En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Like dokumenter
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Hva er å kommunisere?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Temadag for de gode hjelperne ASK

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

Språkutvikling og verdien av å kommunisere

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Kristine Stadskleiv 2013

Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Program undervisning K

Tilbud og opplæring i bruk av ASK Språkmiljø

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

International Society for Augmentative and Alternative Communication

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Taleteknologi for barn

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Alternativ og supplerende kommunikasjon

For økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel

For økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

PIH R2 Mette Modahl 1

Hvor kommer PODD fra?

Pragmatisk Organisering av Dynamisk Display

Askeladden Kommunikasjonsbok

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv

Kommunikasjon og språklæring skjer hver dag, hele dagen.

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

«Et blikk for suksess erfaringer ved bruk av blikkpeking og øyestyring» og Tveiterås skole. Lyn Kristin Weatherhead og Kristian Solheim

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Basiskunnskap hørsel

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl: FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Rolltalk Designer. Trondheim 15.oktober Mari Aakvik

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Alternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)

Vår 2017 ASK en del av barnehagens måte å kommunisere på!

Fra starten av språkutviklingen

Bacheloroppgave. Barn med multifunksjonshemming og bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon

«Hvem gjør hva?» på ASK-området

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon

kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning?

Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL

Nemninga ASK innbefattar heile innsatsen som trengst for å erstatte eller støtte ein mangelfull tale i kommunikasjon mellom menneske.

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Barns betraktninger av symboler brukt i dag. Tanker omkring kartlegging av symbolforståelse.

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Oppstartsmøter gruppe R

Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo

Tidlige opplæringsprogrammer

Til. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. 17.januar 2007

Kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT

Fra starten av språkutviklingen

Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF

Alternativ og supplerende kommunikasjon, arbeid for logopeder?

Program undervisning K 2

Vår Kurstilbud fra Utadrettet tjeneste ved Haukåsen skole. Adresse: Dr. Dedichensvei 20, 0675 Oslo Tlf: Faks:

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere...

Konferanse Velferdsteknologi

Kurs i ASK for PPT i Akershus Aktuelle tjenester fra habiliteringstjenesten

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

Kommunikasjons- og leseplan. for elever med autismespekterdiagnoser/spesialgruppen Indigo

Høgskolen i Innlandet. Masteroppgave. Å være kommunikasjonspartner til barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon

Transkript:

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019

En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på en tilpasset kommunikasjonsform. Vi kan ikke planlegge en tilpasset kommunikasjonsform på grunn av manglende informasjon om utviklingsnivå.» Goossens, 1989, p. 14 in G.Porter, 2011

Utviklingen av vokabular hos små barn Alder År;måneder Antall ord Økning (antall nye ord) 1;0 1;6 1;9 2;0 2;6 3;0 3;6 4;0 5;0 3 22 118 272 446 896 1222 1540 2072 2 19 96 154 174 450 326 330 532 Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976), Retherford (1996), Porter (2011)

Mål og hensikt Uttrykksmiddelgruppen Støttespråkgruppen Et skritt på veien til å utvikle tale Ved store artikulasjonsvansker Språkalternativgruppen En hjelp til å forstå

Mål og hensikt Å bli i stand til å uttrykke egne ønsker og meninger Kunne uttrykke hva man vil, til hvem man vil, når man vil

Motivasjon Hos bruker Hos nærpersoner Ønske om å kommunisere Lære noe nytt Noe å kommunisere om Tar tid Tungvint

Hvordan motivere til kommunikasjon? Velg situasjoner/aktiviteter som er meningsfulle / kjente er viktige for brukeren og familie har stor effekt / dekker de største behovene er motiverende for brukeren ikke bare for å uttrykke ønsker og behov er høyfrekvente er interaktive dvs. med flere turer

Forutsetninger og prognose Kognitive forutsetninger Tidlig samspill og kommunikasjonsutvikling Felles oppmerksomhet Lydproduksjon Synsmessige forutsetninger Hørselsmessige forutsetninger Motoriske forutsetninger Helsemessige forutsetninger Diagnose f.eks cerebral parese Grad av CP Tilleggsdiagnoser (Downs syndrom, autisme, epilepsi, m.m.) Hvor tidlig ble diagnosen stilt?

Krav til bruker Generelle ferdigheter Interesse for gjenstander, aktiviteter og opplevelser Oppmerksomhet mot andre/ henvendelser til andre delt oppmerksomhet Selvhjelpsferdigheter Selvbeskjeftigelse

«Alle» bidrar Samarbeid Foreldre/nærpersoner ønsker og behov Pedagog/vernepleier motivasjon, oppbygging av hjelpemiddelet Fysioterapeut/ergoterapeut motoriske muligheter og tilrettelegging

Input Miljøet Normal utvikling Output Talt språk Talt språk Personer som trenger hjulpet kommunikasjon Talt språk Hjulpet kommunikasjon

Mål for personer som trenger hjulpet kommunikasjon Hjulpet kommunikasjon Talt språk (Håndtegn) Hjulpet kommunikasjon Talt språk (Håndtegn)

Kategorier Ikke-hjulpet kommunikasjon Tale Håndtegn Døves tegnspråk Norsk med tegnstøtte / tegn-til-tale Hjulpet kommunikasjon Grafiske tegn Taktile tegn

Papirutgave - papptech Enkeltsymboler Kommunikasjonstavler Kommunikasjonsbok Lavteknologisk Høyteknologisk Kategorier

Alternative løsninger Hvordan skal hjelpemiddelet betjenes? Direkte peking Ved hånd Ved mus, joystick, e.l Øyestyring Scanning Én eller to brytere Partnerstøttet auditiv scanning

Valg av hjelpemiddel Programvare hva finnes av kompetanse i kommunen, på skolen, i boligen? Brukergrensesnitt Enhet Størrelse på skjerm Plassering Type symboler Skal hjelpemiddelet også brukes til omgivelseskontroll?

Kortspill

Kortspill 2

Tilpassing av hjelpemiddelet I forhold til betjening Lære programvaren Innhold og oppbygging

Hva uttrykker vi? Ber om en aktivitet Ber om oppmerksomhet Ber om en gjenstand Ber om informasjon Informerer Retter oppmerksomhet mot objekter, hendelser, personer Uttrykker positive følelser Benevner Uttrykker negative følelser Uttrykker mening Avviser, protesterer Aksepterer Svarer på spørsmål Kommenterer om gjenstander Kommenterer om hendelser utenom her og nå Hilser ved avskjed Hilser ved møte

Vi setter i gang Det kommunikative miljøet på brukerens arenaer Opplæring av alle nærpersoner Ta i bruk kommunikasjonshjelpemiddelet Gode rollemodeller

Vår utfordringen «A child who uses speech will independently select the words she wishes to use from the vast array of words she hears/sees used everyday. A child who uses AAC will independently select the words she wishes to use from the vocabulary other people have chosen to model and, for aided symbols, made available for her to use.» Porter & Kirkland, 1995, p.93-94

Veileder for Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Veileder for deg som har eller skal ha elever med behov for ASK i skolen. Personer med behov for ASK er en sammensatt gruppe som har det til felles at de har lite eller ingen tale. ASK er alt som hjelper en person til å kommunisere. Eksempler kan være håndtegn, grafiske symboler eller talemaskiner. Kroppslige uttrykk som må tolkes og tillegges mening av andre, er også alternative kommunikasjonsformer. https://www.udir.no/ask

Kilder Gayle Porter: Pragmatic Organisation Dynamic Display Communication Books 2011 Föreningen Sveriges Habiliteringschefer: Tidiga kommunikations- och språkinsatser till förskolebarn inom barnhabilitering (2011, rev. 2014) Stephen von Tezchner og Harald Martinsen: Alternativ og supplerende kommunikasjon 2002 Thunberg, Carlstrand, Claesson og Flink: KomIgang et foreldrekurs om kommunikasjon og kommunikasjonsstøtte 2010 Veileder: https://www.udir.no/ask