INNKALLING TIL MØTE 10 / 13 I STYRINGSGRUPPEN FOR TRANSPORTPLAN FOR JÆREN Møtetidspunkt Møtested Møterom Onsdag 4.desemer 2013 Rogaland fylkeskommune Fylkesutvalgssalen Kl 09:00 11:00 Medlemmer Navn Til stede Forfall Rogaland fylkeskommune Janne Johnsen, leder x Rogaland fylkeskommune Terje Halleland x Rogaland fylkeskommune Elin Schanche x Rogaland fylkeskommune Tom Tvedt x Rogaland fylkeskommune Ellen Solheim x Rogaland fylkeskommune Arne Bergsvåg x Rogaland fylkeskommune Kjartan Alexander Lunde x Rogaland fylkeskommune Rune Tvedt x Stavanger kommune Christine Sagen Helgø x Stavanger kommune Cecilie Bjelland x Stavanger kommune Kristen Høyer Mathiassen x Sandnes kommune Stanley Wirak x Sandnes kommune Olav Birkeland x Randaberg kommune Bjørn Kahrs x Sola kommune Ole Ueland x Klepp kommune Ane Mari Braut Nese x Gjesdal kommune Frode Fjeldsbø x Hå kommune Mons Skrettingland x Time kommune Reinert Kverneland x Varamedlemmer Navn Møtt for Sola kommune Tor Jan Reke Ole Ueland Dessuten møtte: Statens vegvesen Kommuner Rogaland fylkeskommune Navn Paal Fosdal, Astrid Eide, Målfrid Hannisdal Teigen, Svein Nyback Nielsen, Stine Haave Åsland Hildegunn Hausken og Håkon Auglend Gottfried Heinzerling, Trond Nerdal, Kristin D. Holte, Marie Koch Singelstad Arkivsak 12/9008-4 Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 1
AGENDA: 1. Referat fra møte 6.11.2013 2. Belønningsordningen 3. Jærenpakke 2 4. Eventuelt 1. REFERAT Referat fra møte 6.11.2013 ble godkjent. 2. BELØNNINGSORDNINGEN Gottfried Heinzerling gikk gjennom presentasjon av forslaget til fordeling av midlene fra belønningsordningen på tiltakstyper (jfr. vedlegg 1). Forslaget til fordeling av midler på tiltakstyper ble vedtatt. 3. JÆRENPAKKE 2 Målfrid Hannisdal Teigen gikk gjennom presentasjon om finansiering (pakkens investeringsprofil, handlingsprogram, finansieringsmodeller, jfr. vedlegg 2). Gottfried Heinzerling gikk gjennom presentasjon om styringsstruktur og drift kollektivtrafikk (jfr. vedlegg 3). Følgende referatføres: Styringsgruppen ønsker sak om styringsstrukturen til neste møte. I oversikten over prosjekt aktuell for finansiering i Jærenpakke 2 tas med veiprosjektene nevnt i konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren. Det gjelder i særlig grad behovet for økt veikapasitet ved utbygging av Sandnes øst. Omfanget av handlingsprogrammet og prioritering av enkelte prosjekt vil en komme tilbake til. Kommunene Gjesdal, Klepp, Time og Hå bes om å se på prosjekt som kan være egnet til en særskilt finansiering etter nytteprinsipp knyttet til Jærenpakke 2. Representanten Tom Tvedt ber om at spørsmålet om barnefamililer bør få passere gratis ved eventuell introdusering av rushtidsavgift utredes. Presentasjonene ble tatt til orientering. Arkivsak 12/9008-4 Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 2
4. EVENTUELT Møtekalender: Forslaget sendes ut pr mail, der vi ber om tilbakemeldinger. Stavanger, 5.12.13 Janne Johnsen, fylkesordfører Leder av styringsgruppen Gottfried Heinzerling Samferdselssjef Referent Vedlegg Arkivsak 12/9008-4 Løpenummer: 58029/12 Arkivnr:035 N0 3
Til: TPJ Styringsgruppen Dato: 04.12 2013 Belønningsordning 2013-16, forslag til tiltak Bakgrunn: I arbeidet med belønningsordningen forholder vi oss til hovedmålene i den nasjonale transportplanen, til hovedinnsatsområdene i den pågående utredningen om de framtidige bymiljøpakkene og til retningslinjene for belønningsordningen. Fremkommelighet for kollektivtransporten og universell utforming (tilgjengelighet) er fastsatt som hovedmål i NTP. Disse er definert som hovedinnsatsområder i forslaget til indikatorsettet for bymiljøavtaler. Retningslinjene for belønningsordning definerer: "Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil." Fordeling av belønningsmidler mellom innsatsområder: I vår belønningssøknad definerte vi fem tiltaksområder: 1. fremkommelighet 2. tilgjengelighet (inkl universel utforming) 3. rutetilbud 4. takst 5. sykkel (ses også i sammenheng med tilgjengelighet) Regionen har fått 215 millioner kroner i belønningsmidler for perioden 2013-2016, noe mindre enn den totale summen vi har søkt om som var på 348 millioner kroner. I lys av de overordnete prinsippene nevnt ovenfor, foreslår arbeidsgruppen å prioritere tiltak innenfor tema fremkommelighet og tilgjengelighet. Både TP Sekretariatet (i møtet 19.11.2013) og TP K-gruppe (i møtet 27.11.2013) støtter under denne prioriteringen. Forslag til vedtak: Forslag til prioritering av tiltak og tiltaksliste i belønningsordningen 2013-2016 vedtas. Vedlegg: Forslag til tiltaksliste, datert 27.11.2013 Side 1
Side 2
Forslag 27.11.2013 Side 1 av 3 Belønningsordning: fordeling av tildelte midler for 2013-2016 (Alle tall i mill. kroner) Type tiltak 2013 søknad 2013 2014 søknad 2014 2015 søknad 2015 2016 søknad 2016 SUM 2013-16 søknad 2013-2016 fremkommelighet 25,0 5,0 46,0 40,0 55,0 67,75 58,0 45,7 184,0 158,45 tilgjengelighet 9,2 1,6 11,5 9,25 10,55 5,7 12,55 7,6 43,8 24,15 rutetilbud 3,9 0 15,9 10,4 22,9 2,1 22,9 2,1 65,6 14,6 takst 8,5 2,9 12,15 4,2 9,2 1,6 8,0 1,6 37,85 10,3 sykkel 4,5 0,5 4,0 1,0 4,3 3,0 4,0 3,0 16,7 7,5 TOTALT 50,1 10,0 89,55 64,85 101,65 80,15 105,45 60,0 347,75 215,0 Forslag til justering* - 25.0 + 4,85 + 20,15 TILDELING 35 60 60 60 215 * For 2013 har vi ikke anledning til å bruke opp de tildelte 35 millioner. Foreslår å bruke disse i 2014 og 2015.
Forslag 27.11.2013 Side 2 av 3 1. Framkommelighet: Kommentar 2013 2014 2015 2016 SUM 1.1 Forkjørsregulering av viktige kollektivtraséer (skilt og oppmerking), f eks: Ullandhaugvn, Madlamarkvn, Godeset, Gjerdevn, Dusavikvn, Havnegt med flere 1.2 Forlengelse av viktige kollektivtrasèer Utredning snart ferdig for Stav; utredes for Sandnes, Sola. Prioritering av tiltakene må gjøres også underveis. 2,0 2,0 2,0 6,0 Fv 44 Vaulen prosjekt 2013, anleggsstart 2015 16 5 30 38,25 36,2 109,45 Utvidelse av Gamleveien ferdig regulert, prosjektering i gang 20,0 20,0 Roald Amundsens gate mindre regulering i nord? 3,0 4,5 4,5 12,0 1.3 Punkttiltak (signalregul og kryssombyg) for økt framkommelighet/ koll prioritering, f eks: Misjonsvn x Stokkavn, Klubbgt x Verksgt, Julie Egesgt x Elvegt; Gjesdalvn x St Olavsgt; Havnegt, Eikesetvn ved ICA med flere Utredes løpende. Prioritering av tiltakene må gjøres også underveis. 5,0 3,0 3,0 11,0 Sum framkommelighet 5 40,0 67,75 45,7 158,45 2. Tilgjengelighet og universel utforming Kommentar 2013 2014 2015 2016 SUM 2.1 Universel utforming 2,0 1,8 3,6 7,4 2.2 Knutepunkt- og holdeplasstilgjengelighet gående og syklende, inkl sykkelpark (se 5.3) Utredningsarbeid - gjennomgang av hpl (ikke BUSSVEI 2020) 1,6 7,25 3,9 4,0 16,15 Sum tilgjengelighet 1,6 9,25 5,7 7,6 24,15 3. Rutetilbud f eks: Kommentar 2013 2014 2015 2016 SUM 3.1 Rute 9 (se vedlegg). Den vedtatte endringen innføres og testes ut i 2014. 8,8 8,8 3.3 Døgndrift på hovedrute 3 - prøveordning Med frekvens hele døgnet. Evaluering. 1,6 2,1 2,1 5,8 Sum rutetilbud 0 10,4 2,1 2,1 14,6
Forslag 27.11.2013 Side 3 av 3 4. Takst f eks: Kommentar 2013 2014 2015 2016 SUM 4.1 Takstsamarbeid - forenkle billettprodukter. mulighetsstudie om samordning 0,5 0,5 4.2 Bedriftsavtale: avtale med bedrifter som ønsker å redusere antall parkeringsplasser. 4.3 Seniorprodukt prøveordning Stavanger kommune 2,4 3,4 1,6 1,6 9,0 Alderstilpasset produkt for å fange opp en stadig voksende målgruppe. 0,8 0,8 Sum takst 2,9 4,2 1,6 1,6 10,3 5. Sykkel Kommentar 2013 2014 2015 2016 SUM 5.2 Tellepunkter for syklister langs hovedrutene i Stavanger. Sandnes og Sola 5.3 Sykkelparkering langs kollektivårer og ved knutepunkter (se punkt 2.2), f eks Mariero, Paradis, Brueland, Ganddal, Hommersåk, Fiskepiren 5.5 Mindre sykkeltiltak, punkt og strekning, prioritering av sykkel gjennom bygater Pris: SVV anslår 100.000 for 3, St kom for Domk pl 500.000; Graham anslår 600 000 0,5** 0,5 0,5 1,5 1,5 1,5 3,0 Løpende utredning. 1,0 1,0 1,0 3,0 Sum sykkel 0,5 1,0 3,0 3,0 7,5 ** Sandnes kommune har etablert et sykkeltellepunkt med belønningsmidler for 2011. Tiltaket har kostet mer enn 100.000 som ble bevilget og utbetalt innenfor forrige belønningsordningen. Det foreslås 0,5 millioner fra 2013 som kompensasjon.
Transportplan Jæren 04.12.2013 Belønningsordning 2013-2016
Historikk Søknad sendt februar 2013 Dialog med SD februar oktober 2013 Avtale signert oktober 2013 Retningslinjer belønningsordning januar 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 godkjent juni 2013 03.12.2013
Framtid Nye retningslinjer for belønningsordning 2014 Ny avtaleregime: helhetlige bymiljøavtaler? Forslag til minimum indikatorsett: høring til 1. februar 2014 Samordning med bypakker belønningsordninger 2014-2023 03.12.2013
Bakgrunn I arbeidet med belønningsordningen forholder vi oss til: hovedmålene i den nasjonale transportplanen hovedinnsatsområdene i bymiljøavtalene retningslinjene for belønningsordningen 03.12.2013
Hoved mål- og innsatsområder Framkommelighet til kollektivtransporten Universel utforming Retningslinjene for belønningsordning definerer: «Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene.» 03.12.2013
NTP: Bedre framkommelighet Etappemål: Rushtidsforsinkelser for kollektivtransport i de fire største byområdene skal reduseres Redusert reisetid er en av de viktigste faktorene for å øke kollektivtransportens attraktivitet sammenliknet med personbil. Bygging av kollektivfelt er et viktig tiltak for å redusere forsinkelsene. 03.12.2013
Fordeling av belønningsmidler mellom innsatsområder: fremkommelighet tilgjengelighet (inkl universel utforming) rutetilbud takst sykkel (ses også i sammenheng med tilgjengelighet) I lys av de overordnete prinsippene, foreslås det å prioritere tiltak innenfor tema fremkommelighet og tilgjengelighet. 03.12.2013
03.12.2013 Regionen har fått 215 millioner kroner i belønningsmidler for perioden 2013-2016, noe mindre enn den totale summen vi har søkt om som var på 348 millioner kroner.
Forslag til fordeling av tildelte midler for 2013-2016 Type tiltak 2013 søknad 2013 2014 søknad 2014 2015 søknad 2015 2016 søknad 2016 SUM 2013-16 søknad 2013-2016 fremkommelighet 25,0 5,0 46,0 40,0 55,0 67,75 58,0 45,7 184,0 158,45 tilgjengelighet 9,2 1,6 11,5 9,25 10,55 5,7 12,55 7,6 43,8 24,15 rutetilbud 3,9 0 15,9 10,4 22,9 2,1 22,9 2,1 65,6 14,6 takst 8,5 2,9 12,15 4,2 9,2 1,6 8,0 1,6 37,85 10,3 sykkel 4,5 0,5 4,0 1,0 4,3 3,0 4,0 3,0 16,7 7,5 TOTALT 50,1 10,0 89,55 64,85 101,65 80,15 105,45 60,0 347,75 215,0 Forslag til justering* - 25.0 + 4,85 + 20,15 TILDELING 35 60 60 60 215 * For 2013 har vi ikke anledning til å bruke opp de tildelte 35 millioner. Foreslår å bruke disse i 2014 og 2015. 03.12.2013
Jærenpakke 2 Styringsstruktur Drift av kollektivtrafikk Status november 2013 17.10.2012 03.12.2013 1
03.12.2013 Styringsstruktur
Jærenpakke 2 - styringsstruktur En indre geografisk kjerne i Jærenpakke 2 Det introduseres et indre geografisk område i Jærenpakke 2 bestående av Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommune. Det vil utgjøre kjernen i styringen av Jærenpakke 2. Finansieringspakken Jærenpakke 2 vil være knyttet til inngått avtale om belønningsordningen (obs: kun Stavanger, Sandnes og Sola kommune er kontraktsparter ved siden av Rogaland fylkeskommune) og en kommende bymiljøavtale. Det betyr at den geografiske kjernen i Jærenpakke 2 vil måtte forholde seg aktivt til målsettingen i klimaforliket at veksten i transporten i kjerneområdet skal skje ikke bilbasert. 03.12.2013
Jærenpakke 2 - styringsstruktur Det foreslås at også Randaberg kommune inngår i kjernen til Jærenpakke 2, selv om kommunen så langt ikke er part i avtalen om belønningsordningen. Argumentene for å ta Randaberg kommune med er at den er del av et formalisert samarbeid med Stavanger, Sandnes og Sola kommune om a) Boliger og vekstutfordringer i storbyområdet, inkl. en felles boligpolitikk og plan og b) Strategier for regionale næringsområder, inkl. Utviklingsprogram for regionale næringsområder. Samarbeidet berører sentrale virkemidler i en kommende bymiljøavtale. 03.12.2013
Jærenpakke 2 - styringsstruktur I forhold til klimaforlikets målsetting (eventuelle en målsetting til om fremkommelighet for ulike trafikantgrupper) og for å få maksimal nytte ut av investeringene foretatt, så må styringen i kjerneområdet til Jærenpakke være en porteføljebasert styring. I tillegg må arealbruken og restriktive virkemidler trekkes inn i styringen. Så langt er bomstasjonene lokalisert innenfor kjerneområdet. Brorparten av inntektene fra bomfinansiering genereres av kjerneområdets innbyggere. Videre er omfanget i det statlige engasjementet i Jærenpakke 2 usikker. Det gjelder særlig utbygging av Jærbanen mellom Sandnes og Nærbø. 03.12.2013
Jærenpakke 2 - styringsstruktur Ny ytre geografisk avgrensing Jærenpakke 2 Samtidig arronderes planområde slik at den er dekkende med planområdet til regionalplan for Jæren. Det betyr at Rennesøy og Strand kommune vil inngå i Jærenpake 2. Kommunene Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå utgjør en ytre ring rundt kjerneområdet. Prosjekt i den ytre ringen foreslås fortsatt finansiert enkeltvis, og ved bruk av bompenger etter nytteprinsippet. Ved sistnevnte må det i tilfelle etableres særskilte bomstasjoner. 03.12.2013
Jærenpakke 2 - styringsstruktur Etablering av prosjekt i den ytre ringen må inngå i stortingsproposisjonen om Jærenpakke 2. Selv om prosjektene i ringen rundt kjerneområdet ikke direkte er underlagt klimaforlikets målsettinger, så forutsettes det heller ikke i den ytre ringen en ekspansiv satsing på økt veikapasitet (Ryfast og Rogfast forutsatt etablert). Prosjekter utenfor kjerneområdet må ha en viss størrelse for å kvalifisere til etablering av en ekstra bomordning. 03.12.2013
Jærenpakke 2 - styringsstruktur Sammensetningen av de styrende organer - styrkeforhold mellom kommunene, fylkeskommunen og statlige etater? Robusthet i forhold til kommende reformer av den kommunale sektoren? Relevante erfaringer fra Oslopakke 3. 03.12.2013
03.12.2013 Jærenpakke 2 - styringsstruktur
03.12.2013 Drift kollektivtrafikk
Jærenpakke 2 drift kollektivtrafikk Tilskudd til buss-, båt- og togtilbudet i Stavangerregionen Tilskudd (kostnader minus inntekter) Buss Sør Rogaland: 260,6 mill. kr i 2013, 86,0 mill. kr. i 2006, en tredobling. Dekningsbidrag: noe mer enn 60 prosent i 2006, rundt 50 prosent i 2013. (kilde: RKT) Tilskudd (kostnader minus inntekter) Båt Stavanger Byøyene Usken/Hommersåk: 22,1mill. kr i 2013, 9,9 mill. kr. i 2006, en dobling. Dekningsbidrag: rundt 15 prosent i 2006. (kilde: RKT) Tilskudd (kostnader minus inntekter) Jærbanen: ca. 40 mill. kr. i 2006. Kostnadene var i 2006 ca. 90 mill. kr. (antageligvis uten materiellkostander). Dekningsbidrag: ca. 55 prosent i 2006. (kilde: IRIS) Sum operatørkostnader på Jærbanen i 2011 ca. 170 mill. kr. (kilde. JBV) 03.12.2013
Jærenpakke 2 drift kollektivtrafikk Markedsandel for kollektivtrafikken i Stavangerregionen (buss, båt og tog): Ca. 6 7 prosent i perioden 1998 2012, svakt nedadgående. (kilde: regionale reisevaneundersøkelser i 1998, 2005, 2012). Nivået på tilskudd er nå såpass høyt at fylkeskommunen og staten har nådd en grense budsjettmessig sett. Underforstått må det i Stavangerregionen iverksettes et kjøp av tog- og busstjenester som gir større effekt i transportmarkedet. Dekningsbidraget må på sikt økes. 03.12.2013
Jærenpakke 2 drift kollektivtrafikk Med ovenfor nevnte forutsatt trengs økte tilskuddsrammer til drift av kollektivtilbudet i Stavangerregionen Konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren forutsetter i et 30års perspektiv at markedsandelen for kollektivtransporten i regionen øker til 15 prosent. Målsettingen om økte markedsandeler for kollektivtransporten i henhold til klimaforliket er enda mer krevende. Skal all veksten i persontransport i Stavangerregionen skjer ved hjelp av miljøvennlige transportmidler så betyr det en tredobling i antall kollektivreiser en vanlig hverdag. 03.12.2013
Jærenpakke 2 drift kollektivtrafikk Inntil nå virker det ikke slikt at staten vil tre støttende til med hensyn til drift kollektivtrafikk. Statens bebudede engasjement så langt er utelukkende rettet mot investeringer i kollektivtrafikken. Dermed trenges hjelp til drift av kollektivtrafikk fra Jærenpakke 2 fremover gitt en ønsket utvikling i tråd med klimaforliket. 200 mill. kr. (2013) på årsbasis i bompengeperioden er et første begrunnet anslag. 03.12.2013
Arbeidsgruppemøte Jærenpakke 2 21.11.13 Investeringer Jærenpakke 2
Overordnet investeringsprofil Innsatsområde Investering Andel Kollektiv 6,5 mrd. kroner 35 % Veg 5,5 mrd. kroner 30 % Gang- og sykkel 2 mrd. kroner 11 % Drift av kollektiv 3 mrd. kroner 16 % Programområde miljø, trafikksikkerhet, turvei etc. 1 mrd. kroner 5 % Grunnerverv og finanskostnader 0,5 mrd. kroner 3 % Sum 18,5 mrd. kroner 100 % Finanskostnader avhenger av investeringsprofil. Omfanget av dette beskrives nærmere senere.
Bussvei 509 Bussvei 509 Bussvei 509: Byggeperiode 2017-2020 Rv 509 Sundekrossen - Søra Bråde: Kollektivfelt og tosidig gang- og sykkelfelt Rv 509 Søra Bråde - Ragbakken: Kollektiv, kryss, miljløkulv. Bussvei 509 Rv 509 Jåsund - Sundekrossen: Kollektiv, inkl. oppgradering Bussvei 509 av sykkeltilbud Bussvei 509 Fv 375 Tananger ring (tilpassning til bussvei) (uspesifisert) Bussvei 509 Fv 445 Kvernevik ring og fv 409 Kvernvikveien (uspesifisert) Bussvei 509 Fv 509 Kannik (kostnad helt uavklart)* Bussvei 509 Stavanger sentrum bussterminal og gateterminal (kostnad helt uavklart) (uspesifisert) Sum 1 400
Bussvei 44 Bussvei 44: Byggeperiode 2013-2020 Bussvei 44 Fv 44 Hillevåg - Stavanger sentrum (må avklares) (uspesifisert) Bussvei 44 Fv 44 Forussletta (Hans og Gretestien - Stokkaveien) (JP1) Bussvei 44 Fv. 44 Stasjonsveien - Breidablikkveien (JP1) Bussvei 44 Fv. 44 Gausel st. - Diagonalen (JP1) Bussvei 44 Fv. 44 Hans og Gretestien - Gausel stasjon Bussvei 44 Fv. 44 Stasjonsveien - Jåttåvågen - Diagonalen Bussvei 44 Fv. 44 Stokkaveien - Oalsgata, inkl. lang kulvert Bussvei 44 Fv. 509 Oalsgata Sandnes sentrum Vatnekrossen (kostnad til Sviland lagt til Bussvei 44 grunn) Bussvei 44 Sandens stasjon (Ruten) (kostnad helt uavklart) (uspesifisert) Bussvei 44 Fv. 44 Paradis - SUS gangtunnel Bussvei 8 endeholdeplasser med snumuligheter og sjåførfasiliteter (uspesifisert) Bussvei Visuell profil, grafisk profil og markedsføring (uspesifisert) Sum JP1 600 Sum JP2 2 500
Andre kollektivtiltak Koll Koll Koll Koll Koll Andre kollektivtiltak: Byggeperiode 2022-2032 Rv 509 Solasplitten: Kollektiv/tungbil E39 Kollektivfelt Solasplitten - Hinna E39 Kollektivfelt Schanceholen - Hinna E39 Hinna/Grannes: Bedre koll.framkommelighet E39 Tjensvoll Uis. Bussgate Tjensvoll Koll Uis Diagonalen - Gauselvågen, Kollektivfelt og gang-/sykkel Koll Hoveveien Nord, Kollektivfelt Koll Buøy - Austbø, Kollektivfelt Koll Sola sentrum (uspesifisert) Koll Sømmevågen (uspesifisert) Sum 1 600 Jernbane: Byggeperiode 2017-2032 Koll Mindre tiltak jernbane 100
Oppsummering kollektiv Spesifiserte kollektivinvesteringer for totalt 5650 mill. kroner Kostnadene på mange av prosjektene er svært usikre Foreslått årlig sekkepost til kollektiv på følgende: Sekkepost kollektiv 2018-2021 80 mill/år 2022-2025 50 mill/år 2026-2031 40 mill/år Sum 840 mill Uspesifiserte kollektivtiltak må dekkes innenfor sekkeposten Det er ikke tatt høyde for eventuelle statlige midler gjennom bymiljøavtalene/belønningsordningen I tillegg kommer drift av kollektiv: 200 mill./år i 15 år
Vegtiltak Veg Veg Veg Veg Veg Veg Veg Vegtiltak: Byggeperiode 2017-2024 E39 Smiene - Harestad E39 Ålgård - Hove Fv 505 Skjæveland - Foss Eikeland Fv 505 Foss Eikeland - E39 Transportkorridor vest: Sømmevågen - Jåsund: Kollektiv/tungbil Transportkorridor vest: Sundekrossen - Finnestadgeilen E39/rv 44 Krysstiltak/vegutvidelse Stangeland (rekkefølgekrav er ikke fratrukket) Sum bompenger 4 900
Andre programområdetiltak Sykkelstamvegen: investering fram til 2020 Uspesifiserte gange og sykkelvegtiltak: 90 mill./år i 15 år Totalt 2 mrd. til gange og sykkelvegtiltak Programområde miljø, trafikksikkerhet, turveier etc.: 70 mill./år i 15 år Totalt 1 mrd. til andre programområdetiltak
Investeringer fordelt på år Premisser: Utbygging av bussvei innen 2020 Utbygging av E39 i henhold til NTP 2014-2023 Utbygging av TKV i NTPperioden 2014-2023
Forutsetninger for beregninger 15 års bompengeperiode 6,5 pst rente på lån, 2,5 pst rente på innskudd 100 mill. kroner i årlige drifts- og administrasjonskostnader 2,5 pst takstøke/årlig 0 pst vekst i personbiltrafikk (ÅDT) i perioden 5 pst tunge kjøretøy som betaler 2,5 x taksten for lette 10 pst avvisning av trafikk i bomsnittene (avvisning må drøftes nærmere før man konkluderer) 35 pst bortfall i inntekter som følge av timesregel, gratispasseringer, rabatt etc. 10 prosent rabatt i Jærenpakke 2 (forutsetter at alle har rabatt som følge av obligatorisk brikke)
Finansoversikt gjennomgått investeringsprofil
Finansieringsoversikt Jærenpakke 2
Nødvendige takster (foreløpige vurderinger) Område Tidspunkt Takst Indre ring 06:00-07:00 35 Indre ring 07:00-09:00 45 Indre ring 09:00-10:00 35 Indre ring 10:00-14:00 25 Indre ring 14:00-15:00 35 Indre ring 15:00-17:00 45 Indre ring 17:00-18:00 35 Indre ring 18:00-06:00 25 Ytre ring 00:00-24:00 25 Basert på investeringsp rofilen lagt til grunn foran Forutsetter årlig takstendring i henhold til konsumprisin deks
Tidsdifferensierte takster (foreløpige vurderinger)
Mulige endringer Den foreslåtte investeringsprofilen er en dyr måte å bygge på Skal dette bli rimeligere må noen av premissene endres Bussway E39 Transportkorridor vest Realistisk investeringsvolum er det mulig å ha en så høy aktivitet som investeringsprofilen legger opp til? Følsomhetsanalyser for å synliggjøre alternativ: Jevn årlig investering Maksimal investering på 2 mrd. kroner årlig (kapasitetsvurdering) Konsekvenser av 4,5 pst rente
Konsekvenser med jevn investering Reduserer brutto bompengeinnkreving med 2,5 mrd. kroner Reduserer nødvendig takstnivå med ca. 9 pst
Konsekvenser med maksimal investering 2 mrd. årlig Reduserer brutto bompengeinnkreving med 0,2 mrd. kroner Reduserer nødvendig takstnivå med ca. 1 pst
Konsekvenser av 4,5 pst rente (følsomhetsanalyse) Reduserer netto bompengeinnkreving med 1,25 mrd. kroner Reduserer nødvendig takstnivå med ca. 4,5 pst
Oppsummering Foreslått investeringsprofil er en relativt kostbar måte å bygge på Kan gi utfordringer i forhold til kapasitet Rente på 6,5 pst må legges til grunn inntil annet eventuelt er besluttet Takstnivået er anslått til 25/45 kroner med foreslått profil Forutsetningene om planlagt framdrift for Bussvei 2020, E39-prosjekter og Transportkorridor vest legges til grunn for videre arbeid med Jærenpakke 2 Må ta forbehold om at et slik låneopptak blir godkjent (inntekter i forhold til lån)