RELASJONER, LEK OG VENNSKAP. i lekemiljøet i Steinarskogen

Like dokumenter
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

PEDAGOGISK PLATTFORM

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Innhold Forord 2 Lunderåsen FUS barnehage as 3 FUS barnehagenes visjon er: 3 FUS barnehagenes verdier er: 4 Hovedmålene for FUS barnehagene 5 Omsorg

Kompetanseheving implementering av ny rammeplan. Arendal kommune. Rådmannens stab oppvekst Dorthe W. Rasmussen.

Mål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek. Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP

Årsplan for Trollebo

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

Barnehagene i Ringebu kommune «MED HJERTE FOR BARNA»

Oppvekst- og kulturetaten

REVEHIET. August. Oppstart

Avdelingens plan Trollebo

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Månedsbrev oktober og november for Småbarnsfløyen

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

PERIODEPLAN FOR KREKLING

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Månedsbrev for mars og april

Overordnet handlingsplan

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

LEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ PROSJEKT I KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I SKI KOMMUNE RAPPORT FOR

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Gaustadsnippen Barnehage AS

ÅRSPLAN FOR OKKENHAUG BARNEHAGE

Steinkjersannan barnehage

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

ÅRSPLAN MOSVOLD BARNEHAGE

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Månedsbrev for Andedammen 2017

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan for Skårsetlia Naturbarnehage 2015/2016

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Årsplan. For Sjøskogen skolefritidsordning

Lys og lyd. Lys og lyd

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

ARBEIDET MED ÅRPLANEN I GUOVSSAHAS MÁNÁIDGÁRDI

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

MORGENSTUND HAR GULL I MUNNEN

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Månedsbrev for Andedammen Dette har vi gjort i januar

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

PERSONALET PÅ JONATAN: BARNEGRUPPA:

ÅRSPLAN del II

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ståstedsanalyse. Cecilie Intelhus & Monica Andersen 07. desember 2017

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Tronstua barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»

Visjon: Her i Vestveien ønsker vi å få frem den beste utgaven av alle sammen!

Å rsplan 2018/2019. Om barnehagen

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Musikkaktiviteter kan være alt fra å prøve ut instrumenter, lære nye sanger og spille på frukt til å teste ut musikalske apper på ipad.

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Månedsbrev for Askeladden - November

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOBBING

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk plan januar-mars Lillebjørn, Storebjørn, Orion, Pegasus og Frosk

Casestudy av Kladden barnehage i Godvik, Bergen.

Tilbakeblikk på februar Fossefallet 2019

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Transkript:

RELASJONER, LEK OG VENNSKAP i lekemiljøet i Steinarskogen

Steinarskogen og lekemiljøet Å gi rom for leken er det viktigste vi kan gi barna. Personalgruppen i Steinarskogen har etter hvert opparbeidet seg god kompetanse i hvordan lek utvikler barnet og hvordan den voksne legger til rette for et godt lekemiljø for barna. - De Utrolige Årene: mesteparten i personalgruppen har gått gjennom programmet som har lært oss hvordan vi som voksne kan veilede barn i lek og sosiale interaksjoner med barn og voksne. - Egenledelse i lek og læring: vi har lært hvorfor lek er viktig og hva som kreves av oss voksne for å legge til rette for leken. Voksne skal ved deltakelse og støtte i barns lek og samhandling med andre, bidra til å utvikle barnas evne til egenledelse. Egenledelseshjulet er et viktig verktøy for oss voksne. - Reggio Emilia: Reggio Emilia er vår tredje pedagog og er et av våre viktigste verktøy i å lage gode lekemiljøer.

Steinarskogen FUS barnehage og Reggio Emilia Inspirert av Reggio Emilia-filosofien. Barn har mange måter å uttrykke seg på, og det er vårt mål å legge til rette for alle disse måtene. Vi har tre pedagoger: barna, de voksne og rommet. Rommet Den tredje pedagog - har en viktig funksjon i hverdagen hos oss: et av våre mest nyttige verktøy for å få Rammeplanen ut i praksis. Regler og ansvar for de voksne: Alle voksne har ansvar for «sine» rom. Grensen for å flytte på ting eller tilføye elementer i et rom er stor og alle rom skal ha en pedagogisk mening. Jevnlig evaluering av rommene. Rom som ikke fungerer blir endret.

Lekemiljøet i Steinarskogen DUÅ er et redskap personalet har felles når vi skal skape gode lekemiljøer: Den har gitt hele personalet kunnskap om - hvordan vi kan være proaktive voksne. - hvordan de voksne kan støtte barna i leken. - når vi må bruke grensesetting og hvordan. - Hvordan vi kan lage gode utviklingsplaner på enkeltbarn, barnegruppen eller på områder vi vil forandre/forbedre i barnehagehverdagen. DUÅ og et godt lekemiljø er avhengige av hverandre.

Lekemiljøet i barnehagen setter spor i små menneskehjerter. Og hjerner. De beste lærerne er de som viser barna hvor de skal se, men ikke forteller dem hva de skal se. Vår jobb består i å skape nervebaner hos barna. Vår jobb er altså å utvikle små barns hjerner. For et ansvar vi har!! Verdens viktigste jobb den kan ikke endres på senere. Forskning viser at det tar 400 repetisjoner å øve seg opp til en ny synaps i hjernen. Men om du gjør det i forbindelse med lek, tar det bare 10-20 repetisjoner. Dr. Karyn Purvis

Egenledelse i lek Nyere forskning tyder på at egenledelsesevne er viktigere enn intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn for barns mestring av skolen I løpet av årene barna går i barnehagen utvikler hjernen seg desidert mest: "den suger til seg læring slik en svamp tar til seg vann». Lek er alvor.

Liten base I dag Masse små leker. Mye rot på gulvet, barna løfter opp, hamstrer, slipper ned over hele basen. Leken handler mye om å sikre seg lekene som de vil ha. Noen leker er VELDIG populære, og det er ofte få av de. Noe som skaper konkurranse. MÅL MYE av samme ting Skape noe barna kan samles om Skape magiske øyeblikk i hverdagen La barna få lov til å oppdage leken selv og selv få lov til å definere innholdet i leken. Planer og ønsker for de minste Å være i forkant i leken, skape gode relasjoner, hjelpe barn å utvikle lekerepertoaret sitt, gi barna livskompetanse, livsmestring Lek for livet Små barn hamstrer, putter masse ting oppi en veske, oppi en vogn, bærer på en korg. Samtidig ta et slag for bærekraftig utvikling: REMIDA

Stor base Leken på stor base i dag Tradisjonelle leker: klosser, lego, familiekrok mm Har en tendens til å bli definert av de voksne i barnehagen, som er de som plasserer lekene rundt om på basen: «Her skal barna leke med..» Kan fort bli uro når den ene bilen blir den som fem barn ønsker å leke med. Mål Leken skal være barnas univers Voksne må legge til rette for lek, ikke definere den. Ha mindre av leker der løsningen er bestemt på forhånd. Ha MYE av leker som kan ha mange funksjoner. Barn trenger utfordringer i leken for å kunne utvikle seg. Gi barna flere elementer i leken. F eks utstyr til å leke dinosaurlandskap med duplo og klosser.

Så langt i år Lekemiljøene har allerede endret seg, men vi er fortsatt i startfasen. Mer av mye på begge basene. Mindre rot/rydding?? Subjektivt spm Lego, togbane, playmobil og andre tradisjonelle og universelle leker beholdes. Diskusjoner og refleksjoner om hvordan disse kan integreres med hverandre kommer. Rydding: hvordan? Hvem? Tar tid å venne seg til at vi ikke bare har tradisjonelle leker Tar tid å bygge opp et lager av de nye «lekene» Personalet må «lære» de nye lekene å kjenne. Ikke alle voksne liker de nye lekene våre Leken har endret seg. Barna ELSKER de «nye» lekene

Oppgaver liten og stor base Refeksjoner om lek hos oss Hvordan kan og skal vi gjøre leken til barnas univers? Hva må vi voksne tilføye? Mål Lære mer om og bruke mer av Remida både på stor og liten base. Få hjelp av lærere på Høyskolen. Lage oss et lager med ting vi kan tilføye leken. Lage en plan for hvordan vi kan integrerer lekene vi skal beholde sammen med Remida. Kurs med Line Melvold og Styd Tur til Trondheim? Norges Remidasenter ligger der. I Trondheim er så å si alle barnehager litt Reggio Emilia.

Om ReMida ReMida er et prosjekt som startet i Reggio Emilia i Italia. Det begynte som et samarbeid mellom kommunen, Reggio Children, det kommunale renovasjonsselskapet og det lokale næringslivet. Et ReMida senter arbeider med å fremme ideen om at kasserte materialer kan sees som ressurser og ikke som avfall. Navnet ReMida er sammensatt av to begreper. Re er en forkortelse for rex eller konge. Mida viser til kong Midas. Sagnet om ham sier at kongen ønsket seg, at alt han rørte ved ble til gull. Kong Midas erfarte etter hvert at denne egenskapen ikke bare var bra fordi han dermed hverken kunne spise eller drikke. Så moralen er at alle materialer er verdifulle i seg selv, og at de også kan gi verdi til dem som bruker dem.

Remida

Lekemiljøet inne Atelier Gymsal Mediatek Familierom Musikk og dramarom Konstruksjonsrom Verdensrommet Kjøkkenet Det pedagogiske rommet

Lekemiljøet ute Grønnsakshage Sølekjøkken Snekkerbod

Lekemiljøet ute

Lekemiljøet ute

Å leke er hjernens favorittmåte å lære på. Leken gir barna en mulighet til å prøve ut i praksis det de holder på å lære seg.