Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi



Like dokumenter
Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Rapport. MacroBiomass. En kompetansebase for industriell taredyrking

Taredyrking som ny norsk næring

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Hva kan tang og tare brukes til?

Taredyrking som klimatiltak

Dyrking av tare i IMTA

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

Et nytt haveventyr i Norge

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

Formålene til Norsk Algeforening

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

Taredyrking som klimatiltak

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Havet som matfat i globalt perspektiv

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

OCEAN FOREST ANNO 2016

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Modell for spredning av lakselus

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

HITRA KYSTHAVN OG NÆRINGSAREALER Jøsnøya - Kalvøya Averøy 26. august Hitra kommune

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Tekmar 4 desember 13

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Landbrukets klimautfordringer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Tid for tare. 26nye inntrykk: reportasje. Klimakrise, befolkningsvekst, matmangel. Kan taren løse våre verdensproblemer?

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Havet som matfat i globalt perspektiv

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Transkript:

Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1

Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med store potensialer 3.generasjons bioenergi Mat og fôr Kjemikalier Mineraler og gjødsel Geografi Lang kystlinje Mange tang-&tarearter tilpasset kysten Mulighet for integrert havbruk (IMTA, gjødsling fra lakseoppdrett) Kunnskap og kompetanse Havbruk Off-shore teknologi (olje/gass, havbruk) Bioteknologi (phycocolloids) Gunstige økologiske effekter? Oppvekst av fiskeyngel (ser mye leppefisk ) Reetablering av tareskog? IMTA 2

Potensiale tare til bioenergi Egnet sammensetning for konvertering til etanol, butanol, metan med mer. Høy biomasseproduksjon (ca 2 kg C m -2 år -1 )(Lüning 1990). CO 2 -konsum: 8-10 tonn per ha per år (på linje m regnskog)(chung et al. 2010) Biomasseutbytte: >100 tonn biomasse (WW) per ha per år (SINTEF) > 20 tonn (DW) per ha per år Opp mot 60% karbohydrater (men bare 30-40% hexoser) (Kraan, 2010) Kraan, 2010: Areal på 2,500 km2 (= størrelsen på Luxembourg eller Vestfold) 10 millioner tonn tørrvekt 2 milliarder liter etanol 50% av EUs etanoletterspørsel 3

3. generasjons bioenergi! Ingen bruk av verdifull menneskeføde Ingen bruk av produktive jordbruksarealer Ingen bruk av ferskvann (irrigasjon) Ingen bruk av gjødsel (NB! Fosfat begrenset ressurs) men kan forbruke NP-overskudd i sjøvann Ingen bruk av sprøytemidler Kort produksjonsfase i vårt kalde klima Store arealer for dyrking tilgjengelige - Norge har 90.000 km 2 økonomisk sone, bruker <0,5% til havbruk 4

Dyrking av tare - produksjonssyklus 10 kg m-1 tau etter 4,5 måned 5

Taredyrking i multikultur? Lakseoppdrett i Norge, N-budsjett og IMTA Fôr-N 45.685 tonn Laks-N 19.647 tonn 57 % av Fôr-N blir ikke til fisk. En ressurs som bør resirkuleres vha. IMTA! Overskudd-N 26.038 tonn

Case Nordland, Troms og Finnmark produksjons-potensiale i Produksjon (laks og ørret) Nitrogen utslipp 1 Potensiell tareproduksjon 2 Potensielt etanolutbytte 3 Norges mål om: 5% av omsatt drivstoff skal være biodrivstoff Forutsetninger: 1 ) 1 mt salmon induce a discharge of 44 kg N (Olsen et al, 2008) 2 ) 20% dry matter, 1% N 3 ) 20% dry matter, 40% fermentable carbohydrates 240 000 tonn 10 000 tonn 5,2 mill tonn 245 million liter 245 million liter (Handå et al., 2009)

Dyrkingsforsøk i IMTA på Trøndelagskysten Hvordan påvirkes vekst og kjemisk sammensetning av gjødsling fra lakseanlegg? MacroBiomass

Fiskebiomasse og fôrforbruk MacroBiomass 9

Effekt av gjødsling MacroBiomass 10

Vekst i tidlig fase 62 dager i sjø MacroBiomass 11

Effekt av årstid epifytter Samme anlegg i august Dyrkingsperiode februar - juni MacroBiomass 12

Effekt av årstid: Variasjon i sukkerinnhold gjennom året Handå et al., 2009 13

Kjemisk sammensetning v dyrking i IMTA 30,00 25,00 20,00 February-plants, in June (4 mnth cult.) 15,00 10,00 IMTA 7. June Reference 7. June 5,00 0,00 30,00 Alginat (%) Laminaran (%) C (%) N (%) C:N Dry weight (%) August-plants, in May (9 mnth cult.) 25,00 20,00 15,00 10,00 IMTA 3. May Reference 3.May 5,00 0,00 Alginat (%) Laminaran (%) C (%) N (%) C:N Dry weight (%) MacroBiomass 14

Utfordringen Utvikling av en helt ny og bærekraftig verdikjede! Teknologi Kimplanteproduksjon Tilgjengelige arealer og egnede lokaliteter Sjøanlegg (størrelse, konstruksjon, logistikk) Lønnsom utnyttelse av anlegg (helårlig? flere arter?) Forbehandling og konvertering av biomasse til biodrivstoff Bioraffineri - anvendelse av hele biomassen til produkter Biologi Arter og avl Miljøbetingelser (sollys, næringssalter, temperatur) Vekstsesong og sukkerinnhold Begroing Lønnsomhet i industriell skala - krever langsiktig FoU! 15

To strategier til 3.generasjons biodrivstoff: Spise tare bruke landvekster til biodrivstoff. eller Spise landvekster bruke tare til biodrivstoff. Takk til Natur og Næring-programmet,Norges Forskningsråd, Statoil og Seaweed Energy Solutions Takk til Silje Forbord, Aleksander Handå, Kjell Inge Reitan, Johanne Arff, Stine Wiborg Dahle, Trond Størseth, Ole Jacob Broch, Karl Tangen, Egil Lien, Kristine Steinhovden, Marte Schei, Merethe Selnes, Mentz Indergaard, Stein Fredriksen, Rasmus Bjerregaard, Klaus Lüning 16