Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle Ragnar Tveterås IN seminar i Gdansk 30. mai 2012
Fiskeri og fiskeoppdrett har hatt en vekstrate som er overlegen øvrige Norge 700 Verdiskaping (1970=100) 600 500 400 300 200 BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett 100 0 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB
Dette har også vært tilfelle etter 2000 700 Verdiskaping (1970=100) 600 500 400 300 200 BNP Industri Fiskeri og fiskeoppdrett Årlig vekstrate: BNP: 1,9% Industrien: 1,5% Fiskeri og fiskeoppdrett: 5,5% 100 0 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: SSB
Oppdrett har vært den store vekstdriveren 100 % 90 % Prosent av førstehåndsverdi sjømat 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Oppdrett Fiske 10 % 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Fiskeridirektoratet
Men kan dette fortsette? Fiskerinæringen kan ikke levere økt volum, bare høyere realverdi per kg Er oppdrettsnæringen blitt en moden næring? Har vi gjort de enkle innovasjonene og den enkle veksten? Vil fremtidens veksttakt derfor være betydelig lavere?
Næringen har nok av utfordringer Lav produktivitetsvekst Kritiske vertskommuner Omdømme internasjonalt Høy dødelighet Internasjonal resesjon Sykdommer Luseproblemer
Lakseprisen det neste halvannet året? 60 50 40 30 20 10 0 Historisk pris Nedre 95% konfidensintervall Predikert pris Øvre 95% konfidensintervall 199501 199512 199611 199710 199809 199908 200007 200106 200205 200304 200403 200502 200601 200612 200711 200810 200909 201008 201107 201206
Laksenæringens produktivitetsvekst er ikke tilfredsstillende 20 80 Produktivitetsvekst (prosent) 15 10 5 0 Produktivitetsvekst Kostnad/kg 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 70 60 50 40 30 20 Produksjonskostnad (Kr/kg) -5 10-10 0
Lav produktivitetsvekst skyldes delvis høy dødelighet siden midten av 1990-tallet 40 35 Tap i prosent av beholdning 30 25 20 15 10 5 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Fiskeridirektoratet
Men næringen har økonomiske marginer å møte tøffe tider med 35 30 25 20 Driftsmargin i % 15 10 5 0-5 -10 Kilde: Fiskeridirektoratet
Hvordan møter oppdrettsnæringen utfordringene? Næringen må INNOVERE masse! Næringen må rekruttere og utvikle HØYKOMPETENTE medarbeidere! Disse to tingene henger selvsagt sammen.
Forskning i fremtidens næring Forskning er IKKE innovasjon, men Forskning har vært avgjørende for mange innovasjoner i oppdrett Spesielt for radikale innovasjoner knyttet til fôr, sykdom, genetiske egenskaper, etc. Det har også vært mange innovasjoner som i mindre grad har vært basert på forskning For eksempel inkrementelle innovasjoner knyttet til utstyr på anleggene
I fremtiden vil innovasjoner i enda større grad kreve forskning Vi løser IKKE næringens utfordringer med inkrementelle innovasjoner Helt nødvendig med radikale innovasjoner Og da er forskning helt nødvendig!
Fortsatt vekst i FoU investeringene er nødvendig 2500 Millioner faste 2000 kroner 2000 1500 1000 500 0 1999 2001 2003 2005 2007 2009
Men hver FoU krone må brukes på en SMARTERE måte og utfordringen er spesielt å bruke hver F krone smartere
Hva er problemene med forskning? Forskning er DYRT Forskning er RISIKOFULLT Forskning krever ofte LANG TIDSHORISONT Men ikke minst: Forskning krever FORSKERE
Hva kjennetegner forskere? De er selvsentrerte De måles på andre kriterier enn bedriftene De liker ikke og er dårlige på tidsfrister De er flinke til å skrive forskningsskisser De har kontroll på flere finansieringskilder for forskning De er har mindre kompetanse på utfordringene knyttet til praktisk storskala implementering
Næringen må ta mer kontroll på forskningen Næringen må bli dyktigere på å initiere, lede og gjennomføre forskning Men det krever at næringen får mer intern kompetanse Lær av fiskefôrselskapene de mest kompetente kjøperne av forskning
Grep for å ta kontroll på forskningen Rekrutter medarbeidere med forskertrening De kan kodene, og de kjenner lusa (les: forskeren) på gangen Bruk ressurser på FHF og NFR Sett inn flere kompetente folk og gi dem mer tid til å jobbe med disse viktige felles organene for forskning
Oppdrettsnæringen finansierer allerede mye FoU, men må styre enda mer og mer kompetent 1400 1200 Millioner kroner 1000 800 600 400 200 0 18 156 188 432 496 30 702 618 Privat finansiert Offentlig finansiert
Innovasjonsfelt: Regionale strategier for produksjon og transport Adam Smiths usynlige hånd styrt av individuelle egeninteresser fungerer IKKE på alle områder i oppdrett Dette gjelder spesielt produksjon og transport av oppdrettsfisk Det er nødvendig med en betydelig sterkere synlig hånd som KOORDINERER OVER SELSKAPSGRENSENE Denne felles koordineringen kan bli svært dramatisk sammenlignet med andre private næringer
Innovasjonsfelt: Regionale strategier for produksjon og transport Koordineringen vil omfatte flere offentlige og private aktører Aktørene vil ha ulik kunnskap og delvis ulike interesser Svært krevende å utforme regimer som er rettferdige for alle selskapene Gullestad-utvalget har gitt viktige innspill Men dette er et innovasjonsfelt som må tillates å utvikle seg over tid Klarer vi ikke utvikle gode strategier på dette området kan næringen ikke vokse videre
Så noen ord om kompetanse og innovasjon nedstrøms i verdikjeden - i forhold til marked og produkt
Hvilken kompetanse krever dette?
Hvilken kompetanse krever dette? Carpaccio Dampet Burger Lakse taco Grillet Salat med røkelaks Røkelaks på kjeks Sushi Lakse spread
Hvilken kompetanse krever dette?
Nedstrømskompetanse den vanskelige kompetansen Også den operative delen er krevende! Kan ofte ikke inkorporeres fysisk i produktene Markedskompetanse er en knapp kompetanse Krever gjerne høyere utdanning markedsføring/økonomi Eksportmarkedsføring krever kompetanse på språk, kultur, lover®ler, distribusjonskanaler Krever forståelse av verdikjeden fra fjord til bord muligheter/begrensninger i produksjon vs behov/krav til industrielle kjøpere og konsumenter
Næringens strategi i forhold til kompetanse og innovasjon nedstrøms Næringen kan i mindre grad outsource dette til eksterne kunnskapsmiljøer, for eksempel forskningsmiljøer i Norge Mye taus kunnskap som er vanskelig å formidle Derfor må selskapene være villige til å investere i og bygge opp interne kompetansemiljøer Disse interne kompetansemiljøene må spille en sentral rolle i innovasjoner nedstrøms
Oppsummering Næringen vil vokse videre, om i et noe saktere tempo enn før Men det krever at den tar innover seg at den er en kunnskapsbasert næring og hva det innebærer av strategiske valg og investeringer Dere vil vise det gjennom måten dere bruker pengene på i fremtiden
Næringens utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde kompetanse Bedriftene er for små Faglige utfordringer & utviklingsmuligheter, kvalitet på ledelsen, rom for FoU, faglig & sosialt miljø, karrierestiger Bedriftene ligger på feil sted For dårlig tilbud av tjenester, for lite relaterte bedrifter, partneren får ikke (relevant) jobb = vil ikke bo der FoU for lite integrert i næringen
Hva er INs rolle i fremtiden? Generelt: Løfte kompetansen i næringen Spesifikt: Øke produktiviteten i FoU aktiviteter