Boligsosial handlingsplan for Os kommune 2011 2020 (utkast) 1
INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅLET MED EN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN... 3 2.1. Kommunens mål for god boligpolitikk... 4 2.2. Organisering av planarbeidet... 5 2.3. Mandat og avgrensning... 5 3. GENERELLE BEFOLKNINGS- OG BOFORHOLD I KOMMUNEN... 6 4. BEHOVET TIL ULIKE GRUPPER I KOMMUNEN... 8 4.1. Mennesker som er vanskeligstilt økonomisk, har rusproblemer eller har psykiske lidelser... 9 4.2. Funksjonshemmede fysisk og psykisk... 10 4.3. Flyktninger... 10 4.4. Samlet oversikt over antatt behov i planperioden... 12 4.5. Eldre... 13 5. ORGANISERING AV BOLIGOPPGAVENE I KOMMUNEN... 13 6. KOMMUNALE BOLIGER OG UTNYTTELSEN AV DISSE... 15 7. HUSBANKENS ORDNINGER... 19 8. OS KOMMUNES BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER... 22 9. KORT OM AREALER TIL BOLIGFORMÅL I KOMMUNEPLANEN... 23 10. FORANKING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN... 23 11. BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2011-2020... 24 2
1. Innledning Alle skal kunne bo godt og trygt er Husbankens visjon. Dette gjelder oss alle, men hva vi forstår med godt og trygt vil variere ut fra den enkeltes livssituasjon og bakgrunn. En bolig skal være av en slik standard at den bidrar til et verdig liv og ivaretar helse og livskvalitet. Politisk komité 2 fikk i desember 2010 i oppdrag å utarbeide Boligsosial handlingsplan for Os kommune for perioden 2011-2020. Arbeidet skulle utføres i løpet av januar-februar 2011 og foreligge til politisk behandling i mars 2011. Hensikten med boligsosial handlingsplan er at kommunen på en bedre måte skal kunne bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg, eller beholde bolig. En boligsosial handlingsplan skal også bidra til å øke kunnskapen om det samlede boligbehovet i Os kommune, samordne de kommunale ressurser og innsats, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen og komme med konkrete tiltak som kan realiseres perioden 2011 2020. Planen skal ta for seg hvordan vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i bolig. Dette må gjøres ved å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon og økonomiske evne. 2. Formålet med en boligsosial handlingsplan I stortingsmelding nr. 49 (1997 98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for vanskeligstilte. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, Kap 1.2, heter det. Kommunen har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er dessuten forpliktet til å skaffe et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Dette innebærer at kommunen har et ansvar for å tilby hensiktsmessige boliger til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke klarer å 3
skaffe seg bolig på egen hånd. Statlige låne- og tilskuddsordninger, samt bostøtte fra Husbanken er viktige for å hjelpe kommunene til å løse denne oppgaven. Kommunene har videre som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det i lokalsamfunnet blir et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle. Statens oppgave er å tilby gunstig finansierings- og støtteordninger og å fastsette lover og rammebetingelser, men det er ikke statens oppgave å bestemme de lokale løsningene. Utfordringene på disse områdene har en lokal form og varierer svært mye mellom regioner og kommuner. Etter regjeringens vurdering er det behov for å bistå kommunens arbeid med disse spørsmålene, særlig gjennom et godt og forpliktende samarbeid med Husbanken, kommuner, studentskipnader, boligsamvirke og andre private aktører. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner. Kommunen er etter Lov om sosiale tjenester 4-5; forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv Alle skal kunne bo godt og trygt (Husbanken). Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål og strategier; - Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet - Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked - Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boligområder - Gi flest mulig mulighet til eie sin egen bolig. 2.1. Kommunens mål for god boligpolitikk Delmål i kommuneplanens tekstdel (vedtatt i K.sak 2/03): - En attraktiv bokommune Mål i kommuneplanens arealdel: - Liv i alle grender - Styrking av Os sentrum som tettsted - Befolkningsvekst - Opprettholde Os sentrums grønne profil 4
Trygghet for alle - Godt botilbud - Godt tjenestetilbud For å nå målene må kommunen i sin planlegging ta hensyn til beliggenhet og utforming av boliger. Det må være mange nok boliger, økonomiske virkemidler og tilstrekkelig oppfølging for de som trenger det. 2.2. Organisering av planarbeidet Prosjekteier er Os kommunestyre. Ordfører ga komité 2 oppdraget, og kommunestyret behandler boligsosial handlingsplan våren 2011. Formannskapet har fungert som styringsgruppe med ordfører Arne Grue som leder. Referansegrupper har vært enhetsledere, boligutvalget, eldrerådet, råd for likestilling for funksjonshemmede og representanter for næringslivet i de forskjellige grender. Komité 2 har følgende medlemmer: Petter Hermansen, leder Kai Inge Trøan Mary Anne Bakos Randi Brænd Egil Ryen Administrasjonens representant: Liv Tollan Ryen, virksomhetsleder ved servicekontoret Som daglig støtte har sistnevnte hatt rådmann Arne Svendsen. Økonomi Det er ikke avsatt noen ekstra ressurser til arbeidet med planen. 2.3. Mandat og avgrensning Komité 2 skal: 1. Utarbeide boligsosial handlingsplan for Os kommune for perioden 2011-2020, med bakgrunn i Husbankens finansieringsmuligheter. 5
2. Vurdere og eller planlegge kommunens totale boligbehov for samme periode. 3. Vurdere hvilke kriterier kommunen skal ha i forhold til prinsippet: Bygge nytt selge brukt. Herunder også behovet for attraktive boliger for å tiltrekke arbeidskraft til regionen, jfr. Flytt-hit -kampanjen Planen inneholder følgende: En beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. En oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Oversikt over den kommunale boligmassen og utnyttelsen av denne. Gjennomgang og vurdering av kommunens bruk av låne- og tilskuddordninger. Gjennomgang og vurdering av kommunens organisering av boligoppgavene. En samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. Rullering, ansvar for og oppfølging av planen. Koordinering av boligsosial handlingsplan med andre kommunale planer som kommuneplan / økonomiplan / plan for psykisk helse / rusplan etc. 3. Generelle befolknings- og boforhold i kommunen For utviklingen fremover er det viktig at Os kommune generelt legger til rette slik at unge mennesker og barnefamilier kan etablere seg i gode og trygge boområder. Ved siden av å sikre lett tilgjengelige tomter i Os sentrum, bør det legges til rette for boligbygging i alle grender i kommunen. Det må også legges vekt på veiledning og bruk av Husbankenes virkemidler, da særlig i forbindelse med bosetting av vanskeligstilte grupper. 6
Os kommune er en jordbrukskommune, men har også innslag av industri og tjenesteytende næring. Antall gårdsbruk har de siste 50 åra blitt mye redusert. I dag er ca. 145 gårdsbruk i drift. Svært mange av disse har tilleggsinntekt utenom gårdsdriften. Kommunens beliggenhet i regionen bidrar til at mange har sitt arbeid også utenfor kommunegrensene, hovedsakelig nordover til Røros, men også sørover til Tolga og Tynset. I Os kommune bor det pr. 1.januar 2011 totalt 2.045 personer fordelt på 853 boenheter. Det at flere bor alene er også en utvikling som kommunen må ta hensyn til i boligplanleggingen fremover. Tabellen nedenfor viser hvor mange som bor sammen eller er i alenehushold. Figur 1 SSB - 0441 Os 1.1.2010 Husholdninger Aleneboende 310 Par uten barn 191 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 82 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 113 Par med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 92 Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) 9 Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) 32 Mor/far m/voksne barn (yngste barn 18 år og over) 24 Antall husholdninger totalt 853 Statistikken viser sysselsatte med bosted i kommune, arbeidsledige, andel uførepensjonister og sysselsatte fordelt på næring i Os kommune. (SSB statistikk for 2009): Figur 2 Os Hedmark fylke Landet Sysselsatte 15-74 år med bosted i kommunen 4. kvartal 2009. ( i % av befolkningen) 74 66 70 7
Menn 77 69 72 Kvinner 70 63 67 Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, januar 2010. (%) 1,4 3,2 3,6 Menn 1,7 3,6 4,1 Kvinner 0,6 1,9 3,0 Netto innpendling til Os. 2009-285 -- -- Andel uførepensjonister 16-66 år. 2008. 7,01 12,0 8,9 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over. 2009 278 800 300 600 346 700 Menn 309 300 350 700 419 100 Kvinner 245 000 252 300 275 400 Os Hedmark fylke Landet Sysselsatte fordelt på hovedernæringer 2009. Prosent Primær 23,4 6,4 3,0 Sekundær 21,2 19,2 19,9 Tertiær 54,3 73,9 76,6 Sysselsatte fordelt på hovednæringer. 2009. Prosent Offentlig forvaltning 34,0 35,3 29,6 Privat sektor og offentlige foretak 66,0 64,7 70,4 4. Behovet til ulike grupper i kommunen Boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet, og som har behov for bistand for å komme seg inn i en egnet bolig, eller for å opprettholde en egnet bolig. Det kan være økonomiske, sosiale eller helsemessige årsaker til problemene, eller en kombinasjon av disse. Hva er boligsosialt arbeid? Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til kommunale tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan 8
være nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, eller bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Hjelp til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser, samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Kartleggingen av behov De forskjellige virksomheter i kommunen har enkeltvis og i samarbeid gjennomgått behovet for sine grupper i perioden 2011 20201. Dette gjelder spesielt virksomhetene omsorg, NAV og psykiatritjenesten. Behovene er derfor gruppert etter denne kartleggingen. 4.1. Mennesker som er vanskeligstilt økonomisk, har rusproblemer eller har psykiske lidelser Dette er personer som kan ha sammensatte hjelpebehov, og som krever samarbeid på tvers av virksomhetsområder. Psykiatritjenesten ser at det i perioder kan være aktuelt med veiledning i nær tilknytning til det å bo. Dette er mennesker som trenger en varierende grad av boveiledning og oppfølging i perioder de har det dårlig. Eksempelvis gjelder dette tilbud om middag, mulighet til å få hjelp med innkjøp og å holde huset i orden. Det finnes lokalt gode tiltak med nær oppfølging av NAV v/ruskonsulent. I tillegg har Os kommune sammen med Tolga kommune tilsatt en koordinerende tillitsperson innen rusfeltet i 100 %. Dette er ei engasjementsstilling i inntil 3 år for perioden 2009 2012. Mennesker med rusproblemer, evt. kombinert med psykisk sykdom, har vanskelig for å skaffe seg leilighet på det private boligmarkedet i en kommune som Os. Resultatet blir i realiteten at enkelte personer kan defineres som bostedsløse. I utgangspunktet er det ingen som er uegnet til å bo i egen bolig, men det bør finnes ulike alternativer; samlokaliserte leiligheter, enkeltstående og robuste leiligheter, småhus, bofellesskap med døgntjeneste, oppfølgning i egen bolig mv. Kommunen er etter Lov om sosiale tjenester 4-5; 9
forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv Sosial- og helsestatistikken viser at Os kommune har flere utfordringer enn gjennomsnittet av landets kommuner. SSB statistikk for 2009 viser følgende: Figur 3 Os Hedmark fylke Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak. 2009. Prosent 5,5 4,6 4,6 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb. 20-66 år. 2009 4,3 4,9 3,9 Legeårsverk per 10 000 innb. 2009 14,8 10,2 9,5 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. 2006. Prosent Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester. 2006. Prosent 20,7 13,3 14,3 41,4 38,4 37,0 4.2. Funksjonshemmede fysisk og psykisk Omsorgstjenesten har ansvar for tjenesten for tiltak for funksjonshemmede. Det vil være behov for å planlegge flere tilrettelagte boliger med nærhet til Rytrøa, fordi det fungerer meget hensiktsmessig slik tjenesten organiseres i dag. Det er pr. d.d. 4 boenheter ved røde Rytrøa og 4 boenheter ved grønne Rytrøa. Disse 8 enhetene er leid ut som ordinære utleieenheter til denne målgruppen. I tillegg kommer barneboligen med 4 små avlastningsenheter. Avlastningsenheten benyttes til å dekke behovet for avlastning i egen kommune, men omsorgstjenesten selger avlastningstjenester til andre kommuner der barneboligen benyttes. 4.3. Flyktninger Formannskapet vedtok i desember 2007 en ramme på mottak av 30 flyktninger i perioden 2008 til 2010, dvs. 10 i gjennomsnitt i året. I tillegg vedtok formannskapet i desember 2010 å bosette 5 mindreårige i flyktninger i løpet av andre halvår 2011 og dette vil bli prioritert, slik at kommunen til enhver tid vil ha 5 flyktninger ved Sundmoen bofellesskap. 10
Revidert mottaksplan mai 2011 Figur 4 Årstall År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Sum 2011 10 3 0 13 26 2012 10 3 0 13 26 2013 10 3 0 13 2014 10 3 13 2015 10 10 2016 5 5 2017 5 5 2018 5 5 2019 5 5 2020 5 5 Tabellen nedenfor viser økning i behovet for antall boenheter til flyktninger i årene framover: Figur 5 Antall personer til bosetting 2011 2020 Tidspunkt Behov for boenheter Boenhet m/ avtale kommunal Boenhet m/ avtale privat 2011 Febr. 2011 1 (5 pers) 1 0 2011 Aug. 2011 Sundmoen Bofellesskap 2012 2 2 0 3 0 De fleste flyktninger har lav inntekt og er derfor berettiget til å søke bostøtte. Vi har en blanding av enslige og familier. Familier er generelt vanskeligere å få tak i. Kommunen må derfor legge til rette for å kunne tilby enslige flyktninger små og rimelige hybelleiligheter. Det er nå igangsatt rehabilitering/ombygging av Sundmoen senter til et bofellesskap med plass for 5. Dette bygget kan også benyttes til en evt. storfamilie. 11
Pr. d.d. leier vi en stor privat bolig for å dekke behovet for hus til flyktninger. Vi bør bestrebe oss på å tilby kommunale utleieenheter, og mangler en stor og en liten utleieenhet for å dekke behovet. Hvis kommunen skal bosette flere flyktninger økes behovet for boliger. Når flyktningene har gjennomført introduksjonsprogram i regi av NAV, er målet at de er i lønnet arbeid etter 2-3 år. Da er det viktig å legge til rette for at de enkelte gis mulighet for å skaffe seg egen bolig. De som ønsker å kjøpe/bygge egen bolig kan søke om lån og tilskudd i Husbanken. Os kommune bør legge til rette for at de kan kjøpe egne boliger. 4.4. Samlet oversikt over antatt behov i planperioden Antall boligenheter **: Figur 6 År Rus / psykiatri / økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Funksjons hemmede i egen bolig Til sammen Pr. år 2011 1 1 2012 2 2 4 2013 2 2 2014 2 2 2015 2 2 2016 2 2 2017 2 2 2018 2 2 2019 2 2 2020 SUM 8 3 8 19 ** For flyktninger vil det være behov for forskjellige størrelser på boliger, for de øvrige er det små enheter m/1 soverom (50-60 m2). For å skaffe boliger til de som trenger det, må det vurderes muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og eventuelle nybygg. Samarbeid med private utbyggere og utleiere må vurderes for å skaffe nok boenheter. Behov for omsorgsboliger for eldre forutsettes ivaretatt av de boligene som omsorg har til disposisjon på Nørnesjordet med tillegg av 6-8 nye sentrumsnære enheter. Når det gjelder barnebolig for avlastningsbruk så er behovet dekket med de 4 små avlastningsenhetene. 12
4.5. Eldre Os kommune har prosentvis høy andel eldre over 80 år. Nørnesjordet med 10 utleieenheter, er godt tilrettelagt botilbud for denne gruppen. I tillegg kan mange ordinære kommunale utleieboliger benyttes også av eldre. 5. Organisering av boligoppgavene i kommunen I dag er det flere enheter og aktører som har et ansvar i forhold til boligoppgaver i kommunen. Publikum forholder seg til både NAV, omsorg, teknisk og servicekontoret. Men alle må søke Os kommune v/boligutvalget om tildeling av kommunal bolig. Komiteen foreslår at boligoppgavene organiseres som beskrevet i det følgende: 5.1. Servicekontoret skal fungere som Boligkontor med følgende aktuelle oppgaver og ansvar: Ta i mot henvendelser fra publikum veilede aktuelle søkere i husbankens ordninger og videreformidle kontakt til kommunens rådgiver i slike saker ha kunnskap om aktuelle boligområder / tomter og boligmassen i kommunen ta imot alle søknader om lån og tilskudd ta imot alle søknader om leie av kommunal bolig oversende sakene til behandling til boligutvalg og evt. til uttalelse i aktuelle enheter lage leieavtaler og fakturagrunnlag avregne strøm og fjernvarme og utarbeide refusjonskrav ivareta huseiers interesser der leietakere ikke oppfyller sine plikter dette gjøres i samarbeid med aktuelle enheter/virksomheter administrere ordningen med bostøtte 5.2 Boligutvalget: Mandat: Samordne boligoppgavene på tvers av enhetene faste møter en gang pr. måned Innstille i saker om tildeling av boligtilskudd og startlån Innstille i saker vedrørende kjøp og salg boliger 13
Leder servicekontoret er leder for boligutvalget. Medlemmer: - Leder servicekontoret - Representant for teknisk/bygg - Representant for omsorg og helse - Representant for NAV - Økonomikonsulent Forslag til kriterier for tildeling av kommunale boliger: Søkere til kommunal bolig skal få tilbud om råd og veiledning om alternative løsninger til sitt boligbehov. Alle søknader skal være underskrevet av søker og behandles av boligutvalget (møter 1 gang pr. mnd). Kommunale boliger tildeles etter flg. kriterier: Omsorgsboliger (Nørnesjordet og røde og grønne Rytrøa): Søkerne må være over 18 år. Dersom søker er under 18 år, skal saksbehandling, vurdering og innvilgelse skje i samarbeid med verge og tjenesteapparatet. Målgruppe er personer med omfattende omsorgsbehov. Omsorgstjenesten vurderer den enkelte søker og innstiller på tildeling av bolig. Kommunale gjennomgangsboliger inkl. Grendeveien: Søkerne må være over 18 år. Målgruppe er midlertidig sosialt vanskeligstilte (for eksempel økonomi/rus/psykiatri) i tillegg til kommunalt ansatte. Normer ved tildeling: Enslige 1-2 rom Enslige med et barn: 2 rom Enslige og par med to og flere barn: 3-4 rom Dersom det ikke er ledige enheter i riktig størrelse, må det gjøres oppmerksom på at de må påregne å flytte til enhet med passende størrelse når slik blir ledig. 5.3. Oppgaver for øvrige virksomheter (helse, omsorg, NAV): - videreformidle søknader til boligutvalget, og komme med innstilling i saker som angår den enkelte tjeneste. 14
- boveiledning inkl. økonomisk veiledning for sine brukere 5.4. Oppgaver og ansvar for teknisk - driftsenheten: - drift / vedlikehold av den kommunale boligmassen sammen med øvrige kommunale bygg 5.5. Oppgaver og ansvar økonomikontoret : - behandle og innstille på søknader om startlån og boligtilskudd fra Husbanken til behandling i formannskapet 6. Kommunale boliger og utnyttelsen av disse Boligsituasjonen pr. februar 2011 Os kommune har til sammen 43 utleieenheter. Alle enheter er utleid pr. mars 2011. 4 av disse er utleid til flyktninger. En flyktningefamilie leier privat bolig. Tj. 1770 UTLEIEBOLIGER Brutto m2 Husleie 2011 Tj. 1760 - GRENDEVEIEN Brutto m2 Husleie 2011 Gjetarveien 20 A 82 4 000 Grendeveien 13 A 52 3 000 Gjetarveien 20 B 78 3 800 Grendeveien 13 B 78 3 800 Gjetarveien 20 C 82 4 000 Grendeveien 13 C 90 4 300 Gjetarveien 20 D 78 3 800 Grendeveien 13 D 52 3 000 Dalsbygda trygdebolig 92 4 100 Grendeveien 13 E 78 3 800 Kvervillen 5a 107 5 400 Grendeveien 13 F 90 4 300 Kvervillen 5b 107 5 400 Håmmålsfjellv. 1 78 5 400 Tj. 1740 NØRNESJORDET eldreboliger ** Håmmålsfjellv. 3 78 5 400 Brutto m2 Husleie 2011 Håmmålsfjellv. 5 68 4 700 Nørnesjordet 1 4 600 Håmmålsfjellv. 7 68 4 700 Nørnesjordet 2 4 200 Håmmålsfjellv. 9 78 5 400 Nørnesjordet 3 4 200 Håmmålsfjellv. 11 78 5 400 Nørnesjordet 4 4 200 Håmmålsfjellv. 13 68 4 700 Nørnesjordet 5 4 200 Håmmålsfjellv. 15 68 4 700 Nørnesjordet 6 4 200 Litjmyrmoen 5 900 Nørnesjordet 7 4 600 Verjåfaret 11 140 6 100 Nørnesjordet 8 4 200 Sundmoen 28 4 100 Nørnesjordet 9 4 200 Sundmoen 30 4 400 Nørnesjordet 10 4 600 15
Tj. 3790 - RØDE RYTRØA Tj. 3690 - GRØNNE RYTRØA Brutto m2 Husleie 2011 Brutto m2 Husleie 2011 Rytrøa 5 5 000 Rytrøa 6A 5 000 Rytrøa 7 5 000 Rytrøa 6B 5 000 Rytrøa 13 5 000 Rytrøa 8B-1 5 000 Rytrøa 11 5 000 Rytrøa 8B-2 5 000 **I oversikten her ligger også boliger for eldre. Denne gruppa er ikke definert som vanskeligstilt, og behovet for disse er derfor ikke estimert i planen (se figur 6). Husleien i kommunale boliger fastsettes administrativt. I utgangspunktet skal leien dekke kommunens kapitalutgifter, avgifter og vedlikehold. Dette jevnes ut dette på hele boligmassen, og pr. d.d. er husleiesatsene tilnærmet markedspris. Leien på private boliger styres av standard og marked. Kartene viser de kommunale boligenes plassering. I tillegg er det en kommunal enhet i boligfeltet i Dalsbygda sentrum. 16
17
18
7. Husbankens ordninger 7.1. Grunnlån til bygging og utbedring Grunnlånet skal fremme universell utforming og miljø i nye og eksisterende boliger, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan brukes til nye boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Kommunen kan også søke om grunnlån til barnehager, studentboliger og andre lokaler som grendehus og felleslokaler som en naturlig del av bomiljøet. Husbanken kan gi grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. Grunnlån skal som regel være sikret med 1. prioritets pant i eiendommen. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnadene husbanken godkjenner. Ved utbedringsarbeid kan lånet bli gitt med etterstående pant. De som kan søke er privat personer utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Husbanken krever at den som har hjemmel i eiendommen er låntaker. Søknad sendes til Husbanken sitt regionskontor. 7.2. Startlån Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Det fungerer slik at kommunen låner penger i Husbanken, som igjen lånes ut til aktuelle søkere. Startlån kan bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg å bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan søke om startlån. 19
Boligen det skal gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søkeren har noen oppsparte midler. Det gis startlån til topp- eller fullfinansiering av bolig. I tillegg gis startlån til refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig, og til utbedring av bolig. Søkere henvender seg til kommunens boligkontor. 7.3. Boligtilskudd til egen bolig Enkeltpersoner kan søke om boligtilskudd til kjøp eller utbedring av egen bolig. Kommuner eller andre juridiske personer kan søke om tilskudd til kjøp eller bygging av boliger for husstander med svak økonomi. Boligtiltak for bostedsløse får høyeste prioritet blant søkerne. Videre er Ungboprosjekter og andre boligtiltak for unge og vanskeligstilte hvor det knyttes sosialfaglige tjenester, høyt prioritert. Det samme gjelder boliger til etablering av flyktninger. Driften skal være på ikke-kommersiell basis, og vanligvis forutsettes det at kommunen deltar i driften gjennom styrerepresentant når andre enn kommunen skal eie boligene. Regelverket for tildeling av boligene skal godkjennes av Husbanken. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 % av godkjente anleggskostnader eller salgspris, men enkelte prioriterte prosjekter kan oppnå inntil 40 % tilskudd. For private anbefales det å ta kontakt med saksbehandler ved boligkontoret i kommunen for informasjon og veiledning i en tidlig fase, blant annet om aktuelle finansieringsmuligheter og støtteordninger (eksempel bostøtte). Saksbehandler vil også kunne gi en vurdering av søkers økonomi og mulighet til å realisere egen bolig med støtteordninger. Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som vil bli gitt avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. 20
7.4.Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe hustander med lav inntekt til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Boligen det søkes bostøtte for, må være en godkjent helårsbolig. Det må som hovedregel være en selvstendig bolig med egen inngang, bad/toalett, kjøkkenfunksjon og mulighet for hvile. Det er forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør om det blir innvilget bostøtte. Det er fastsatt en øvre grense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn. Det er forskjellige regler som gjelder for leid bolig og bolig som søker eier. Søkerne henvender seg til kommunens boligkontor. 7.5. Støtte til utredning og prosjektering Ved behov for spesialtilpassning av boligen for eksempel på grunn av funksjonshemming hos søker eller annet husholdsmedlem, kan det søkes Husbankens regionkontor om tilskudd til både profesjonell utredning av en fagperson og prosjekteringshjelp utført for eksempel av arkitekt. Tilskudd til prosjektering og utredning kan dekke utgifter på inntil kr:24 000,- for både prosjektering og utredning. Søkerne henvender seg til kommunens boligkontor. 7.6. Utbedring/tilpasning av bolig Å utbedre en bolig innebærer å gi boligen en høyere standard enn tidligere, for eksempel etterisolering aller andre former for ENØK-tiltak. Å tilpasse bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel funksjonshemming. Søkerne henvender seg til kommunens boligkontor. Kommunens ergoterapeut kan bistå med råd. 7.7. Refinansiering Dersom en person / husstand på grunn av betalingsproblemer har vanskeligligheter med å beholde boligen, kan kommunen gi økonomisk veiledning. En løsning kan være å søke om startlån og/eller boligtilskudd til 21
refinansiering av boliggjeld og eventuelt annen gjeld. Dette er særlig aktuelt der boligen er godt tilpasset et spesielt behov og hvor kommunen ut fra en helhetsvurdering mener at den beste løsningen er at søker får fortsatt bo i boligen. Det forutsettes at refinansieringen eventuelt sammen med andre tiltak, bidrar til en varig løsning av de økonomiske forhold til bolig. Søkerne henvender seg til kommunens boligkontor. 7.8. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Den nye tilskuddsordningen til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger skal gi 12 000 omsorgsplasser fram til 2015. Målgruppe: - Personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjeneste uavhengig av alder og diagnose - Personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne - Personer med psykiske og sosial problemer Boligtyper Tilskuddet kan brukes til bl.a. - ombygning og utbedring av gamle og uegnede bygninger - fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger Tilskuddsutmåling De maksimale tilskuddssatsene er prisjusterte, og er 431 000 kr for omsorgsboliger. Hensyn til miljø og universell utforming skal følges opp i forbindelse med tildeling av tilskudd. 8. Os kommunes bruk av Husbankens virkemidler Følgende oversikt viser tilskudd til privatpersoner gitt fra Husbanken de siste 5 år i Os til privatpersoner. År Bruk av boligtilskudd 2006 95 000,- 2007 102 000,- 2008 570 000,- 22
2009 192 057,- 2010 17 580,- Gjennomsnitt pr. år 195 327,- Til utbedring og tilpasning av bolig er det gitt midler til 15 prosjekter. Tilskuddsbeløpet varierer fra kr. 10 000,- til 400 000,- For prosjekter som overstiger kr. 40 000,- blir det ofte sendt inn en søknad for ekstraordinært tilskudd. Kommunen har ikke søkt om boligtilskudd, jfr. 7.3, de siste to åra. Kommunen har fremdeles kr. 405 000,- ubrukte midler. Det er relativt få søknader som blir sendt inn til kommunen pr. år. En del av søknadene blir etter en tverrfaglig vurdering avslått pga. ulike årsaker. Boligtilskuddsordningen er behovsprøvd og det viser seg ofte at søkerne ikke er berettiget til å motta tilskudd. Grunn for avslag er ofte at tiltaket ikke er tilskuddsberettiget, inntekten eller egenkapitalen er for høy eller søkeren har mottatt tilskudd før. Boligtilskudd tildeles som regel bare én gang til samme mottaker. Når det gjelder startlån gjennom kommunen, er det p r. januar 2011 er det registrert 11 lån i Husbanken som er videre utlånt til innbyggere med gjenstående kr. 10 602 000,- opprinnelig beløp til sammen for disse var kr. 13 900 000,-. 9. Kort om arealer til boligformål i kommuneplanen De sentrumsnære arealene Rytrøa, Litjmyrmoen og Nørnesjordet er de mest aktuelle feltene for utbygging til målgruppene i denne planen. Os kommune bør også vurdere kjøp av sentrumsnære arealer og vurdere omreguleringer i den gjeldende sentrumsplanen, slik at flere områder kan bebygges med boliger. 10. Foranking av boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan har et langtidsperspektiv. Den bør betraktes som en tematisk plan og rulleres en gang hvert 4. år. Ansvar for dette legges til boligutvalget, jfr. pkt. 5.2. Boligsosial plan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/økonomiplan/plan for psykisk helse/rusplan etc. 23