Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?



Like dokumenter
Helsefremmende byplanlegging

Helsefremmende by- og arealplanlegging

Helsefremmende by- og arealplanlegging. Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune

DET FOLKEVENNLIGE SAMFUNN. STRATEGI - Byplan 2023 Transport, Bolig, Handel- service- og næring, Byrom, Kulturhistorisk stedsanalyse

Hva gjør tettsteder attraktiv for mennesker?

Hvordan skape en attraktiv og levende by?

Utvikling av aktive og attraktive bysentrum i et kortsiktig og langsiktig perspektiv

Hvordan lykkes med å utvikle attraktive streder?

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Folkehelse som verktøy for bedre samfunnsutvikling.

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Hvilke trender / utviklingstrekk i samfunnet finnes det som påvirker Vegårshei de neste år?

Planlegging for «Det folkevennlig samfunn»

Hva betyr nullvekstmålet (for personbiltrafikken) for folkets trivsel?

Suksesskriterier: Hva kjennetegner attraktiv og gode steder?

Hvordan utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder? Hvorfor utforme gode utomhusområder og fellesareal i boområder?

Et attraktivt sentrum - hva kan kommunen gjøre sett i et byutviklingsperspektiv?

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Trenger vi en samordnet og bærekraftig arealpolitikk?

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Michael J. Fuller-Gee MNLA. Byplanlegger Arendal kommune er for tiden en av de mest etterspurte foredragsholderne innen samfunnsplanlegging.

Stedsutvikling og ungdom Hvordan skape aktivitet i sentrum?

Utvikling av den menneskevennelige by hvorfor og hvordan er det mulig?

Ulsteinvik sentrum. Bibliotek & idrettshall m/svømmehall. Sjøboder & leiligheter. Ungdoms & VG Skole. Park. Gågater MPG. Næring & leiligheter

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Kvinnekraft Mer kvinnekraft på bygda! Nils Håvar Øyås, Leder i NBU. Kvinnekonferanse

«Med folkehelsa i sentrum»

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften

TEMAMØTE OM NÆRING

Utforming av aktive by- og sentrumsområder: del 1

Fra mulighet til realitet - hvordan kan kursets tanker omsettes i praksis?

Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk

Hva gjør steder attraktive for mennesker?

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Bystyrets Bestil ing

Bergen våg å bygg by!

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar Petter Schou, ordfører i Spydeberg

Hvilke faktorer er viktigst å prioritere for å skape et godt bomiljø?

Bypakker og bysatsing

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Hvor tett vil vi bo?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

Tema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Kvalitet i bygde omgivelser

Opp og fram 10. mars Hvordan skape et levende bysentrum?

Bylab Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Vekst eller ikke? - Kampen om menneskene. Lars Ueland Kobro Forsker - Telemarksforsking

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Eleven bor på internatet 8 32% Eleven bor hjemme 17 68% Eleven bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 0 0%

Kapittel 11 Setninger

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Suksesshistorier og faktorer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Omdømmerapport Rapport dato 8. oktober Markedsinfo as 20 08

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

Bærekraftige byer og sterke distrikter på Agder

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

VEDLEGG TIL SAK OM OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT. - ORIENTEIRNG OM HUSLEIEORDNING, TILSKUDDSORDNING OG BARNETALL

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Plan- og bygningslovkonferansen 2012

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Utfordringer i forhold til estetikk og fortetting

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Kommunensektoren i en foranderlig verden

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Kremmertorget. Utleie Prospekt

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

Muligheter og utfordringer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Stjørdal Venstres Program for perioden

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Er Park & Ride et miljøtiltak?

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold

Læringsledelse i teknologirike omgivelser

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

MASIV. masiv.no. Hva skal til for å investere i sentrum utenfor byene? Næringsforeningen, Randaberg, Knut Prestvik

Bærekraftig byplanlegging

Fra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund

Mere Sykkel = Mere Handel?

Ulike mennesker. Like muligheter.

Transkript:

Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1

2

Risør 3

Skal vi lykkes i kampen om å få tilgang på de kloke hodene og de flittige hendene, må vi være: -attraktive og fremtidsrettede, nyskapende og lærende. 23. okt. 2013 4

Mange kommuner (50%) vil få lavere folketall de neste ti år Konsekvensene: Fraflytting Forgubbing Tap av arbeidsplasser og derfor også menneskelige ressurser. 23. okt. 2013 5

Jeg skal ta med meg min utdannelse og dra! Jeg kommer ikke til å bli et sekund lenger. Det sies jo at jentene må flytte tilbake til bygda. Hjematt til gutta. Vi skal komme hjem som kyrne fra beite etter å ha gjort oss feite, for å gifte oss og få barn. Så kan grendeskolen holdes i live. Oda Rygg, Aftenposten 4. november 2010 23. okt. 2013 6

Jeg skal ta med meg min utdannelse og dra! Jeg kommer ikke til å bli et sekund lenger. Det sies jo at jentene må flytte tilbake til bygda. Hjematt til gutta. Vi skal komme hjem som kyrne fra beite etter å ha gjort oss feite, for å gifte oss og få barn. Så kan grendeskolen holdes i live. Oda Rygg, Aftenposten 4. november 2010 23. okt. 2013 7

Kvinner I alderen 20 24 år flytter hyppigst. SSB, 10. mars 2008 De flytter fra utkantstrøk til sentrale strøk på grunn av jobb, utdanning og livskvalitet. 23. okt. 2013 9 23. okt. 2013 9

Oppvekstsforhold = attraktivitet

Behov for 10 000 ingeniører i Norge Ingeniører har fokus på utdanningskvalitet og oppveksttilbud. Dagen Næringsliv 28.1.2013 12

By- og arealplanlegging i Norge 2013? 23. okt. 2013 13

By- og stedsutvikling i Norge.. 23. okt. 2013 15

Forbud mot flere eneboliger! 18

Skien sentrum: 100 000 kvm ubrukt lokaler 23. okt. 2013 19 23. okt. 2013 19

Skien sentrum 100 000 kvm ubrukt lokaler 23. okt. 2013 20 23. okt. 2013 20

Romania? Lituaen? Kongo? nei dette er sentrum i Skien ( eller:tønsberg, Elverum, Arendal..) 23. okt. 2013 21 23. okt. 2013 21

Byromsfokus: Møteplasser for alle 23. okt. 2013 22

Pris blir delt ut av Kommunal- og regionaldepartementet

Utvikler vi tette eller teite steder? Ved hjelp av: 1. Dårlig kommunalt planarbeid. 2. Svake politikere. 3. Liten nasjonal styring. Tette eller teite steder? v/erling Dokk Holm: Plan 1/2006 23. okt. 2013 25

Energien tapes bevisst. Det bygges kjøpesenter som årelater småbyene. Eneboliger legges til merkverdige steder, der det er langt til alt. Fylkeskommuner bygger nye videregående skoler langt fra sentrum og fasiliteter. Staten bygger nye høyskoler på jorde. Tette eller teite steder? v/erling Dokk Holm: Plan 1/2006

Et av de viktigste kriteriene er sentral lokalisering De ansatte bidrar til å styrke sentrum, både med handel, kulturliv og gateliv. Kulturminner er bevart.

Lokalisering i sentrum, gir mange fordeler i forhold til de nasjonale mål: Redusere utslipp av klimagasser Bidra til et levende sentrum Bidra til godt miljø lokalt Bruke arealene effektivt Legge til rette for verdiskapning Bidra til kvalitet i utforming Bevare kulturmiljøer Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle

Lokalisering i sentrum, gir mange fordeler i forhold til de nasjonale mål: Redusere utslipp av klimagasser Bidra til et levende sentrum Bidra til godt miljø lokalt Bruke arealene effektivt Legge til rette for verdiskapning Bidra til kvalitet i utforming Bevare kulturmiljøer Sørge for tilgjengelighet og brukbarhet for alle

Etter nøye vurdering av hver enkelt tomt (20 stk) har politiet, i samråd med Statsbygg, valgt tomten på Stoa, v/e18

Sam Eyde s Vgs. Skole, med 1200 elever og 200 ansatt E18 Stoa 23. okt. 2013 31 Politistasjon, Arendal sentrum 23. okt. 2013 31

Arendal 2023 I 2023 er det 300 år siden Arendal fikk bystatus

Et attraktivt sted å bo i og investere i 23. okt. 2013 34

Byen må bli tettere, høyere, mer barnevennlig og full av folk Ordfører Einar Halvorsen skal bygge urbane, menneske- og klimavennlige Arendal. BYNATT 23. november 2012 23. okt. 2013 35

Tettere, høyere 36

Arendal sentrum 2003 busstasjon med pomfrits 23. okt. 2013 37 23. okt. 2013 37

23. okt. 2013 38 23. okt. 2013 38

BYUTVIKLING ER IKKE NOE JÅLERI SENTRUM TRUES: Arendal ca 2003

Amfi Arena 100 leiligheter Fra 28 kvm 120 kvm Kultur- & Rådhus 23. okt. 2013 40 23. okt. 2013 40

Mer barnevennlige 43

Skoler og barnehager gir sentrum mye liv og vitalitet.

Fjell p.hus 2000 biler i sentrum. Barnevennlige 550 nye 2012 og + 500 i 2015 Phus Phus Phus Phus

Torvet Sam Eydes Kanalplassen Pollen Langbrygga

47

Creating Living Environments for People Arendal Torv: Huvestad & Fuller-Gee MNLA

Arendal Torv: Huvestad & Fuller-Gee MNLA

59 Byløypa på 7 km

60 og full av folk

Arendal kommune 2023: utvikling fra 42 000 til 48 000 2 000 nye boliger Innenfor 1 km radius fra Rådhus 23. okt. 2013 61

Bydel senter

10 min. gangavstand: MER fokus på gang - og sykkel 23. okt. 2013 73 23. okt. 2013 73

Pollen, Arendal 1994 23. okt. 2013 74 23. okt. 2013 74

Pollen, Arendal 1996/ 2013 75

76 Åpning av Sørlandets Kunnskapshavn BYNATT 23.11.2012

31.Mai 2013

Utfordinger: SOME SAD FACTS: A lot of Norwegians are fat, (round) lazy, (relaxed) (very sad and) lonely 81

ROUND 82

2 av 3 nordmenn er overvektige Mallaga, Spania

RELAXED (very..?) 84

Nordmenn flest blir sofagriser fra de blir 10 år gamle. 80% av nordmenn driver ikke med selv moderat mosjon.

Norske 15-åringer sitter mer stille enn mennesker i alderen 65-85 år.

Lonely 87

40 % av alle husholdningene i Norge består i dag av en person 23. okt. 2013 88

Ensomhet er Norges største folkesykdom : Røde Kors, 2011 89Utfordinger: Ensomhet ofte fører til sykdom, som f.eks tristhet, angst og depresjon.

..AND NORWEGIANS ARE GROWING OLD 90

Mange, MANGE flere eldre Seville, Spania

Utfordinger: I 2023 vil de eldre etterspørre minst 50% av alle boliger som blir produsert i Arendal.

140 Årlig boligbehov per aldersgruppe i Arendal 120 100 80 60 2011-2016 2016-2021 40 20 0 < 25 år 25-29 år 30-39 år 40-54 år 55-64 år 65-74 år 75 år + 165 nye boliger for 55+ 140 nye boliger for <55 Kilde: Prognosesenteret

72% av boliger i Arendal eneboliger

1992-2001: 1 600 nye innbyggere 2001-2011: 3 400 nye innbyggere 2012-2023:?

Arendal: Befolkningsutvikling 2001: - 6 2002: - 68 2003: - 33 2004: 2005: 23. okt. 2013 96

Arendal: 23. okt. 2013 97 Befolkningsutvikling 2001: - 6 2002: - 68 2003: - 33 2004: + 206 2005: + 150 2006: + 231 2007: + 644 2008: + 579 2009: + 414 2010: + 574 2011: + 572 2012: + 550

1992-2001: 1 600 nye innbyggere 2001-2011: 3 400 nye innbyggere 2012-2023: 5 000 nye innbyggere

1992: 5 000 skolebarn 1992-2001: 1 600 nye innbyggere 2001: skolebarn 2001-2011: 3 400 nye innbyggere 2011: skolebarn 2012-2023: 5 000 nye innbyggere 2023: skolebarn

1992: 5 000 skolebarn 1992-2001: 1 600 nye innbyggere 2001: 5 000 skolebarn 2001-2011: 3 400 nye innbyggere 2011: skolebarn 2012-2023: nye innbyggere 2023: skolebarn

1992: 5 000 skolebarn 1992-2001: 1 600 nye innbyggere 2001: 5 000 skolebarn 2001-2011: 3 400 nye innbyggere 2011: 5 000 skolebarn 2012-2023: nye innbyggere 2023: skolebarn

1992: 5 000 skolebarn 1992-2001: 1 600 nye innbyggere 2001: 5 000 skolebarn 2001-2011: 3 400 nye innbyggere 2011: 5 000 skolebarn 2012-2023: 5 000 nye innbyggere 2023: 5 000 skolebarn Like mange skolebarn på tross av 10 000 flere innbyggerer!

Skolestruktur 2023? Bydel senter

Om 10år har Arendal 5 000 flere innbyggere.

Den veksten skal bidra til: - bedre oppvekstmiljø - rikere opplevelsestilbud - økt kvalitet i omgivelsene - TRIVSEL / attraktivitet

106

23. okt. 2013 107

23. okt. 2013 109

111

23. okt. 2013 112

23. okt. 2013 113

23. okt. 2013 114

15 mill 15 mill 23. okt. 2013 115

Kr 30 millioner - infrastruktur, veier, rundkjøring og park.

Drammen: 2013-2016 Byutviklingsbudsjett 66 millioner

HELSEFREMMENDE BYUTVIKLING.

Oppsummering: Mer fokus på utvikling av menneskevennelige - attraktivt - byer 122

23. okt. 2013 123

Norge trenger nye ideer og bedre løsninger

Vi er ofte handlingsorientert. Men uten retning.