Kvalitetssikring av aktivitetsdata

Like dokumenter
opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

Økonomi og analyse kompetansesenter Velkommen på kontoret!

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet

Helse Sør-Øst Teknologi og ehelse. Medisinsk koding Tiltak som bør gjennomføres for å oppnå bedre kodingskvalitet

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

ARBEIDET MED Å STYRKE KVALITETEN PÅ MEDISINSK KODING I SYKEHUSET INNLANDET HF

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Indikatorer for kodingskvalitet

DRG-forum Kodekontroll praktisk erfaring fra helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS

Medisinsk koding sett fra Helsedirektoratet

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Pakkeforløp psykisk helse og rus hva gjør vi nå?

Endringer i kodeverk og kodingsregler

ISF nytt i 2007: Et stykke på vei mot poliklinikk-drg. DRG Forum 6. mars 2007 Leena Kiviluoto

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

Bakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).

Analysesenteret AS

Oslo universitetssykehus HF

Prosjekt Nasjonal samordning av jobbkoding for MTU/BHM. Presentert av: Per-Arne Jørgensen Anders Løvig

KODEKONTORET Lillehammer Opprettelse og funksjon. Sølvi Brustuen Henriksen koordinator

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Nytt i de kliniske kodeverkene fra 2017 for somatiske fagområder. Avdeling helsefaglige kodeverk ISF-møtet

NSH Konferanse Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 22. og 23. november 2017

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Nytt fra Direktoratet for e-helse

Samarbeid om bedre kodekvalitet

Implementering av endret organisasjonsmodell SSHF

Oslo universitetssykehus HF

Strategi for Nasjonalt servicemiljø Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Status i Norge: Arbeid med kodeverk og terminologi. Status, leveranser og målbilde Helse- og kvalitetsregisterkonferansen, 10.

Standardisering av journalnotater som grunnlag for gode diagnoser. Kristian Leitao Mottaksklinikken/OU SUS 2023

Styringsdata i psykisk helsevern

Kodeveileder. Vi sa det var umulig, men han ville ikke høre!

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Prosjekt IKT strategi HMN. Styremøte Helse Midt-Norge

Bruk av medisinske kodeverk i fagområdene psykisk helse og rus (PHBU, PHV-V og TSB)

Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt

Riksrevisjonens koderevisjon 2009

Mandat for Fagforum for klinisk IKT

Kostnytte-/kostvirkningsanalyse av IT-støtte i medisinsk koding - rapport fra forprosjekt nasjonal kodingsmodul. Versjon: 1.

Prosjekt Nasjonal samordning av jobbkoding for MTU/BHM

Styringsdata i psykisk helsevern

Avregningsutvalgets arbeid i 2016

Rapport 8/2011. Nasjonal revisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene - Sykehuset Østfold HF

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, Bodø, forbedringsprosser

SAK NR REVISJON AV KODING AV MULTITRAUMEPASIENTER VED SYKEHUSET INNLANDET HF VEDTAK:

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Mandat for Systemeierforum (SEF)

Avregningsutvalgets arbeid i 2017

Eventyrlige Muligheter (med)

DRG-FORUM 2016 ISF i psykiatrien

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Felles klinisk språk i Helse-Norge for bedre informasjonsutveksling. Insight 2018, 29. mai, kl

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

NPR-meldingen Begreper og godkjenningsprosessen

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

Fra journal til kvalitetsregister: - slik blir (data om) kreftdiagnostikken bedre. Erik Skaaheim Haug Urolog og Forsker

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum Leena Kiviluoto

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

EFFEKTIVISERINGSNETTVERK SAMHANDLING FOR UTSATTE BARN OG UNGE I ØSTFOLD

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

Videreutvikling av finansieringssystemet -utfordringer, virkemåte og nye områder- Olav Valen Slåttebrekk

Workshop Psykiatri 22. September 2010

Rapport 10/2011. Nasjonal revisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene - Akershus universitetssykehus HF UTK

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Brukerveiledning Diagnose BUP, registrering_bv Helse Sør Øst regionale dokumenter/hsø DIPS elektronisk pasientjournal

Transkript:

Kvalitetssikring av aktivitetsdata Forbedringsprosjekt på Helse Stavanger HF 2017 2019 Presentasjon på DRG-Forum Tirsdag 19.03.2019 Trondheim Heinrich Brüggemann

Hva var bakgrunn? Ulik forståelse for koding, ulike rutiner ved datainnhenting, koding og kontroll Ulike holdninger i forhold til datakvalitet og økonomi Manglende mestring av koding i legegruppe Manglende forståelse av sammenslåtte helsedata Hva ville vi oppnå? Fellesforståelse for med medisinsk korrekt koding og fellesrutiner Rapportering av reell aktivitet med pålitelige styringsdata Veiledning og kompetanseløft i legegruppe Utvikling av tolknings-kompetanse for klinisk relevans

Medisinsk koding oppdrag og ansvar.riktig koding er en forutsetning for god og pålitelig informasjon om aktiviteten i helsetjenesten.dersom kvaliteten på kodingen ikke er god, medfører dette en feilaktig beskrivelse av aktiviteten helsevesenet utfører Mangel på opplæring, ulik organisering av kodearbeidet og kontrollfunksjoner indikerer fortsatt behov for oppfølging HF-enes ansvar for datagrunnlaget: ansvar for at medisinsk koding av aktivitet finner sted i tråd med nasjonale kodingsregler https://ehelse.no/standarder-kodeverk-og-referansekatalog/helsefaglige-kodeverk/hvorfor-koder-vi-om-nytten-av-kodeverk https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/1490/isf-regelverket%202019%20is-2791.pdf

Sluttfasen av prosjektet Hva har vi gjort? Hva var bra? Hva var ikke bra? Hva kan vi videreføre når prosjektet går over til drift?

Formålet Sikring av medisinsk korrekt koding og registrering av pasient relaterte data Delmålene Etablering av strukturkvalitet med ressurser Forbedring av prosesskvalitet med fellesrutiner Oppfølging av resultatkvalitet med rapporter

Forankring Mandat Roller - Ansvar Bestilling fra Administrerende Direktør, Prosjekteier (PE) God forankring i ledergruppen, utformet prosjektdirektiv og styrende dokument Avgrensninger og forutsetninger beskrevet i prosjektdirektivet Ansvarsfordeling og samhandling

Hvilket konsept og hvilke metoder har vi valgt? Resultat Prosess Struktur

Organisering Prosjekteier Administrerende Direktør Prosjektgruppen kodeansvarlig leder, 2 kodekonsulenter, 1 sekretær, prosjektleder Kodekonsulenter 12 kodekonsulenter (50-100% stillinger) samlet et sted 1 sekretær (50% stilling) Opplæring av 7 nye kodekonsulenter

Metoder - Leveranser Veiledning av legegruppe, tydeliggjøring av ansvar for primærkoding «Gjøre det riktig ved første gang», primære kodekvalitet versus sluttkontroll Brukerstøtte, nettverk, kommunikasjon via intranettside (mer enn 5000 klikks) Etablering av fellesrutiner og økt fellesforståelse Objektive kvalitetsindikatorer for kodekvalitet, produktivitet og registreringsfeil Tolkningskompetanse med evalueringsverktøy og klinisk relevans Evaluering, monitoring og validering av aktivitetsdata

Objektive kvalitetsindikatorer Målbare indikatorer: Primære kodekvalitet Produktivitet Forbedringspotensial Registreringsfeil Sammenarbeidspartner: Analysesenteret AS (ASL_LIS) Prodacapo-Nirvaco (Nimes Vis)

Ny kolonne for kodekommentarer Kilde: NIMES programmet

Type kodefeil Alt korrekt Hovedtilstand Annen tilstand Prosedyrer Kilde: bearbeidet etter ide fra Analysesenteret AS

Sum totalt 1110 1036 338

Sum totalt 2463 2187 1733

Kilde: HST Kvalitetssikringsprosjektet

C Type kodefeil (*alvorlige feil) Kodeendring for klinisk riktig HT (101) Redigering siste siffer HT (102) * HT (byttet med AT / lagt til (110) Feil HT (fjernet) (140) Kodeendring klinisk riktig AT (201) Redigering siste siffer AT (202) * Manglende AT (220) Feil AT (fjernet)(240) Kodeendring for klinisk riktig prosedyre (301) * Manglende prosedyre i NCSP (321) * Manglende prosedyre i NCMP (322) * Manglende prosedyre for blærekateterisering (323) * Manglende prosedyre for intervensjon (324) Manglende dokumentasjon /prosedyre fjernet(340) 1488 (9,5%) 933 (6%) 1783 (11,4%) 197 (1,3%) 1003 (6,4%) 381 (2,4%) 712 (4,6%) 229 (1,5%) 740 (4,7%) 1819 (11,6%) 569 (3,6%) 67 (0,4%) 151 (1%) 5559 (35,6%) 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Produktivitet Primær kodekvalitet Referanse

Resultater (kvalitative) Leveranser Fellesforståelse Fellesrutiner Datakvalitet Kompetanseløft Tolkning Læringssløyfe Gevinster Bedre innsikt, økt motivasjon, endret holdning Innhenting og kontroll av data, samlokalisering av kodekonsulenter Reell aktivitetsbeskrivelse, pålitelige styringsdata Bedret primærkoding, mestring, brukerstøtte, nettverk Klinisk relevans, styrkning av kodeansvarlige leger med analyseverktøy Tilbakemeldinger, statusrapporter, læringssløyfen

Resultater (kvantitative) Leveranser Produktivitet Primær kodekvalitet Datakvalitet Økonomi Kommunikasjon Gevinster Økt antall kontrollerte epikriser Forbedret hos legegruppen Mindre antall feil, redusert bruk av R-koder Presis koding gir mer spesifikk gruppering, adekvat refusjon Økt interesse og bruk av intranettside (regelverk, statusrapporter, nettverk)

Sluttfasen - prosjekt skal over til drift Driftsmodell: klinikkbundet eller overordnet? Gevinst: overlevere realiserbare nytteeffekter Læringspunkter: evaluering og oppsummering

Veien videre Tydeliggjøring av ansvar for medisinsk korrekt koding hos målgruppene Heve kompetanse ved hjelp av læringssløyfen Styrke kvalitetssikring med fellesrutiner og nytte utviklingspotensial Sikre tilstrekkelige ressurser og kontinuitet Fokusere på kvalitet som gir korrekt grunnlag for finansiering