Levanger Viltnemnd Møtebok Dato: 17.12.08 Kl: kl 13.30 Sted: Herredshuset, Verdal. Saksbehandlers kontor. Til stede på møtet: Henrik Alstad, leder Torbjørn Sirum, nestleder Eva S. Brøndbo, medlem Einar Svee, medlem Bård Olav Leangen, medlem I tillegg møtte: Gunnar Kjærstad, sekretær Fra saksnr. 32/08 Til saksnr. 35/08 Saksliste Sak 32/08 Sak 33/08 Sak 34/08 Sak 35/08 Godkjenning av møteprotokoll Høringsuttalelse: Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning. Høring på forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør skade. Referatsaker Sak 32/08 Godkjenning av møteprotokoll Forslag til vedtak Møteprotokollen godkjennes Vedtak: Møteprotokollen godkjennes Sak 33/08 Høringsuttalelse: Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning. Saksbehandler: Gunnar Kjærstad Vedlegg: Vedlegg nr 1 sak 33/08. Satsingsområde naturforvaltning Andre vedlegg (Ikke vedlagt): Høringsdokument m/vedlegg Link: http://www.countdown2010.net/
Saksopplysninger: Innherred Samkommune utarbeider nå en felles kommuneplan for Levanger og Verdal. Planen består av en samfunnsdel og en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. Kommunedelplanen er nå på offentlig høring. Det kommunale plansystem er delt inn i en rekke ulike dokumenter jf. fig. Kommunedelplanen vil være førende for kommunens satsingsområder frem til år 2020. Kommunedelplanens visjon er: Livskvalitet og vekst. Det er satt 5 overordnede mål for planen, dette er: Bærekraftige og nyskapende samfunn som er attraktive for næringsliv, befolkning, arbeidskraft og eksterne samarbeidsparter. Samfunn som med utgangspunkt i sin egenart utvikler mangfold og kulturrikdom Preget av engasjement, deltakelse, frivillighet og folkestyre. Kreative og inkluderende Innbyggerfokuserte og kvalitetsbeviste. Det er videre satt opp 6 satsingsområder i planen, disse er som følger: 1. Reiseliv, kultur og opplevelser 2. Landbruk og mat 3. Miljøbasert næringsutvikling 4. Helseteknologi 5. Industri og energi 6. Utdanning og kompetanse fokus på ungdommen. Kommunalt plansystem Hjelpedokumenter KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon Overordnede mål Satsingsområder, hovedmål og veivalg for Kommunedelplaner KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utfordringsdokument KOMMUNEDELPLANER Delmål Tiltaksplan, minimum 4 år ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPROGRAM 4 ÅR BUDSJETT 1 ÅR Prioriterer mellom kommunedelplaner Enhets-/virksomhetsplaner Vurderinger Planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. På bakgrunn av satsingsområdene er det lagt stor vekt på næring og jordbruk. I tillegg er utdanning og kompetanse valgt ut som ett eget satsingsområde ut fra næringslivets kompetansebehov. Det er naturlig at næring gis en betydelig plass i en slik plan, men i en kommunedelplan for 2 av 6
næring, landbruk og naturforvaltning savnes det betydelige fagfelt. Mens jordbruket er gitt en god plass er landbruksnæringer som skogbruk og reindrift ikke omtalt. Levanger og Verdal er betydelige skogkommuner og alle områder øst for jernbanen er reinbeitedistrikt. Til tross for at planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning, er naturforvaltning ikke omtalt i planen, dette synes merkelig. Særlig da ett av de overordnede mål legger vekt på et bærekraftig samfunn. I Norge (inkl. Svalbard) er 1941 arter vurdert som truede arter. Skal disse artene kunne bevares er det nødvendig at også lokalsamfunn som Levanger og Verdal bidrar til dette. Kommunene har en rekke arter som er truet. I stor grad er de viktigste områdene for biologiske mangfold kartlagt, det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig oppdatering. Hjortevilt og småvilt er en del av det biologiske mangfold. Årlig felles ca 1250 hjortevilt i Levanger og Verdal, dette utgjør ca 67.000 kg kjøtt til en verdi av ca kr 4,36 mill kroner. Den viktigste verdien av jakta vil likevel være den kulturelle betydning i lokalsamfunnet. En god forvaltning av det biologiske mangfoldet vil ha stor betydning både for å bevare truede arter og for folks livskvalitet. På bakgrunn av dette foreslås et nytt satsingsområde Naturforvaltning med følgende mål og veivalg: MÅL: Levanger og Verdal er foregangskommuner innen kunnskapsbasert naturforvaltning på lokalt nivå. En god forvaltning av naturressursene vil være en berikelse for folks livskvalitet i regionen. Hjorteviltbestandene skal balanseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til andre samfunnsinteresser. Hjorteviltet kan ha stor påvirkning på omgivelsene, det er derfor viktig at bestandene størrelse holdes på et nivå der man utnytter potensialet for produksjon, samtidig som hensynet til andre interesser blir ivaretatt. Andre samfunnsinteresser vil blant annet være landbruk, trafikk og hensyn til biologisk mangfold. Det er også viktig at bestandene holdes på et slik nivå at man unngår sykdomsutbrudd, lav kondisjon på dyrene og andre negative faktorer. Hjorteviltforvaltningen bør være bestandsplanbasert på bakgrunn av en hensiktsmessig valdstruktur. Det har vært en målsetting at hjorteviltforvaltningen skal være bestandsplanbasert. Skal dette kunne gjennomføres må det ligge til grunn en hensiktsmessig valdstruktur. Bestandsplanbasert forvaltning er i stor grad en grunneierstyrt forvaltning. Skal en slik forvaltningsmodell fungere hensiktsmessig er det behov for en hjorteviltfaglig kompetanse i kommunen, dette for å bistå grunneiere i faglige spørsmål. 3 av 6
Man skal ivareta de biologisk viktigste områdene og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold data skal være med i vurderingsgrunnlaget i alle plansaker Når arealbruken skal endres vil det normalt være ulike interesser som taler for og mot arealendringen. Det vurderes som viktig at også verdien for det biologiske mangfoldet blir med i vurderingsgrunnlaget. Biologisk mangfold data i ISK skal ajourføres fortløpende. Kunnskapen om det biologiske mangfoldet bedres stadig. Det er viktig at det skjer en kontinuerlig oppdatering av kunnskapen også i ISK, dette vil sikre at det er korrekt kunnskap som ligger til grunn for alle avgjørelser og at de riktige områdene blir ivaretatt. ISK skal melde seg inn i Countdown 2010. Countdown 2010 er et nettverk av ulike parter som har ønske om å ivareta det biologiske mangfold. Det er ingen medlemsavgift, men man får tilgang til et nettverk og kompetanse vedrørende bevaring av biologisk mangfold. Norske kommuner som har meldt seg inn er: Bergen, Gjøvik, Harstad, Hjartdal, Frøya, Nesodden, Orkdal, Ski og Trondheim. Det skal utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. Det vurderes som viktig at det utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. En slik plan bør blant annet beskrive hvordan data skal publiseres (Jf. Miljøinformasjonsloven), interne saksbehandlersystem, nykartlegging osv. ISK skal bidra til en god forvaltning av kommunenes verneområder. Verneområdene er de viktigste områdene for bevaring av biologisk mangfold i ISK, det er viktig at disse blir forvaltet på en god måte. Kommunen kan bidra både i områder der kommunene selv er forvaltningsmyndighet (Blåfjella-Skjækerfjella NP), og i øvrige områder. Naturvernområdene har stor betydning som friluftsområder for innbyggerne og det er også en satsing på naturbasert reiseliv i tilknytning til disse områdene. Forslag til vedtak: Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg). Vedtak Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg). 4 av 6
Sak 34/08 Høring på forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør skade. Saksbehandler: Gunnar Kjærstad Vedlegg: Andre vedlegg (Ikke vedlagt): Høringsdokument m/vedlegg Saksopplysninger: Direktoratet for naturforvaltning har sendt på høring forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør skade. Høringen omfatter ikke felling av viltarter som reguleres av viltlovens 12, 13 og 14a. Dette er i første rekke hjortevilt og rovvilt. Bakgrunnen for forslaget er at eksisterende forskrift ikke har fungert tilfredsstillende i forhold til viltlovens fredningsprinsipp og skadefelling som et særskilt begrunnet unntak fra fredningen. Etter direktoratets mening har det i for stor grad vært felt vilt uten at dette faktisk har vært nødvendig for å forebygge eller redusere skader. Forslaget innebærer at deler av den myndighet kommunen har hatt blir overført til Fylkesmannen. Dette er både på grunn av endret bestandssituasjon for noen arter, og som følge av erfaringer med tidligere forskrift. Følgende arter kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet: Bydue, skjære, kråke, rødrev, viltlevende kanin, villmink, villsvin og mårhund. Følgende arter kan felles etter tillatelse fra kommunen: Ravn, gråtrost, rødvingetrost, ringdue, hare, grevling og knoppsvane. Følgende arter kan felles etter tillatelse fra Fylkesmannen: Øvrige arter. Vurderinger Det vurderes som positivt at flere innførte arter er med på listen over arter som kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet. Det bør vurderes om flere innførte arter bør inn på denne listen. I første rekke da kanadagås og stripegås. Disse artene vurderes å ha et skadepotensiale i forhold til jordbruk. I svartelista fra artsdatabanken er kanadagås og stripegås ført opp under kategorien ukjent risiko, dette er samme kategori som villsvin, bydue og mårhund. Antall arter som kommunen kan gi tillatelse til felling av er redusert i forhold til tidligere forskrift. Av disse er det erfaringsmessig kun grevling det mottas henvendelser om. Forslaget legger opp til at myndigheten deles på flere instanser, noe som lett blir uoversiktlig for brukerne. Grevling er imidlertid den art det oftest mottas henvendelser om og det vurderes som naturlig at dette behandles av kommunen. Forslag til vedtak: Det foreslås at kanadagås og stripegås inkluderes i listen over arter som kan felles uten viltmyndighetens tillatelse. 5 av 6
Vedtak Det foreslås at kanadagås og stripegås inkluderes i listen over arter som kan felles uten viltmyndighetens tillatelse. Sak 35/08 Referatsaker Oppsummering av elg- og hjortjakta 2008. Fylkesmannens vedtak i klage på vedtak om kvotefri jakt på Ytterøy. 6 av 6