Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune

Hvordan kan kommunene legge til rette for god massehåndtering? Erfaringer fra Skedsmo kommune Hilde Birkeland, Miljørådgiver, Skedsmo kommune 28.01.15 02.02.2015 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1

/ 2 0 1 5 Skedsmo kommune både liten og stor - Ca. 52.000 innbyggere - Rullering av kommuneplan 2015 2026 - Skedsmo kommune er kvartærgeologisk todelt med en del areal ovenfor marin grense, og en del nedenfor marin grense. - Ravinelandskap, en del rasutsatt grunn, kvikkleire, jordsmonn under marin grense. - Mange raviner imidlertid ble fylt igjen på 80- og 90 tallet.

Regionen er i vekst! Økende antall innbyggere Behov for boliger/barnehage /skole/infrastruktur investering i bygg/anlegg behov for sikker tilgang på pukk og grus Region 2012 2030 Vekst i % Akershus 556 254 708 299 27,3 Oslo 613 285 784 842 28,0 Totalt A+O: 1 169 539 1 493 141 27,7 Men: - Ulike kvalitetskrav til ressursene ikke alt er egnet til alt - Båndlegging av areal - Arealkonflikter - Store mengder overskuddsmasser i regionen!

Massehåndtering i praksis Massehåndtering har hatt «mange navn» i vår kommune: Rassikring Oppfylling/bakkeplanering/«bedre driftsforhold og avling i jordbruket» Støyvoll/sikkkerhetsvoll Anleggsvei Tildekking av søppelfyllplass/innkapsling forurenset grunn Unntaksvis massedeponi Det heter aldri «Næringsvirksomhet» eller Vi vil tjene penger Skjer ofte i LNF- /Høyt prioritert LNF-områder Massene er svært ofte bygg- og anleggsmasser, med blant annet.: Inerte masser Rene, naturlige masser Naturlige masser med forhøyet innhold av enkelte tungmetaller Lettere forurensede masser Forurensede masser Rivningsavfall 02.02.2015 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 4

Regelverk ved opprettelse av masseoppfylling i landbruksområder Plan og bygningsloven Kap. 11 Kommuneplan Kap. 12 Reguleringsplan - 19-1 Dispensasjon Bygningsdel - 20-1 første ledd bokstav k (krav om søknad ved vesentlig terrengendring) SAK kap. 4 4-1 bokstav c (tiltak som ikke krever søknad om tillatelse) Masseoppfylling Forurensningsloven - 7 forbud mot forurensning - 11 (krav om søknad om tillatelse ved forurensning -- 32 (næringsavfall) - Forurensningsforskriften kap. 4 (bakkeplanering) - Forurensningsforskriften kap. 2 (opprydding forurenset grunn ved bygge og gravearbeid ). - Avfallsforskriften kap. 9 (deponering av avfall). Jordloven 9 (dispensasjon omdisponering av jordbruksareal) 02.02.2015 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 5

Myndigheter Plan og bygningsloven 19-1 - dispensasjon Plan- og bygningsloven Kap 12 regulering Plan- og bygningsloven, 20-1, krav om søknad terrenginngrep tillatelse til terrenginngrep Jordloven - 9 dispensasjon omdisponering av jordbruksareal Forurensningsforskriftens kap 4 bakkeplanering Avfallsforskriftens kap 9 deponering av avfall Forurensningsforskriftens kap 2 disponering av forurenset masse, godkjenne mottak ved bortkjøring Tildekking av lokaliteter med forurenset grunn Kommunen, planavdelingen Kommunen, planavdelingen Kommunen, Byggesak Kommunen, Regionkontor landbruk Kommunen, Regionkontor landbruk Miljødirektoratet/Fylkesmannen Miljødirektoratet Miljødirektoratet/Fylkesmannen 02.02.2015 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 6

Saksflyt på LNF-saker som innebærer Hendelse 1 Innkommet søknad skannes i ephorte (Kan komme til kommunen eller Regionkontor landbruk (RKL) Ansvar Sentralarkivet, rådhuset 2 Pbl-saksbehandler mottar saken. Plan - eller bygningssjef 3 Evt. faglig avklaring internt i kommunen gjennom LNF-forum eller direkte med den/ de relevante fagavdelinger i kommunen Saksbehandler, pbl. 4 Vurdering om kommunen vil gi dispensasjon/omregulering etter pbl. (med evt. særlig begrunnelse for disp.) skrives som notat i ephorte. Innhente uttalelse fra Fylkesmannen og fylkeskommunen. JA HVIS JA (etter pbl-vurdering) Sak m. pbl-vurdering oversendes RKL, aktuelle eksterne myndigheter, samt til kommunale faginstanser; miljøvern, kultur, helse, samferdsel etc. 5 Søker informeres om behandling av saken etter flere lovverk. Gebyrkrav sendes for evt. jordlovsbehandling 6 Saken behandles etter jordloven/forurensningslovens kap.4. 7 Tillatelse etter jordloven eller annet lovverk? JA tillatelser etter flere lovverk NEI Saksbeh., jordlov Aktuell saksbeh. Aktuell saksbeh., NEI Saksbehandler, pbl HVIS NEI (etter pbl-vurdering) Saken behandles med avslag etter pbl. 5 Søker mottar gebyrbrev for pblbehandling Saksbeh., pbl. (avslag) Alt.: Søker blir informert og kan velge å trekke søknaden (dersom innlysende avslag) 6 Det skrives vedtak om avslag etter Saksbeh., pbl. pbl. Avdelingssjef / saksbehandler signerer. 7. Avslag på søknad sendes søker Saksbeh., pbl. Felleseks. 8 Sak avsluttet (klagesak?)

Forts. HVIS JA 8 Evt. ta opp saken i LNF-forum før innstilling i saken skrives 9 Positiv innstilling skrives etter jordloven/annet lovverk (usignert), og oversendes saksbehandler i pbl. (i ephorte) 10 Gebyrkrav / informasjonsskriv sendes søker for pbl-behandling 11 Etter behandling hos eksterne myndigheter er mottatt: Saksbehandler pbl behandler saken etter prinsipp om fullført saksbehandling 12 Innstilling etter jordlov, forurensningslov og pbl. skrives i samlet saksframlegg. Det skal tydelig framkomme hvilke vurderinger som er tilknyttet hvilket lovverk. Øvrige fagområder og eksterne myndigheters behandling framkommer også. Saksframlegget/ vedtaket signeres av Ansvar Saksbeh., jordlov evt. pbl. Saksbeh., Saksbeh., pbl. Saksbeh., pbl. Saksbeh./ avd.leder, pbl. Ved politisk behandling: sektorsjef rådmann v./ sektorsjef. 13 Vedtak sendes søker Saksbeh., pbl. Felleseks. Sak avsluttet (Klagesak?) HVIS NEI 8 Evt. ta opp saken i LNF-forum før endelig vedtak i saken skrives. (OBS: Opprinnelig har vurdering etter pbl. vært positiv til dispensasjon). 9. Avslag på søknad etter jordloven eller annet lovverk skrives 10 Det skrives vedtak om avslag etter jordloven/ annet lovverk, signeres av landbrukssjef. Ikke relevant med behandling etter pbl. 11 Avslag etter jordloven/annet lovverk sendes søker (søker informeres om at behandling etter pbl ikke er relevant) Sak avsluttet (klagesak?) Ansvar Saksbeh., jordlov evt. pbl. Aktuell saksbeh., Aktuell saksbeh., j Saksbeh., jordlov

/ 2 0 1 5 Skjerping av kommunens krav I dag sier bestemmelsene blant annet: Mot raviner i områder avsatt til bebyggelse og anlegg settes byggegrense på minimum 20 m avstand, eller avstand tilsvarende dybden på ravinen. Ravineplan for Skedsmo kommune er i prosess. Ferdig i løpet av 2015 Skjerpede krav i utbyggingsavtaler, rekkefølgekrav Generelt: Gjennomgang av kommunens ROS-analyseverktøy Ønsker felles kravspesifikasjon i flere nærliggende kommuner Motvirkning av bekkelukking åpne vannveier lokal håndtering av overvann. Hyppigere krav til geotekniske grunnundersøkelser Konsekvenser av klimaendringer (villere, våtere vær). Tilpasninger skal beskrives i reguleringsplanene. Ved plassering av nye masser skal dokumentasjon av massenes innhold og potensielle fare for forurensning til omgivelsene (inkl. fremmede arter) foreligge.

/ 2 0 1 5 Kommunens planbestemmelser Gjeldende kommuneplan (2011-2022) Rullering av kommuneplan ny (2015-2026) Kommunen har sett behov for å stille strengere krav All deponering og oppfylling av masser fra byggog anleggsaktivitet skal skje i godkjente deponier. Transport av dette skal skje i samsvar med godkjent transportplan. Deponering av hageavfall eller andre masser, eller midlertidig omdisponering av naturområder er ikke tillatt. Masseforflytning eller oppfylling skal følge forurensnings forskriften (kap. 4) NYE TILEGG I PLANBESTEMMELSENE: All deponering, oppfylling og uttak av masser skal godkjennes av kommunen For tiltak som innebærer deponier, kreves reguleringsplan Tiltak skal projekteres slik at massebalanse oppnås Ved tiltak skal det utarbeides «jordsmonnregnskap» for bruk av jordbruksarealer til byggeformål.

Fremtidig behov for byggeråstoff i regionen Figuren viser prognoser for behovet av byggeråstoff i 2040 basert på prognoser av befolkningsvekst (middels nasjonal vekst) og et forbruk på 10,6 millioner tonn. Figur 13. Prognose for massebehov fram til 2040 Kilde: NGU-rapport 2014-018, se www.ngu.no eller www.akershus.no

Transportarbeid i regionen I Akershus og Oslo foregår nesten all transport av sand, grus og pukk på veg. Transportarbeid: solgt tonnasje grus og pukk X gj.snittelig transportlengde Totalt transportarbeid i 2012: - Akershus: 113,4 millioner tonnkilometer - Oslo: 16,5 millioner tonnkilometer

Frakt inn og ut av Oslo Regneeksempel: Med en lastekapasitet på 15 tonn trengs det 388 000 lastebiler for å frakte dette. Med en transportlengde på 10 km og et drivstofforbruk på 4,5 liter per mil gir dette et forbruk på ca. 1 750 000 liter diesel. Med en literpris på 13 kroner gir transporten drivstoffutgifter på ca. 22,7 millioner kroner. Økes kjørelengden til tre mil blir drivstoffkostnadene 68,2 millioner kroner. Transportavstander er av avgjørende betydning for prislappen i regnskapet! Det totale transportarbeidet på 129,9 millioner tonnkilometer i Akershus og Oslo tilsvarer et utslipp av 16 000 tonn CO2. Av importen kommer ca. 4000 tonn CO2 (45 %) fra Akershus Produksjonen av grus og pukk i Akershus i 2012 var 5,8 millioner tonn. Dette er viktige momenter som må tas i betraktning under planleggingen av en framtidig forsyning av grus og pukk.

Regional plan for masseforvaltning Planens hovedmål: Ressurstilgangen til byggeråstoffer a) Sikre ressurser (byggeråstoff som pukk og grus) og uttaksområder for framtidig behov i Akershus Gjenbruk b) Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser Tilgjengelig areal c) Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering, og stimulere til at all plassering av masser og deponering skal skje på sikker og lovlig vis Hensynet til samfunn og miljø d) Redusere miljøog samfunnsbelastning ved massemottak, massehåndtering og massetransport

Resultatet av en regional masseforvaltningsplan Retningslinjer for masseforvaltning i fylket Krav om reguleringsplan Masseforvaltning som tema inn i alle kommuneplaner God forvaltning av byggeråstoffer God arealforvaltning Klimaeffektiv transport Bruk av gode erfaringsmodeller: erfaringer fra Regional plan for byggeråstoff (Jæren og Ryfylke) fra Rogaland fylkeskommune og Massehåndteringsplan (Jæren).

Hva slags funksjon vil den regionale planen ha? Planen skal legges til grunn og være et retningsgivende verktøy i kommunalplanleggingen. Den skal blant annet gi: Gi veiledning for planlegging og saksbehandling Gi oversikt over omforente begreper/definisjoner Gi oversikt over gjeldende regelverk Dersom retningslinjer for arealbruk i regionalplanen fravikes vesentlig i kommunale planer, kan dette gi grunnlag til innsigelse fra berørte myndigheter. Hvordan kan den regionale planen for massehåndtering i Akershus bli nyttig for Skedsmo kommune og BA-aktørene i kommunen? Den kan gi både kommuner og øvrige aktører bedre: - Forutsigbarhet, Bedre oversikt - Gjøre det lettere å forholde seg til kommunene når det er «like regler som gjelder» i flere nærliggende kommuner

/ 2 0 1 5 Bedre samarbeid Hvordan legge til rette for gode løsninger i kommunen? Aktiv medvirkning i relevante fora! Bli kjent med kommunens saksbehandlingsrutiner. Ta kontakt med kommunen i tidlig fase for avklaring av spørsmål og planlegging. Bruk kommunikasjonskanalene aktivt MEF, BNL, og liknende, - belys problemstillingene. Ta del i medvirkningen til den regionale masseforvaltningsplanen for Akershus Be om opplæring og informasjon! www.akershus.no www.fylkesmannen.no www.miljostatus.no www.miljodirektoratet.no

/ 2 0 1 5 Takk for meg!

Skedsmo kommune Teknisk sektor Jonas Liesgate 18 Postboks 313, 2001 Lillestrøm www.skedsmo.kommune.no 02.02.2015 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 19