Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Merknader til hovedtrekk ved planen. Biologisk mangfold i kantsoner Det biologiske mangfoldet er spesielt stort i kantsoner mellom ulike typer natur, og vi mener dette må tas større hensyn til enn det forslaget til kommuneplan innebærer. Vi ser at dette stadig settes til side i kommunens planer. Disse områdene reduseres bit for bit og stykkes opp. Jordvern I kommuneplanen står det at det er et mål å ta vare på kulturlandskap. Mange av forslagene til utbyggingsområder vil føre til tap av nettopp dette. Landbruksarealene i Skedsmo er av den beste matjorden i Norge. I tillegg har disse områdene viktige landskapsverdier. Mange flytter til kommunen vår fordi det er store grønt- og landlige områder i umiddelbar nærhet, hvis disse områdene blir ødelagt mister kommunen sitt særpreg, rekreasjonsmuligheter og friluftsliv som gjør at det er attraktivt å flytte til Skedsmo kommune. Raviner Skedsmo kommune vedtok for over 20 år siden at det skulle utarbeides en verneplan for raviner. En slik plan ville vært et sentralt styringsdokument nå i forbindelse med kommuneplanrevisjonen, men dette vedtaket har ikke blitt fulgt opp. Vi mener at kommunen bør være svært restriktiv med nye utbyggingsforslag i raviner inntil en ravineplan er vedtatt. Grøntområder Disse er svært viktige som forebyggende helsetiltak, i tråd med kommuneplanenes fokus på folkehelse. Det er viktig med sammenheng i grøntstrukturen. Mange av forlagene i kommuneplanen vil bryte opp dette. Dette vil også ødelegge / minimere denne strukturens verdi som viltkorridor.
Hensynsområder Områder tidligere merket av som ulike typer hensynsområder må tas hensyn til og ikke reduseres bit for bit. Flere steder i kommuneplanen foreslås utbygging som går inn i områder som er avmerket som hensynsområder. Fortetting og utbyggingsstrategi. Et argument for å fortette i sentrumsnære områder er ofte man da kan bevare grøntstruktur utenfor dette. Dette prinsippet brytes ved at planen legger opp til at bebyggelse eser utover langt utenfor fortettingssonene. Vi mener at man må unngå å både fortette i sentrene og la bebyggelse ese utover. Planen legger opp til begge deler. Vi er også kritiske til en så høy grad av utbygging i "LSK-triangelet" som er foreslått. Økende personbiltrafikk vil gjøre at luftforurensningen vil øke i stort omfang og støy vil også bli et problem. Det er ikke realistisk at folk lar være å bruke bil selv om de bosetter seg ganske sentralt. Lav kollektivandel innad i kommunen kan forklares med svært dårlig frem kommelighet for buss på enkelte strekninger i rushtiden. I første omgang må det innføres tiltak som begrenser personbiltrafikken. Bare ved å fjerne personbiler fra veien vil man få flere over på bussen. Før man har gjort slike tiltak som virkelig har effekt, bør man vente med en stor grad av utbygging. Merknader til enkeltområder Ny Nordbyvei Denne vil gå gjennom et mye brukt turområde, etablert i lang tid. Dette er et viktig rekreasjonsområde (sykkelnettverket/tursti/fisking) for en stor del av kommunens befolkning. Opplevelsen blir ødelagt visuelt, i tillegg til av lokal støy og luftforurensing samt klimagassutslipp. Dette vil ikke bare berøre det nærmeste området til veien, men også begge sider av elva over et større areal. Traseen nærmest elva går gjennom ulike hensynssoner, og dette harmonerer dårlig med en vei. Kantsonen til elva er viktig for biologisk mangfold og fugleliv. Refererer til: kommuneplan 2015-2026, mål og strategier, kap. 6 om åpne arealer og natur. Se også pumkt 6.1 om viktigheten av vassdragene og arealene nær dem for rekreasjon og friluftsliv, biologisk
mangfold og som viktige (kultur) landskaps- og naturelementer. Ifølge 6.1 skal rekreasjon og friluftsliv bidra til god helse ved forebygging. Ved å ødelegge disse verdiene i dette området vil også oppvekstsvilkårene til barn og ungdom forringes. Ved å bygge ut området KF12 vil også kulturlandskap forsvinne. Slike områder forsvinner i økende grad i kommunen. Forurensing fra anleggsarbeid kan påvirke området i lang tid etter selve arbeidet. Dette ødelegger enda mer av vassdragsnaturen. Hvalstad/Skjetten, område 14-16 Her tas både landbruksjord, kantsoner, raviner og viltområder til boligområder. Dette harmoner dårlig med vern av raviner som fortsatt står som et mål i kommuneplanen (2012-2026). Deler av området er også en viktig viltkorridor. En utbygging vil i tillegg berøre viktige kantsoner og områder langs elva. NVS er svært kritisk og ganske undrende til at disse områdene foreslås som boligområder. Områdene ligger ganske perifert i LSK-triangelet, om man i dt hele tatt kan defibnere dem som innenfor. I tillegg er de både utsatt for flom og kvikkleireskred som kommunen selv påpeker. Vi viser også til punktet vårt om å være svært restriktiv med utbygging i raviner inntil den påtenkte ravineplanen er ferdig. Forslag om golfbane, Vigernes, Lillestrøm. Leirelva er en meandrerende elv, med omkringliggende kantsoner. Elvelandskapet er helt unik i nordeuropeisk sammenheng. Leira og randsonen/kantsonen samt kulturlandskapet fra Leirsund til utløpet i Øyeren utgjør en helhet som må tas vare på for ettertiden. Kantsoner og vegetasjon må beholdes. Skjøtselsplan for området må lages, slik det har vært planer om i flere år. Det har gjentatte ganger kommet forslag om golfbane ved dette unike elve- og kulturlandskapet. Naturvernforbundet i Skedsmo har kommentert tidligere forslag, våre innspill kan hentes fra tidligere planer. Forslaget er presentert i vedlegg 1 til planforslaget (egnethetsvurdering og ROS-analyse av innspilll til arealdelen) som Innspill 10 s. 40-42. Kommunen påpeker selv her at forslaget vil påvirke tilliggende naturvernområde (pkt 15), forslaget vil påvirke prioriterte naturtyper (pkt 16), forslaget kommer i konflikt med viltområder og bør ikke utbygges (pkt 17), forslaget kommer i konflikt med viktige kulturlandskapsområder og bør ikke bygges ut (pkt 19). Det
samme er også med i oppsummeringen på s. 42. Det er også påpekt at innspillet kommer i konflikt med jordvernet. Det kommenteres at golfbane er et reversibelt arealformål i tilfelle det skulle skje endringer i matforsyningssituasjonen som betinger tilbakeføring. Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner, da det knytter seg store økonomiske interesser til et golfanlegg. På grunn av investeringene i et golfanlegg, er det mer nærliggende at et golfbaneområde vil bli et bebygd område i stedet for tilbakeføring til landbruk, særlig i tilfelle der et golfanlegg sliter økonomisk. Det er også et spørsmål om hvorvidt sprøytemidler brukt på golfbane er forenlig med jordbruk på et seinere tidspunkt. Avrenning av sprøytemidler til vassdrag er også betenkelig. Randsonen mot elva er allerede ganske liten, på enkelte områder langs elva er det så vidt vi kan snakke om randsone i det hele tatt. Det er rikt fugleliv langs elva. Det foreslåtte området er ganske smalt mellom elva og veien. Hvordan tenker man seg i hindre at golfballer havner i elva? Sette opp netting? Dette vil kunne føre til at fuglene flyr inni og setter seg fast i nettet. Vi mener at et golfanlegg ikke hører hjemme langs Leirelva, og foreslår at forslaget om golfbane tas ut av kommuneplanen for kommende planperiode, og at området forblir LNFområde slik som i dag. Utbyggingsforslag på Leirsund (vedlegg 5/notat om Leirsund) Som hovedbegrunnelse for alle utbyggingsforslagene på Leirsund kan vi lese at "rådmannen registrerer ønsket om større satsing på Leirsund enn hva rådmannens planforslag åpnet for." Vi ber kommunen konkretisere dette hovedargumentet. Hva slags ønsker er det snakk om og fra hvem? Er det snakk om entrepenørenes privatøkonomiske ønsker, eller et generelt ønske fra befolkningen? Beboere på Leirsund har vært ganske kritiske til forslagene i media. I alle de foreslåtte områder kommer utbygging i konflikt med jordvern og vern av kulturlandskap. Det siste har kommunen selv understreket viktigheten av i forslaget til kommuneplan. Naturvernforbundet mener at kommunen nå må praktisere det de omtaler som viktig. Område 4 vil berøre kantsonen til elva Leira. Naturvernforbundet i Skedsmo mener her at kommunens eget uttalte mål om å ta vare på vassdragsnatur nå må etterfølges i praksis. Lundjordet (IA4): Foreslått område kommer i konflikt med å ta vare på kulturlandskap. Vi mener kommunen her bør følge opp sine egne mål om dette, som er nedskrevet også i denne kommuneplanen. Ifølge denne og tidligere kommuneplaner, er det omdisponert så mye fra LNF-områder i Skedsmo, at vi mener det nå må settes en sluttstrek for bruk av dyrket mark til andre formål.
Her er det snakk om hele 123,5 daa. Også dette vil i følge kommuneplanen komme i konflikt med jordvernet og viktig kulturlandskap. Matjorda er begrenset. Her i Norge kan vi ikke stole på at det i framtiden blir like lett å importere korn fra utlandet (klimaendringer og befolkningsvekst). Vi kan ikke se at et idrettsanlegg er viktigere enn matjord. Jordbruksarealet er klassifisert som «svært god jordkvalitet», og er «godt egnet» til både korn- og grasdyrking. En nedbygging vil medføre at verdifull matjord vil gå tapt, som er svært uheldig med tanke på den lille andelen matjord her til lands. Kun 3 % av Norges er jordbruksareal, og kun 1 % egner seg til matkornproduksjon. Endring av formålet for området også i konflikt med raviner. Kommunen har selv bestemt at en verneplan for raviner skal lages. Vi mener at kommunen nå må få dette på plass før man i det hele tatt foreslår å omdisponere slike områder. I tillegg er åkerrikse observert flere ganger i området. Den er rødliststet som kritisk truet, og er med på Bern- og Bonn-konvensjonens sine lister over truede arter. Tidligere var den svært utbredt i kulturlandskap over hele landet, men har siden 1950-tallet vært i sterk tilbakegang først og fremst grunnet omlegginger i landbruket. Fra med og med 1990-tallet har hovedforekomsten vært i Rogaland, men er de siste årene har bestanden tatt seg opp i Akershus. Nedbygging kan bidra til at bestanden i Akershus mister fotfeste. Bøler (Innspill 11A) En omdisponering her vil berøre ravineområder, viltområder og kulturlandskap. Kommunen har selv i kommuneplanen understreket viktigheten av å ta hensyn til alle disse tre. På bakgrunn av dette mener vi at en videre reduksjon av slike områder bør unngås. Det synes å være rom for arealeffektivisering innenfor gjeldende regulering. Kommunen viser selv til flere konfliktpunkter som nedbygging av kulturlandskap, ravinelandskap, viltområder og dyrket mark. Målet med det nye anlegget til ROAF er jo avfallsminimering, gjenbruk og gjenvinning. Vi er derfor sterkt imot at det skal brukes 66.7 daa av ovennevnte kvaliteter til dette formål. Lahaug gård (felt IA3) Markagrensa bør ikke flyttes i et område det er knyttet stor usikkerhet til med tanke på mulig etablering av beredskapsbase på Lahaugmoen. Det foreslåtte skytefeltet er tilknyttet dette. Vi mener omdisponeringen av jordbruksareal og flytting av markagrensa på den nåværende tidspunkt er kortsiktig og underminerer en helhetlig planlegging i framtiden ved en eventuell etablering av beredskapsbase.
Naturvernforbundet i Skedsmo ved styret Einar Helland Berger Leder, Akershus Natur og Ungdom