Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4

Vedlegg B Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4 21. september 2011

Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Beskrivelse av alternativ 4... 3 1.1.1 Alternativ 4A Heving av vrak og mudring... 3 1.1.2 Alternativ 4B Heving av last og mudring... 4 2. PROSESS FOR GJENNOMFØRING AV USIKKERHETSANALYSE... 5 2.1 Fase 0 Grunnleggende forutsetninger... 5 2.2 Fase 1 Informasjonssamling dokumentunderlag for usikkerhetsanalysen... 5 2.3 Fase 2 Gruppeprosess... 6 2.4 Fase 3 Analyse, konklusjoner og anbefalinger... 6 3. GRUNNKALKYLE... 7 3.1 Generisk prosjektnedbrytningsstruktur... 7 3.2 Generelle kalkyleforutsetninger... 8 3.2.1 Valuta... 8 3.3 Dokumentasjonsgrunnlag for alternativet... 9 3.3.1 Alternativ 4A Heving av vrak og mudring... 9 3.3.2 Alternativ 4b Heving av last og mudring... 10 3.4 Generiske kostnadsposter... 11 3.4.1 Forundersøkelser... 11 3.4.2 Ingeniørarbeid, innkjøp/fabrikasjon mudring... 12 3.4.3 Overvåkning under operasjon... 12 3.4.4 Overvåkning under transport... 12 3.4.5 Langtidsovervåkning... 12 3.4.6 Mudring for tilkomst... 13 3.4.7 Miljømudring... 13 3.4.8 Transport og deponering mudrede masser... 13 3.4.9 Transport og deponering kvikksølvbeholdere... 14 3.4.10 Forprosjekt KS2... 14 3.4.11 Prosjektkostnader Kystverket... 14 3.5 Grunnkalkyle alternativ 4A Heving av vrak og mudring... 14 3.6 Grunnkalkyle alternativ 4B Heving av last og mudring... 17 4. USIKKERHETSANALYSE AV PROSJEKTET... 21 4.1 Estimatusikkerhet... 21 4.2 av usikkerhetsfaktorer i prosjektet... 21 4.2.1 Identifisering av usikkerhetsfaktorer... 21 4.2.2 Hendelsesusikkerhet holdt utenfor analysen... 22 4.2.3 Forhold som ikke er hensyntatt i analysen... 22 4.3 Analyseresultat... 23 4.3.1 Alternativ 4A Heving av vrak og mudring... 24 4.3.2 Alternativ 4B Heving av last og mudring... 27 VEDLEGG 1 REFERANSEDOKUMENTER OG VURDERING... 30 VEDLEGG 2 ESTIMATUSIKKERHET... 36 VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 66 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE... 85

Sammendrag og konklusjoner I dette kapitlet redegjøres det først for noen viktige trekk ved analysen for å skape forståelse for grunnlaget for beregningene, deretter gjengis hovedresultatene fra analysen. Prosjektnedbrytningsstruktur Illustrasjonen under viser den overordnede prosjektnedbrytingsstrukturen (PNS) som er lagt til grunn. Figur A Overordnet PNS for tiltak for U-864 Estimeringen av de enkelte kostnads- og inntektspostene omhandler kun estimatusikkerhet, det vil si usikkerhet i pris og mengde, gitt det konseptet som foreligger og den aktuelle situasjonen. Denne usikkerheten anslås ved et trippelestimat for de enkelte postene, der det beregnes en lav, sannsynlig og høy verdi. Disse verdiene settes slik at de som har gjennomført estimeringen antar at verdier rundt lav og høy kan inntreffe i ett av ti tenkte tilsvarende tilfeller. Sannsynlig er i denne sammenhengen ikke en gjennomsnittsverdi eller en statistisk forventningsverdi, men den verdien man antar vil inntreffe oftest, dersom det ble gjennomført en lang rekke tilsvarende tilfeller. Det statistiske begrepet for dette er modalverdi. Grunnlaget for kostnadsestimatene er en grunnkalkyle som i stor grad er basert på utarbeidede kostnadsanslag som er gjennomført på oppdrag av Kystverket. samt en gjennomført gruppeprosess med deltagere fra prosjektet, Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD), Vista Analyse og NGI. Gruppeprosessen ble ledet av Holte Consulting. Usikkerhetsfaktorer Usikkerhet knyttet til estimering av pris og mengder er kun en del av risikobildet. Risiko omfatter også det som kalles usikkerhetsfaktorer, det vil si endringer i prosjektinterne eller eksterne forhold som påvirker prosjektet direkte eller indirekte. Dette tas hensyn til ved å navngi og definere de faktorene deltagerne i gruppeprosessen mener påvirker det aktuelle prosjektet, og skalere prosjektkostnaden opp eller ned i forhold til faktorenes påvirkning på kostnadsestimatene. Identifisering og kvantifisering av de ulike usikkerhetsfaktorene er dokumentert i usikkerhetsanalysen. Resultater fra usikkerhetsanalysen Tabellen under viser forventingsverdien og usikkerhetsspennet for de analyserte konseptene. 1

Tabell A Levetidskostnader og usikkerhetsspenn, nåverdi mill 2010-kr, avrundet, ekskl. mva 1 Konsept P15 P50 (forventningsverdi) P85 4A - Heving av vrak og mudring 1 051 1 770 2 150 4B - Heving av last og mudring 942 1 460 1 760 Tabellen viser at alternativ 4A er dyrere enn alternativ 4B. Samtlige er dyrere enn forventningsverdien til alternativene som ble utredet i KVUen. Usikkerhetsprofil Et Tornadodiagram rangerer usikkerhetsfaktorene i forhold til deres påvirkning på det samlede usikkerhetsbildet. En samlet vurdering av Tornadodiagrammene for alle konseptene bortsett fra nullalternativet viser at de største usikkerhetsfaktorene for alternativene som kan påvirkes av prosjektet er Operativ løsning, Gjennomføringsstrategi og evne og Teknisk konseptutforming. Disse faktorene bør derfor vies stor oppmerksomhet i det videre arbeidet. Dette kan øke muligheten for kostnadsbesparelser og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser. Nedenfor følger Tornadodiagram for alternativene: Figur B 4 A - Heving av vrak og mudring Figur C 4B - Heving av last og mudring 1 MVA er utelatt av hensyn til sammenligning med tidligere gjennomførte analyser. Det alt vesentlige av kostnadene vil ved gjennomføring bli belastet med 25 % mva. 2

1. Bakgrunn Den tyske ubåten U-864 ble senket av den Britiske ubåten Venture den 9. februar 1945. U-864 var på krigsoppdrag og hadde med seg blant annet en last på inntil 67 tonn kvikksølv. Ubåten ble oppdaget av det norske sjøforsvaret i 2003. Det ble samtidig oppdaget betydelig kvikksølvforurensning i sedimentet omkring U-864. Kystverket (KYV) leverte i januar 2011 en konseptvalgutredning (KVU) av følgende konsepter for håndtering av miljørisiko knyttet til kvikksølvforurensningen ved U-864: Alternativ-0 Ingen tiltak gjøres Alternativ-1 Tildekking av vraket og forurensede sedimenter omkring Alternativ-2 Heving av hele vraket og tildekking av forurensede sedimenter omkring Alternativ-3 Heving av kvikksølvlasten i vraket og tildekking av resten av vraket og forurensede sedimenter omkring Holte Consulting med NGI og Vista Analyse som underleverandører bisto KYV i dette oppdraget. Basert på forventning fra interessenter i denne saken om at også kvikksølvforurensning i sedimentet på sjøbunnen skal fjernes har Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) gitt KYV i oppdrag å utrede et alternativ 4 der mudring av forurensede sedimenter inngår. Holte Consulting har i samarbeid med FKD, KYV og NGI gjennomført en usikkerhetsanalyse i forbindelse med alternativ 4. I dette dokumentet blir gjennomføring av analysen beskrevet, grunnkalkyle med forutsetninger og dokumentasjon gjennomgått og resultater fra usikkerhetsanalysen presentert. 1.1 Beskrivelse av alternativ 4 Alternativ 4 er delt opp i to underalternativer: Alternativ 4A: Fjerning av hele vraket og mudring av forurenset sediment Alternativ 4B: Fjerning av kvikksølvlast fra vraket og mudring av forurenset sediment I bestillingen fra FKD er det presisert at man skal fjerne en så høy andel så som mulig av de forurensede sedimentene. Nedenfor følger en kort beskrivelse av alternativene omhandlet i denne analysen. 1.1.1 Alternativ 4A Heving av vrak og mudring Heving av vrakdeler fra U-864 innebærer at synlige vrakrester løftes fra sjøbunnen til overflaten og renses ved godkjent mottak, i tillegg til opplukking av vrakrester og kvikksølvbeholdere på sjøbunnen. Det er nødvendig med stabiliserende tiltak, for eksempel støttefylling 2, i skråningen hvor den fremre vrakdelen befinner seg, før det gjøres tiltak. 2 NGI, 29/8-2011, Konseptvalgutredning for håndtering av U-864 Geotekniske vurderinger knyttet til gjennomføring av alternativ 4 3

Metallisk kvikksølv som tas ut av skipets kjøl, deler av vraket som ikke lar seg rense for kvikksølv og forurenset sediment som følger med vraket vil bli deponert. Eksplosiver i vraket må fjernes av kvalifisert personell. Gjenværende sedimentforurensing etter hevingen av vraket må i tillegg håndteres ved å mudre og deponere de forurensede sedimentene. Eventuelle levninger vil tas hånd om i tråd med gjeldende normer og etiske retningslinjer, som fastsettes i samråd med tyske og japanske myndigheter. Etter at tiltaket er gjennomført vil området bli fulgt opp med nødvendig miljøovervåking. Forut for en hevingsoperasjon må gjenværende bunkersolje fjernes fra intakte tanker. Siden dette alternativet er basert på en forutsetning om at de forurensede sedimentene skal mudres, må man ved utlegging av støttefylling mudre sedimentene først for så å legge ut de stabiliserende massene. Mudring av de resterende forurensede massene vil så gjøres etter hevingen av vraket, noe som betyr at den totale mudringen kan bli delt i to separate operasjoner. Av volumet til den tildekkingen som hadde vært nødvendig dersom man ikke mudret de forurensede sedimentene, er det antatt at støttefyllingen utgjør rundt 2/3. Dette fordi støttefyllingen må være dyp og dekke et stort område for å virke stabiliserende. Konsekvensen er derfor at man må gjøre tre tiltak (mudring, heving og tildekking) istedenfor to (heving og tildekking). Mudringen av forurensede sedimenter i vrakområdet kan i alternativ 4A gjøres etter at vraket er hevet. Det betyr at mudringen vil være enklere enn om vraket ligger på sjøbunnen (slik som i alternativ 4B) og at det derfor er større sannsynlighet for at mudringen vil gi så lite restforurensning at tildekking ikke er nødvendig for å oppnå god nok miljøkvalitet på sjøbunnen. Det er likevel sannsynlig at det også i alternativ 4A vil være behov for noe tildekking i tillegg til det som gjøres i form av støttefyllingen. 1.1.2 Alternativ 4B Heving av last og mudring I alternativet med heving av last heves kun kvikksølvbeholdere, mens det resterende vraket blir liggende. I tillegg vil synlige kvikksølvbeholdere og vrakrester i området direkte rundt vrakseksjonene fjernes og deponeres. Det er nødvendig med stabiliserende tiltak i skråningen hvor den fremre vrakdelen befinner seg, før operasjoner knyttet til heving av last gjennomføres. Gjenværende sedimentforurensing etter hevingen av kvikksølvbeholdere må håndteres ved å mudre og deponere de forurensede sedimentene. Det anses som sannsynlig at man ikke vil klare å fjerne alt av forurenset sediment under og nærme vraket, og det vil derfor være behov for å dekke til noe restforurensing. Etter tiltaket er gjennomført vil området bli fulgt opp med nødvendig miljøovervåking. Forut for heving av last operasjonen må gjenværende bunkersolje fjernes fra intakte tanker. Følgene av at det vil være restforurensing, både i vraket og under vraket, er at det vil være behov for å dekke over vraket. Tildekking av vrakdelene gjør at mektigheten her blir stor, i tillegg til at det er behov for støttefylling. Verst tenkelig tildekkingsbehov vil derfor være det samme som i fullt tildekkingsalternativ. Sannsynligvis vil det være noe mindre, men behovet vil være vesentlig større enn i alternativ 4A. Konsekvensen er også her at man må gjennomføre tre tiltak (heving av last, mudring og tildekking) istedenfor to (heving av last og tildekking). 4

2. Prosess for gjennomføring av usikkerhetsanalyse Figuren under viser prosessen som er gjennomført. Omfanget av denne usikkerhetsanalysen er begrenset til fasene 1-3. Figur 2.1 Prosessbeskrivelse Fase 0 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Gjennomgang prosjektets styrende dokumentasjon Gjennomgang eksisterende materiale Implementering og oppfølging av tiltak Forberede gruppeprosess Gruppeprosess Analyse Resultat og anbefalinger Kontroll av sentralt styringsdokument Samtaler nøkkelpersoner Oppdatering av analyse Grunnleggende forutsetninger Informasjonsinnsamling Gruppeprosess Analyse, resultat, anbefalinger 2.1 Fase 0 Grunnleggende forutsetninger Konseptvalgsutredningen er i seg selv å betrakte som styrende dokumentasjon, og er utarbeidet i tråd med retningslinjene fra Finansdepartementet. Sentralt styringsdokument for valgt konsept må utarbeides når konsept er valgt. 2.2 Fase 1 Informasjonssamling dokumentunderlag for usikkerhetsanalysen Holte Consulting har satt seg inn i tilgjengelig informasjon. Gjennomgangen danner grunnlaget for forberedelse til gruppeprosessen, og gjennomføring av usikkerhetsanalysen. Prosjektrelevant informasjon er hentet fra oversendt og selvstendig fremskaffet informasjon frem til analysetidspunktet. Informasjonen ble innhentet og bearbeidet på følgende vis: 1. Gjennomgang av eksisterende materiale: Gjennomgang av oversendt dokumentasjon ga en beskrivelse av alternativenes prosjekteringsgrunnlag, løsningskonsept, tekniske beskrivelser samt kostnadskalkyle. Referanser til dokumentene er listet i Vedlegg 1. 2. Intervjuer: Intervjuer med relevante parter er brukt for å avklare innholder i kalkylene, samt få en oversikt over usikkerhetsfaktorer i alternativene. En oversikt over intervjuobjektene finnes i Vedlegg 4. 3. Forberede gruppeprosess: På basis av grunnkalkyler og annen informasjon ble det etablert en PNS til gruppeprosessen. I tillegg var det utarbeidet et forslag til usikkerhetsfaktorer. På grunnlag av utarbeidede kostnadsanslag, ble det etablert en basis for gjennomføring av den kvantitative analysen. Basisen er grunnlaget for arbeidet i gruppeprosessen og er videre behandlet i analyseverktøyet. 5

2.3 Fase 2 Gruppeprosess Med basis i fase 1 har Holte Consulting (HC) gjennomført en gruppeprosess sammen med nøkkelpersoner fra KYV, HC og NGI. En medarbeider fra Holte Consulting med marin ekspertise, og en medarbeider fra NGI med miljøfaglig ekspertise har deltatt i gruppeprosessen for å bidra med kompetanse knyttet til gjennomføring og realisering av alternativene, samt miljørisiko. Deltagerne i gruppeprosessen er listet i Vedlegg 4. 4. Gjennomføring: Holte Consultings metode for usikkerhetsanalyse legger stor vekt på gruppeprosessen. Hensikten med gruppeprosessen er å identifisere og kvantifisere usikkerhet i enkeltelementer i prosjektet, og for prosjektet totalt sett. Gruppeprosessen har også til hensikt å gi deltagerne en bedre totalforståelse av prosjektet og økt bevissthet om usikkerhet og gjennomføring av tiltak. 2.4 Fase 3 Analyse, konklusjoner og anbefalinger På basis av informasjonsinnhenting og resultater av gruppeprosessen har Holte Consulting foretatt en analyse av prosjektet. 5. Analyse: Basert på gruppeprosessen er det gjort en vurdering av grunnkalkylen med tilhørende estimatusikkerhet, og en vurdering av forhold som kan påvirke prosjektet. Dette er både en kvalitativ og kvantitativ analyse. 6. Konklusjoner og anbefalinger: Basert på de foregående punkter, beskrives forventet sluttkostnad for prosjektet, samt en analyse av de viktigste usikkerhetene i alternativene. 6

3. Grunnkalkyle For hvert av alternativene er det utarbeidet en grunnkalkyle. Grunnkalkylen er definert som den deterministiske summen av sannsynlig kostnad for alle spesifiserte, konkrete kalkyleelementer (kostnadsposter) på analysetidspunktet. Grunnkalkylene inneholder følgelig ikke uspesifiserte kostnader, som i stedet bringes inn i kostnadsbildet gjennom faktorvurderinger i usikkerhetsanalysen. Figur 4.1 Sammenhengen mellom kjernebegrepene Kilde: Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, Finansdepartementet 2008. I figuren ovenfor illustreres sammenhengen mellom grunnkalkylen og den forventede kostnaden samt kostnadsrammen. Uspesifiserte kostnader er inkludert i den forventede kostnaden (P50), som også inneholder usikkerhet knyttet til pris og mengde (estimatusikkerhet). Videre er usikkerhetsavsetningen inkludert i kostnadsrammen (P85). I usikkerhetsavsetningen ligger konsekvensen av usikkerhetsfaktorer som påvirker prosjektgjennomføringen på overordnet plan. Begrepene blir også gjennomgått i kapittel 5. 3.1 Generisk prosjektnedbrytningsstruktur Det er utformet en generisk prosjektnedbrytingsstruktur (PNS) lik for alle alternativer, for å synliggjøre både likheter og forskjeller mellom dem. PNSen er delt inn i arbeidspakker som skal være statistisk uavhengige. Kostnader forbundet med arbeid både før og etter selve konseptgjennomføringen er medtatt, slik som forundersøkelser og langtidsovervåkning. på arbeidspakkene er beskrevet i Vedlegg 2. 7

Figur 3.2 Generisk PNS U-864 Forprosjekt KS2 Konseptgjennomføring Driftskostnader Forundersøkelser Prosjekt Operasjon Etterarbeid/Deponering Overvåkning/MOP Ingeniørarbeide Mobilisering/Demob Offshore operasjon Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen Vrak og vrakrester Kvikksølvbeholdere Mudringsmasser Miljøovervåkning og beredskap under transport Innkjøp/fabrikasjon Mudring Transport Transport Transport Prosjektkostnader KYV Tildekking Demontering og deponering Deponering Deponering Heving av vrak Heving av last 3.2 Generelle kalkyleforutsetninger Kostnadene som ligger i de forskjellige arbeidspakkene er i 2010-kr uten mva og med en realprisvekst på lønn på 2 prosent per år. Tiltaket er antatt iverksatt i 2012/2013, og dette er hensyntatt i usikkerhetsanalysen som en usikkerhetsfaktor relatert til marked. I de tilfellene der lønn bare er en del av de totale kostnadene i arbeidspakken, er det blitt antatt at 50 prosent av kostnaden er knyttet til lønn. Resterende har da ikke fått en realprisøkning. I tillegg er det gjort en avrunding til hele millioner for hvert enkelt kostnadselement der postene er over 10 MNOK og til nærmeste hundre tusen der postene er under 10 MNOK. Det er i dette prosjektet lagt til grunn at tiltakene skal ha effekt i et evighetsperspektiv. Ved beregning av nåverdier har det har det imidlertid liten betydning å inkludere kostnader lenger enn 100 år frem i tid. Etter den tid er det grunn til å tro at overvåkingssystemer og lignende revurderes. Til grunn for analysen/nåverdi-beregningene er det derfor forutsatt en beregningsperiode på 100 år. Det er antatt at markedet i desember 2010 er likt markedet august 2011, og derfor er kostnadsoverslagene som er mottatt i august 2011 ikke justert men brukt i direkte sammenligning med kostnadsoverslag frå 2010. 3.2.1 Valuta Det har blitt brukt følgende valuta i de tilfellene der priser har blitt oppgitt i annet en NOK: NOK/USD 5,921 (pr. 17.12.10) NOK/EUR 8 (pr.17.12.10) Enkelte av anslagene er gitt på et senere tidspunkt (juli 2011). Anslaget fra Jan de Nul er gjort med en forutsetning om kurs på 1,44 USD/EUR, som er noe høyere enn i desember 2010 (1,35). For å få et riktig sammenligningsgrunnlag med de andre alternativene i KVUen er valutakursene fra desember 2010 likevel brukt. Forskjellen i pris er illustrert i tabellen under. Tabell 3.1 Forskjell i valutakurs Kostnadspost Valutakurs des. 2010 Valutakurs juli 2011 Miljømudring 86 mill 83 mill Mobilisering av mudringsfartøy 44 mill 42 mill 8

For valutakurs 2011 er det antatt en kronekurs på 5,39 NOK/USD. Som det fremgår av tabellen utgjør ikke endring i valutakursen en stor endring i kostnadsposten. 3.3 Dokumentasjonsgrunnlag for alternativet Alternativene er i stor grad basert på utarbeidede kostnadsanslag som er gjennomført på oppdrag av Kystverket. Anslagene er utarbeidet av organisasjoner som ikke forventes å gi tilbud på selve operasjonen ved en eventuell gjennomføring av alternativet, med unntak av mudringsoperasjon, der utvalgte mudringsoperatører har levert kostnadsoverslag. Kostnadsanslagene er vurdert opp mot hverandre og tidligere tilbud, der dette har vært mulig. Anslagene har i varierende grad omfattet kostnader knyttet til deponering og transport av vrak og kvikksølvbeholdere, og etterarbeid på sjøbunnen. Disse kostnadene blir gjennomgått i avsnittet generiske kostnadsposter. Alle referanser til kostnader samt en vurdering av disse er samlet i Vedlegg 1 Referansedokumenter og vurdering. Nedenfor er det redegjort for en mer beskrivende gjennomgang av kostnadene knyttet til de ulike alternativene. 3.3.1 Alternativ 4A Heving av vrak og mudring Kostnader knyttet til alternativ 4A er i hovedsak hentet fra et anslag utarbeidet av London Offshore Consultants (LOC) og Jan de Nul, på oppdrag fra Kystverket. Vi vurderer at anslagene har et hensiktsmessig detaljeringsnivå i forhold til at dette er en KVU, og de anslåtte ratene er vurdert å ha godt samsvar med markedet for øvrig. Anslagene fra LOC er vurdert opp mot tidligere tilbud av SMIT og Mammoet av 2008, men disse anslagene har en betydelig høyere detaljeringsgrad og er kun brukt som et overordnet sammenligningsgrunnlag. Kystverket har også mottatt et anslag for mudringsoperasjonen fra selskapet Van Ord, men anslaget er ikke detaljert nok og baserer seg på en type teknologi som er ansett som mindre hensiktsmessig. Tilgjengelige mudringsteknologier og deres anvendelighet i ulike deler av operasjonen er nærmere behandlet i kapittel 4.2 i hovedrapporten. Vi har gjort følgende vurdering av enkeltposter for alternativet: Ingeniørarbeid heving: 1 MUSD vurdert som realistisk sett opp mot arbeidets omfang. SMIT (2008) anslo cirka 3 MNOK, og Mammoet (2008) anslo cirka 30 MNOK, men dette er operasjoner med ulik grad av bruk av kjent teknologi. Innkjøp/fabrikasjon: 7,5 MUSD (LOC) vurdert som realistisk sammenlignet med Mammoet (2008) som anslo rundt 60 MNOK. Det er mindre behov for innkjøp forutsatt LOC sitt forslag til operasjon enn Mammoets. Mobilisering/demobilisering: Kostnaden på 30,5 MUSD er basert på LOC og Jan de Nul sine antagelser av fartøy som skal brukes i operasjonen. Kostnader til oljevernfartøy er tatt ut da det ikke er ansett som sannsynlig med store utslipp under operasjonen, og man har oljevernberedskap langs kysten. I tillegg er det lagt til grunn at gjenværende bunkersolje i vraket skal fjernes i forkant av operasjonen. Ved mudring for tilkomst er det antatt mudringsutstyr som kan brukes på fartøy i felt, da dette i tidligere undersøkelser i 2006 har vist seg å være tilstrekkelig for denne type operasjon. Ved miljømudring er anslagene til Jan de Nul brukt. Det er antatt behov for to mobiliseringer/demobiliseringer da mudringsoperasjonen deles i to på grunn av mudring under støttefyllingen. Det er lagt til en ekstra kostnad for reise da Jan de Nul har lagt til grunn mobilisering i Middelhavet. 9

Tildekking: GeoPartner har vurdert at man kan halvere mengde grus dersom vraket fjernes, da støttefylling kan reduseres vesentlig. Dette gir et tildekkingsvolum på 130 800 m 3. For dette alternativet vil det ikke være behov for tildekking, kun støttefylling. Tildekkingsvolumet blir derfor redusert med 1/3, til 87 200 m 3. Heving av vrak forberedende arbeider: Antall dager og rater er ansett som realistiske. Anslaget er ikke sammenlignbart med andre tilbud da gjennomføringsmetodikk er ulik. Heving av vrak gjennomføring heving: Rater for løftefartøy er økt fra 500 000 USD til 800 000 USD, basert på dagens markedsnivå og behov for krankapasitet. Heving av last: Rater er basert på LOC sitt anslag for heving av vrakrester, og vurderes som realistisk. Posten er sannsynliggjort ved å avgrense området for leting av vrakrester og kvikksølvbeholdere til 50mX50mX1m. Transport av vrak til deponi: LOC har anslått transport av vrak til deponi med fartøytypen crane barge, der begge seksjoner kan transporteres samtidig. Det er antatt mulig deponeringssted hos AF Miljøbase Vats i Rogaland, og antall transportdøgn er gitt av LOC sitt anslag. Deponering av vrak: AF-gruppen har levert et tilbud på riving, demontering og deponering av vrak ved deres anlegg i Vats, Rogaland på 45 MNOK. Dette inkluderer fjerning av kvikksølvbeholdere og eksplosiver, men ikke videre transport og deponering av kvikksølvbeholdere. Dette er noe lavere enn Mammoet (2008) sitt anslag på rundt 74 MNOK som er basert på etablering av nytt anlegg på Hanøytangen. Da AF-gruppen sitt anslag vurderes som mer realistisk, er dette benyttet i grunnkalkylen. 3.3.2 Alternativ 4b Heving av last og mudring Kostnader for alternativet er i hovedsak basert på et anslag utarbeidet av Ingenium AS på oppdrag fra Kystverket. For mudringsoperasjone er Jan de Nul sitt anslag benyttet. Ingenium sitt anslag baserer seg på bruk av ROV 3 -teknologi for å hente opp kvikksølvbeholdere. Vi har vurdert anslaget som godt og med hensiktsmessig detaljering, med rater som er i samme størrelsesorden som LOC anvender. I tillegg er det utarbeidet en rapport fra NUI AS for vurdering av alternativet med bruk av dykkere for å hente opp kvikksølvbeholdere. Vi tror det vil være hensiktsmessig å vurdere ROV og dykkere opp mot hverandre videre for å finne beste hevingsmetoden for last. Det vil være fornuftig å heve last ved å kombinere de to metodene siden de begge har sine fordeler, som forhåpentligvis kan gi en kostnadsbesparelse og samtidig tilfredsstille de gjeldene krav. En dykker vil for eksempel lettere kunne håndtere beholdere som først er funnet og dermed gi en tidsbesparelse, mens det sikkerhetsmessig er mer hensiktsmessig med bruk av ROV. Kostnadene for de to metodene sammenfaller i stor grad, og vi har derfor brukt anslaget til Ingenium i denne omgang, siden denne metoden har en høyere og sikrere detaljeringsgrad. Vi har gjort følgende vurdering av enkeltposter i dette alternativet: Ingeniørarbeid heving av last: Kostnaden på 28 MNOK er sannsynliggjort sammenlignet med hevingsalternativet da det er merarbeid knyttet til utstyrsutvik- 3 Remotely Operated Vehicle. 10

ling for heving av last. Denne posten inkluderer også prosjektledelse. Innkjøp/fabrikasjon: Kostnaden på 35 MNOK er i størrelsesorden lik Mammoet sitt anslag. Kostnaden for bygging av bunnramme for deteksjon, opplukk og opphenting av kvikksølvbeholdere er tatt vekk da dette er vurdert til å være utenfor det nødvendige arbeidsomfanget. Mobilisering/demobilisering: Kostnaden på 19,3 MNOK (ikke inkludert miljømudring) er vesentlig lavere enn Mammoet sitt anslag i hevingsalternativet, men dette er begrunnet i færre og billigere fartøy enn ved heving av last. Ved miljømudring er anslagene til Jan de Nul brukt. Det er antatt behov for to mobiliseringer/demobiliseringer da mudringsoperasjonen deles i to på grunn av mudring under støttefyllingen. Det er lagt til en ekstra kostnad for reise da Jan de Nul har lagt til grunn mobilisering i Middelhavet. Tildekking: Det vil være behov for tildekking av vraket, samt støttefylling som stabiliserende tiltak før heving av last. Det er antatt at det ikke er behov for tildekking i de mindre forurensede områdene, da det her vil være tilstrekkelig med mudring. Det foreligger ikke noen vurdering av mengde tildekking for dette konkrete tilfellet, men basert på vurderingene overfor er det antatt et tildekkingsvolum på 130 800 m 3, som er basert på en halvering av grusmengden i forhold til full tildekking. Heving av last: Posten er sannsynliggjort både for rater og antall dager. Posten Deteksjon, avdekking og opplukk av beholdere er tatt ut og erstattet med fjerning av vrakrester og synlige kvikksølvbeholdere som er tilsvarende for hevingsalternativet. Dette fordi man har lagt til grunn en omfattende tildekking av hele området etter heving av last, og det er sannsynlig at vrakrester og kvikksølvbeholdere befinner seg i området direkte rundt de to vrakseksjonene. Diverseposter: I Ingenium sin kalkyle er det noe usikkerhet bakt inn i diverseposter. Disse er tatt ut, og ivaretatt i usikkerheten uspesifiserte ytelser. 3.4 Generiske kostnadsposter Med generiske kostnadsposter menes kostnader som må vurderes og inkluderes i begge alternativene. Referanse til grunnlagsdokumentene samt vår vurdering av dem finnes i Vedlegg 1. 3.4.1 Forundersøkelser Forundersøkelser må gjennomføres for alle alternativene og utføres ved bruk av et surveyfartøy. Surveyfartøyet er oppgradert sammenlignet med anslag fra LOC og Ingenium for å legge til rette for gjennomføring av geotekniske undersøkelser, og raten er derfor økt til 300 000 USD/dag for alle alternativ. Ingenium vurderte behovet for forundersøkelser til 15 dager, mens LOC vurderte behovet til 6 dager. I tillegg til geotekniske undersøkelser, vil det for mudringsalternativene være behov for en mer omfattende miljøteknisk undersøkelse for å kunne estimere volumet av de forurensede sedimentene. Det må også gjennomføres tømming av olje fra vraket. FRAMO AS regner en dagrate på cirka 150 000 kr for ROV-materiell for en oljetømming. I tillegg må kostnader for plattform regnes inn. Plattform for dette kan typisk være et fartøy med dynamisk posisjonering (DP fartøy) med kapasitet til å lagre ROV-containere på akterdekk. Ved bruk av ROV beregnes cirka 1 dag per tank. 10 dager for tømming av olje antas å være sannsynlig. 11

Kystverket har gjennomført tømming av Norvard i 2007 der total kostnad ble 24 mill kr, og Welheim i 2008 med kostnad på 35 mill kr. Begge disse operasjonene var mer tidkrevende og teknisk avansert enn hva som forventes ved tømming av U-864, og ratene fra FRAMO AS blir derfor brukt. 3.4.2 Ingeniørarbeid, innkjøp/fabrikasjon mudring Prisene fra Jan de Nul er benyttet for å estimere kostnaden ved ingeniørarbeid, samt innkjøp og fabrikasjon av nødvendig utstyr for mudringsoperasjonen. Det finnes ikke teknologi i dag som kan brukes uten tilpasninger og/eller utvikling, derfor er det knyttet en betydelig kostnad til dette arbeidet. Jan de Nul anslår en pris på rundt 7,2 MEUR (fratrukket mobilisering), denne vurderes som realistisk. 3.4.3 Overvåkning under operasjon Kystverket har i samarbeid med Klima- og Forurensingsdirektoratet (Klif) og en rekke andre organisasjoner utarbeidet miljømål og akseptkriterier for tiltak ved U-864 4. Overholdelse av disse krever en omfattende overvåkning under tiltaket, som antas å være lik for alle operative alternativer. I DNV sin usikkerhetsanalyse (2009) av hevingsalternativet ble det anslått en kostnad på 0,3 MEUR, mens Mammoet (2008) anslo en kostnad på 0,232 MEUR for tjenester rundt overvåkning utført av NIVA. NIVA sitt anslag blir brukt i kostnadsestimatet, da det er sannsynlig at tilbudet gitt i 2008 er av en realistisk karakter. Mudringsoperasjonen fører til en dobling av behovet for overvåkning under operasjon, da antall dager med operasjon dobles. 3.4.4 Overvåkning under transport Det er antatt behov for overvåkning også under transport av kvikksølvholdig materiale. Kostnaden er vurdert til å være lik kostnaden for overvåkning under operasjon, men ikke doblet på grunn av mudring. 3.4.5 Langtidsovervåkning Det er behov for langtidsovervåkning for alle alternativ. Det er sannsynlig at ansvar for langtidsovervåkning blir overført fra Kystverket til Klif etter at en eventuell operasjon er gjennomført, men kostnaden er likevel tatt med i kalkylen for å synliggjøre den. Den nødvendige langtidsovervåkningen etter gjennomført tiltak er estimert av Havforskningsinstituttet (HI) og sammenlignet med erfaringspriser fra Kystverket. Havforskningsinstituttet har ansett det som nødvendig med innledende og avsluttende tokt for prøvetaking i bunnsedimenter, utsetting av strømmålere (kun i 2-3 år), sedimentfeller og undersøkelser av brosme og krabbe. Dette utgjør 3,9 MNOK i år 0 (før tiltak), 1,1 MNOK i år 1, og 0,6 MNOK for resterende år. Kystverkets opprinnelige prosjektplan fra 2007 anslo 0,3 MNOK per år for undersøkelser av sedimenter og 0,4 MNOK per år for undersøkelser av fisk og skalldyr. Per i dag bruker Kystverket 0,4 MNOK på overvåkning av fisk og skalldyr hvert år. Det er antatt at det er behov for årlig overvåkning i 100 år etter tiltak, og en mer omfattende undersøkelse hvert femte år. Dagens kostnader for Kystverket blir vurdert som fornuftig for den årlige overvåkningen, mens hvert femte år er det satt av 2 MNOK til mer omfattende undersøkelser. 4 Kystverket, Miljømål og akseptkriterier for U-864, versjon 2, 10.08.2010 (Vedlegg E i KVU U-864). 12

3.4.6 Mudring for tilkomst For begge alternativene er det vurdert nødvendig med hot-spot mudring av området direkte rundt seksjoner etter utført heving, tilsvarende 50mX50mX1m. I tillegg er det nødvendig med tilgjengelig mudringskapasitet under heving av last, hvor det skal graves i sedimenter for å få tilgang til kjølen. Det er vurdert at mudringsfartøyet som LOC legger til grunn i sitt anslag er uhensiktsmessig stort, og at det vil være nok med leie av mudringsutstyr som kan monteres på offshorefartøy, slik det ble gjort under mudringsarbeidet i 2005. Det foreligger erfaringspriser både fra tilbyder og gjennomfører av mudringsarbeidet som ble gjort for U-864 i 2005, og ratene fra Scanmudring, underleverandør til Geoconsult, er lagt til grunn for ratene for mobilisering og leie av mudringsutstyr. For heving av vrak med 4 dager operasjonstid kommer kostnaden på 11,7 MNOK, ikke inkludert mobilisering/demobilisering. AF-gruppen, med AGR som underleverandør, anslo i 2005 at mudringsarbeidet ville komme på rundt 23 MNOK, med 20 operasjonsdager. Geoconsult, som gjennomførte undersøkelsene i 2005, anslo det samme arbeidet til rundt 13,5 MNOK, med 10 operasjonsdager. Kostnaden er dermed sannsynliggjort. For heving av last bør mudringsutstyret være tilgjengelig under hele løfteoperasjonen, og antall dager er derfor anslått til 60, med en kostnad på 17 MNOK, ikke inkludert mobilisering/demobilisering, som er ivaretatt under posten for mobilisering/ demobilisering. 3.4.7 Miljømudring I tillegg til mudring for tilkomst er miljømudring inkludert, og omfatter sugemudring i mindre forurenset område, samt mudring i vrakposisjonen når dette er fjernet. Jan de Nul sitt anslag er benyttet, hvor det er foreslått bruk av egne mudringsfartøy med utstyr for sugemudring. De har angitt en pris på 276 000 EUR/dag for arbeid, og 160 000 EUR/dag for standby. Det er antatt 2 dager standby av 21 dager med arbeid. For mudring ved heving av vrak er det antatt 45 dager gjennomføringstid. Dette er økt ut i fra Jan de Nul sitt anslag på 21 dager, fordi Jan de Nul har forutsatt en operasjon fullstendig uten forstyrrelser og behov for stans. For heving av last er det antatt 25 prosent økning av sannsynlig antall dager med mudring, da det vil være komplikasjoner knyttet til at vraket er tilstede ved når det mudres. 3.4.8 Transport og deponering mudrede masser De forurensede massene vil mest sannsynlig bli transportert til NOAH AS på Langøya, som er en av to mottak for kvikksølvforurensede masser i Norge. NOAH har angitt priser på NOK 400 per tonn kvikksølvforurensede sedimenter mottatt, og NOK 120 per tonn for transport Bergen-Langøya. Dette er priser som stemmer overens med kostnader som mudringsleverandører har lagt inn i sine tilbud. Jan de Nul sitt tilbud er basert på et kostnadsoverslag fra NOAH, som ligger på 25 EUR/m 3 (rundt NOK 200) medtatt både transport og deponering. Dette ligger noe under de tidligere anslagene fra NOAH, og noe av grunnen kan være de store kvanta som er forespeilet, og en antagelse om større vanninnhold på grunn av sugemudring. Prisen fra Jan de Nul blir benyttet, da dette er det seneste og mest relevante anslaget. Ingenium har anslått at 1100 m 3 masser må flyttes i forbindelse med tilkomst av kjølen, det vil si rundt 1760 tonn masser (tetthet på 1,6 g/cm 3 ) 5. Basert på det foreliggende underlaget, anslår Jan de Nul at rundt 270 000 m 3 forurensede masser vil måtte deponeres. 5 Tetthet anslått i mail fra NGI v/espen Eek 9.12.2010. 13

3.4.9 Transport og deponering kvikksølvbeholdere Det er ingen norske deponier som per i dag kan motta flytende kvikksølv, og følgelig må kvikksølvbeholdere fraktes utenlands. Innenfor EU ble Rådet og Europaparlamentet 25. september 2008 enige om forbud mot eksport av kvikksølv og krav til trygg lagring av metallisk kvikksølv. 6 Forhold knyttet til EUs eksport og import fra tredjeland faller i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens virkeområdet, og det er per i dag usikkert om import av kvikksølv til EU vil godkjennes. I tillegg må det fra norsk side gis eksporttillatelse for kvikksølv. Klif har imidlertid signalisert av det skal være mulig å gjennomføre en eksport av kvikksølv til EU, og dette er lagt til grunn for kostnadsanslagene. Det er vurdert at transport av kvikksølv vil ha en lik kostnad som for transport av vrak, men med en økning på 30 prosent på grunn av behov for bedre sikkerhet. Dersom kvikksølvet stabiliseres kan det senere deponeres ved Langøya. Det tyske selskapet Dela anslår rundt 2000 EUR/tonn for behandling og sluttdeponering av flytende kvikksølv. Dette vurderes som en noe lav kostnad sammenlignet med Mammoet som estimerte 2 3780 EUR/tonn, men er likevel basert på dagens rater i Tyskland. Av Kystverket er det anslått at det er maksimalt 65 tonn kvikksølv i U-864. 3.4.10 Forprosjekt KS2 Denne posten inkluderer alle kostnader frem til inngått kontrakt, og er basert på Kystverkets erfaringspriser fra 2008. Kostnadene inkluderer juridisk bistand, undersøkelser av vrak/sjøbunn for videre prosjektering samt gjennomføring av KS2. Kostnaden for alle alternativ (ekskludert 0-alternativ) er på 28 MNOK. 3.4.11 Prosjektkostnader Kystverket Denne posten inkluderer behov for eksterne og interne ressurser for gjennomføring av tiltaket. Dette inkluderer fageksperter innen områder som miljø, juss, geoteknikk, HMS, marine operasjoner samt prosjektledelse. For alternativ 4A er det vurdert av Kystverket som nødvendig med totalt 18 interne årsverk og 17 eksterne årsverk. Den antatte varigheten er vurdert til 4 år. Dette er en relativt komplisert operasjon med mange ulike fartøy involvert, samt større utfordringer for HMS enn andre alternativ, og kostnaden er derfor vurdert som sannsynlig. For alternativ 4B har Kystverket ansett det nødvendig med totalt 12 interne årsverk og 17 eksterne årsverk. Det er behov for færre ressurser i prosjektorganisasjon enn ved heving av vrak, da operasjonen krever mindre gjennomføringstid (3 år) og er noe mindre komplisert. På grunn av miljømudringen vil det være nødvendig med forsterkninger i prosjektorganisasjonen. Da Kystverket har en del interne ressurser når det gjelder mudring er det antatt rundt 1 internt årsverk ekstra, og et halv eksternt årsverk ekstra. 3.5 Grunnkalkyle alternativ 4A Heving av vrak og mudring Grunnkalkylen for alternativ 5A er basert på kostnadsvurderingen i kapittel 4.3.3 og 4.4. Dette alternativet består av kostnader knyttet til selve hevingsoperasjonen samt mudring, men også generiske poster knyttet til blant annet forundersøkelser og langtidsovervåkning. 6 http://europalov.no/nyhetsnotis/forbud-mot-eksport-av-metallisk-kvikksolv/id-1719 14

Tabell 3.2 Grunnkalkyle alternativ 4A Navn Grunnkalkyle Kommentar U-864 kr 1 051 300 000 Forprosjekt KS2 kr 28 000 000 Basert på erfaringspriser fra KYV på juridisk bistand, KS2- gjennomføring og tokt. Forundersøkelser kr 65 000 000 Erfaringspriser for fartøy med kapasitet for geotekniske undersøkelser. Kostnad anslått av FRAMO AS for tømming av olje fra vraket er også lagt inn. Ekstra dager for miljøtekniske undersøkelser lagt inn på grunn av mudring. Konseptgjennomføring kr 770 300 000 Prosjekt kr 155 000 000 Ingeniørarbeid heving kr 6 000 000 Basert på LOC sitt estimat på nødvendig arbeid i forkant av operasjon. Antatt lite behov for utvikling av ny teknologi. Ingeniørarbeid, innkjøp/fabrikasjon mudring kr 57 000 000 Omfatter detaljprosjektering og utvikling av mudringsutstyr og operasjonsmetode (prosedyrer etc.) i tillegg til innkjøp/ fabrikasjon. Som anslått av Jan de Nul. Innkjøp/fabrikasjon kr 44 000 000 Som anslått av LOC Prosjektkostnader KYV kr 48 000 000 Estimert ut i fra interne og eksterne årsverk ansett som nødvendig av KYV, og kjente rater for ressursene. Større organisasjon nødvendig for denne operasjonen enn andre alternativ. Ekstra årsverk inkludert på grunn av mudringsoperasjon. Operasjon kr 509 000 000 Mobilisering/Demob kr 175 000 000 Basert på estimat fra LOC av følgende fartøy: DSV/DP, crane barge, oil spill vessel, materials dumping vessel, survey vessel, cargo barge, debris barge og mudringsutstyr. Mob/demob mudringsfartøy er som estimert av Jan de Nul. 15

Navn Grunnkalkyle Kommentar Det er antatt behov for to mobilisering/demob av mudringsfartøy da mudringsoperasjonen må utføres i to separate operasjoner. Offshore operasjon kr 330 000 000 Tildekking kr 61 000 000 Teoretisk mengde tildekking beregnet av GeoPartner, redusert sammenlignet med alternativ uten mudring da det kun er behov for støttefylling. Pris/m 3 estimert fra GeoPartner. Miljømudring kr 86 000 000 Dagrater som estimert av Jan de Nul. Antall dager er økt fordi det er sannsynlig med noen utfordringer som vil øke antall dager. Heving av vrak kr 154 000 000 Forberedende arbeider kr 95 000 000 Arbeidsomfang inkluderer festing av løfteremmer etc. Estimert av LOC. Mudring for tilkomst kr 12 000 000 Antar leie av mudringsutstyr, basert på estimat fra Geoconsult. Miljømudring av område direkte rundt vrakposisjoner. Gjennomføring heving kr 47 000 000 Inkluderer løft, overflytning av vrak til transport fartøy og undersøkelser etter fjerning av vrak. Anslått av LOC, men rater for kranfartøy justert opp for erfaringspriser. Heving av last kr 29 000 000 Opplukk av vrakdeler og kvikksølvbeholdere på sjøbunnen direkte rundt vrakposisjoner etter at vraket er fjernet. Anslått av LOC. Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen kr 4 000 000 Basert på NIVA sitt estimat av miljøovervåkning. Oljevernfartøy ikke ansett som nødvendig. Kostnaden er doblet på grunn av mudringsoperasjonen som vil føre til økt spredningsfare. Etterarbeid/Deponering kr 106 300 000 Vrak og vrakrester kr 46 900 000 16

Navn Grunnkalkyle Kommentar Transport kr 1 900 000 Transport av vrak og vrakdeler til nærmeste deponeringssted. Rater anslått av LOC, 4 dager transport antatt. Demontering og deponering kr 45 000 000 Riving og demontering av vrak, inkludert fjerning av eksplosiver. Anslått av AF-gruppen. Kvikksølvbeholdere kr 3 400 000 Transport kr 2 500 000 Antatt lik transport som for vrak, men med økt kostnad på grunn av ekstra krav til sikkerhet Deponering kr 900 000 Anslag basert på antatt mengde i vraket og kostnadsoverslag for stabilisering og deponering av kvikksølv fra DELA i Tyskland Mudringsmasser kr 54 000 000 Transport kr 0 Inkludert i deponeringskostnad. Deponering kr 54 000 000 Antar pris/tonn gitt av NOAH til Jan de Nul, og et volum på 237 000 m 3. Miljøovervåkning og beredskap under transport kr 2 000 000 Antar samme behov for overvåkning under transport som under operasjon. Estimat av NIVA. Driftskostnader kr 188 000 000 Overvåkning/MOP kr 188 000 000 Basert på overvåkning i 100 år, nåverdi beregnet for måling a 0,4 MNOK hvert år (dagens pris for KYV)og 2 MNOK hvert 5. år 3.6 Grunnkalkyle alternativ 4B Heving av last og mudring Grunnkalkylen for alternativ 4B er basert på kostnadsvurderingen i kapittel 4.3.4 og 4.4. Dette alternativet består av kostnader knyttet til selve operasjonen for heving av last og mudring, men også generiske poster knyttet til blant annet forundersøkelser og langtidsovervåkning. 17

Tabell 3.3 Grunnkalkyle alternativ 4B Navn Grunnkalkyle Kommentar U-864 kr 942 000 000,00 Forprosjekt KS2 kr 28 000 000,00 Basert på erfaringspriser fra KYV på juridisk bistand, KS2- gjennomføring og tokt. Forundersøkelser kr 65 000 000,00 Erfaringspriser for fartøy med kapasitet for geotekniske undersøkelser. Kostnad anslått av FRAMO AS for tømming av olje fra vraket er også lagt inn. Ekstra dager for miljøtekniske undersøkelser lagt inn på grunn av mudring. Konseptgjennomføring kr 661 000 000,00 Prosjekt kr 162 000 000,00 Ingeniørarbeide heving last kr 28 000 000,00 Som anslått av Ingenium, inkluderer prosjektledelse og ingeniørarbeide. Diverse prosjektkostnader er flyttet opp som usikkerhetsfaktor (uspesifiserte ytelser). Ingeniørarbeide innkjøp/fabrikasjon mudring kr 57 000 000,00 Omfatter detaljprosjektering og utvikling av mudringsutstyr og operasjonsmetode (prosedyrer etc.) i tillegg til innkjøp/fabrikasjon. Som anslått av Jan de Nul. Innkjøp/fabrikasjon kr 35 000 000,00 Innkjøp, modifikasjon og bygging av rammer som estimert av Ingenium. Bygging av ramme for deteksjon, avdekking og opplukk er tatt ut da det ikke er ansett som nødvendig for operasjonen. Prosjektkostnader KYV kr 42 000 000,00 Estimert ut i fra interne og eksterne årsverk ansett som nødvendig av KYV, og kjente rater for ressursene. Noe mindre organisasjon nødvendig enn for heving av vrak. Ekstra årsverk inkludert på grunn av mudringsoperasjon. Operasjon kr 435 000 000,00 Mobilisering/Demob kr 113 000 000,00 Som estimert av Ingenium og Jan 18

Navn Grunnkalkyle Kommentar de Nul, mob/demob av offshorefartøy samt mudringsutstyr. Det er antatt behov for to mobilisering/demob av mudringsfartøy da mudringsoperasjonen må utføres i to separate operasjoner. Offshore operasjon kr 318 000 000,00 Miljømudring kr 108 000 000,00 Dagrater som estimert av Jan de Nul. Antall dager er økt fordi det er sannsynlig med noen utfordringer som vil øke antall dager. Flere dager enn for heving av vrak da det vil være mer tidkrevende å mudre når vraket er tilstede. Mudring for tilkomst kr 17 000 000,00 Antar leie av mudringsutstyr, basert på estimat fra Geoconsult. Miljømudring av område direkte rundt vrakposisjoner, samt stand by mudringskapasitet under velting og opplukk av beholdere for begge seksjoner. Tildekking kr 101 000 000,00 Antatt behov for noe redusert tildekking, men med støttefylling og tildekking over vrak. Basert på erfaringstall fra GeoPartner på kr/m 3. Heving av last kr 92 000 000,00 Som anslått av Ingenium. Installasjon av posisjoneringsutstyr, velting og opplukk av beholdere fra seksjoner og opprydning. Deteksjon, avdekking og opplukk av beholdere er tatt ut da det ikke er ansett som nødvendig for operasjonen, men erstattet med heving av vrakrester og synlige kvikksølvbeholdere. Miljøovervåkning og beredskap under operasjonen kr 4 000 000,00 Basert på NIVA sitt estimat av miljøovervåkning. Oljevernfartøy ikke ansett som nødvendig. Kostnaden er doblet på grunn av mudringsoperasjonen som vil føre til økt spredningsfare. Etterarbeid/Deponering kr 64 000 000,00 19

Navn Grunnkalkyle Kommentar Vrak og vrakrester kr 4 600 000,00 Transport kr 1 000 000,00 Basert på LOC sitt anslag av fjerning av vrakrester. Demontering og deponering kr 3 600 000,00 Basert på en antagelse om mindre vekt av vrakrester enn det totale vraket, med utgangspunkt i AFgruppen sitt anslag for demontering og deponering av vrak. Kvikksølvbeholdere kr 3 400 000,00 Transport kr 2 500 000,00 Antatt lik transport som for vrak, men med økt kostnad på grunn av ekstra krav til sikkerhet Deponering kr 900 000,00 Anslag basert på antatt mengde i vraket og kostnadsoverslag for stabilisering og deponering av kvikksølv fra DELA i Tyskland Mudringsmasser kr 54 000 000,00 Transport kr 0,00 Inkludert i deponeringskostnad. Deponering kr 54 000 000,00 Antar pris/tonn gitt av NOAH til Jan de Nul, og et volum på 237 000 m 3. Miljøovervåkning og beredskap under transport kr 2 000 000,00 Antar samme behov for overvåkning under transport som under operasjon. Estimat av NIVA. Driftskostnader kr 188 000 000,00 Overvåkning/MOP kr 188 000 000,00 Basert på overvåkning i 100 år, nåverdi beregnet for måling a 0,4 MNOK hvert år (dagens pris for KYV)og 2 MNOK hvert 5. år 20

4. Usikkerhetsanalyse av prosjektet 4.1 Estimatusikkerhet Estimatusikkerhet er knyttet til usikkerhet i mengder og enhetspriser. For hvert kostnadselement ble det estimert en minimums-, sannsynlig- og maksimumsverdi. Minimums- og maksimumsverdien blir satt til å være henholdsvis 10 prosent og 90 prosentkvantilene. Det vil si at minimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 10 prosent av tilfellene, og at maksimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 90 prosent av tilfellene. Mens grunnkalkylen er summen av de sannsynlige kostnadene i prosjektet, vil den forventede kostnaden være en funksjon av minimums, sannsynlig og maksimums verdi, altså forventede tillegg som et resultat av estimatusikkerhet. en av estimatusikkerhet for hvert enkelt kostnadselement i PNSene er gjennomgått i Vedlegg 2. 4.2 av usikkerhetsfaktorer i prosjektet Med usikkerhetsfaktorer menes alle forutsigbare og uforutsigbare interne, eksterne og tekniske forhold som kan påvirke prosjektgjennomføringen. Usikkerhetsfaktorene er kvantifisert ut fra hvilken påvirkning de antas å ha på prosjektets kostnader. Som vist i kapittel 5, fører faktorvurderingen til at man får en usikkerhetsavsetning som legges til grunnkalkylen og de forventede tilleggene. Kostnadsrammen (P85) er slik et resultat av faktorvurderingen. en av usikkerhetsfaktorene for hvert enkelt kostnadselement i hvert av alternativene er gjennomgått i Vedlegg 2. 4.2.1 Identifisering av usikkerhetsfaktorer I gruppeprosessen ble de forhåndsdefinerte usikkerhetsfaktorene og definisjonene av disse gjennomgått. Noen faktorer ble lagt til og definisjoner endret. en av usikkerhetsfaktorene fra denne analysen er like som for KVUen. De endelige faktorer som påvirker prosjektets sluttkostnad ble definert til å være: Tabell 4.1 Usikkerhetsfaktorer Usikkerhetsfaktor Uspesifiserte ytelser Gjennomføringsstrategi og evne Vær Entreprenørens gjennomføringsevne Kostnadskonsekvens av uspesifiserte ytelser Kostnadskonsekvens av gjennomføringsstrategi og gjennomføringsevne, herunder organisasjonsstruktur, kompetanse, bemanning og kontraktstrategi. Kostnadskonsekvens av forsinkelse på grunn av vær Kostnadskonsekvens av entreprenørens kompetanse og gjennomføringsevne. 21

Usikkerhetsfaktor Teknisk konseptutforming Operativ løsning Marked (råvarepriser stål etc.) Offshore marked Teknisk utstyr Endringer krav Driftsorganisasjon Reallønnsutvikling Kostnadskonsekvenser av valg av teknisk løsning Kostnadskonsekvenser av planlagt operativ løsning for konseptet. Kostnader knyttet til stålpriser og andre råvarepriser Kostnadskonsekvens av offshore marked Kostnadskonsekvens av nedetid på grunn av teknisk svikt utstyr. Kostnadskonsekvens av endrede krav til omfang av overvåkning under operasjon og transport Kostnadskonsekvens av driftsorganisasjonens kapasitet, kompetanse og organisering. Kostnadskonsekvens av usikkerhet rundt reallønnsutvikling. 4.2.2 Hendelsesusikkerhet holdt utenfor analysen Det er viktig å merke seg at denne usikkerhetsanalysen kun tar for seg hendelsene som har høyere enn 10 prosent sannsynlighet for å inntreffe. En del hendelser som Eksplosjoner i forbindelse med heving av vrak/last (torpedoer) Utgliding av masse som endrer skrogets posisjon Kollaps av vrakdeler er typiske hendelser som er vurdert til å ha mindre enn 10 prosent sannsynlighet for å inntreffe og er dermed ikke inkludert i analysen til tross for til dels store miljø- og kostnadskonsekvenser. Disse hendelsene har blitt omhandlet i Miljørisikorapport fra NGI 20100845-00-3-R, datert 4. januar 2011. 4.2.3 Forhold som ikke er hensyntatt i analysen For å kunne sammenligne alternativ 4A og 4B med de øvrige alternativene, er det bevisst ikke gjort noen endringer i forutsetninger, usikkerheter eller priser som er tatt med videre fra KVUen. Etter innlevering av KVUen har det fremkommet ny informasjon om enkelte temaer, i tillegg til at det kan være aktuelt å revurdere noen forhold. Vi anbefaler at det i videre arbeidet med prosjektet gjøres nye vurderinger og oppdateringer knyttet til følgende tema: Mengde kvikksølv i vraket: I KVUen er det i kostnad for deponering av kvikksølvbeholdere lagt til grunn at man deponerer 55 tonn kvikksølv. I følge Ingeniums vurdering av 26. august 2011 indikerer ulike scenarioer en teoretisk mengde kvikksølv i midtseksjonens kjølrom mellom 16 tonn og 57 tonn. Siden midtseksjonen ble sprengt og det er påvist kvikksølv i sedimenter, vet man at noe av kvikksølvet ikke lenger befinner seg i vraket. Det er derfor lite sannsynlig at så 22