Kapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Like dokumenter
KAPASITET. Foreleser Gaute Borgerud/Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar Tore Tomasgard

Kapasitet og tiltaksbehov. Notat til Byutredning Grenland

Punktlighet i Utbygging

Hvor skal godstrafikken gå i framtiden;

LEKSJON MARKED OG RUTEPLAN FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

UTREDNING. Kapasitetsanalyse av ny godsforbindelse mellom Sørkorridoren og Alnabru

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

KVU Voss Arna Kapasitetsutredning jernbane. VEDLEGG 6 April 2014

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

NSB Hovedkontoret Avdeling for strategi og miljø

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

MARKED OG RUTEPLAN. Foreleser Gaute Borgerud Plan og utvikling,analyse,kapasitet

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Konferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet

Økonomisk analyse av godskapasitet på jernbanen mellom Tronheim og Oslo

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

UTVIKLING AV TOGTILBUD. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Lengre reisetid tross enorme investeringer

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

Slik fungerer jernbanen

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

Togtilbud og hensetting. Jernbaneforum Øst Ove Skovdahl

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 4 Klargjøring av tog

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Standarder for kapasitetsplanlegging

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

FRA MARKED TIL RUTEPLAN. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg

Fremtidig utvikling av Gjøvikbanen

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Konseptdokument for Vossebanen (Arna Stanghelle Voss)

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET

Godspotensial på jernbane. Presentasjon Ove Skovdahl

Analyser av følgeforsinkelser i jernbanenettverk

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse Plandirektør Johan Selmer, NSB

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Utredning Rånåsfoss - Auli. Jernbaneverket Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm

'Dublering av g{a t i o n a l t li eat e r e t stasjon

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Buskerudbyen. Utredning

Dato: Saksnr: 14/575-1 Deres ref: Henvendelse til: Ulf Bakke,

Planutfordringer for intercity-strekningene

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon Ove Skovdahl

Utredning Utviklingsplan for Trønderbanen

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Punktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen

Ski stasjon, Reguleringsplan, Avgrening for Østre linje

Den digitale jernbanen

Utvidelse av Lysaker stasjon

Forslag til planprogram. Kommunedelplan med konsekvensutredning for hensetting i Drammensområdet

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Merknad: Det er feil i revisjonsoversikten på s. 7, som ikke er mulig å rette opp.

UTREDNING UTVIKLINGSPLAN FOR JÆRBANEN INTERN UTGAVE PR

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Vår saksbehandler Vår referanse Vår dato R. Sand _Passasjerflyt_V ossstasjon_n001_rev1209

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Kombibane mulighetsstudie

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

2.1 Områder diskutert i møte med Skedsmo, Ullensaker og Eidsvoll kommune

NTP- prioriteringer jernbanen

Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv Kortversjon for jernbanedelen

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov Paul Runnestø Jernbaneverket

I lisensforskriften gjøres følgende endringer:

Den digitale jernbanen

Jern ban epol itisk pl attform for I n n l an det. Ivar Odnes / Anne Karin Torp Adolfsen

Ulykkesstatistikk 2007

KVU IC Intercityutredningen

Jernbaneforum Nord

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SYSTEMGJENNOMGANG SANDBUKTA - MOSS

Utvikling av jernbanen Oslo Göteborg

Strategi som grunnlag for traséutredning av dobbeltspor Leangen Hommelvik. Trondheimsregionen Stav

RAPPORT OM ALVORLIG JERNBANEHENDELSE MELLOM ROMBAK OG BJØRNFJELL STASJONER OFOTBANEN 20. JUNI 2011 TOG OG 59007

Kapittel 5. Trafikkstyring - togledelse og togekspedisjon

Tekstlig informasjon til togtilbudskonsepter for jernbanen i KVU Transportsystemet Jaren Gjøvik Moelv (Gjøvikbanen og rv. 4)

Felles formannskapsmøte Trondheimsregionen mars Anne Skolmli

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

Søknad om endring av togtilbudet i Hedmark

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

Transkript:

Kapasitet Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Mål for leksjonen: Kapasitet Hva er kapasitet? Trafikkapasitet Transportkapasitet Kapasitet på enkeltsporede strekninger Kapasitet på dobbeltsporede strekninger

Kapasitet Betyr evne til å romme, yte f.eks. hotellkapasitet (# senger), tømmingkapasitet I transportsammenheng kan det passe med «evne til å transportere»

Innen jernbane brukes kapasitet i mange sammenhenger et togs kapasitet (# personer, # tonn) en skiftestasjons kapasitet (# vogner / tidsenhet) en streknings eller et nettverks kapasitet: det som kan transporteres i form av # tog / tidsenhet # passasjerer / tidsenhet # vogner / tidsenhet # tonn / tidsenhet Vi ser her hovedsakelig på kapasitet i form av # tog / tidsenhet

Infrastruktur Banestrekninger Enkeltspor, (kryssings-) stasjoner (avstand og lengde) Dobbeltspor, forbikjøringsanlegg, sporforbindelser Terminalanlegg / stasjonsanlegg Stasjonsspor / plattformer Vendeanlegg Hensetting Lasthåndtering Ankomst /avgangsspor Hensetting Forskjellige behov for gods- og persontrafikk

Systemtenkning d 1 d 2 t 1 = t 2 t 1 t 2 d 1 d 2

Systemtenkning

Systemtenkning

Systemtenkning

Systemtenkning

Systemtenkning

Hvilke kapasiteter har vi? Transportkapasitet Den mengde tonn og eller passasjerer som kan transporteres over et strekningsavsnitt per tidsenhet Trafikkapasitet Det antall tog som kan passere et strekningsavsnitt per tidsenhet

Kapasitet en strikk? Antall tog Hastighet Stabilitet Togblanding Antall tog Høyhastighet Metro Hastighet Stabilitet Togblanding Mixed traffic Blandet trafikk

En streknings kapasitet avhenger av Infrastrukturens utforming (herunder signalsystem og signalplassering) Togenes egenskaper Ruteplan: rekkefølge av ulike togslag (herunder stoppmønster) Kvalitetskrav (punktlighetskrav ) I noen tilfeller påvirkes kapasiteten også av forholdene på tilstøtende strekninger.

Togets egenskaper Persontog Motorvognsett, fast lengde, evt flere sammenkoblet Lok og vogn, fleksibelt Maksimalhastighet 130 210 km/h God akselerasjon Godstog Lok og vogner, 400 600 meter Maksimalhastighet 90 100 km/h Dårlig akselerasjon (avhengig av lasten) Vedlikeholdsmaskiner (gule maskiner) Maksimalhastighet 80 km/h

Fremføringshastighet Den hastigheten toget holder mellom endestasjonene Kjøretid uten noen form for stopp Kjøretidspåslag (4%) Kryssingstid inkl. tid til akselerasjon / retardasjon Ventetid på andre tog Stopp for på- og avstigning inkl. tid til akselerasjon og retardasjon

Ruteleier og buffertid 100% Tilbakestillingsevne Dagens utnyttelse Tid Ett ruteleie Ett ruteleie Buffertid Tilbakestillingsevne (ledig ruteleie) Fremføringstoleranse Grunntillegg, driftstillegg, særtillegg,... Teknisk minste togfølgetid Fremføringstoleranse Fremføringstoleranse Utnyttelse av strekningskapasitet i en time Grunntillegg, driftstillegg, særtillegg,... 80% 60% 20 fremføringstoleranse à 30 sekunder 20 teknisk minste togfølgetid + tillegg à 112 sekunder Buffertid UIC anbefaler utnyttelse av maksimalt 75% strekningskapasitet i rush Ett ruteleie Teknisk minste togfølgetid Fremføringstoleranse

Kapasitet vs punktlighet Kilde: Landex, et al, Evaluation of railway capacity - Trafikdage 2006

Transportkapasitet godstog Egenskaper i infrastruktur Tillatt aksellast (20,5 22,5 25,0 30,0 tonn) Normal toglengde 400 600 (+) meter Tillatt lasteprofil Trasé (stigning / fall) Materiellets egenskaper Trekkraft Hastighet Akselavstand / lasteevne

Transportkapasitet persontog Begrensninger i materiellet Fjerntog 2 seter / meter tog Regiontog 2,2-2,5 seter / meter tog Nærtrafikktog 2,5 2,8 seter / meter tog Forstadstog 3 seter / meter (evt flere ståplasser) Toetasjes materiell gir 20-40% flere sitteplasser Begrensninger i infrastruktur Plattformlengder Antall spor på stasjoner Antall spor til plattform

Transportkapasitet persontog Trengsel og transportkapasitet Peak hour factor (PHF)

Transportkapasitet persontog Trengsel og transportkapasitet Eksempel PHF = 0,65 (anbefalt verdi) Antall virkedøgn: 310 Dimensjonerende time: 20% Peak hour factor: 65% 3 avganger med dobbeltsett 6 togsett Årstrafikk 1 500 000 pass Virkedøgnstrafikk (år/0,85x365) 4 835 Dimensjonerende time 967 (døgn/0,2) Nødvendig plasstilbud (seter) 1 488 Antall togsett á 295 seter 5 1500000 0,2 365 0,85 0,65 295 5

Trafikkapasitet Typiske kapasitetsnivåer Togfølgetid Avstand mellom kryssingsspor Variasjon i togenes fremføringshastighet Samtidig innkjør på stasjonene

Typiske kapasitetsnivåer Strekningskapasitet og infrastruktur Enkeltspor (begge retn.) Mulig Enkeltspor med dobbeltsporparseller (begge retn.) Kanskje Dobbeltspor, blandet trafikk Dobbeltspor, enhetlig trafikk med holdepl. Dobbeltspor, enhetlig trafikk med stasjoner 1 5 10 15 20 25 Kapasitet tog/time/retn

Togfølgetid Teknisk minste togfølgetid - definisjon Minste tidsavstand mellom to tog hvor det andre toget kan kjøre uten restriktive signaler blokklengde blokklengde siktavst. bremselengde bremselengde tekn.tid 2 1 G Y R

Togfølgetid - bremsekurve Hastighet xx km/h Bremsekurve Målhastighet 0 km/h Lengde avhengig av linjehastighet

strekning strekning Trafikkapasitet enkeltsporede baner stasjon A stasjon B tid stasjon A blokkpost stasjon B tid

Trafikkapasitet enkeltsporede baner Prinsippskisse fjernstyrt stasjon d Samtidig innkjør Prinsippskisse fjernstyrt stasjon d Samtidighet sparer tid og gir økt fleksibilitet

Trafikkapasitet dobbeltsporede baner Variasjon i togenes fremføringshastighet Blokkstrekninger Forbikjøringsspor Stasjonsspor til å sette tog inn og ut av trafikk

Trafikkapasitet dobbeltsporede baner K [tog/time] t m = midlere togfølgetid [min] T = tidsperiode (60min)

strekning Trafikkapasitet dobbeltsporede baner Forsinkelsesforplantning ensartet trafikk alle tog går med teknisk minste togfølgetid (t), ett tog blir forsinket tid

strekning Trafikkapasitet dobbeltsporede baner Forsinkelsesforplantning ensartet trafikk Når ett tog blir forsinket, blir alle etterfølgende tog også forsinket. «Tomt» ruteleie eller buffertid i hvert ruteleie tid

strekning Togfølge på dobbeltspor, kort strekning Direkte tog Stoppende tog tid

strekning Togfølge på dobbeltspor, lang strekning Ekspresstog Godstog tid

Stasjonsutforming vendespor Enkeltspor Dobbeltspor?

Varierende kapasitet 30 20 12 12 Stoppested 7 10 7 Antall tog/retning dobbeltspor

Stasjonutforming eksempel Ski Blått og rødt system Ventespor gods

Stasjonutforming eksempel Ski Blått og rødt system

strekning Kapasitetsøkende tiltak Enkeltspor Hastighetsøkning gir alltid kapasitetsøkning, enten det gjelder ett eller alle togslag. Samtidig innkjør Kortere togfølgetid Puljekjøring Puljekjøring Dobbeltspor Hastighetsøkning for langsomste togslag gir kapasitetsøkning. (Hastighetsøkning for raskeste togslag gir kapasitetsreduksjon.) Hastighetsreduksjon for raskeste togslag gir kapasitetsøkning. Kortere togfølgetid Puljekjøring Forbikjøringsspor for godstog tid Trafikkseparasjon Trafikken kjøres på hver sin bane, separert etter hastighet/ togslag Mer kapasitet, men markedsmessig?

Takk for oppmerksomheten