehandling, produktkvalitet og resultat, sier Huse. Store volumbortfall hos søsterselskapene i begynnelsen av 2009 ga selskapet en dårlig start på året. Arbeidet med å erstatte dette Nøkkeltall Mesta Verksted as volumet med oppdrag for kunder utenfor Mesta har vært krevende og vanskelig i dagens marked. Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 207 Årsresultat 3 Antall ansatte 172 Antall årsverk 165 Geo Survey as Geo Survey omsatte for 28,4 millioner kroner i 2008, og fikk et årsresultat på ca 0,3 millioner kroner. Omsetningen og aktiviteten har vært i henhold til budsjettet men resultatet noe lavere enn forventet. Dette skyldes økte kostnader av ulik art. - Selskapet har en sunn økonomisk og finansiell stilling, sier adm. direktør Kurt Foreman. Omlag 70 prosent av omsetningen til Geo Survey kommer fra entreprenørbransjen. Dette er en økende utvikling fra 2007, hvor 57 prosent av selskapets omsetning kom fra dette segmentet. Økningen kommer av den økte bygg og anleggsaktiviteten i 2008, sammen med redusert aktivitet mot industrisegmentet som følge av reduksjon i arbeidsstokken med industrikompetanse. Framtiden og potensialet for selskapet vurderes som meget spennende med fokus på oppmålingstjenester innen bygg og anleggssektoren, samt den økte satsningen mot industrisegmentet. Geo Survey satser også på å vinne Nøkkeltall Geo Survey as flere oppdrag for de andre Mestaselskapene. Selskapet har planer om å utnytte laserscanning i økende grad og samtidig være oppdatert på den siste teknologiske utviklingen innen sitt fagområde. Regnskapstall i millioner kroner 2008 Driftsinntekter 28 Årsresultat 0 Antall ansatte 31 Antall årsverk 31

Refleks 2 - Juli 2009 7 Ny organisering av Mesta Mesta Verksted as Svein K. Huse Administrerende direktør Verksted Økonomisjef Fagsjef sakkyndig virksomhet Markedssjef Sør HR-rådgiver Markedssjef Nord Produksjonssjef Verksmester Verksted Alta Verksmester Verksted Nordkjosbotn Verksmester Verksted Mosjøen Verksmester Verksted Trondheim Foto: Bo Mathisen Verksmester Verksted Hagane Verksmester Verksted Solbergmoen Verksmester Verksted Rådal Fagsjef Maskinconsult Verksmester Verksted Berger Opplæringskoordinator Verksmester Verksted Hamar Verksmester Verksted Skien Mesta Verksted etablerte ny organisasjon med virkning fra 1. juli. - Endringene g jøres for å redusere kostnadene og i den forbindelse fjerner vi et ledelsesnivå, sier adm. direktør Svein K. Huse i Mesta Verksted. Erik Riste erik.riste@mesta.no Dagens 17 verkstedflater videreføres på de samme stedene som i dag. Selv om alle verkstedflatene videreføres nå, vil de som over tid ikke går med overskudd bli nedlagt. - I tillegg til å fjerne nivået med verkstedsentersjefer, reduseres antallet verksmestere fra 17 til 10. Verksmesterne vil ha ansvaret for personal, budsjett og resultater i sine enheter, og må tilpasse kapasiteten til oppdragsmengden, sier Huse. Det etableres to stillinger som markedssjefer, én i sør og én i nord. Disse vil ha ansvaret for kalkuleringen av priser til nye og eksisterende kunder. Markedssjefene vil også få ansvaret for oppfølging av kundene og skal fordele de største kundene mellom seg. I tillegg vil de selvfølgelig ha ansvaret for å skaffe nye kunder. Det opprettes også en stilling som produksjonssjef. Produksjonssjefen skal hjelpe verksmesterne med å dimensjonere kapasiteten til oppdragsmengden i alt fra antallet ansatte til bygningsmasse, og bistå i planlegging av produksjonen. - For å utnytte den kompetansen som selskapet besitter, etableres det en egen enhet Maskinconsult. Maskinconsult skal selge tjenester til kunder i Mesta og eksternt. Prosesser for typegodkjenning av maskiner og kjøretøy er et eksempel på tjenester denne enheten vil tilby, sier Huse. Det blir også ansatt en person som skal tilby sertifisert og dokumentert opplæring, både i Mesta og til eksterne kunder. - Vi opplever betydelig redusert etterspørsel av våre tjenester fra Mesta Drift og Mesta Entreprenør. Gjennom denne omorganiseringen reduserer vi kostnadene ved å ta bort et ledelsesnivå og redusere antallet ledere, sier han. I sum vil omorganiseringen føre til at om lag 10 ansatte blir overtallige. I tillegg gir omorganiseringen en slankere og flatere organisasjon, med mindre avstand mellom den øverste ledelsen og verksmesterne som har resultatansvaret. - Jeg har stor tro på at den nye organiseringen vil g jøre oss bedre og mer lønnsomme, sier Huse. Svein K. Huse, adm. direktør i Mesta Verksted, omorganiserer selskapet ved blant annet å fjerne verkstedsentersjefene. God resultatutvikling i Mesta Drift Mesta Drift kan vise til en kraftig forbedring av de økonomiske resultatene i årets fem første måneder, sammenlignet med 2008. - Dette viser at vi er i ferd med å snu resultatutviklingen, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift. Mesta Drift har et underskudd på litt under null per 31. mai. Det er en forbedring på rundt 60 millioner kroner sammelignet med fjoråret. Resultatet etter årets fem første måneder er bedre enn budsjettert. Dette er et resultat av at selskapet har levert bedre enn budsjett i alle årets måneder, med unntak av februar som var skuffende. - Det er flere årsaker til at pilene peker i riktig retning. Vi er bedre til å levere ukeprognoser og får g jennom det, muligheter til styring og iverksetting av tiltak i tide. Ikke minst ser vi effekten av kostnadskuttene vi g jorde i fjor. Vi må fortsatt ha fokus på å holde de faste kostnadene nede og planlegge godt, sier Tjøsvold. Resultatene varierer mellom de seks regionene. Best utvikling er det i regionene Nordvest, Øst og Sørvest. De øvrige regionene arbeider med å tilpasse kostnadene og her forventes det en resultatforbedring utover høsten. Ordrereserven er for lav i et firemåneders-perspektiv, men tilfredsstillende og innenfor målsetningen på 12 mnd sikt. Derfor må det være fokus på anbudsregning innen småanleggsmarkedet, fjellsikring, rekkverk, tunnelrensk og brovedlikehold. I tillegg er det gode muligheter for oppdrag ved å jobbe godt med tilleggsarbeid på funksjonskontraktene. - Den positive utviklingen er utslaget av en iherdig innsats fra alle i Mesta Drift. Det er viktig at vi holder trykket oppe. Da klarer vi et resultat rundt null i år. Det vil være en fantastisk forbedring, sier Tjøsvold, - Dette viser at vi er i ferd med å snu resultatutviklingen, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift. Foto: Bo Mathisen

8 Refleks 2 - Juli 2009 Skader mars 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Forvalt eiendom 27 28 29 30 31 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær 02.03.2009 UE: SKADE MED FRAVÆR HJERNERYSTELSE Mesta Entreprenør - Atlanterhavstunnelen Skade: En lastebilsjåfør skulle tippe/ tømme lasten. Pga lastens press mot baklemmen, åpnet ikke lemmen seg. En kollega av sjåføren kom for å hjelpe til. Han tok en stein og slo i sylinderen, denne gikk da brått inn og baklem falt ned til riktig stilling og traff underveis sjåføren i hode og skulder. Resultatet ble en kraftig hjernrystelse og sykmelding. 04.03.2009 SKADE MED FRAVÆR RYGG Mesta Elektro - Berger Skade: Etter en fastkjøring med bil, forstrakk en ansatt ryggen under forsøk på å få den i gang ig jen. Han ble sykemeldt og var fraværende til 23.03. 11.03.2009 UE: SKADE UTEN FRAVÆR KINK ETTER PÅKJØRSEL Mesta Drift - Nordvest Skade: Ifm skogrydding utført av en UE, satt en ansatt hos UE'en i en stillestående bil med skilthenger da hengeren ble påkjørt bakfra av en varebil. Dette medførte en mulig personskade på den ansatte som fikk kink i nakken. Det ble også matrielle skader på bilen som fraktet skilthengeren samt hengeren og på bilen som kjørte på. 11.03.2009 SKADE UTEN FRAVÆR SLAG I HODET Mesta Verksted - Solbergmmoen Skien Skade: Under arbeid med reparasjon av hjullasterskuff på Renningsåsen fikk en mekaniker en kobling slått i hodet da han skulle presse ut bolter på hurtigramme med hydraulisk jekk og slangen røk i koblingen. Det er ikke påvist noen alvorlig skade og han er tilbudt alternativt arbeid ved verkstedet. 18.03.2009 SKADE MED FRAVÆR KLEMT FOT Mesta Drift - Sørvest, Støy og fasade Skade: En ansatt på Støy og Fasade i Rådalen ble kjørt til legevakten for røntgen etter å ha fått en kasse på foten. Kneet og leggen verker og er blå. Det er ved hjelp av røntgen og ultralyd ikke funnet noen brudd eller sener som er slitt. 24.03.2009 SKADE MED FRAVÆR ØDELAGT TOMMEL Mesta Drift - Sørvest Skade: En ansatt fikk revet av ytterste ledd på venstre tommelen under arbeid i natt. Ulykken skjedde under arbeid på tunnelhvelv. 31.03.2009 SKADE MED FRAVÆR SKADD TÅ Mesta Entreprenør - Ryaforbindelsen Skade: En ansatt har kjørt et spett ned i den ene lilletåa. Dem skadde har oppsøkt sykehus. Mesta Eiendom forvalter og drifter de mange eiendommene i Mesta-konsernet. Mange av eiendommene er attraktive også for andre enn Mesta. - Vi er en stor aktør i markedet med våre 3 500 dekar tomteareal, sier adm. direktør Mona Aarebrot. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Da Mesta ble skilt ut fra Statens vegvesen fikk selskapet med seg mange eiendommer over hele landet. Ved etableringen av konsern i september i fjor ble disse eiendommene overført til det nye datterselskapet Mesta Eiendom. - Vi er en betydelig eiendomsaktør. I alt eier Mesta Eiendom 320 eiendommer og 3 500 dekar tomteareal. Bygningsmassen utg jør 280 000 kvadratmeter. De andre datterselskapene i Mesta-konsernet står for omtrent halvparten av leiekontraktene til Mesta Eiendom, forteller adm. direktør i Mesta Eiendom, Mona Aarebrot. Søsterseskapenes andel av arealet er redusert betydelig siden nyttår. - En av våre største utfordringer er at vi har mange små leieavtaler med kort leiehorisont. I snitt er avtaleperioden to år på våre kontrakter, forteller Aarebrot. Ett av selskapets hovedfokusområder er derfor utleie, reforhandling og forlenging av leieavtalene. Hensikten med å etablere en konsernmodell var blant annet å få

Refleks 2 - Juli 2009 9 er og utvikler mene Adm. direktør Mona Aarebrot og eiendomssjef Erik Stokke i Mesta Eiendom, gleder seg over at det kommer nye leietagere til eiendommen på Lierstranda utenfor Drammen. - Det er en god løsning for alle parter. Vi tjener mer på å leie ut til eksterne leietagere og samler Mestas selskaper på Solbergmoen, sier de. Eiendommen på Berger i Skedsmo er en av de beste eiendommene til Mesta Eiendom. Det er ingen planer om å g jøre noe med eiendommen som er i bruk av flere av de andre datterselskapene. Mesta Eiendom as Ansatte: 11 Åfoss i Skien kommune er et av prosjektene Mesta Eiendom jobber med. Her planlegger selskapet omregulering til boligformål. Deretter selges konseptet til en utbygger. Omsetning: 93 millioner kroner 320 eiendommer 3 500 dekar tomtearealer 280 000 kvadratmeter bygningsmasse en klarere ansvarsfordeling mellom datterselskapene. Økte leiepriser har medført større bevissthet på faktisk behov og en reduksjon av arealbruk blant søsterselskapene. - Det gir besparelser, men også muligheter til å leie ut frig jort areal til eksterne leietagere, forteller hun. I eiendomsporteføljen er det mange eiendommer som ikke er i bruk av de andre Mesta-selskapene. Flere eiendommer er også på steder hvor utviklingspotensialet er lite. Slike eiendommer har begrenset verdi og vil bli forsøkt solgt. De mest interessante eiendommene vil Mesta Eiendom utvikle videre. Omregulering - Fram til nå har vi jobbet med å vurdere alle eiendommene og velge hvilke eiendommer vi skal arbeide videre med. Nå går vi over i en fase hvor vi i større grad omregulerer eiendommene og lager konsepter for utnyttelse av områdene, sier Aarebrot. Først og fremst ligger det et potensial i å få endret bruken av eiendommene til annen næringsvirksomhet. Greier Mesta Eiendom samtidig å øke utnyttelsesgraden, vil eiendommene stige enda mer i verdi. - Vi konsentrerer oss om de eiendommene som ikke er i bruk og som heller ikke er strategisk viktig for de andre Mesta-selskapene i framtiden, forteller eiendomssjef sørøst, Erik Stokke, i Mesta Eiendom. Flere av de mest interessante tomtene ligger langs innfartsveiene til de store byene. Disse eiendommene har et stort potensial i forhold til transport eller plasskrevende varehandel. - Strategien er å omregulere eiendommene til egnede formål. Når det er g jort må vi vurdere i hvor stor grad vi går videre med å prosjektere og bygge, eller selge eiendommene med et utarbeidet konsept og ferdig omregulert, sier Aarebrot. Å få omregulert en eiendom til handel Eiendommen på Forus er en av indrefiletene i Mesta Eiendoms portefølje. Tomten ligger midt i et svært attraktivt næringsområde eller boliger kan øke verdien betraktelig, men det er en prosess som kan ta flere år. - Det er gunstig å begynne dette arbeidet nå da det generelle eiendomsmarkedet er dårlig. Markedet ligger nede, men vi rigger oss til med flere interessante prosjekter vi kan gå videre med når markedet ig jen snur, sier Stokke. Boligprosjekter Mesta Eiendom er involvert i omregulering av to eiendommer til boligprosjekter. Prosjektet på Buøya i Mandal er kommet lengst. Der har selskapet utarbeidet en plan for hele utbyggingen og vil selge prosjektet når området er ferdig omregulert til boliger. Det andre boligprosjektet er i startgropen. På Åfoss i Skien kommune eier selskapet en tomt midt i et boligområde. I arbeidet med å omregulere området, har Mesta Eiendom fått utarbeidet skisser og modeller for et nybyggprosjekt. - Vi tror det er viktig å vise at vi har en god plan med de tomtene vi ønsker å g jøre noe med. Det g jør prosessen med å omregulere området enklere. På denne tomten er det naturlig å prosjektere boliger i og med at det ligger i et boligområde. Dette er også i tråd med kommunens ønsker, sier Stokke.

10 Refleks 2 - Juli 2009 Rigget for o Etter flere år med dårlige økonomiske resultater har adm. direktør Bendek Maartmann-Moe i Mesta Entreprenør organisert selskapet på en ny måte. - Det er tøffe tak i tiden framover, men jeg er sikker på at vi skal greie å tjene penger, sier han. Adm. direktør Bendek Maartmann- Moe har tegnet organisasjonskartet i Mesta Entreprenør på nytt. - Vi får tre produktområder som skal styrke fagene og gi en bedre utnyttelse av folk og maskiner, sier han. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Mesta Entreprenør har tegnet organisasjonskartet helt på nytt. Ressursenheten er borte, og det blir en linjeorganisasjon hvor folk og maskiner fordeles på tre produktområder. - Vi har tapt for mye, og fortsetter å tape store summer hver måned. Sånn kan det ikke fortsette. Den nye organiseringen skal gi en bedre utnyttelse av de menneskelige og maskinelle ressursene og samtidig forsterke fagene. Summen av dette skal gi bedre lønnsomhet, sier adm. direktør Bendek Maartmann-Moe. Færre ansatte En følge av den nye organiseringen er at ansvaret for prosjektg jennomføring til enhver tid skal ligge i ett av de tre nye produktområdene. Normalt vil et prosjekt involvere to eller tre produktområder. Da vil området som har den største delen ha prosjektledelsen og ansvaret overfor byggherren. - Organiseringen betyr en halvering av ansatte i stabs- og støttefunksjoner over prosjektnivå. Vi reduserer antallet ansatte på dette nivået fra 71 til 34 ansatte, forteller Maartmann-Moe. Også ute på prosjektnivå vil antallet ansatte bli redusert og tilpasset oppdragsmengden. De siste månedene har Mesta Entreprenør hatt en reduksjon i omsetningen som krever en ytterligere reduksjon i antallet prosjektledere og anleggsledere. - Framover vil aktivitetsnivået styres av vår kapasitet. Vi må være sikre på at vi har dyktige ledere og fagfolk til å g jennomføre prosjektene på en lønnsom og god måte og ikke ta på oss prosjekter uten at vi er helt sikre på at vi greier å g jennomføre på en skikkelig måte, sier Maartmann-Moe. Bedre kalkyler Den nye organiseringen alene er ikke nok til å skape lønnsomhet i Mesta Entreprenør. Maartmann-Moe sier at selskapet framover vil konsentrere innsatsen på de fasene i prosjektene hvor erfaringen viser at de har vært for dårlige. - Vi må øke kvaliteten på anbudsprosessen. Den sentrale ledelsen vil derfor ha sterk styring på kalkylene og utvelgelsen av prosjektene vi skal regne på. Det vil være en egen anbudssjef som vil lede dette arbeidet, forteller han. En annen fase selskapet tradisjonelt har tapt penger på, er oppstarten av prosjekter. Mesta Entreprenør danner derfor et mobiliseringsteam som skal hjelpe til slik at prosjektene startes opp som planlagt. - For å tjene penger på prosjektene, er det er helt avg jørende at vi kommer i gang som planlagt, minner han om. Tøffe tak Mesta Entreprenør har slitt de siste årene, og Maartmann-Moe sier at det * fungerende Arne Normann Hansen Produktsjef Tunnel Tone Byholt Rødal Økonomisjef Rein Werner Kjenes KHMS rådgiver Ove Wilkensen KHMS rådgiver Ulf Theander Harald Almeland Øyvind Rye * Sven Oen * Fagsjef tunnel Per Helle Johnsen Kalkulasjonsleder Tove Nikolaisen Moene Lederassistent Sigurd Storøy Sven Oen fortsatt vil bli tøffe tak i tiden framover. Men han er sikker på at Mesta Entreprenør vil bli et selskap med god lønnsomhet. - Den nye organiseringen vil hjelpe oss til lønnsomhet, men det viktigste er at hver og en av oss yter full innsats, kjenner arbeidsoppgavene og vet hva som skal produseres hver dag og hver uke, sier han. Maartmann-Moe forteller at resultatene så langt i 2009 er langt bedre enn på samme tidspunkt i fjor. - Det er fortsatt langt fram. Det er ikke hyggelig å si opp kolleger, men når lønnsomheten er dårlig og omsetningen går ned, er det nødvendig for å redde selskapet og de øvrige arbeidsplassene, avslutter Maartmann-Moe. Arne Johan Grimsbo Prosjektsstyringsdirektør Mesta Entreprenør as Bendek Maartmann-Moe Administrerende direktør Helene Seljelid Økonomisjef Torfinn Utsogn Kalkulasjonsleder Hallvard Stien KHMS rådgiver Gunnar Tunestveit Fagsjef vei/ samferdsel Ola Kvammen Ole Terje Østhus Stein W. Rennemo Rune Morken Morgan Falck Produktsjef Vei/samferdsel Vidar Leirvik Økonomidirektør Hege Elizabeth N. Mikalsen HR-sjef Rolf I. Klemetrud Fagsjef geomatikk Arve Grannes Kalkulasjonsleder Odd Gunnar Rognli KHMS rådgiver Lars H. Nordnes Rune Tunhøvd Lars F. Kristiansen Leif Kjølen Ole Petter Johansen Morten Vinje Økonomisjef NN Styring og økonomi Tor-Eivind Karlsen Prosjektcontroller Gunnar Yttrehus * Børre Langgård Gunnar Aavik Eskil Thorkildsen Produktsjef Konstruksjon Tormod Grinden Kalk.leder/fagsjef Jørn Kristiansen KHMS rådgiver Egil Bjørke Tom R. Pedersen Reidulf Broderstad

Refleks 2 - Juli 2009 11 pptur Strengere krav til sprengning Det stilles stadig strengere krav til utførelse av sprengningsarbeider. Både til oppbevaring, transport og bruk av sprengstoff, samt til boring, dekning og varsling. For å gi medarbeiderne gode muligheter til å g jøre jobben på en kvalitetsmessig god og trygg måte er det utarbeidet en egen håndbok Sprengningsbas-BOKA. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no Sprengningsbas-BOKA inneholder alle prosedyrer og relevante lover og forskrifter for boring og sprengning. Boken inneholder også en ansvarsmatrise som tydelig jør ansvarsfordelingen mellom de enkelte deltagerne i sprengningsarbeidet. Det er også utarbeidet oversikt over ansvarsfordelingen mellom prosjektledelsen og sprengningsbasene. For å lette oversikten og g jøre arbeidet enklere er det også laget maler for alle planer som skal utarbeides i forbindelse med sprengningsarbeider. Boken vil bli fortløpende ajourført og oppdateringer vil bli sendt ut til hver enkelt så snart endringer skjer. Sprengningsenheten i Mesta Entreprenør består av 10 borerigger og seks sprengningsbaser (ikke medregnet Tunnel). Enheten sprenger rundt en million kubikkmeter stein i året, noe som utg jør omlag 80 prosent av totalvolumet i Mesta. I tillegg utføres det også oppdrag utenfor Mesta. Bedre, sikrere og mer effektiv Kravene til de som utfører sprengningsarbeider skjerpes hele tiden. Allerede i løpet av året vil det komme nye krav til sprengningssertifikater. - Aktiv bruk av Sprengningsbas- BOKA vil sette våre ansatte i fremste rekke når det g jelder å g jennomføre bore- og sprengningsjobber på en sikker og riktig måte. Slik vil vi også bidra til å g jøre Mesta Entreprenør mer konkurransedyktig på rene boringog sprengningsoppdrag i markedet, sier fagsjef Vei/samferdsel i Mesta Entreprenør, Gunnar Tunestveit. Forbedring Granskningen etter flere sprengningsuhell i 2008 avdekket svakheter i rutinene som Mesta fulgte i forbindelse med slike jobber. Resultatene avdekket behov for å tydeligg jøre ansvarsforholdet bedre og å utarbeide klarere instrukser og rutiner for arbeidet. - Vi har nå iverksatt alle de tiltakene vi var enige om for å bli bedre, sier KHMS-sjef i Mesta Entreprenør, Bjørn Bakke. Etter uhellene og granskningene ble sprengningsarbeiderne i Mesta samlet. På denne samlingen ble alle granskingene etter uhellene framlagt og diskutert. Det ble også en g jennomgang av alle rutiner og instrukser for sprengningsarbeid. Sprengningsbasene ønsket at det skulle utarbeides en bok som inneholdt nødvendige prosedyrer og regelvek samt en instruks for sprengningsbas. - I etterkant av samlingen ble Sprengningsbas-BOKA utarbeidet. Boken benyttes nå daglig og det er nå langt enklere å være sikker på at alle rutiner og prosedyrer blir fulgt, sier KHMS-sjef i Mesta Entreprenør, Bjørn Bakke.

12 Refleks 2 - Juli 2009 Den siste salven Et halvt år etter at hun fyrte av den første salven, fyrer ordfører Gudny Fagerhol i Ørsta av den siste salven på rassikringstunnelen mellom Bjørke og Leira. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Det var folkefest da Mesta Entreprenør kunne invitere til g jennomslag for den to kilometer lange Leiratunnelen mellom Bjørke og Leira i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke. Tunnelen er drevet g jennom fjellet på rekordtid. Ved g jennomslaget lå arbeidet to uker foran skjema. - Dette betyr utrolig mye for de som bruker denne veien daglig. Det er en farlig og rasutsatt vei som endelig blir erstattet med en trygg tunnel, sa ordfører Gudny Fagerhol i Ørsta kommune da hun hadde fyrt av salven som bragte dagslyset inn i tunnelen. Veien mellom Bjørke og Leira i Ørsta kommune er trang. Langs veien går det ras både vinter og sommer. Etter en dødsulykke for noen år siden ble det fart på planene om en tunnel. - Når denne tunnelen er ferdig trenger ikke folk lenger være redd for å sende barna sine på skolen forbi rasområdet, understreket hun. Godt prosjekt Mesta Entreprenør vant kontrakten på høsten i fjor og begynte drivingen av tunnelen i begynnelsen av november. Etter en liten forsinkelse i starten lå prosjektet godt foran framdriftsplanen da g jennomslaget kom i begynnelsen av juni. - Vi har hatt noen små uhell underveis, men greide likevel å ligge 150 meter foran planen ved g jennomslaget. Det tilsvarer omtrent to ukers driving av tunnelen, forteller prosjektleder Harald Almeland. Han har vært både anleggsleder og prosjektleder etter at den første prosjektlederen sluttet i Mesta like etter oppstart på prosjektet. - Vi har bommet litt på noen deler av kalkylen. Blant annet er frakt av betong blitt dyrere på grunn av vektbegrensninger på veien hit, men dette har vi greid å hente inn andre steder hvor vi har drevet prosjektet bedre økonomisk, forteller Almeland. Tidligere i år mistet de én uke produksjon etter at en feil med elektrisiteten førte til en brann i transformatoren til boreriggen. Sykdom førte også til at produksjonen gikk litt tregere en periode. - Uten dette ville vi hatt g jennomslag i midten av mai, nesten én måned foran skjema. Det er utrolig dyktige folk som jobber i tunnelen. De har drevet mange tunneler før, sier han. Drivingen av tunnelen har i g jennomsnitt ligget på 70 meter i uken. Den beste uken drev de 93 meter tunnel, mens de i flere uker har ligget over 90 meter. - Vi har hatt lite problemer underveis. Det kan ikke bli mye bedre fjell enn dette å drive tunnel i, forteller Audun Kvingedal, sprengningsbas på prosjektet. Endringer Like etter at drivingen av tunnelen startet, fant Mesta Entreprenør to store jettegryter ved utløpet på Bjørkesiden. Den største jettegryta måtte sprenges vekk, mens en stor jettegryte nå blir en egen attraksjon ved siden av tunnelløpet på Bjørke-siden. - Jettegrytene g jorde at løpet på tunnelen måtte endres litt slik at tunnelen ble 20 meter lenger enn planlagt. Likevel har vi greid å holde både framdrift og budsjetter. Samarbeidet med Statens vegvesen har vært veldig godt under arbeidet, forteller Almeland. Ved g jennomslaget fikk også Mesta Entreprenør skryt fra byggherren for et godt samarbeid og godt arbeid ved drivingen av tunnelen. - Det har vært god framdrift og ikke minst ingen personskader under arbeidet. Endring av løpet på grunn av jettegryta har gitt en bedre løsning enn opprinnelig planlagt, sa prosjektleder Oddbjørn Pladsen i Statens vegvesen etter g jennomslaget. Almeland berømmer også prosjekteringen fra Vegvesenets side. - Få endringer underveis og godt grunnlag er viktig for at vi skal kunne g jøre jobben. Å drive tunnel er noe vi er gode til i Mesta, og det har vi vist her. Når vi får jobbe slik vi ønsker, greier vi å få god økonomi også, sier Almeland. Etter g jennomslaget g jenstår vannsikring og betongarbeider på portaler. I tillegg skal det bygges en bro inne i tunnelen. Den nye tunnelen krysser nemlig en adkomsttunnel og en vanntunnel til Tussa kraftstasjon. Kryssingen av de to tunnelene er det som har tatt lengst tid og vært mest krevende i prosjektet. - Etter planen skal vi være ferdige med vår jobb her i juni neste år, men vi regner med å være ferdig allerede i januar. Hvis noe g jenstår i januar er det veimerkingen, sier Almeland. Hele bygda deltok i feiringen da det var g jennomslag på Leiratunnelen i Ørsta. Leiratunnelen Tunnellengde: 1 930 m Bredde: ca. 4 m Havarilommer hver 250 m, 24 m lange Kontraktssum: 89,9 millioner kroner Første salve: 4. november 2008 Gjennomslag: 10. juni 2009 Gjennomsnittlig inndrift per uke: ca. 70 m Gjennomsnittlig inndrift per salve: 4,84 m Slurry totalt (tom uke 23): 257 872 kg Bolter totalt (tom Uke 23): 6 603 stk Normalt sprengningstverrsnitt: 40,4 m 2 (tunnelprofil T5,5) og 62,3 (Tp. T8,5 for møteplasser og inngangssonen på Bjørke) Utsprengt volum hittil: 84 124,9 m 3 Mestas folk fikk skryt av ordfører Gudny Fagerhol etter g jennomslaget. Fra venstre Audun Kvingedal, Ola Dalabø, Gudny Fagerhol, Andreas Viland og Ove Wolff Navarsete. Sprengningsbas Audun Kvingedal (foran) og stuffreperatør Andreas VIland lader den siste salven på Leiratunnelen. - Dette er godt fjell å drive tunnel i, sier de. Tradisjonen tro ble det kastet edle dråper på røysa etter g jennomslaget. Ordfører Gudny Fagerhol og Mestas prosjektleder Harald Almeland kaster konjakken, mens Ola Dalabø, Øystein Hisdal og Edmunn Hovlandsdal følger stolt med.

Refleks 2 - Juli 2009 13 Bruk av Mestas biler Illustrasjonsfoto Mestas gule biler skal ikke brukes til private formål. - Det er viktig at vi har et ryddig forhold rundt bruk av gule biler, og at vi følger skattereglene, sier adm. direktør Ingrid Tjøsvold i Mesta Drift. - Denne tunnelen er viktig for de som bor her. Veien har vært utsatt for ras hele året, sier ordfører Gudny Fagerhol da hun fyrte av den siste salven på Leiratunnelen et halvt år etter den første salven. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Dersom de ansatte eller Mesta ikke følger reglene rundt bruk av selskapenes biler, kan både ansatte og selskapet bli ilagt tilleggsskatt. - Det er i utgangspunktet ikke lov å bruke bilene til private formål, men det er noen unntak. Gjort på riktig måte blir det ryddig og ordentlig, og vi slipper problemer med skattemyndighetene, sier Ingrid Tjøsvold, adm. direktør i Mesta Drift. Hovedreglen er at selskapets biler ikke skal benyttes til privat formål. Det skal fylles ut kjørebok for alle biler som dokumenterer all bruk. I Mesta er det følgende unntak hvor biler kan brukes til private formål: Lån av bil til privat bruk trekk i lønn Ansatte kan søke om å låne bil til private formål. Den ansatte må fylle ut leieskjema som ligger i personalhåndboken. Dette leveres til prosjektleder/anleggsleder/ driftsansvarlig som innvilger eller avslår søknaden. Den som innvilger søknader skal sende kopi av signert leieskjema til lønnsavdelingen, slik at leien kan trekkes i lønn. Den ansatte har plikt til å gi beskjed hvis lønnstrekk ikke blir foretatt i løpet av de første to lønninger etter lånet. Lån av bil til privat bruk medfører trekk i lønn i henhold til satser som er oppgitt på utlånsskjema. Prisene blir oppdatert en gang i året og g jelder for et kalenderår. Mesta dekker alle driftskostnader i låneperioden. Bruk av Mesta sine biler mellom hjem og arbeidssted/oppmøtested Hovedregelen er at ansatte som bruker biler mellom hjem og fast arbeidssted/oppmøtested (over 14 dager på samme sted) skal innberettes for fordel som tilsvarer korteste vei mellom hjem og fast arbeidssted. Antall kilometer mellom hjem og fast arbeidssted som skal lønnsinnberettes skal dokumenteres i eget kilometerfelt i kjøreboken. Ved følgende unntak vil det ikke bli foretatt lønnsinnberetning: 1. Kjøring mellom hjem og arbeidssted ved beredskapsvakt 2. Kjøring mellom ikke fast arbeidssted/oppmøtested (færre enn 14 dager på samme oppmøtested). 3. Kjøring mellom hjem og arbeidsted/oppmøtessted hvor den ansatte har plikt til å transportere minimum en kollega. Ved kjøring som omfattes av ovennevnte unntak må kommentarfeltet i kjøreboken fylles ut slik at det framgår at kjøringen er omfattet av unntaket. Godkjenning Bruk av firmaets biler mellom hjem og arbeidssted/oppmøtessted skal være godkjent på forhånd av nærmeste leder. Når bilen benyttes mellom hjem og fast arbeidssted/oppmøtested, skal kopi av kjøreboken sendes til lønnsavdelingen som foretar lønnsinnberetning. Alle policier og instrukser ligger i personalhåndboken på intranettet. Ta kontakt med lønnskontoret dersom du spørsmål om skattereglene.

14 Refleks 2 - Juli 2009 Traff godt i bomringen I oktober er Mesta Entreprenør ferdig med ombyggingen av bomringen i Oslo og Bærum. - Prosjektet har vokst seg mer enn dobbelt så stort, sier prosjekleder Egil Bjørke. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no Da Mesta Entreprenør vant kontrakten for ombygging av bomringen i Oslo til automatiske stasjoner, var kontrakten på 28 millioner kroner. Når prosjektet er ferdig i oktober ender sluttregningen på nærmere 60 millioner kroner. - Det er naturlige årsaker til at prosjektet er blitt større en antatt. Tidsfristen på anbudet var svært kort. Mye av prosjekteringen er g jort underveis på grunn av endrede forutsetninger, sier prosjektleder Egil Bjørke i Mesta Entreprenør, og understreker at forholdet til byggherren har vært god i hele prosjektperioden. 22.04.2009 UE: SKADE MED FRAVÆR BRIST I REBBEIN Mesta Entreprenør - Atlanterhavstunnellen Skade: En ansatt hos en UE bristet 2-3 ribbein under arbeid fra en lift. Det var arbeid over et rør til en pumpestasjon, og røret slo opp i liften idet pumpene startet. Dermed mistet den ansatte balansenog slo seg mot kanten. 22.04.2009 SKADE UTEN FRAVÆR SPON I ØYET Mesta Verksted - Trondheim Skade: En ansatt fikk spon i øyet i forbindelse med sliping. Skader april 2009 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Til å stole på Kontrakten omfattet ombygging av syv store og 12 små bomstasjoner til automatiske bomstasjoner. Ved to av bomstasjonene er det også bygget kontrollplass for Statens vegvesen. I Bærum er det bygget 10 automatiske stasjoner i den såkalte Bærumsringen. Det økte omfanget av prosjektet har endret forutsetningene for arbeidet Mesta har levert, og gode leveranser til riktig tid og kvalitet har gitt Mesta solid tillit hos byggherren. - Vi har vist at vi er til å stole på, at vi kan levere gode løsninger og at vi er enkle å samarbeide med. Med denne tilliten i bunnen og alle endringene i Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær 28.04.2009 SKADE MED FRAVÆR SKADE I HALEBEIN Mesta Entreprenør - Tunnel Ringveg Vest Skade: I forbindelse med montering av veggelementer mistet en ansatt fotfeste ved nedstigning fra en maskin. Vedkommende falt ned på en bøyle og fikk skader i halebenet. Foto: Terje Brattbakk Mesta Entreprenør har bygget om hele bomringen i Oslo samtidig som det er bygget en ny bomring i Bærum. - Dette er noe av det bedre jeg har opplevd, sier Lars Venger i Statens vegvesen. prosjektet, ble vi enige med byggherren om at mye av arbeidet skulle utføres på regning, sier Bjørke. Nattarbeid Prosjektet har hatt mange utfordringer og stramme tidsfrister underveis. Alle de 28 anleggsplassene er på eller nær sterkt trafikkerte veier. Derfor har mye av arbeidet foregått om natten. - På høytrafikkerte veier har vi kun jobbet mellom 22.00 og 05.30. Utover denne tiden skal alt sperremateriell og alle skilt være fjernet, forteller anleggsleder Terje Brattbakk. Byggherren forlanger at det utarbeides detaljerte planer for skilting og merking i forbindelse med arbeid på så sterkt trafikkerte steder. - I dette prosjektet er det laget mange skiltplaner og -vedtak. I tillegg har det vært stort behov for kabelpåvisning og permanent skilting. Til disse oppgavene har vi hatt en person på full tid, forteller Brattbakk. Hver 14. dag er det utarbeidet detaljerte planer for prosjektet. Sammen med mange befaringer og tett dialog med byggherren har dette gitt alle involverte god informasjon og oversikt over hva som g jøres til enhver tid. - Vi har vært helt avhengige av å planlegge godt før vi har gått løs på de ulike oppgavene. På lagsmøtene er alle blitt informert om hvilke oppgaver som Kunden er fornøyd Byggeleder Lars Venger i Statens vegvesen Region øst sier at Mesta har holdt det de har lovet underveis i prosjektet. Detaljprosjekteringen var ikke ferdig da arbeidene startet. Derfor var det viktig at Mesta også tok ansvar og var med på å utforme de løsningene som ble valgt. - Mesta har vist at de er til å stole på og holder det de lover. De ser mulighetene og ikke bare problemene underveis, sier byggeleder Lars Venger i Vegvesenet. Den første milepælen i prosjektet var 1. oktober i fjor. Da skulle skal g jøres den påfølgende uken. Vi har også lagt vekt på å informere om status og framdrift på prosjektet, sier Bjørke. Ingen uklarheter I løpet av prosjektperioden har Mesta Entreprenør levert ajourførte målebrev til fast tid hver måned. Målebrevene er dermed blitt en naturlig del av dokumentasjonen, rapporteringen og faktureringen til byggherre. - Slike rutiner hjelper oss til å holde oversikt og kontroll i prosjektet. Vi har ingen uavklarte tillegg eller endringer overfor byggherre. Når prosjektet overleveres kan vi også samtidig g jøre sluttoppg jøret, sier Bjørke. Egil Bjørke og hans medarbeidere får mange positive tilbakemeldinger fra Statens vegvesen for måten de har løst oppgavene i bomringprosjektet på. Bærumsringen åpnes og det var ikke mulig å utsette dette. - Det var mye fram og tilbake i starten, men Mesta stod på sammen med oss slik at vi kom i havn innen fristen, sier Venger. Vegvesenet er avhengig av gode rutiner for rapportering fra entreprenørene. I dette prosjektet har Mesta tilfredsstilt dette på en meget god måte. - All dokumentasjon, alle rapporter og målebrev er levert som planlagt. Dette er noe av det bedre jeg har opplevd, avslutter Venger.

Refleks 2 - Juli 2009 15 Det er bekmørkt inne i Støylsnestunnelen. Bare dagslyset fra tunnelåpningen og lys på bilene gir litt lys. Lyser opp tunnelen Støylsnestunnelen på riksvei 5 i Sogn og Fjordane er fortsatt bekmørk. Når Mesta Elektro er ferdig, vil tunnelen være godt opplyst. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Mesta Elektro skal være ferdig med installasjonene i den 2,7 kilometer lange tunnelen på riksvei 5 langs Kjøsnesfjorden i oktober. Da har fem ansatte vært i sving for å lyse opp tunnelen. - Dette er et prosjekt med en fin størrelse for oss. Vi kom litt senere i gang enn vi skulle fordi driving og asfaltering i tunnelen var forsinket. Nå er vi godt i gang og skal klare fristene våre, sier Ivan Bakken, distriktssjef i Mesta Elektro på Leikanger. Mens det er Mika som har drevet selve tunnelen, har Mesta Elektro kontrakten på installasjon av lys, varslings- og sikkerhetssystemer, ventilasjon og radioanlegg. - Det er mange leverandører av utstyr til dette prosjektet. En av utfordringene er å sørge for at materiellet er på plass når folkene våre trenger det, sier Bakken. Det er én bas, én lærling og to montører fra Mesta som utfører oppdraget for Statens vegvesen. Kontrakten er på 11 millioner kroner og Bakken regner med å levere et Bas Kjell-Arne Navarsete trives bedre med nye installasjoner enn rehabilitering. - Rehabilitering er en møkkete jobb, sier han. økonomisk resultat i henhold til kalkylen. Det er ikke noe problem å være anleggsleder når man har så flinke folk. Jeg får kjeft av basen hvis jeg ikke har sørget for at de har det de trenger for å få g jort jobben. Så lenge alt er på plass går jobben av seg selv, sier Ivan Bakken. Bedre jobb Bas Kjell-Arne Navarsete trives med jobben i Støylsnestunnelen. - Det er mye bedre å jobbe med installasjon i en ny tunnel enn rehabilitering av gamle tunneler. Rehabilitering er en møkkete jobb, sier han. - Hva er vanskeligst med denne jobben? - Ingenting er vanskelig for oss. Det er noen ting som tar lengre tid enn andre oppgaver, men ingenting er vanskelig, smiler han. Sammen med lærling Torgeir Røneid og montørene Ivar Magne Haugo og Tom Vidar Nymoen skal han strekke 33 kilometer kabler og montere 250 lysarmaturer i taket. Nøye planlagt I forkant av jobben går Mesta Elektro på Leikanger nøye g jennom prosjektbeskrivelse, kontrakt og tegninger. Driftsingeniør Finn Honningsvåg tegner opp koblingskart og hvordan installasjonene skal g jøres i detaljer. - Jeg forsøker å gå g jennom alle detaljer og forutse hvor det kan oppstå problemer. Det betyr mer jobb i begynnelsen av et prosjekt, men jeg er sikker på at vi tjener på det i g jennomføringen av arbeidet, mener Honningsvåg. Den nøyaktige planleggingen fører også til at Statens vegvesen får mer og bedre dokumentasjon enn de krever i kontrakten. - Det er viktig å g jøre en god jobb. Vi møter byggherren i mange sammenhenger og skal vedlikeholde denne tunnelen når den er ferdig. Først og fremst utarbeider vi planene for egen del, men en hyggelig gevinst er at også dokumentasjonen blir bedre, sier Bakken. Fornøyd med Handyman Avdelingen i Leikanger er en av de avdelingene som har lengst erfaring med Mesta Elektros nye styringssystem Handyman. - Vår erfaring så langt med Handyman er positiv. Vi er fortsatt i en innføringsfase så alt fungerer ikke hundre prosent ennå, men systemet virker veldig bra, sier distriktssjef Ivan Bakken i Mesta Elektro på Leikanger. Ved Støylsnestunnelen brukes Handyman til å føre timer på de forskjellige prosessene i tunnelen. På den måten kan Bakken senere ta ut viktig informasjon han kan bruke ved kalkulasjon av nye elektrojobber. - Handyman gir god flyt av informasjon og oversikt over arbeidsoppgavene. På denne jobben bruker vi ikke materiellfunksjonen i og med at det alerede er priset i anbudet. Men vi bruker Handyman for å se hvor lang tid vi bruker på de forskjellige punktene i framdriftsplanen, forteller Bakken. Elektriker Ivar Magne Hauge monterer kabelklemmer for radiokabel g jennom tunnelen. - Jeg ville prøve noe nytt og trives godt med arbeidet i tunnel, sier han. Han begynte i Mesta i begynnelsen av juni. Distriktssjef Ivan Bakken og driftsingeniør Finn Honningsvåg utenfor Støylsnestunnelen. - Dette er et godt prosjekt for Mesta Elektro og vi har flinke folk som g jør jobben godt, sier de. Etter to år som lærling i Mesta Elektro trives Torgeir Røneid godt. - Aller best trives jeg når jeg får litt krevende koblingsarbeid. Det er fint å få litt å tenke på, sier han. Støylsnestunnelen Mesta Elektro har elektroentreprisen på den 2,7 km lange Søylsnestunnelen på riksvei 5. Det skal installeres: 2 700 meter kabelbro 250 lysarmaturer 45 evakueringslys 18 nødstasjoner 30 belyste skilt 25 nødtelefoner og en telefonsentral 2 700 meter utstrålende antennekabel 6 000 meter fiberkabel 22 000 meter sterkstrømskabel 8 tunnelventilatorer Kontraktens verdi er ca 11 millioner kroner

16 Refleks 2 - Juli 2009 05.05.2009 SKADE UTEN FRAVÆR SKADE I LEGGEN Mesta Entreprenør - Hovindmoen - Dal Skade: En ansatt løp opp en bratt bakke og rev som følge av dette i stykker muskelfiber i leggen. 07.05.2009 SKADE UTEN FRAVÆR UHELL VED LØFTEING AV RØR Mesta Drift - Region øst Skade: En ansatt skulle løfte et rør opp på en lastebil da røret glapp og traff vedkommende i hodet. Etter åtte dager oppsøkte den ansatte lege som følge av smerter Skader mai 2009 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær i skulderen. Legen konkluderte med at dette skyltes uhellet under løftingen av røret. 19.05.2009 SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ARM Mesta Entreprenør - Tunnel på Ringveg Vest Skade: En ansatt holdt på med montering av cuplock da et tårn (spir) på ca. tre meter veltet mot ham. Vedkommende tok seg for med armen og fikk i løpet av kvelden smerter i albuen. Den ansatte oppsøkte lege og røntgen viste ikke brudd i armen. Tønsbergsaken endelig avg jort Etter at Høyesteretts ankeutvalg i midten av juni avviste anken fra Statens vegvesen, er tvistesaken fra utbyggingen av Frodeåsen i Tønsberg endelig avg jort. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Mesta var hovedentreprenør på utbyggingen av tunnelen i Frodeåsen i Tønsberg. Under drivingen av tunnelen ble det oppdaget at fjellet var dårligere enn antatt. Det g jorde at Adm. direktør Bendek Maartmann-Moe er glad for at striden rundt utbyggingen av Frodeåsen er avg jort. det, i langt større grad enn planlagt, måtte injiseres betong i fjellet. Mesta gikk til sak mot Statens vegvesen for å få kompensert ekstraarbeidene. Etter to runder i retten avsa Agder lagmannsrett i mars en dom som tilkjente Mesta 21 millioner kroner pluss renter. Statens vegvesen anket den delen av dommen som ga Mesta kompensasjon til Høyesteretts ankeutvalg, men i midten av juni avviste ankeutvalget saken. - Vi er veldig glad for at denne saken nå er avsluttet. Samtidig er det gledelig at det er vårt syn på kompensasjon for uforutsette dårlige bergforhold som vinner fram, sier adm. direktør i Mesta Entreprenør, Bendek Maartmann- Moe. Anken fra Statens vegvesen ble avvist fordi Høyesteretts ankeutvalg mente at saken ikke var prinsipiell nok eller at det var andre forhold som tilsa at saken skulle bli fremmet for Høyesterett. AKAN-utvalg i datterselskap Flere av datterselskapene i Mesta har nå etablert egne AKAN-utvalg som skal jobbe forebyggende med rus- og avhengighetsproblematikk. I alle selskapene finnes det AKAN-kontakter. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no AKAN-utvalgene skal jobbe med rusmiddelforebyggende tiltak ved å etablere et tydelig regelverk og en konsekvent praksis i forhold til ansattes rus- og avhengighetsproblemer. - Ansattes arbeidsrelaterte rusmiddelbruk kan påvirke arbeidsmiljøet. Arbeidet med dette er en naturlig forlengelse av det andre HMS-arbeidet i Mesta Konsern og datterselskapene, sier Mads Thørud, HR-direktør i Mesta Konsern. Utvalgene skal ikke behandle enkeltsaker om ansattes rusproblemer, men skal planlegge AKAN-arbeidet samt gi informasjon og drive holdningsskapende arbeid i selskapene. - Individuelle saker følges opp av AKAN-kontaktene og bedriftshelsetjenesten i samarbeid med den ansattes nærmeste leder, sier Thørud. AKAN-utvalgene AKAN utvalget i Mesta Drift: Harald Iversen, hovedvernombud Margun Dahle, BHT Per-Arne Berge, HR AKAN utvalget i Mesta Entreprenør: Bendek Maartmann-Moe, adm. direktør Erik Owesen, hovedvernombud Margun Dahle, BHT Janne Rosli Lindström, HR AKAN utvalget i Mesta Elektro: Tommy Totland, hovedverneombud Kristian Sylta, bas Ingolf Rotlid, HR Margun Dahle, BHT - AKAN-arbeidet er en naturlig forlengelse av HMS-arbeidet, sier HRdirektør Mads Thørud. AKAN-kontakter i datterselskapene Gunn Karin Skjærbekk, Mesta Drift Trine Nordvik Løkås, Mesta Drift Kari Mette Hegsvold, Mesta Drift Erling Pedersen, Mesta Drift Sissel Pia Karlsen, Mesta Drift Laila M. Halvorsen, Mesta Konsern Roar Liaskare, Mesta Asfalt Bjørn Victor Holst, Mesta Entreprenør Hans Arild Johansen, Mesta Entreprenør

Refleks 2 - Juli 2009 17 Krandrill g jør fjellsikring sikrere En helt ny krandrill, utviklet av Mesta, AMV, Stangeland Kran og Liebherr, g jør farlig fjellsikringsarbeid sikrere. - For oss som skal utføre arbeidet, er denne krandrillen et stort skritt fremover, sier Helge Fristad i Mesta Drifts fjellsikringsgruppe. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Mestas fjellsikringsgruppe utfører ofte vanskelige og farlige oppdrag i høyden. Nye EU-regler har skjerpet kravene til sikkerhet ved fjellsikringsarbeid og særlig personløft. Mesta har derfor sammen med det mekaniske verkstedet AMV, kranoperatøren Stangeland og den tyske kranprodusenten Liebherr utviklet en ny borerigg som monteres på en mobil kran. - Fordelen med den nye krandrillen er at vi kan utføre tunge arbeidsoppgaver i høyden på en sikrere måte, sier Helge Fristad i Mesta Drift sin fjellsikringsgruppe. I juni ble den nye krandrillen presentert for kranbransjen og Statens vegvesen på en fagdag i Grimstad. Krandrillen er i prøveproduksjon på den nye motorveien mellom Grimstad og Kristiansand. - Vi flytter grensene for hva vi kan g jøre med denne krandrillen. Nå kan vi utføre sikringsarbeider i høyden med bolter i lengder og dimensjoner det tidligere ikke har vært mulig å g jennomføre, sier Stein Wennberg, driftssjef fjellsikring Mesta Drift. Eneste godkjente De strengere kravene til sikkerhet har g jort at det meste av fjellsikringsarbeid skjer med utstyr hvor Arbeidstilsynet har gitt dispensasjon fra kravene. Den nyutviklede krandrillen er den eneste som tilfredsstiller Arbeidstilsynets skjerpede krav til typegodkjent utstyr. - Vi trenger ingen dispensasjon på denne krandrillen. Etter flere år med utviklingsarbeid har vi endelig fått typegodkjent sammensetningen av boreenheten, personkurven og en beltegående mobilkran, forteller Ole Dalen, prosjektleder for utvikling av krandrillen. Strategien har vært å utvikle én stor maskin og lære godkjenningsprosessen. Det videre arbeidet vil blant annet bestå av å skalere ned krandrillen til mindre og lettere utstyr som kan g jøre mindre jobber. - Vi har bare gode erfaringer med krandrillen så langt. Det er mindre støy og støv og ikke minst er det mye mindre vibrasjoner i kurven. Det er ikke morsomt å føle seg usikker på utstyret når man skal høyt opp for å bore i fjellet. Med denne maskinen føler vi oss sikre, forteller Helge Fristad. Han og de andre i Mesta Drifts fjellsikringsgruppe har vært med på å utvikle krandrillen. Mange års erfaring i fjellveggen har gitt verdifulle innspill og forslag til utforming og funksjonaliteten. Med personer i kurven skal krandrillen operere opp til 35 meters høyde, men nye maskiner som leveres vil få større kapasitet. Utstyret skal kunne arbeide helt opp i 55 meters høyde med kamera og fjernstyring. Milepæl Arbeidstilsynet er imponert over utviklingsarbeidet som er g jort med den nye krandrillen. - Dette er en milepæl. At dette utstyret er utviket og godkjent viser at det lar seg g jøre å tilfredsstille kravene til sikkerhet ved denne typen arbeid, sier Håkon Sjøhaug fra Arbeidstilsynet. Så vidt Sjøhaug kjenner til er krandrillen som ble presentert i juni, den eneste som er godkjent i Europa. Arbeidstilsynet kjenner heller ikke til at andre fabrikanter har tilsvarende utstyr under utvikling. - Så lenge det bare finnes én type utstyr som er godkjent, må vi fortsette å gi dispensasjon. Et vilkår for dispensasjon er at det enten er satt i gang et utviklingsarbeid eller er bestilt godkjent utstyr. Det er et krav vi vil holde fast på, sier han. Også representanter fra Statens vegvesen ble imponert da de fikk se krandrillen på fagdagen i juni. - Det er en imponerende maskin med åpenbare HMS-fordeler, sier geolog Ole Nesse i Statens vegvesen. Han håper utviklingspartnerne fortsetter arbeidet med å utvikle også lettere utstyr som kan brukes på mindre fjellsikringsarbeidet. - Det er et stort behov for lettere utstyr. Hvis det blir utviklet en nedskalert maskin som kan brukes på trange vestlandsveier og på mindre jobber vil dette bli enda bedre, sier han. Krandrillen Mesta, AMV, Stangeland Kran og Liebherr presenterte for bransjen i juni, er det eneste utstyret som er godkjent for fjellsikringsarbeid og personløft etter de skjerpede kravene til sikkerhet. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: E-post: Medlemsavgiften er 125 kroner i året. Mobiltelefon: Klipp ut kupongen, putt den i en konvolutt og send den til: Mesta Pensjonistforening, Postboks 667, 1503 Moss Innmelding kan også g jøres per e-post til olav.lien@loqal.no eller per sms til mob.nr.: 995 36 059 Krandrill Eneste utstyr som er godkjent for fjellsikring og personløft etter de skjerpede kravene. Utviklet av Mesta, AMV, Stangeland Kran og Liebherr. Vekt: 4 500 kg Matekraft på bor: 1 000 kg Nyttelast i personkurv: 500 kg Kan fjernstyres for arbeid i særlig farlige områder

18 Refleks 2 - Juli 2009 Det tredje traineekullet er klare for å gå over i faste stillinger i Mesta. Fra venstre Torstein Langmyr, Kristin Flygind, Trine Hagfors, Tor Eivind Karlsen og Vegard Ystenæs. Inn i fast jobb Det tredje traineekullet i Mesta er på vei inn i faste jobber etter traineeperioden på to år. Alle de fem traineene fortsetter i Mesta. Kristin Flygind, prosjektingeniør i Mesta Elektro - Har traineeperioden svart til forventningene? - Jeg tror jeg har fått mer ut av traineeperioden enn jeg forventet. Jeg har prøvd meg i flere ulike roller, fått ansvar og arbeidet på mange ulike måter. Det har hjulpet meg til å finne ut av hva jeg vil jobbe med i framtiden. - Hvorfor vil du fortsette i Mesta etter traineeperioden? - Det har skjedd utrolig mye i Mesta. Jeg gleder meg til å være med på den videre utviklingen av konsernet. Det er utrolig mange spennende oppgaver og utfordringer. Vegard Ystenæs, planlegger Mesta Drift - Har traineeperioden svart til forventningene? - Oppholdet i Mesta har i aller høyeste grad svart til forventningene. Som trainee har jeg fått arbeide med varierte oppgaver i ulike deler av konsernet, og fått mange spennende utfordringer. - Hvorfor vil du fortsette i Mesta etter traineeperioden? - Traineeperioden har gitt meg et bredt og godt grunnlag for å kjenne Mestas virksomhet. Nå er jeg klar for å ta fatt på utfordringer i en mer normal og permanent setting. Jeg håper å kunne bidra med nyttige erfaringer og konstruktive innspill. Torstein Langmyr, anleggsleder Mesta Drift - Har traineeperioden svart til forventningene? - Traineeopplegget har vært strukturert og vi har fått god oppfølging. Mentorordningen har også fungert veldig bra. Med mer ansvar og flere faste arbeidsoppgaver kan traineene bidra enda mer. - Hvorfor vil du fortsette i Mesta etter traineeperioden? - Det er nå moroa begynner, eller alvoret! Jeg vil benytte meg av beste praksis fra de ulike datterselskapene og implementere de i min nye stilling. Det skal bli spennende å sette i gang. Trine Hagfors, faglig rådgiver i Mesta Entreprenør - Har traineeperioden svart til forventningene? - De siste to årene har vært veldig innholdsrike og varierte, og jeg har definitivt lært mye. Jeg har fått jobbe med både konsernledelsen, logistikk og innkjøp, og med prosjektstyring ute i "felten". Forventningen om å lære mye, bli kjent med mange og få et overblikk over selskapet, er absolutt innfridd etter to år som trainee. - Hvorfor vil du fortsette i Mesta etter traineeperioden? - Fra 1. juli er jeg ansatt i Mesta Entreprenør hvor skal jeg jobbe som faglig rådgiver i ulike prosjekter, noe jeg gleder meg veldig til å ta fatt på. Jeg ønsker å bidra til at Mesta Entreprenør blir enda bedre på prosjektstyring og at våre anleggsprosjekter blir mer lønnsomme. Tor-Eivind Karlsen, prosjektcontroller Mesta Entreprenør - Har traineeperioden svart til forventningene? - Her vil jeg svare både ja og nei. Nei, fordi jeg har savnet en tydeligere rød tråd i tiden som trainee. Traineeprosjektet kunne også stilt noen flere krav til oss traineer. Ja, fordi jeg har fått "smakt på" ulike deler av Mestakonsernet. - Hvorfor vil du fortsette i Mesta etter traineeperioden? - Jeg er ansatt som prosjektcontroller i Mesta Entreprenør. I denne rollen trives jeg veldig godt, og føler at jeg både har mye å lære og noe å bidra med. Jeg har lyst til å være en del av det teamet som kan si "vi klarte det" når Mesta Entreprenør leverer positive årsresultater. Mesta bygger fergekai Mesta Entreprenør skal på oppdrag for Statens vegvesen bygge ny fergekai ved Ørsneset på Rv 60 i Sykkylven kommune. Kontrakten har en verdi på 14 millioner kroner. Syv Mesta-ansatte er involvert i prosjektet som skal være ferdig i november i år. I tillegg vil det bli benyttet underentreprenører til blant annet dykkerarbeid. - Det skal fjernes ca. 1 000 m3 med løsmasser og fjell. Dette er undervannsarbeider som byr på interessante utfordringer, sier prosjektleder i Mesta Entreprenør Gunnar Yttrehus. SYKKYLVEN Monterer kommunikasjonsutstyr Mesta Elektro skal på oppdrag for Statens vegvesen montere radioog redningskommunikasjonsutstyr i Masfjordtunnelen i Masfjorden kommune utenfor Bergen. Kontrakten har en verdi på 13 millioner kroner. Oppdraget innebærer bygging av nye radiohus og antennemast i dagen. Dessuten krever jobben montering av 4 000 m utstrålende antennekabel og betongdekke over føringsveiene for innstøping av mellom 60 og 70 km rørføringer i tunnellen. Arbeidet startet i mai og skal være ferdig i september i år. BERGEN

Refleks 2 - Juli 2009 19 Geir Kristiansen merker en klar økning i etterspørselen etter asfalt fra markedet utenfor statkontraktene. Fra verket på Renningsåsen skal det i år produseres og leveres nær 100 000 tonn asfalt. På vei inn i sidemarkedet Foto: Mats Øieren I løpet av denne asfaltsesongen skal prosjektleder Geir Kristiansen og hans folk på Renningsåsen i Buskerud produsere og legge nesten 100 000 tonn asfalt. - Vi er helt avhengig av å ha gode planer som er godt kjent av alle involverte, sier Kristiansen. Mats Øieren mats.oieren@mesta.no Renningsåsen i Buskerud er ett av Mesta Asfalts faste asfaltverk. I år skal verket produsere 100 000 tonn asfalt. For tiden er det fire leggelag i sving hvorav ett lag er innleid. De store asfaltjobbene er naturligvis viktige for Mesta Asfalt, men selskapet er helt avhengig av å komme godt inn i de øvrigemarkedene også. - Jeg føler at vi er på god vei til å få fotfeste. Av det volumet vi skal produsere her ved verket på Renningsåsen leveres om lag 36 prosent til hentekunder. Dette er små og store asfaltfirmaer vi har opparbeidet et godt kundeforhold til, forteller Kristiansen. Godt forarbeid Enkelte av leggejobbene er g jort på sterkt trafikkerte riksveier i distriktet. Det er derfor lagt stor vekt på å ha grundige planer for skilting, HMS og risikoanalyser. - Disse planene er utarbeidet på forhånd og alle er g jort kjent med dem før arbeidet begynner. Når dette er g jort før jobben begynner kan alle konsentrere seg om å jobbe effektivt og øke kvaliteten på det som g jøres, sier Kristiansen. Leggelaget som asfalterte riksvei 7 fra Ørgenvika til Noresund fikk også svært gode tilbakemeldinger fra kunden. Dette er den retteste og fineste asfaltkanten vi noen gang har sett, var tilbakemeldingen etter befaringen. - Det er gøy å kunne overbringe så gode tilbakemeldinger til mannskapene. De står på og g jør en fantastisk jobb hver eneste dag, sier Kristiansen, Kjenne prosessen Det holder ikke bare å vite hva som skal g jøres. Det er også nødvendig å vite når ting skal g jøres. - I tillegg ønsker vi også at alle skal vite når vi tjener eller risikerer å tape penger på det vi g jør. På den måten føler alle at de bidrar til resultatet og føler eierskap til det vi står for, sier Kristiansen. Før sesongen startet var alle asfaltlagene i Buskerud samlet til oppstartsmøte. Her ble planene for sesongen g jennomgått og alle fikk opplæring i det de skulle g jøre i løpet av sesongen. I tillegg deltok Statens vegvesen på samlingen og fortalte om sine forventninger til jobben som skulle g jøres. - Med denne samlingen ville vi øke forståelsen for alle prosessene i forbindelse med asfaltleggingen. En felles forståelse på tvers av faggrensene kombinert med forventingsavklaringer fra byggherren, har økt effektiviteten merkbart i måten vi jobber på, sier Kristiansen Inn i sidemarkedet I løpet av første halvår har Kristiansen levert anbud på flere store jobber. God kjennskap til markedet og mange fornøyde kunder gir store muligheter for mange jobber i sidemarkedet framover. - Jeg merker at vi er i ferd med å få bedre grep på dette markedet ig jen. Tilliten vår er styrket og vi har kontroll og oversikt over virksomheten. I tillegg kjenner vi selvkosten i detalj. Dette har vært et langsiktig og målrettet arbeid og vi begynner nå å se resultatene, sier han. Selv om Mesta Asfalt fikk full uttelling på statskontraktene ved årets anbudsrunde kan man ikke slappe av og forvente at dette også blir tilfelle i årene framover. - Vi må forvente og forberede oss på at volumet kan gå noe ned neste gang. Det er helt avg jørende at vi nå skaffer oss fotfeste som en seriøs og god leverandør til de andre aktørene i markedet, sier Kristiansen. Ny direktør i Mesta Asfalt Nils Petter Vegsund er ny adm. direktør i Mesta Asfalt. Vegsund avløser Nils-Petter Aspestrand som har vært innleid i stillingen siden desember. Gaute B. Iversen gaute.iversen@mesta.no Nils Petter Vegsund kommer fra stillingen som divisjonsdirektør i ISS Facility Services AS og begynte i Mesta Asfalt 11. mai. Han er 47 år gammel og utdannet ingeniør innen bygg- og anlegg, og har tilleggsutdanning som bedriftsøkonom. Vegsund er bosatt i Molde med samboer og har to voksne barn. - Jeg er fornøyd med at Nils Petter Vegsund tar over ledelsen av Mesta Asfalt. Selskapet har vunnet mange store og viktige kontrakter i løpet av våren og er godt posisjonert i markedet framover. Det er svært viktig å utvikle den posisjonen videre, og jeg er overbevist om at Nils Petter Vegsund er rette person for dette, sier konsernsjef Harald Rafdal. Samtidig takker Rafdal Nils-Petter Aspestrand for måten han har ledet selskapet på i den perioden han har vært innleid Vegsund har lang erfaring fra lederstillinger og styrearbeid i ulike industri- og servicebedrifter. Han har solid bakgrunn fra entreprenørbransjen med over 15 års variert erfaring fra utbygging av anlegg, samt kraftlinje- og fiberkabelprosjekter. - Jeg gleder meg til arbeidet i Mesta Asfalt. Det er godt å komme tilbake til entreprenørbransjen ig jen, sier Vegsund. - Den første tiden vil jeg danne meg et bilde av selskapet og ser fram til å møte de ansatte. Jeg vet at Mesta Asfalt har mange oppdrag og mye arbeid framover. Det er avg jørende å g jennomføre oppdragene i tråd med de planene som ble lagt i anbudene, avslutter Vegsund. I mai tok Nils Petter Vegsund over som adm. direktør i Mesta Asfalt.

20 Refleks 2 - Juli 2009 Sistesiden Fortsatt god interesse for Mestaskapet Etter fem runder med månedlige spørsmål er Mestaskapet blitt en snakkis. - Ansatte fra alle datterselskapene og alle deler av landet deltar. Hittil har vi mottatt nesten 1 000 svar og fått 4 500 besøk på konkurransesiden, sier merkevaresjef i Mesta Konsern, Claes H. Bendiksen. Slik svarer du Gå til: intra.mesta.no På førstesiden av intranettet vil du finne et banner for Mestaskapet. Hvis du ikke har brukt intranettet tidligere får du tilgang ved å bruker lønnsnummeret ditt både som brukernavn og passord. Første gang du logger på vil du få beskjed om å endre passordet. Du kan også svare på konkurransen via mobiltelefonen din. Gå inn på adressen: intra.mesta.no - Vi har også fått gode tilbake-meldinger på oppgavene og tror at de overraskende og morsomme spørsmålene setter fokus på noe av det vi sammen produserer i løpet av et år. Ikke minst håper vi at konkurransen bidrar positivt til samhold og arbeids-miljø på tvers av konsernet, sier Bendiksen. Hittil har vi kåret fem vinnere som har fått et diplom og en mestaprofilert mp4- spiller: - Hensikten med konkurransen er ikke bare å skape hyggelige avbrekk hver måned, men også at ansatte får øynene opp for og hyppigere oppdaterer seg på nyhetsmeldingene og de ulike håndbøkene Endringer i bedriftshelsetjenesten Fra 1. mai ble bedriftshelsetjenesten overført til Mesta Drift. Alle ansatte i konsernet vil imidlertid få det samme tilbudet av bedriftshelsetjenester som tidligere. og verktøyene som finnes på intranettet, sier Bendiksen Totalt har det vært nærmere 90 nyhetssaker på intranettet hittil i år. I disse utfordrende tidene bør alle se nytten av å holde seg informert om hva som skjer både i eget og i andre datterselskaper i Mesta-konsernet. MESTA SKAPET 2009 Bendiksen håper at flere har fått øyene opp for hvor nyttig intranettet er og oppfordrer alle til å bli med i resten av Mestaskapet som skal vare i hele 2009. Månedspremien i Mestaskapet er en mp4-spiller. Den nye organiseringen av bedriftshelsetjenesten tilfredsstiller kravene i de kommende forskriftene. Forskriftene slår fast at bedrifts-helsetjenesten skal organiseres som én enhet og være sertifisert. Slik opprettholdes både kvaliteten og fagmiljøet i tjenesten. - Det er viktig å huske på at dette kun er en endring av den organisatoriske tilhørigheten. De ansatte vil ikke merke noen endringer i tilbudet de får fra bedriftshelsetjenesten, sier HRdirektør Mads Thørud. Bedriftshelsetjenesten ble 1.mai overført til Mesta Drift. Alle på-gående aktiviteter fortsetter som planlagt. - Vi vil betjene alle selskapene i konsernet. Det er naturlig å se på hvordan tjenesten skal driftes og finansieres. Dette er noe vi vil g jøre i tiden framover, sier leder for bedriftshelsetjenesten, Monika Oldervoll Fosse. Mesta er et konsern med stort fokus på helse, miljø og sikkerhet. Ved å plassere bedriftshelsetjenesten i et av datterselskapene vil tjenesten få et nært forhold til de operative miljøene. - Det er ute i den operative delen av konsernet utfordringene innen HMS er størst. Det er også her vi kan rette inn forebyggende tiltak og bli virkelig gode på HMS, avslutter Fosse. TAKK for oppmerksomheten Jeg vil takke alle mine arbeidskollegaer for oppmerksomheten i anledningen mitt 40-års jubileum i Mesta. Sigmar Natvik, Mesta Entreprenør Jeg vil på denne måten få takke alle kollegaer for oppmerksomheten på min 50-årsdag. Tusen takk for fine blomster og gave. Jan Eirik Øvstehage, Mesta Stein Hjertelig takk til Mesta Entreprenør og arbeidskollegaer for gaver og blomster i anledning min overgang til pensjonist. Tusen takk for fint samarbeid og vennskap. Odd Atle Espeland, Mesta Entreprenør Jeg vil rette en takk til Mesta og arbeidskollegaer for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Øystein Hisdal, Mesta Entreprenør I FOKUS Kurt Foreman Aktuell med: Ny adm. direktør i Geo Suvey as - Du har vært i stillingen som adm. direktør i Geo Survey siden i mars. Hvordan er stemningen i selskapet om dagen? - Stemningen er stigende i takt med økt oppdragsmengde og det er en optimistisk tone i selskapet. Markedet er i klar bedring og vi kunne faktisk trengt flere medarbeidere for å dekke opp etterspørselen. - Er etterspørselen så stor at dere kommer til å ansette flere medarbeidere framover? - Ja, her er det full fart. I løpet av august vil vi ha dekket opp det meste av behovet fordi vi har ansatt åtte nye medarbeidere. Tre av disse er for øvrig rekruttert fra Ungarn og har solid faglig tyngde. - Hvordan forventer du at resultatet for 2009 vil bli? - Årets resultat vil preges av omstillingene vi har måttet g jøre. Vi forventer at resultatet for andre halvår vil vise at tiltakene virker. Det er mange oppdrag i markedet og vi skal vise at vi også kan klare å tjene penger på de jobbene vi tar på oss. - Har dere ikke merket noe til nedgangen i bygge- og anleggsbransjen? - Nei, egentlig ikke. April var litt dårligere, men etter det har markedet tatt seg opp ig jen. Det virker som om entreprenørene som møter de tøffe tidene reduserer sin egen geomatikkkapasitet. Dermed øker etterspørselen etter våre tjenester. - Men dere har vel også et internt marked i Mesta? - Ja, det er et marked vi har mye fokus på. Vi skal fortsette å levere kvalitetstjenester til riktige priser til de øvrige datterselskapene i konsernet.