Forslag til budsjettinnsparinger fra handlingsromkomite.

Til: Styret Dato: 18. august 2011 Fra: Administrerende direktør Styresak: S-61/11 Møtedato: 25.8.2011 Saksbehandler: JEA Forslag til budsjettinnsparinger fra handlingsromkomite. 10. februar gjorde styret for Norges veterinærhøgskole (NVH) vedtak om å opprette en komite som skal vurdere kortsiktige tiltak som legger grunnlag for at NVH kan planlegge et budsjett for 2012 i balanse. Komiteen egger nå frem totalt 12 forslag til innsparinger som frigjør budsjettmidler på 7,0 mill. kr som skal bidra til at NVH kan ha samme nivå på strategiske satsninger i budsjettramme for 2012. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til innsparingsforslagene fra handlingsromkomiteen for budsjettåret 2012. 1

Rapport fra handlingsromkomite innsparingsforslag 2012. 1 Mandat for arbeidet. 10. februar gjorde styret for Norges veterinærhøgskole (NVH) følgende vedtak: Styret oppnevner en komité som innen 31. mai 2011 skal fremme forslag om kortsiktige tiltak som legger grunnlag for at NVH kan planlegge et budsjett for 2012 i balanse som også gir rom for strategiske satsninger på samme nivå som i 2011. Med utgangspunkt i prognosene for 2012- budsjettet innebærer dette en innsparing av utgifter i størrelsesorden 7 mill. kroner, eller eventuelt en tilsvarende økning i inntekter. Styret peker på at arbeidet med å skape langsiktig handlingsrom må foregå i flere etapper, og vil foreløpig be ledelsen om å legge fram en SWOT-analyse og et forslag til samfunnsoppdrag til styremøtet 10. mars. Handlingsromkomiteens arbeid skal lede frem til innsparinger i høgskolens budsjett for 2012 på 7,0 mill. kr. Bakgrunnen for vedtaket var de signaler som forelå rundt budsjettrammen fra Kunnskapsdepartementet for 2012, den økonomiske situasjon for flere av høgskolens enheter samt kommende års behov for økonomiske midler til å realisere vedtatt strategiske plan. 2 Komiteens medlemmer og arbeid. Følgende tilsatte ble oppnevnt av direktør til å delta i komiteens arbeid: Jan Aldal Torborg Storaas Finn Olav Haga Anne Storset Bendt Rimer Herbjørn Hovind Ronny Reite Solfrid - økonomisjef ved NVH - personalsjef ved NVH - leder NTL ved NVH og representant for de tilsatte - professor og Seksjonsleder Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi - kontorsjef institutt for basalfag og akvamedisin - kontorsjef institutt for produksjonsdyrmedisin - kontorsjef institutt for sport og familiedyrmedisin - kontorsjef institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Komiteen har i perioden 14. mars til 17. august 2011hatt til sammen 5 møter kombinert, i tillegg har flere av komiteens medlemmer hatt delansvar for å utrede ulike deler av oppdraget på egen hånd. De innsparingsforslag det har vært særlig uenighet om i komiteen er viet utvidet omtale i saksfremlegget, spesielt punktet om inndragning av stillingsmidler for det nedlagte masterstudiet. 3 Komiteens tolkning av mandat og arbeidsprosess For å sikre at handlingsromkomiteens forslag til innsparinger bidrar til å oppfylle Styrets ønskemål, har komiteen valgt å gjøre en fortolkning av mandatet som ble gitt gjennom styrevedtaket 10. 2

februar. Fortolkningen har vært styrende for de vurderinger som komiteen har foretatt. I sitt arbeid har komiteen også tatt til etterretning de presiseringer Styret ga i styremøte 16. juni 2011. Komiteen tolker mandatet til at innsparingsforslag primært skal bidra til at økonomiske midler kan omdisponeres fra og med budsjettåret 2012. Forslag som gir innsparingsvirkning etter 2012 er i henhold til mandat utenfor de tiltak som komiteen kan foreslå. Komiteen har i noen tilfeller strukket denne grensen. Andre prinsipielle vurderinger som er gjort er: 1. Innsparingsforslag skal primært gi en varig besparelse som frigjør midler for refordeling i NVHs ordinære budsjettfordeling, det vil si i den interne budsjettfordelingsmodell som NVH bruker. Dette medfører at omdisponering av midler som fører til at en budsjettenhet selv må overta finansieringen av ordinære aktiviteter er forslag komiteen i utgangspunktet ønsker å unngå. 2. Eventuell økning i inntekter på dekningsbidrag fra eksternt finansierte prosjekter har handlingsromkomiteen tolket å ligge utenfor gruppens mandat. (se dog punkt 3.5. nedenfor) NVH må gjøre beregninger på hvilke indirekte kostnader eksternt finansierte prosjektet påfører NVH før man avgjør hvorvidt og i hvilken grad disse kostnadene skal bæres av det enkelte prosjekt. Dette er et tidkrevende arbeid som ikke vil gi økt handlingsrom fra 2012. Dog har økonomiavdelingen startet et slikt arbeid med sikte på at nye satser for dekningsbidrag skal være klar til innføring fra regnskapsåret 2012. Økning av disse inntektene som følge av høyere satser for dekningsbidrag vil strekke seg over flere år da nye satser ikke kan tas i bruk på allerede igangsatte prosjekter. 3. Generelt har handlingsromkomiteen vurdert tiltak for å øke inntekter til å ligge utenfor komiteens arbeid, men komiteen har heller ikke klart å identifisere tiltak som kan gi sikre inntekter fra budsjettåret 2012. Hovedårsaken er at de aller fleste inntektskildene er styrt av faktorer helt eller delvis utenfor høgskolens kontroll og i de tilfeller der høgskolen kan påvirke inntektene er det i praksis umulig å tallfeste hvor mye høyere de kan bli. Når det gjelder de 7 konkrete punkter til innsparinger som komiteen ble bedt om å vurdere blir disse gjennomgått i neste del (del 3). I del 4 blir de innsparingstiltak som komiteen anbefaler omtalt. 4 Vurdering av 7 tiltakspunkter gitt i mandat. Komiteen er bedt av Styret om å vurdere 7 konkrete tiltak for å se om disse kunne bidra til å sikre det økonomiske handlingsrommet for 2012 og videre. Komiteen har gjort følgende vurderinger av de 7 foreslåtte punktene. 1. Bemanningsplan NVH har i dag ingen samlet bemanningsplan som gir oversikt over planlagte avganger og ønskede nyansettelser innenfor instituttenes rammebevilgninger. Komiteen bes å vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide en slik rullerende plan, i første rekke med utgangspunkt i å ivareta dagens oppgaver. Komiteens vurderinger: komiteen ser at det vil være en klar fordel for den langsiktige aktivitetsplanleggingen og tilhørende styring av økonomien å ha en oversikt eller et verktøy som viser utviklingen i lønnskostnadene flere år frem i tid. Lønnskostnadene står for over 70 % av kostnadene på NVH og er den klart største faste kostnadsposten. Økonomiavdelingen vil ha et 3

verktøy for langtidsbudsjettering (LTB) klart til høstens budsjettprosess, med en 5-årig planleggingshorisont og oversikt over alle stillinger og avganger for de 5 kommende budsjettår. 2. Stillingskontroll Instituttene og avdelingene får i dag en budsjettramme som de må holde sin aktivitet innenfor. Underskudd og overskudd overføres til neste budsjettår. Institutt/-avdelingsleder avgjør etter fullmakt fra administrerende direktør hvilke stillinger man skal ha ved instituttet/avdelingen, med unntak av professorater og dosenturer som skal styrebehandles. Komiteen bes å vurdere om det i en nærmere bestemt periode bør innføres ytterligere stillingskontroll ved at alle nyansettelser skal godkjennes av administrerende direktør. Komiteens vurderinger: Behovet for stillingskontroll forutsetter at enhetene ikke har full oversikt over de fremtidige økonomiske konsekvensene ved å foreta tilsettinger. LTB-verktøyet omtalt under pkt. 1 vil være et svært godt hjelpemiddel for enhetene til å vurdere det økonomiske handlingsrommet over tid samt hvordan en tilsetting vil påvirke økonomien i de påfølgende budsjettår. Det er både fordeler og ulemper med å innføre stillingsstopp ved enhetene. En ulempe er at enhetene (instituttene) fratas deler av sin styringsrett ved ikke å kunne ansette slik de ønsker, mest problematisk er dette for faglig-/vitenskapelige stillinger. En annen ulempe er at stillingsstopp kan slå tilfeldig ut ved at det ikke nødvendigvis er de enhetene som har størst behov for reduserte lønnskostnader som har aldersavgang. En tredje potensiell ulempe er at enhetene kan skyve deler av sitt styringsansvar over til sentrale organ når de ikke lenger selv står fullt ut ansvarlig for tilsettingsvedtak. Det kan også bli vanskelig for sentraladministrasjonen å ha gode objektive kriterier for å vurdere hvilke stillinger det skal tilsettes i og hvilke som skal inndras eller holdes ledige for en gitt periode. En fordel er at det skjer en ekstra kvalitetsvurdering av de stillinger det skal tilsettes i, dette kan medføre at enhetene i forkant gjør grundigere vurderinger på det økonomiske grunnlaget for tilsettingen. Handlingsromkomiteen vurderer ikke stillingskontroll som et godt verktøy for å sikre det økonomiske handlingsrommet på kort og lang sikt. Det er ikke usannsynlig at et godt LTB-verktøy vil gi enhetene den nødvendige oversikten over langsiktig handlingsrom slik at de unngår å gjøre tilsettinger som ikke er økonomiske forsvarlige over tid. Slik vil enhetene kunne unngå ulempene med stillingskontroll men samtidig få fordelene med bedret økonomisk langtidsplanlegging som LTB-verktøyet gir. 3. Sluttpakker Dersom enkelte ansatte ønsker å trappe ned sin stillingsandel eller ønsker å komme over i stilling andre steder, bør NVH kunne tilby en mulighet for dette ved å bidra med ulike former for sluttpakker. Komiteen bes å vurdere ulike modeller for slike sluttpakker. Komiteens vurderinger: Komiteen har funnet det vanskelig å gjøre konkrete vurderinger av mulige sluttpakker. Dette bygger bl.a. på følgende: - Komiteen oppfatter at tiltaket primært bør basere seg på en faglig vurdering av hvilke fagområder som høgskolen skal satse på og hvilke som skal nedprioriteres. Mandat for en slik faglig vurdering er ikke lagt til denne komiteen. - Tiltaket vil ta tid å gjennomføre og kan ikke knyttes til kortvarige innsparinger fra budsjettåret 2012. - Et slikt tiltak strider imot andre (nasjonale) tiltak som har med mål om å få arbeidstakerne til å stå lenger i stilling. - Det vil kunne ligge et innsparingspotensial i tiltaket men den reelle innsparingen avhenger av behovet for å erstatte personalressurser for å få utført primæraktiviteter, herunder undervisningsforpliktelser. 4

- Den mest realistiske, brukbare og økonomiske formen for sluttpakke er AFP-ordningen. Dette virkemiddelet kan dog først brukes strategisk på bakgrunn av grundige analyser og forberedelser av hele organisasjonen. Handlingsromkomiteen stiller seg positivt til at NVH bruker AFP på en profesjonell og smidig måte men at dette skjer gjennom det ordinære arbeidet innen personalfunksjonen. 4. Driftsutgifter Det bes om at komiteen gjør en ryddejobb når det gjelder ulike utgiftsposter som medlemskap i ulike nettverksorganisasjoner, annonseringer etc. Komiteens vurderinger: Komiteen har vurdert dette punkt og funnet innsparingsmuligheter på 500 000 kr der. Se omtale av punkt 8 i innsparingstiltak omtalt under kapittel 4. 5. Dekningsbidrag Komiteen bes å vurdere NVHs rutiner for innhenting av dekningsbidrag på eksternt finansierte prosjekter. Riksrevisjonen har ved gjennomgangen av NVHs forvaltning av eksternt finansierte prosjekter i desember 2010 påpekt at flere av prosjektene belastes lavere dekningsbidrag enn det interne reglementet tilsier. Komiteens vurderinger: Som omtalt i kapittel 3 fant handlingsromkomiteen muligheten for å utvide handlingsrommet ved å øke satsene for dekningsbidrag til å ligge utenfor gruppens mandat. Nye beregninger av de indirekte kostnader prosjektene påfører NVH gjøres høsten 2011, satsene er ment å implementeres fra januar 2012. Økonomiavdelingen har siden 2010 innskjerpet at korrekte satser skal brukes for de ulike typer prosjekter og at ingen prosjekter er berettiget til å slippe å betale dekningsbidrag. Det er hovedsakelig prosjekter fra 2009 og tidligere der avvikene finnes. Sammenligner vi de satser for dekningsbidrag som de eksternt finansierte prosjektene ved NVH betaler med hva prosjekter i tilsvarende miljø ved UiO (MatNat fakultetet) gjør, er det klart at prosjektene ved NVH gjennomgående belastes lavere satser. NVH ville årlig tatt inn ca. 3,0 mill. kr mer i dekningsbidrag hvis prosjektene ved NVH hadde betalt etter de samme satser som ved UiO. Årlige dekningsbidragsinntekter ved NVH ligger i dag på rundt 9,0 mill. kr. Det er et mål å øke de dekningsbidrag som prosjektene betaler, dette følger arbeidet med beregning av indirekte kostnader og planlagt implementering av disse fra 2012. 6. Lønn på prosjektmidler Styret vedtok i 2007 at arbeidsbidrag fra fast ansattes i eksternfinansierte prosjekter i hovedsak skal finansieres over prosjektporteføljen. Komiteen bes å vurdere hvordan vedtaket fungerer i praksis, og om det har gitt reell innsparingseffekt hittil. Komiteens vurderinger: Regnskapstall viser at et mindretall av de eksternt finansierte forskningsprosjekter belaster lønnskostnader lik andelen av prosjektleders arbeidsbidrag. Regnskapet for 2010 viser følgende tall, skilt mellom professorer (SKO-kode 1013) og 1- amanuenser (SKO-kode 1011) registrert i personalsystemet per april: 1. av 42 professorer er det 26 som er prosjektleder for (aktive) eksternt finansierte prosjekter. 2. av disse er det 7 professorer som belaster deler av sin lønn på prosjektene. Dette tilsvarer en andel på 27 % av disse 26 prosjektlederne som delvis belaster prosjektene sin lønn og 73 % som ikke gjør det. 3. Av de 43 førsteamanuenser som var registrert som tilsatte på NVH i april 2010 var det 25 som er oppført som prosjektledere. Herav er 2 prosjekter forvaltningsprosjekter (salg tjenester) og kan sees bort fra. 5

4. Av de 23 resterende førsteamanuenser som er prosjektledere er det 9 som belaster deler av sin lønn på de prosjekter de er ledere for. Dette tilsvarer en andel på 39 % av disse prosjektlederne som delvis belaster prosjektene sin lønn mens 61 % ikke gjør det. I praksis vil det si at styrets vedtak fra 2007 ikke er fullt ut innført og det må jobbes med å få enda flere av prosjektlederne til å følge opp vedtaket. NVHs budsjettmaler for eksternt finansierte prosjekter som prosjektledere er forpliktet til å bruke, inneholder ingen budsjettpunkt for arbeidsinnsats med tilhørende inndekning av lønn. Dette kan delvis forklare hvorfor styrets vedtak ikke er blitt implementert fullt ut. Det kan forventes høyere andeler når nye regler for eksternt finansierte prosjekter skal tre i kraft fra 1. januar 2012 (se punkt om dekningsbidrag) sammen med nye budsjettmaler som inneholder egne budsjettposter for prosjektleders arbeidsinnsats. Det vil bli fremmet forslag om å pålegge nye eksternt finansierte prosjekter enn minstesats av lønn fra prosjektleder. Hva gjelder reel innsparingseffekt av at prosjektledere belaster prosjektene lønn så melder flere institutter at de delvis må leie inn fagressurser til å dekke opp for arbeidsoppgaver disse prosjektlederne ikke kan ta hånd om så lenge prosjektene pågår. I den grad dette stemmer gir det ingen nettobesparelse for instituttene. Det er vanskelig å finne presise tall på dette men komiteen foreslår at dette forhold tas høyde for når nytt regelverk for eksternt finansierte prosjekter implementeres fra 2012. 7. Overordnet flerårig aktivitetsplanlegging NVH har ingen samordnet årlig prosess der enhetene sammen med ledelsen utarbeider flerårige planer for aktivitet og produksjonsmål sammenholdt med et langtidsbudsjett. Det er derfor en risiko for at NVH vedtar budsjetter eller setter i verk aktiviteter som ikke er økonomisk bærekraftig på lengre sikt, for eksempel tilsettinger eller nye strategiske tiltak. I perioder med knappe ressurser må NVH stille krav til at de aktiviteter som prioriteres i stor nok grad støtter strategisk plan og at resultatene står i forhold til innsatsen. Komiteen bes å vurdere en modell for en årlig prosess der økonomi, aktiviteter og strategi vurderes samlet for NVH i et flerårig perspektiv. Komiteens vurderinger: Økonomiavdelingen jobber med en modell for langtidsbudsjettering (LTB) som svar på de utfordringer NVH har med den langsiktige aktivitetsplanleggingen. Hovedstrukturen i modellen er data over et tidsspenn som går tre regnskapsår tilbake (2008-2010), inneværende regnskapsår og 5 år fremover (2012-2016). Videre inkluderer modellen lønnsdata for alle tilsatte samt oversikt over eventuelle kjente avganger de neste 5 budsjettår. Det er et mål at modellen blir en del av budsjettprosessen for 2012 og med første budsjetteringsrunde i september 2011. 5 Komiteens prioriterte forslag til budsjettkutt. Gitt omtalen av mandat og de 7 punkter som handlingsromkomiteen ble gitt å vurdere anbefaler komiteen at følgende forslag til budsjettkutt gjennomføres fra budsjett 2012. 1. Dekking av utgifter til vaksiner for studenter som skal på utveksling - 50 000 kr. NVH dekker utgifter til vaksine for studenter som skal på opphold i utlandet i forbindelse med fordypningsoppgaven, spesielt er dette aktuelt for opphold i Afrika og Asia. Kostnadene dekkes per i dag inn av studieavdelingen for de studenter det er aktuelt for. Hvis forslaget vedtas må studentene dekke slike kostnader selv fra 2012. 2. Støtte til språkkurs for studenter som skal på utveksling 30 000 kr. I en årrekke har NVH dekket språkkurs for studenter som skal dra utenlands i forbindelse med fordypningsoppgaven. Typisk er kurs i spansk og fransk. Per i dag dekkes kostnadene dekkes 6

inn av studieavdelingen for de studenter det er aktuelt for. Studentene må betale disse kostnadene selv fra 2012 hvis midlene inndras. 3. Støtte til språkkurs for utenlandske PhD-studenter som kommer til NVH 25 000 kr. En del av de utenlandske studenter som kommer til Norge har relativt svake språkkunnskaper i engelsk og ingen i norsk. Disse PhD-studenter er ikke tilsatt på noen prosjekter, har ingen egen finansiering og er primært kvotestudenter som kommer til Norge på initiativ fra NVH-tilsatte. Her har høgskolen over flere år valgt å støtte de av studentene som trenger kurs for å heve deres språkkunnskaper til et nivå som gjør dem skikket å følge undervisningen. Komiteen mener at tilstrekkelige språkkunnskaper er et kriterium som bør være oppfylt før studenter til PhD-studier ved NVH, derfor foreslås budsjettposten kuttet. 4. Inndragning driftsmidler for det nedlagte masterstudiet 520 000 kr. I 2004 ble det vedtatt å ta opp studenter til masterstudier innen akva og mattrygghet. Det ble gitt 290 000 kr til institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Matinf) og 230 000 kr til institutt for basalfag og akvamedisin (Basam). Masterstudiene ble i praksis lagt ned i 2009, men driftsmidlene ble aldri trukket tilbake fra de to enhetene selv om aktiviteten opphørte. Handlingsromkomiteen foreslår at disse driftsmidlene nå trekkes inn fra de to instituttene. 5. Kutt i høgskolestipendiater ned til KDs måltall for NVH 1 700 000 kr Det er et krav for Kunnskapsdepartementet (KD) om at universiteter og høgskoler som mottar øremerkede midler til stipendiater og post doktorer til enhver tid skal ha tilsatt like mange som de er bevilget (måltall). Høgskolen har per 2011 et måltall på 33 KD-finansierte stipendiater (også kalt høgskolestipendiater) som skal være oppfylt når KD gjør telling 1. oktober hvert år. I 2009 hadde høgskolen 36 KD-finansierte stipendiater tilsatt per 1. oktober, i 2010 var det økt til 40, altså godt over KDs måltall. Flere faktorer spiller inn på det antall stipendiater som til enhver tid er tilsatt. De vanligste årsakene er forsinkelser på grunn av barselpermisjon, kortvarige permisjoner til andre stillinger eller generell etterslep med doktorgradsarbeidet. En faktor som reduserer antallet er tidsintervallet mellom en faggruppe tildeles en ledig stipendiatstilling og stillingen faktisk besettes. En annen er stipendiater som hopper av utdannelsen på grunn av jobbtilbud eller andre årsaker, i slike tilfeller kan det ta tid å finne et godt vitenskapelig prosjekt som kan tildeles den ledige stipendiatstillingen. NVH sitt Styre har tidligere vedtatt «å overbooke» høgskolestipendiater med 3 stillinger for å sikre at KDs måltall oppfylles. Slik situasjonen er nå oppfyller NVH måltallet med god margin til grensen på 33 og høgskolen står ikke i noen umiddelbar fare for å falle under selv om den kutter i de 3 neste ledige stipendiater som blir ledige frem til 2012. Satsen per stipendiat var i 2010-budsjettet 565 200 kr og brukes i komiteens regnestykke slik at total besparelse blir på ca. 1,7 mill. kr. 6. Redusert tilskudd til fordypningsoppgaven fra 2012 350 000 kr Instituttene mottar støtte til sine studenters fordypningsoppgaver avhengig av hvilken retning som velges og format på oppgaven. Dagens regelverk har etter hvert gitt høyt kostnader på fordypningsoppgavene uten at dette står i samsvar med kvalitet eller omfang på oppgavene. Fra 2012 er det derfor vedtatt nytt regelverk med lavere satser og begrensninger på omfang. Årlig innsparingseffekt er estimert til 350 000 kr med full likviditetseffekt fra 2014. Komiteen foreslår at disse 350 000 kr trekkes inn og disponeres fullt ut i budsjettet for 2012. Inndragningen berører ikke utbetalingene til instituttene og veiledere. 7. Lik sats til lønn og drift for alle høgskolestipendiater 780 000 kr I statsbudsjettet for 2010 vedtok KD å øke satsen for nye høgskolestipendiater som ble delt ut til 826 000 kr. Årsaken var kritikk mot KD på at den eksisterende KD-satsen på 728 000 kr ikke dekket de indirekte kostnader som oppstår når et universitet eller høgskole mottar en 7

stipendiatstilling. NVH vedtok via UFE å tildele videre med høy sats de tre stipendiatene som ble gitt fra KD for 2010. Handlingsromutvalget mener det ikke er skjellig grunn til å differensiere mellom nye eller gamle stipendiater. Videre er miljøene ved høgskolen stort sett like på indirekte kostnader og driftskostnader (laboratorie- og infrastrukturtunge). Derfor foreslår komiteen at lik sats (den ordinære NVH-satsen) på 565 200 brukes for alle stipendiater, innsparing er lik differansen (260 800 kr) ganget med de tre stipendiatstillingene som ble gitt i statsbudsjettet for 2010, samlet besparelse ca. 780 000 kr. 8. Kutt oppføringer i telefondatabaser, internettsider og andre nettbaserte tjenester 500 000 kr I 2010 betalt sekretariatet fakturaer på til sammen 743 500 kr til ulike nettbaserte tjenester. Eksempler på leverandører er 1881, Eniro Norge (Gule sider, Kvasir Ditt distrikt osv.), Bedriftssøket.no, Onlineguiden.no, Google adwords og Landmerke kartbok-tromsø. En av tjenestene NVH abonnerer på er en blog der kunder av NVH legger inn sine kommentarer til de tjenester de har kjøpt på NVH (klinikktjenester). I denne bloggen lå det inne stort sett negative beskrivelser av kvaliteten på det NVH leverer, dette uten at bloggen blir fulgt opp av noen fra NVH. Inntrykket er at NVH profilerer seg på internett lik en privat bedrift som bruker internett til markedsføring for å nå kunder og omsetning. Handlingsromkomiteen stiller seg tvilende om en slik bruk av nettbasert markedsføring er forenelig med at NVH er en ikke-kommersiell aktør finansiert av offentlige midler. Institutt for sports- og familiedyrmedisin har stor omsetning mot private kunder og er således den enheten som potensielt kan ha nytte av slik markedsføring på internett. Instituttet avkrefter til komiteen at den er avhengig av oppføring i ulike nettbaserte databaser, deres kunder kommer i kontakt med klinikkene via NVHs egne nettsider eller ordinære telefondatabaser. Økonomiansvarlig for sekretariatet bekrefter at flere av internettjenestene kan avbestilles uten at det svekker NVHs profileringsarbeid. Handlingsromkomiteen foreslår derfor at 2/3 av budsjettet kuttes (500 000 kr) og at økonomiansvarlig på sekretariatet pålegges å si opp avtaler med leverandører som ikke er relevante for NVHs profileringsarbeid. Tilsammen gir punktene 1-8 besparelser med varig virkning på 3,955 mill. kr fra budsjettåret 2012. Av dette er besparelsene fra aktivitetskutt innen administrasjon kun på 605 000 kr. Komiteen har ikke klart å lokalisere flere muligheter til innsparinger på de administrative funksjonene. En forklaring kan være at NVH har en minimumsbemanning på administrativ side, en annen at høgskolen har blitt pålagt en rekke nye administrative oppgaver av bevilgende myndigheter de senere år. NVHs administrative bemanning per vitenskapelig tilsatt er lavere enn både UiO og UMB og tilsier at de administrative funksjonene drives på et minimumsnivå. Komiteen anbefaler videre følgende engangsinndragning av midler: 9. Restmidler for nedlagt aktivitet på Patlab 130 000 kr Aktiviteten ved Patlab er vedtatt nedlagt fra våren 2011, de ubenyttede øremerkede midlene er midler opprinnelig fordelt fra NVH til Basam for drift av Patlab. Disse midlene går nå tilbake til NVH siden tildelingsforutsetningene ikke lenger oppfylles. 10. Overskuddsmidler på studieavdelingen 1 000 000 kr Studieavdeling fikk i budsjettrammen for 2010 økte rammer til å håndtere innføringen av FS (Felles studentsystem). Implementeringen av FA er nå stort sett i havn og avdelingen hadde ved avslutning av første tertial et akkumulert overskudd på 1,235 mill. kr, en økning på 467 000 kr fra årsskiftet. Studieavdelingen har ved 1 tertialavslutning 2011 ikke gitt noen forklaring på at disse midlene er bundet opp i noen fremtidig forpliktelser. 8

11. Overskuddsmidler fra Biblioteket 200 000 kr Biblioteket ble i 2009 gitt en rammeøkning på 350 000 kr som en konsekvens av prisstigning på elektroniske bibliotektjenester og for å styrke bibliotekets tilbud. Siden den gang har biblioteket akkumulert budsjettmidler og per 30.4.2011 var det samlet opp et overskudd på 481 000 kr. Det er ikke gitt noen forklaring ved 1 tertialavslutning 2011 fra Biblioteket på at disse midlene er bundet opp i fremtidige forpliktelser. Engangsinndragningene gjøres ved å trekke inn disse beløp ved årsavslutning 2011. Punktene 9-11 frigjør budsjettmidler disponibelt for 2012-budsjettet på ca. 1,3 mill. kr, dette er engangsbeløp kun for 2012 slik at det må finnes nye varige kutt i 2013-budsjettet på 1,3 mill. kr. Samlet frigjør tiltakene 1-11 disponible midler på ca. 5,3 mill. kr., i forhold til målet på 7,0 mill. kr mangler det 1,7 mill. kr. Handlingsromkomiteen ser ulike fremgangsmåter til å dekke inn de manglende 1,7 mill. kr., disse omtales nedenfor. 12. Generell rammejustering på budsjettenhetene. NVH har som oftest brukt generelle rammejustering på budsjettenhetene når tilgjengelig budsjettramme fra KD er mindre enn budsjettrammen som NVHs fordelingsmodell regner ut. Justeringene har enten vært gjort prosentvis (i forhold til hvor stor andel en enhets budsjett er av NVHs totalramme) eller i like store beløp per enhet. En slik justerings-modell bygger på «ostehøvel-prinsippet» og forutsetter at den enkelte budsjettenhet har mulighet til å legge ned aktivitet og at enheten selv vet best hvor kutte med minst mulige negative følger for drift og måloppnåelse. Det kan stilles spørsmål ved om administrative avdelinger skal justeres tilsvarende i budsjettrammene som instituttene. Solidaritetstankegang tilsier dette. Et problem er dog at flere administrative avdelinger har vanskelig for å redusere i aktivitet uten at dette går ut over tjenester som de er pliktige til å levere, det seg være til studenter, tilsatte, infrastruktur eller bevilgende myndigheter. Handlingsromkomiteen har som tidligere nevnt ikke funnet noen klare innsparingsmuligheter innen de administrative funksjonene. Forslaget fra handlingsromkomiteen blir følgelig at hvis rammejustering velges til å hente inn hele eller deler av de manglende 1,7 mill. kr så skånes de administrative avdelingene for rammejustering. Det foreslås i så fall å bruke prosentvise rammejusteringer basert på den enkelte enhets budsjettandel av NVHs totale budsjettramme 13. Inndragning av stillingsmidler gitt til masterutdanningen i 2004. NVH etablerte i 2004 masterutdanninger innen akvamedisin og mattrygghet. Etter noen år med lave søknadstall og høyt frafall av studenter ble utdanningene «lagt på is» i 2009. Budsjettmidlene som ble tildelt institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (Matinf) og institutt for basalfag og akvamedisin (Basam) ble dog ikke trukket inn siden vedtaket i 2009 åpnet for senere inntak av masterstudenter hvis forhold skulle tilsi ny oppstart. Siden den gang har det vist seg at nedleggelse av masterstudiene var riktige og at det er langt frem til at forholdene rundt masterstudiene endrer seg slik at det tilsier ny oppstart. Dette medfører at det er på tide med en helhetlig vurdering rundt de budsjettmidlene som ble tildelt de to enhetene for masterstudiet. Driftsmidlene på 520 000 kr (290 000 kr til Matinf og 230 000 kr til Basam) er allerede foreslått inndratt (punkt 4 side 6). Det ble i 2004 også gitt midler til nytilsatte som skulle ivareta nye oppgaver, der Matinf fikk 1,0 mill. kr og Basam 630 000 kr. Tildelingsforutsetningene for disse midlene var at de skulle brukes til aktiviteter relatert til masterstudiet. På tildelingstidspunktet i 2004 var masterstudiet ennå et prøveprosjekt med usikre utsikter og enklere vurderinger gjort på markedsgrunnlag samt faglig innretning og gjennomføring. Dette tilsier at organisasjonen skulle vært bevisst på at senere bortfall av aktivitet innen masterstudiet også kunne medføre bortfall av stilinger. I 2009 ble det vedtatt ikke å ta inn nye studenter og å fase ut masterstudiene så sant nye forhold ikke tilsa noe annet. Det ble ikke gjort noen vurderinger på bortfall aktivitet for de som var tilsatt 9

for å utføre oppgaver innen masterstudiet, dette burde det ha vært gjort. Disse tilsatte utfører per i dag andre oppgaver innen de enhetene de ble tilsatt i, og det kan stilles spørsmål ved om disse budsjettmidlene nå anvendes i strid med tildelingsforutsetingene. På overordnet nivå reflekterer dette at NVH ennå har NVH et godt stykke å gå innen tilsettingspolitikk før høgskolen er tilpasset de nye tøffere økonomiske realitetene som er innenfor undervisnings- og forskningssektoren. 14. Kutt i fjerdeåret for stipendiater. NVH har som en av få høgskoler vedtatt å gi alle stipendiater, uavhengig av finansiering (høgskolestipendiater er finansiert av KD mens eksternt finansierte stipendiater er finansiert av eksterne kilder), et fjerde år betalt av høgskolen. Tiltaket er ment å stimulere til mer og bedre forskning, høyere publiseringsfrekvens samt bedre fullføringsgrad. Hvorvidt NVH faktisk har økt fullføringsgraden siden innføring eller om NVH har bedre fullføringsgrad enn sammenlignbare institusjoner vites ikke, ei heller hvordan tiltaket har bedret kvaliteten eller omfanget av forskningen. Tiltaket har ikke blitt evaluert siden det ble vedtatt. UMB gir kun unntaksvis et fjerde år for høgskolestipendiatene, da ved søknad som vurderes mot gitte kriterier som må være tilstede. Med tanke på den kommende sammenslåing burde NVH harmonisere sin praksis med UMB. Ved MatNat-fakultetet på UiO får enhetene dekket et fjerde år for høgskolestipendiatene, men da mot 25 % årlig arbeidsplikt med undervisning på enheten. Tiltaket gav ingen netto økte kostnader på fakultetet siden stipendiatenes undervisningsplikt erstattet tidligere innleide time-/hjelpelærere. For eksterne stipendiater gis ingen fjerde år. Innsparingstiltaket kan ikke innføres med tilbakevirkende kraft og vil derfor først få anvendelse for stipendiater som tildeles og tilsettes i 2012. Budsjettvirkningen kommer først etter 3 år, det vil si tidligst fra 2015 og består av følgende komponenter: Direkte besparelse: ved at NVH ikke tildeler budsjettmidler til et fjerdeår ved enheten der stipendiaten er tilsatt. For stipendiater finansiert over KD blir det ingen direkte besparelse siden det tilsettes stipendiater fortløpende når KD-stipendiatene fullfører. For eksternt finansierte stipendiater får NVH en direkte besparelse ved ikke å finansiere et fjerdeår. Deres finansiering blir da utelukkende ekstern. Indirekte besparelse (inntektsøkning): jo lengre tid stipendiatene bruker på å fullføre doktorgraden jo færre doktorgrader teller med i KDs årlige belønningsmodell og jo mindre får NVH i årlige resultatbaserte midler fra KD. KD gir en belønning på 337 400 kr per fullført stipendiat. Teoretisk vil NVH tjene inn 28 000 kr mer per stipendiat årlig hvis fullføringstiden synker med ett år fra fire til tre. Dog kan kortere stipendiatperiode føre til at færre fullfører doktorgraden, da får NVH ingen belønningsmidler fra KD for de som faller fra. Handlingsromkomiteen anser det som vanskelig å beregne den indirekte besparelse i form av forventet fullføringstid og ser bort fra denne i sitt videre arbeid på dette punkt. Omtalen ovenfor medfører følgende: a) Høgskolestipendiater (KD finansierte)- 33 stk. Ingen direkte besparelse siden det til enhver tid må være tilsatte stipendiater på midlene skal NVH klare å oppfylle måltallet til KD (33 stk.). b) Eksternt finansierte stipendiater ca. 22 stk. per våren 2011. Første halvår 2011 hadde NVH i snitt 22 stipendiater tilsatt på eksternt finansierte prosjekter, alle disse får et fjerde år på doktorgradsstudiet finansiert fra NVH. Antar en at i 10

snitt hver fjerde stipendiat er i gang med det siste (fjerde) året koster dette NVH ca. 3,2 mill. kr hvert budsjettår (basert på tildelingssats på 565 200 kr i 2010), dette tilsvarer den direkte besparelsen. Men effekten kommer gradvis siden inngåtte stipendiatavtaler ikke kan endres med tilbakevirkende kraft. Gitt første virkningspunkt fra 1.1.2012 og en forventet årlig stipendiatpopulasjon på 22 stk. betyr dette en besparelse tidligst fra 2015 på nye stipendiatavtaler. En langsiktig løsning på handlingsrom ved kutt i et fjerdeår vil helt klart gi en besparelse, men har også klare beregningstekniske og praktiske problemer. Det er allerede nevnt at belønning kommer 2 år etter produksjon (fullført doktorgrad) og at det gir en likviditets forskyving på 2 år som må tas høyde for når budsjettene settes opp. Videre forutsetter regnestykkene rundt stipendiatene at alle fullfører på normert tid (ingen graviditeter, sykdom eller generell forsinket fremdrift). Et tredje moment er at instituttene skal ha sin andel av belønningen for en stipendiat (indirekte innsparingseffekt), dermed må NVH sentralt gjøre justeringer i instituttenes rammer for å sikre at høgskolen får midlene disponibel for styret. Et fjerde moment er en eventuell endring i fullføringsgraden for 3-årige versus 4-årige stipendiater. Handlingsromkomiteens medlemmer ber Styret om å se bort fra punkt 14 i sitt endelige innsparingsforslag, hovedsakelig fordi det har virkning først fra 2015 (utenfor mandat) og er vanskelig å beregne presist. Allikevel anbefaler komiteen Styret om å vedta å fjerne et fjerdeår finansiert av NVH for stipendiater tilsatt på eksternt finansierte prosjekter. Hva gjelder forslag 12 (rammejustering) og 13 (inndragning stillingsmidler fra masterstudiet) ser komiteen bakdeler med begge løsninger. På den ene siden kan det hevdes å være feil «å straffe» de to enhetene som fikk stillingsmidlene siden de ikke kunne vite at masterstudiet ville bli nedlagt 6 år senere. De har handlet i god tro når de har gitt de angjeldende tilsatte andre faste oppgaver i organisasjonen. Inndragningene vil i praksis fungere som en rammejustering for de to enhetene da disponering av oppgaver og tilsatte er foretatt slik at de vanskelig kan sies opp. Motargument er at tildelingsforutsetningene i styrevedtaket av 2004 rundt masterstudiene er falt bort og således må også stillingsmidlene inndras. Videre er det et poeng i at enhetene på NVH må bli bedre på å håndtere konsekvenser ved bortfall av aktivitet. Komiteen anbefaler derfor at inndragning stillingsmidler fra masterstudiet velges for å hente inn de siste 1,7 mill. kr. Gitt denne omtale av ulike innsparingsforslag og de prioriteringer som handlingsromkomiteen foreslår gir dette følgende forslag til innsparingspunkter: Punktene 1-8: Punktene 9-11: Punkt 13: varige innsparinger på ca. 4,0 mill. kr med full virkning fra 2012, diverse tiltak. inndragninger av overskuddsmidler med engangsvirkning (kortsiktige) for NVHs budsjettrammen i 2012 på ca. 1,3 mill. kr. varige innsparinger på ca. 1,7 mill. kr med full virkning fra 2012 ved å inndra stillingsmidler på masterstudiene ved Matinf og Basam. Komiteens forslag i tabell. 11

Nr. Forslag til innsparing Beløp tkr Del/totalsum tkr 1. Vaksiner 50 2. Språkkurs 30 3. Språkkurs utl PhD. 25 4. Driftsmidler masterstudiet 520 5. 3 færre høgskolestipendiater 1700 6. Redusert tilskudd masteroppg. 350 7. Lik sats alle stipendiater 780 8. Kutt databaser/elektroniske medier 500 13. Inndragning lønnsmidler master 1700 Sum varige innsparingsforslag 5655 9. Engangsinndragning reserver: Patlab 130 10. Engangsinndragning reserver: SFA 1000 11. Engangsinndragning reserver: Bibl 200 Sum engangsinnsparinger 1330 Sum innsparingsforslag 6985 6 Samlet oversikt over forslag til innsparinger, inkludert de som komiteen ikke har valgt å foreslå. Vedlagte følger oversikt som viser alle forslag komiteen har vurdert. 12

SAMLET FORSLAGSLISTE FRA HANDLINGSROMSKOMITEEN. NB. Anbefalte forslag fra komiteen merket med tekst «Anbefales*» under kolonne «Estimat kr». NR. FORSLAG AVD./FUNKSJON EFFEKT FRA ESTIMAT KR KOMMENTAR (Pro et Contra) 1 Dekking av utgifter til vaksiner for studenter som skal på utveksling Studieavdelingen 2012 50 000 Anbefales * en høgskoleoppgave? studentene velger selv å dra utenlands, hvilke merkostnader kan forventes dekket? I strid med strategiske mål om økt utveksling å kutte her? 2 Støtte til språkkurs for studenter som skal på utveksling 3 Støtte til språkkurs for utenlandske phdstudenter (dette er studenter som kommer til Norge for å begynne på PhD?) 4 Begrense bruk av konsulenttjenester (kontorassistanse 1 mill. kr, konsulenter 5 mill kr og 2 mill. kr til samlokalisering m/umb i 2010) 5 Behov for alle trykte tidsskrifter NVH abonnerer på? (Tidsskrifter 679.000 i 2010, er dette kun trykte tidsskrifter?) 6 Profesjonalisere prissettingen på eksterne tjenester 7 Fastsetting av faste timesatser for eksterne tjenester, der overskudd er inkludert, og pålegg om at satser og regelverk benyttes. 8 Innføre interne søknadsfrister på prosjektene slik at man kan foreta en budsjettkontroll av Studieavdelingen 2012 30 000 en høgskoleoppgave? bidrar dette til økt Anbefales * studentutveksling? Og til utveksling som gir uttelling iht. KDs regnemåte (> 3 mnd)? en høgskoleoppgave? påvirker phd studentens Anbefales * gjennomføringsgrad? gjelder hvor mange årlig? 2012 1 6 mill. kr Hvilke konsulenttjenester? Har NVH ressurser og kompetanse internt til å ta over? Studieavdelingen 2012 25 000 Sentraladmin. (økonomi, studie, info og sekretariat) Bibliotek 2012 ukjent Når var sist gjennomgang på trykte + elektroniske medier bibl abonnerer på? En besparelsesførst mulighet når NVH er på plass på Ås? Alle enheter 2012 2013 ukjent en oppgave for komite som ser på langsiktige tiltak Alle enheter 2012? ukjent betinger beregninger for alle tjenester NVH yter. mer byråkrati koster Instituttene 2012 2015 Ukjent styre ressursbruken tydeligere. en oppgave for komite som ser på 13

prosjektsøknader (lønn, overhead, frikjøp prosjektlederinnsats osv). 9 Stillingsutlysninger: sette inn korte annonser i aviser og tidsskrifter med henvisning til vår hjemmeside der en mer utfyllende stillingsbeskrivelse står 10 Prioritere arbeidet med å lage bemanningsplaner for å kunne skape robuste og faglige forskningsgrupper som igjen kan øke den eksterne inntjeningen. 11 Ledige stillinger vurderes i samråd med institutt og NVHs ledelse (se også pkt. 16). Verktøy til å styre/planlegge dette kan være langtidsbudsjett 12 Mild stimulering til AFP hos potensielle tilsatte. 13 Høgskolen ansetter 3 flere stipendiater enn hva departementet finansierer (måltallet er 33), inndra disse om mulig? Alle enheter (hvem betaler for utlysing) Gradvis fra 2011 150 000 250 000 kr årlig etterhvert. Instituttene Fra 2012, langsiktig Ukjent men betydelig midler Alle enheter (samkjøring) Fra 2012, langsiktig Ukjent (500 tkr per innspart stilling i snitt?) langsiktige tiltak. tiltak som den enkelte avdeling setter i kraft. Brukes hos en del institutter allerede. Gir IKKE en besparelse slik den er definert over. faglig prioritering hos styret eller på instituttnivå? Historisk er instituttene svake på dette (forskningsdemokrati uegnet til å gjøre faglige nedprioriteringer) en oppgave for komite som ser på langsiktige tiltak. tiltaket kan kjøres med kort frist, men besparelsen minimal siden virksomheten er lagt opp til et behov mot den enkelte funksjon. Alle enheter Fra 2012 Ukjent Målgruppe? Alder i seg selv er IKKE et kriterium godt nok! Motsetningsforhold til andre mål (IA avtale, livsfasepolitikk) og til overordnet politikk om at flere skal stå lenger i stilling. Vanskelig å håndtere praktisk og moralsk. Hvem skal beholde lønnsmidlene? Høgskolen 5 slutter i 2011 10 slutter i 2012 15 slutter i 2013 ca. 565 000 kr per stilling (2011 sats). Besparelse på 1,6 2 mill. (lønn, drift, trolig UFE tildeling). Anbefales * NVH ligger ca. 3 over måltall (33) som vi har hos KD. Trekke inn kun hvis det ligger flere refordelte stip igjen å dele ut i inndragningsåret. Måletidspunkt er 1 okt. til DBH. Hvordan skjer telling hos NVH mot DBH? Hvorfor teller stipendiater i barselpermisjon ikke med? Tekniske detaljer rundt tellemåten må 14

14 Insentiver for tilleggsutdanning i utlandet og utveksling vurderes. Hva med: fordypningsoppgaven: midler til den enkelte å bruke på oppgaven, skal dekke kostnadene med den. Er altså tiltenkt å være til dekning av faktiske kostnader, ikke noe insentivbeløp til veileder. Instituttene 2012 Ca. 1,7 mill. kr brukt på dette i 2010 budsjettet avklares. Rører ved NVHs finansieringsmodell, den ble vedtatt holdt uendret høsten 2010. Fakta: NVH utveksling er <3 mnd og gir ingen uttelling hos KD. Studiesjef har tidligere foreslått kutte insentivene for utvekslingsstudenter og tilleggsstudenter. gruppen foreslår lavere satser og eventuelt egne satser til de som skal skrive oppgaver der laboratorieutstyr og kjemikalier trengs. Beløpet er ikke til insentiv men faktisk dekning av kostnader! 15 Masterutdanningen er i praksis nedlagt det ble gitt rammeøkninger på totalt 2.119 mill. i 04/05 for dette formål som i utgangspunktet burde kunne omfordeles til andre formål. 16 Ledige stillinger holdes ubesatt i 1 år, eventuelt med bruk av II stillinger i en mellomperiode. Se også pkt. 11 Matinf og Basam Fra 2012 (deler) 1,7 mkr til stillinger, 520 000 kr i driftsmidler. Undervisning Instituttnivå Etter hvert som ledige stillinger dukker opp Anbefales * Innsparing estimeres til inntil kr 500.000 per stilling per år. Besparelse eller refordeling? 1,6 mkr knyttet til faste tilsettinger og vanskelige å røre. Hvem har tillat enhetene å gjøre dette og er tildelingsforutsetningene brutt? Status på tilsettingene? Driftsmidler 520 tkr kan trekkes inn. Direktøren gis fullmaktene? Stillingsstopp er brukt tidligere, erfaringene er at dette rammer vilkårlig og ikke bidrar særlig til å realisere overordnet strategi/mål på NVH. Gruppen anbefaler ikke dette tiltaket. Bør heller bruke LTB og langsiktig styring av still. ressurser gjennom naturlig avgang (pensjon). 17 Sløyfe refusjon av reiseutgifter til studenter Undervisning Fra 2012 Innsparing ca. kr Gruppen foreslår at studenter som 15

som reiser til Sandnes. Dette er en romslig ordning i forhold til hva studenter ved andre høgskoler/universiteter mottar i ytelser. 18 Redusert tilskudd til studenter til differensieringsoppgaven. Se forslag fra studiesjefen. j.fr forslag fra studiesjef H 2010 for detaljer rundt dette forslaget. 19 Kutte i 4 året for alle stipendiater, eventuell streng behovsprøving Instituttnivå 100.000 per år. følger obligatorisk undervisning ikke må betale egenandeler. På valgfrie kurs ingen støtte. Kan være i strid med målsetting om mer undervisning på Sandnes (som har fått flere stillinger) men dette veier ikke tungt nok i denne sammenheng? Undervisning Instituttnivå 2012 5.000 per student gir innsparing på ca. 350 000 kr per år. Anbefales * Høgskolen 2015 (2012+3 år) Direkte spart ca. 3,2 mill. kr. Interne stipendiater (33) kun indirekte besparelse ved økte insentivmidler pga raskere gjennomstrømning. Ca. 22 eksterne. Full direkte + indirekte besparelse er 4,9 mill. kr (effekt fra 2015). redusert insentiv for å påta seg oppgaver og veiledning er motargument. midlene er ikke insentiv men til kostnadsdekning!! gruppen ønsker et lavt standardbeløp (se studiesjefens forslag) men en begrenset tilgangen til midler for eventuelt laboppgaver eller dyrere opplegg. Studenter som presumtivt skal videre som stipendiat bør ha mulighet til å få utvidet fordypningsoppgave. UMB har streng behovsprøving allerede og er et argument for harmonisering av interne regelverk. Gruppen foreslår at 4 året fjernes på alle eksternt finansierte stipendiater, 4 år for interne med undervisningsplikt (sparte undervisningskostnader). Unntakstilfeller i tråd med regler på UMB. 16

20 Kutte i midler for 3 stipendiatstillinger gitt med høy sats våren 2010, bruke lik sats på alle stipendiater. Høgskolen + instituttene Anbefales lang sikt. 2012 Sparer ca. 260 000 kr per stipendiat Hvor bundet er NVH av gamle budsjettvedtak? Anbefales* 21 Kutte i budsjett til informasjonsavdelingen? Info 2012 100 000 kr? Stadig fler trykksaker med dyr layout er tilbakemeldingen fra flere enheter. Bidrar disse trykksaker til å realisere NVHs strategi bedre på noen måte? Hvorfor ikke elektronisk i en tid da stadig mer publiseres elektronisk på organisasjonenes nettsider? 22 Redusere vaskefrekvens i kontor og oppholds /ganglokaler slik at TA ikke trenger å erstatte renholdspersonalet ved avgang (når de enn måtte komme). TA 2012 2015 Innsparingspotensial 1 2 still (ca. 400 000 per still inkl. sos kostnader). Har NVH riktig fokus i formidlingsarbeidet? Ønsker vurdering av renholdsfrekvens ulike typer lokaler. Kontorlokaler for høy frekvens i dag? Er noen av renholderstillingene vikariater som kan kuttes når avtalene går ut? Renhold på anbud og oppsigelse alle renholdere? 23 Redusere NVHs oppføringer i ulike telefondatabaser, internettsider og andre nettbaserte tjenester 24 Strømsparingstiltak (høyere energikostnader er kommet for å bli). Årlig underdekning i Teknisk Avd. energibudsjett på ca. 1,5 mill. kr? Sekretariatet 2012 743 000 kr i 2010, skal reduseres m/ca 500 000 kr Disse avtalene sies opp fortløpende. Uvisst om det er på grunn av smådyrklinikkene at NVH benytter disse. Anbefales* Høgskolen 2012 Ukjent En investering som ikke betaler seg tilbake innen NVH er på plass på NVH? 17

25 Endring av faglig fokus/nedleggelse av faglig aktivitet Instituttene 2014/15 600 000 1 mill. pr. stilling Krever full gjennomgang av fagområder med styrevedtak om nedleggelse. Utenfor gruppens mandat men slike vurderinger MÅ gjøres for å skaffe et reelt langsiktig handlingsrom. 18