Saksfremlegg. Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 46/2017 30.10.2017 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 14

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 47/2017 30.10.2017 Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 14

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 48/2017 30.10.2017 Forvaltningsplan for verdensarven Røros bergstad og cirkumferensen høring disposisjon. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Brev fra Verdensarvrådet for Røros bergstad og Cirkumferensen datert 25.08.2017 med vedlegg. Saksopplysninger Forvaltningsplan for Røros bergstad og Cirkumferensen Verdensarvråder for Røros bergstad og Cirkumferensen har igangsatt utarbeidelsen av Forvaltningsplan for Røros bergstad og Cirkumferensen. Forvaltningsplanarbeidet er forankret i Stortingsmelding 35 (2012 2013), «Framtid for fotfeste kulturminnepolitikken», og skal være en helhetlig og samordnet plan for ivaretagelse av verdensarven og verdensarvverdiene. Forvaltningsplanen skal blant annet beskrive hvilke aktører som er involvert i arbeidet med verdensarven, hvilket ansvar den enkelte part har og hvilke oppgaver som bør utføres. Planarbeidet vil foregå i perioden 2017 2019, og forventes ferdigstilt sommeren 2019. Verdensarvrådet vedtok i sak 19/17 å sende et forslag til disposisjon og organisering for forvaltningsplanarbeidet ut til offentlige institusjoner og interesseorganisasjoner for innspill/høring, før en går videre med arbeidet. Høringsfristen er satt til 1.november 2017. Av kommunene i Forollhogna er følgende høringsparter; Holtålen, Os, Røros, Tolga. Nasjonalparkstyret for Forollhogna er også angitt som høringspart, samt de to fylkeskommunene som er berørt av vern i Forollhogna. I tillegg lokale historielag i de berørte kommunene. Verdensarven Røros bergstad og cirkumferensen berører store deler av verneområdene i Forollhogna. Sammenhengene mellom natur, kultur og samfunn og de immaterielle verdiene i verdensarven er viktig. I intensjonserklæringen forplikter partene seg til å ta vare på Bergstadens særpreg, gruveområder og kulturlandskapene i cirkumferensen. Det er også en målsetting at verdensarven skal være et eksempel på beste praksis innenfor kulturminnevernog naturforvaltning, og på formidling av verdensarvverdiene. Side 3 av 14

Regional plan for Røros bergstad og Cirkumferensen Regionplan for Røros bergstad og Cirkumferensen ble vedtatt i 2012, og har frem til dags dato vært det felles styringsdokumentet for verdensarvforvaltningen for kommunene, fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren. Gjeldende handlingsprogram beskriver tiltak frem til utgangen av 2017. Forvaltningsplanen og regional plan vil utfylle hverandre ved at: De overordnede målene i Regional plan legges til grunn for målformuleringene i forvaltningsplanen. Forslag til tiltak i forvaltningsplanen legges til grunn for revisjon av handlingsprogrammet i regional plan for Røros bergstad og cirkumferensen. Sakvurdering Innhold og status til de ulike planene med tilhørende tiltak har betydning for forvaltning av verneverdiene i Forollhogna. Store deler av verneområdene i Forollhogna ligger innenfor cirkumferensen til Røros kobberverk. Vi ser at det er sterke koblinger mellom natur- og kulturarv i Forollhogna-området, der tilknytning til Røros og gruvedrift generelt har vært med på å sette sitt preg på området. Historien er derfor viktig å fortelle, gjerne knyttet til opplevelser og spor i naturen. Det var en gjensidig avhengighet mellom bergstaden og bygdene omkring, både innenfor cirkumferensen og utenfor. Dette ser vi i Forollhogna gjennom både fortellinger om bruken av området, betydningen kobberverket hadde for utviklingen av bygdene omkring, vi ser det i byggeskikken, de gamle ferdselsvegene sommer- og vinterstid, i kulturminnene (eks. kølmiler og gruver). Gjennom arbeidet med besøksstrategi for Forollhogna har bygdene rundt området vært opptatt av å formidle kunnskap om gruver og gruvedrift (gruvehistorie) med tilhørende ferdselsveger. Kunnskap om naturgrunnlag og geologi er igjen en naturlig del av dette. I cirkumferensen var det mange «gruvebønder» sammenlignbart med fiskerbonden langs kysten. Dette er en viktig historie å fortelle som handler om både vern og verdensarv. Sikring og formidling av kunnskap om sammenhengene mellom liv og virke i bygdene omkring er derfor viktig. Mange spor er i ferd med å bli borte (eks ferdselsveger som gror igjen) og særlig kunnskapen og de levende historiene. Gjennom besøksstrategi-arbeidet er det fremhevet betydningen av å ta vare på, sikre og formidle kunnskap om kulturarven i naturen, og verdier i og rundt Forollhogna-området knyttet til verdensarven Røros bergstad og cirkumferensen. Dette gjelder både fysiske spor i naturen og immaterielle verdier (tradisjonskunnskap, gode fortellinger mm). For Forollhogna-området vil det være viktig å synliggjøre historien og ulik bruk gjennom tidene og hvordan dette har påvirket landskap, natur og mennesker. Innenfor Forollhogna-området er det særlig følgende tema som er viktig: fortelle historien om sammenhengene, ta vare på og synliggjøre kulturminnene og historiene knyttet til disse (ferdselsveger, gruver, kølmiler, konsekvenser for byggeskikk og lokalsamfunn mv.), og legge til rette for opplevelser basert på natur- og kulturarv der bergstaden knyttes til ferdselsveger og steder å oppleve i bygdene omkring. Vi bør derfor samarbeide om kunnskapsformidling og tilrettelegging for gode opplevelser som grunnlag for både bosetting, næringsutvikling og reiseliv. Kapittel 11 i planen skal ha visjoner og mål for både informasjon og formidling, kompetansebygging, besøkshåndtering, verdiskaping og næringsutvikling. Side 4 av 14

Det er derfor viktig å få avklart i hvilken grad forvaltningsplanen og regional plan med tilhørende handlings- og tiltaksplaner vil «omfatte» cirkumferensen, og i hvilken grad vi kan samarbeide om å nå felles mål om ivaretagelse og formidling av natur- og kulturarv sett i sammenheng. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna vil påpeke at store deler av verneområdene i Forollhogna med tilhørende randsone inngår i cirkumferensen til Røros bergstad. Gjennom arbeidet med besøksstrategi for Forollhogna ser vi behovet for å formidle kunnskap om natur- og kulturarv i sammenheng, der historiene og de fysiske sporene etter tidligere gruvevirksomhet er viktig for området. Følgende tema er derfor viktig å arbeide med i fellesskap: - Sikring og formidling av kunnskap om natur- og kulturarv og særlig sammenhengene mellom Røros og bygdene omkring (inklusive fortellingene/historiene) - Tilrettelegge for opplevelser, formidling og verdiskaping knyttet til utvalgte ferdselsveger og gamle gruver (eks. sykling i verdensarven, vandring i verdensarven, opplevelser i verdensarven). - Ta vare på og synliggjøre kulturminnene (registrere, skilte, merke, informere, restaurere) Det er også viktig å klargjøre og informere om hva det innebærer å være en del av cirkumferensen til Røros bergstad. I hvilken grad kan tiltak i verneområdene knyttes til forvaltningsplan, regional plan og de ulike handlings-/tiltaksplaner. På hvilke måter kan eventuelt logoer for verdensarven benyttes innenfor cirkumferensen. Vedtak: Side 5 av 14

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 49/2017 30.10.2017 «Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde», NINA-rapport 1331 gjennomgang og oppfølging av foreslåtte tiltak i rapporten Vedlegg: Link til ferdselsrapporten finner dere her: http://hdl.handle.net/11250/2441272. Se særlig kapittel 5 oppsummering og anbefalinger. Dette kapittelet har betydning for innholdet i den endelige besøksstrategien (mål, prinsipper og strategier) og for senere behandling av oppfølgende tiltak i handlingsprogram/ tiltaksplan. Saksopplysninger: Hovedinnholdet i prosjektet og rapporten blir gjennomgått som en del av møtet og som grunnlag for behandling av saken. Hovedinnholdet, funn og erfaringer er i hovedsak presentert tidligere for nasjonalparkstyret gjennom blant annet «Forollhogna-konferansen» som ble arrangert den 13. mars 2017. Link til presentasjonene på styrets nettsider finner dere her: http://www.nasjonalparkstyre.no/forollhogna/nyheter/mange-interesserte-pa- Forollhognakonferansen-2017/ Det viktigste nå er å se på hva slags betydning de konkrete rådene i rapporten har for innholdet i besøksstrategien (eventuelle behov for endringer, suppleringer eller presiseringer i besøksstrategien), samt drøfte hva slags oppfølging av og bruk av rapporten som er ønskelig sett fra nasjonalparkstyrets side. Sakvurdering: I kapittel 5 i NINA Rapport 1331 er resultatene fra prosjektet sammenfattet, og det pekes på ulike anbefalinger til forvaltningsløsninger. Det foreslås også avbøtende tiltak. De viktigste langsiktige strategiske forvaltningsmålene for ferdsel og villrein i Forollhogna-området er: - Hindre økt bruk og ferdsel i de viktigste funksjonsområdene for villreinen i kritiske sesonger, spesielt i kalvingsperioden - Hindre økt tilrettelegging og bruk i villreinens kjerneområder sommerstid Side 6 av 14

- Hindre økt tilrettelegging og bruk i de mest urørte områdene av Forollhogna, også randområdene, for å bevare denne kvaliteten for de besøkende i fremtiden. Det gjelder også i utvalgte innfallsporter til disse områdene. - Styrke villreintrekket mellom de østlige og vestlige områder av Forollhogna, ved avlastende tiltak i randsonen og ved å styre ferdselen til Forollhogna-toppen ved åpningstid på setervegene inn Vangrøftdalen og Synnerdalen - Utvikle besøksstrategier for viktige innfallsporter til randområdene - Utvikle turisme og lokal næringsutvikling i randområdene - Kunnskapsbasert forvaltning for å oppnå større legitimitet blant aktørene for forvaltningsmål og konkrete tiltak - Bruke de mange setervegene aktivt som viktigste virkemiddel (stenge, åpne, pris, p- plasser, tilrettelegging, markedsføring) for å styre ferdselen inn i nasjonalparken og villreinområdene. Dette vil være det viktigste styringsverktøyet for å regulere ferdselen i Forollhogna nasjonalpark i fremtiden. Rapporten viser til ulike fokusområder med tilhørende forslag til tiltak (s. 136 146). Noen av tiltakene er direkte knyttet til jakt, forvaltning og overvåking av villrein, noen er tilretteleggingstiltak (parkering, informasjon, alternativ turer etc.), mens noen er knyttet til forvaltning og bruk av vegnettet. Rapporten retter seg derfor til flere ulike forvaltningsaktører som villreinnemd, villreinutvalg, rettighetshavere/grunneiere, vegstyrer, kommuner, næringsaktører, nasjonalparkstyret mv. Hovedprinsippene i rapporten er i tråd med tidligere vedtatte målsettinger og strategier i besøksstrategien for Forollhogna, og anbefalingene i rapporten gir grunnlag for enda bedre «spissing» av besøksstrategien (prioritering av hovedstrategier og prinsipper for forvaltning og bruk av området) med tilhørende tiltak. Besøksstrategien har imidlertid en «videre» rolle enn rammene for villrein og ferdsel-prosjektet har lagt opp til. Nasjonalparkstyret må gjennom arbeidet med besøksforvaltning ivareta alle de vernehensyn og verneområder som styret har ansvar for å forvalte. Dette innebærer at de tiltak som foreslås i «villrein og ferdsel»-prosjektet må sees i en større sammenheng der hensyn til verneverdier i seterdalene med tilhørende aktiv landbruksdrift (setring og beitebruk) og lokal verdiskaping ellers også må tillegges vekt. Det kreves en gjennomgang av aktuelle/foreslåtte oppfølgingstiltak med de ulike partene i området, for å klargjøre de ulike aktørenes roller og ansvar, og for å legge grunnlaget for lokale diskusjoner om aktuelle tiltak. Rapporten må ses i nær sammenheng med besøksstrategiens innhold. Det anbefales at presentasjon og formidling av innholdet i den endelige besøksstrategien (med mål, prinsipper og hovedstrategier) ses i sammenheng med presentasjon av innhold og anbefalinger i NINA-rapporten. Det anbefales at besøksstrategi og NINA-rapport presenteres og drøftes i de berørte kommunene og fylkeskommunene (administrativt og politisk) rundt Forollhogna som særskilt sak. Side 7 av 14

I den enkelte kommune/fylkeskommune kan dette gjøres av kommunens administrative kontaktperson i Forollhogna sammen med kommunens representant i nasjonalparkstyret, eventuelt med bistand fra NINA, villreinnemd og nasjonal-parkstyret/nasjonalparkforvalter. I tillegg bør det gjennomføres lokale møter i de mest berørte bygdene/kommunene, der viktige anbefalinger tas opp til diskusjon. Villreinutvalget og rettighetshaverorganisasjonene vil ha en viktig rolle i det videre arbeid. Innstilling: Nasjonalparkstyret for Forollhogna tar NINA rapport 1331 «Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde» til etterretning. Innholdet i rapporten støtter opp om de målsettinger og prinsipper som tidligere er foretatt i besøksstrategi for Forollhogna. Rapporten danner et viktig grunnlag for «spissing» av besøksstrategien med endelig valg av hovedstrategier for besøksforvaltning i Forollhogna med tilhørende tiltak. Innholdet i rapporten med anbefalinger til tiltak bør formidles til og drøftes med aktuelle aktører i området. Dette bør gjøres sammen med formidling av mål, prinsipper og strategier i endelig besøksstrategi for Forollhogna-området. Nasjonalparkstyret vil i samarbeid med berørte kommuner, fylkeskommuner og villreinnemd drøfte hvordan slik oppfølging bør skje. Behandling: Side 8 av 14

Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 23.10.2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 50/2017 30.10.2017 Besøksstrategi for Forollhogna. Dokumenter i saken: Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna: Link til tidligere høringsdokument http://www.nasjonalparkstyre.no/documents/forollhogna_dok/rapporter/npsf_beso eksstrategi_hoeringsutkast071215%20(6).pdf Særutskrift NP-sak 4/2016 Høringsuttalelser til besøksstrategi fra 2016 NINA Rapport 1331 Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde (se NP-sak 49/2017) Redigert kapittel 3 (hovedstrategier og prinsipper) Saksopplysninger Hovedinnholdet i besøksstrategien ble vedtatt av styret i NP-sak 4/2016 (se vedlegg), men det ble foreslått å «spisse» innholdet i kapittel 3 til færre strategier (samle innholdet i færre strategier med tilhørende tiltak i særskilt vedlegg), samt utarbeide en kortversjon av dokumentet (besøksstrategien). Utdrag fra saksvurdering i NP-sak 4/2016: «Flere etterlyser imidlertid en kortversjon av dokumentet, der også strategiene er mer «spisset/tydelig» og der det i større grad skilles mellom langsiktige og kortsiktige strategier og tiltak. Nasjonalparkstyret får råd om at det er for mange strategier (som delvis går i hverandre), og at disse bør samles til noen få hovedstrategier før å gjøre vegvalgene mer tydelig. Dette er fortrinnsvis en redigeringsjobb, der man sorterer og samler strategier og tiltak, men i tillegg tar en diskusjon på hva som virkelig er viktig å få klart og tydelig fram. Det må derfor gjøres en jobb der strategiene sorteres og prioriteres tydeligere. Det bør velges noen få hovedstrategier 4-6 som følges opp med «nasjonalparkstyret vil». Dette også for å tydeliggjøre hva som er nasjonalparkstyrets ansvar og rolle, og hva som påligger andre aktører å følge opp. Det som synes nokså tydelig er at mange er spesielt opptatt av følgende: Side 9 av 14

1. Bygge felles identitet og profilering av området som «den grønne nasjonalparken» med frodige fjell og seterdaler. Synliggjøre områdets verdier som gammelt kulturlandskap der man ser sammenhengen mellom kulturlandskapsverdier, beitekvaliteter, artsmangfold, naturtyper og aktiv bruk av området til setring og beite. 2. Legge til rette for kunnskapsformidling og opplevelse med særlig fokus på barn og unge 3. Sikre, ta vare på og formidle tradisjonskunnskap knyttet til bruken av utmarksressursene 4. Verdiskaping der bygdeutvikling, landbruk og reiseliv ses i sammenheng 5. Støtte opp om strategien «Rundt Forollhogna» der aktiviteter og tilretteleggingstiltak styres til randsona av nasjonalparken, til seterdalene og nært bygdene. Dette for å bidra til lokal verdiskaping, styring av ferdsel til områder som tåler det, og legge til rette for aktiviteter i nærområdet. Nasjonalparkforvalter er enig i at det er et behov for å konkretisere og samle strategiene, og gjøre dokumentet mer tydelig. Dette gjelder fortrinnsvis kapittel 3. Sammenhengen mellom mål, strategier og tiltak må komme tydeligere frem, og det må gjøres noen klarere prioriteringer og valg på kort og lang sikt. Vedtak i NP-sak 4/2016: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna støtter de mål, strategier og tiltak som er skissert i besøksstrategien av desember 2015. 2. Nasjonalparkstyret ønsker å arbeide videre med strukturering og forenkling av dokumentet og spesielt besøksstrategiens kapittel 3, som grunnlag for klarere politiske prioriteringer av strategier og tiltak på kort og lang sikt. 3. Det tas sikte på å utarbeide en kortversjon av dokumentet etter at arbeidet i punkt 2 er gjennomført. 4. Nasjonalparkforvalter i samråd med arbeidsutvalget gis fullmakt til å nedsette ei faglig arbeidsgruppe som forsøker å tydeliggjøre og spisse eksisterende dokument med mål, strategier og tiltak på kort og lang sikt. Dette som grunnlag for ny behandling i nasjonalparkstyret. 5. Det tas sikte på å legge fram et forenklet kapittel 3, med tydeligere og færre strategier for nasjonalparkstyrets arbeid i neste styremøte.» I utgangspunktet skulle dette arbeidet foretas i 2016 (jfr. NP-sak 4/2016), men sluttføring av dokumentet ble utsatt til 2017 for å avvente resultatene fra prosjektet «Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde» (NINA Rapport 1331). I tillegg ble det sett på som viktig at det nye nasjonalparkstyret (som ble konstituert våren 2016) fikk gjort seg bedre kjent med Forollhogna-områdets verdier og utfordringer før endelig dokument ble sluttført og vedtatt. Villrein og ferdsel-prosjektet har involvert mange parter lokalt og eksternt gjennom styringsgruppemøter, lokale møter, spørreundersøkelser, intervju mv. Prosjektet ble sluttført våren 2017. NINA Rapport 1331 dokumenterer det arbeidet som er foretatt undervegs i prosjektet og er et viktig grunnlagsdokument for sluttbehandling av besøksstrategien med oppfølgende tiltaksplan/handlingsplan. Side 10 av 14

Sakvurdering Hovedinnholdet i tidligere vedtatt besøksstrategi står fast med mål og definisjoner for arbeidet. Det er i hovedsak innholdet i kapittel 3 som er forsøkt redigert slik at tidligere foreslåtte strategier og tiltak er omstrukturert for å tydeliggjøre noen viktige hovedvalg/ hovedstrategier med tilhørende prinsipper, retningslinjer og tiltak. Gjennom besøksstrategien vedtar styret fortrinnsvis mål, strategier og prinsipper, mens foreslåtte hovedtiltak synliggjøres og videreføres gjennom særskilt tiltaksplan med foreslåtte tiltak på kort og lang sikt. Tiltaksplan behandles som særskilt sak i neste styremøte og danner grunnlag for bestilling av tiltaksmidler for 2018. Besøksstrategien og tiltaksplanene må også synliggjøre de ulike aktørenes roller, da noen viktige tiltak er kommunenes eller lokale aktørers hovedansvar å følge opp, mens andre er tiltak er viktige oppgaver for nasjonalparkstyret i samarbeid med lokale aktører. Mål for besøksforvaltning i Forollhogna For verneområdene i Forollhogna er det særlig viktig å se de fire målsettingene for besøksforvaltning i sammenheng og ikke hver for seg. Besøksstrategien skal forene følgende fire målsettinger: Vi skal: Ta vare på natur- og kulturarv (å verne om) Legge til rette for opplevelse og kunnskapsformidling (å kjenne) Legge til rette for lokal verdiskaping (å leve av) Bidra til lokalt engasjement og eierskap i forvaltningen av området (å leve med) Vedtatte mål i besøksstrategien: 1. Mål for verneverdiene i og opplevelsen av nasjonalparken og landskapsvernområdene Forollhogna nasjonalpark skal opprettholdes som et område med liten grad av fysisk tilrettelegging for friluftsliv og ferdsel. All ferdsel og aktivitet skal ta hensyn til sårbart planteog dyreliv. Ro og fred i naturen skal være viktige kvaliteter med området. Seterdalene skal opprettholdes som levende kulturlandskap der det stimuleres aktivt til setring, skjøtsel og beitebruk. Det er et mål at antall husdyr på beite i utmarka økes og at det stimuleres til ivaretagelse av seter- og utmarksbygninger som en viktig del av verdiskapingen i området. 2. Mål for kunnskapsformidling og opplevelser Brukere og besøkende, både fastboende og tilreisende skal få gode opplevelser og økt kunnskap om natur- og kulturarven i området. De gode opplevelsene skal gi økt tilhørighet til områdene, bidra til god lokal forvaltning av verneområdene, samt gi økt innsikt i landbrukets betydning for å ivareta kulturlandskapsverdiene. Ivaretagelse og formidling av tradisjonskunnskap skal tillegges særlig vekt. Det er et mål å videreføre kunnskap om og ferdigheter knyttet til tradisjonsbruk. Side 11 av 14

3. Mål for verdiskaping Forollhogna-områdets verdier som helhet skal synliggjøres og profileres bedre for å bidra til økt verdiskaping både i bygdene, i landbruket og i reiselivssammenheng. Merkevaren Forollhogna nasjonalpark skal bidra til å profilere reiselivssatsing knyttet til bygdene i randsona, til seterdalene og til bruk og høsting av utmarksressursene. Lokal mat, kulturminner og historiefortelling er en viktig del av dette. Viktige prinsipper som er nedfelt i besøksstrategien som må videreføres inn i hovedstrategiene: Vi vil: Opprettholde fjellområdets uberørte preg med liten grad av fysisk tilrettelegging. I fjellet skal viktige kvaliteter som ro, stillhet og fred ivaretas. Sårbare arter (eks. villrein) skal skjermes mot forstyrrelse. Ferdsel og aktiviteter styres til områder som tåler slik aktivitet. Legge positivt til rette for turer, aktiviteter og opplevelser fortrinnsvis i tilknytning til innfallsportene og i nærmiljøet til bygdene, i seterdalene og i «den ytre» randsona til nasjonalparken. Fokus på lettgåtte turer og tilgjengelige opplevelser for folk flest. Synliggjøre natur- og kulturarv på tvers av ulike statuser. Unngå ensidig fokus på nasjonalparken. Profilere området som et sammenhengende og frodig fjell- og seterlandskap med formidling av «den gode historien» der natur og kulturarv ses i sammenheng. Fremheve kvaliteter som lettgåtte fjell, aktive seterdaler og levende bygder i randsona. Bidra med kunnskapsformidling om natur- og kulturarv til alle brukere/besøkende med særlig vekt på barn og ungdom. Prioritere formidling av tradisjonskunnskap og ferdigheter knyttet til ivaretagelse og høsting av utmarksressursene. Ha en bevisst holdning til informasjon og kunnskapsformidling overfor alle brukergrupper i Forollhogna, både besøkende utenfra, besøkende lokalt og de som bruker området som en del av sitt «hverdagslandskap» i jobb eller fritid. Øke bruken av digitale medier for formidling av kunnskap og opplevelser. Legge til rette for lokal verdiskaping gjennom å bygge «infrastruktur» - koble informasjon om og tilrettelegging av opplevelser med lokale tilbydere av overnatting, mat, aktiviteter mv. Legge til rette for lokal verdiskaping basert på opplevelser knyttet til natur- og kulturarv. Valg av hovedstrategier Gjennom endringer i kapittel 3 foreslår nasjonalparkforvalter at viktige prinsipper, vegvalg og tiltak sorteres under 5 overordnede strategier: Strategi 1: Bevisst arealforvaltning «skjerme fjellet» Side 12 av 14

Helhetlig og langsiktig arealforvaltning for å ta vare på verneverdiene i fjell og seterdaler. Skjerme fjellområdet for utvikling som fører til økt ferdsel i sårbare områder - med forstyrrelse av dyreliv eller slitasje på naturen. Styre ferdsel og aktivitet til områder som tåler det. Strategi 2: Formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv Sikre og formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv med særskilt fokus på barn og unge og formidling/videreføring av tradisjonskunnskap og ferdigheter (Menneske og naturarven) Strategi 3: Tilrettelegging for friluftsliv og opplevelser i randsona og nært bygdene Legge til rette for ferdsel og opplevelser i randsonene og nærmere bygdene som grunnlag for friluftsliv i hverdagen (fysisk fostring/god helse) og som grunnlag for bred lokal verdiskaping i bygdene rundt Forollhogna. Bygdene som utgangspunkt og «nav» for tilrettelegging, formidling og informasjon. Strategi 4: Helhetlig politikk og profilering som grunnlag for lokal verdiskaping Arbeide for en helhetlig politikk for området, der ivaretagelse og formidling av natur- og kulturarv og tilrettelegging for verdiskaping innen landbruk og reiseliv (inkl. jakt og fiske) ses i sammenheng. Tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverksbygging og økt samarbeid om tiltak, informasjon og formidling rundt Forollhogna. Strategi 5: Differensiert informasjon og tilrettelegging økt bruk av digitale medier «Bedre føre var enn etter snar» Innholdet i den enkelte strategi ettersendes i eget dokument og gjennomgås i møtet. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna vedtar følgende 5 hovedstrategier med tilhørende retningslinjer, prinsipper og tiltak skissert i revidert kapittel 3 i besøksstrategien: Strategi 1: Bevisst arealforvaltning skjerme fjellet («bedre føre var enn etter snar») Skjerme fjellområdet for utvikling som fører til økt ferdsel i sårbare områder - med forstyrrelse av dyreliv eller slitasje på naturen. Styre ferdsel og aktivitet til områder som tåler det. Helhetlig og langsiktig arealforvaltning for å ta vare på verneverdiene i fjell og seterdaler. Strategi 2: Formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv Sikre og formidle kunnskap og kompetanse om natur- og kulturarv med særskilt fokus på barn og unge og formidling/videreføring av tradisjonskunnskap og ferdigheter («Menneske og naturarven») Strategi 3: Tilrettelegging for friluftsliv og opplevelser i randsona og nært bygdene Legge til rette for ferdsel og opplevelser i randsonene og nærmere bygdene som grunnlag for friluftsliv i hverdagen (fysisk fostring/god helse) og som grunnlag for bred lokal verdiskaping i bygdene rundt Forollhogna. Bygdene som utgangspunkt og «nav» for tilrettelegging, formidling og informasjon. Strategi 4: Helhetlig politikk og profilering som grunnlag for lokal verdiskaping Arbeide for en helhetlig politikk for området, der ivaretagelse og formidling av natur- og kulturarv og tilrettelegging for verdiskaping innen landbruk og reiseliv (inkl. jakt og fiske) ses i Side 13 av 14

sammenheng. Tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverksbygging og økt samarbeid om gjennomføring av tiltak, informasjon og formidling rundt Forollhogna. Strategi 5: Differensiert informasjon og tilrettelegging («det enkle er ofte det beste») Økt bruk av digitale medier og differensiert informasjon og skilting på veg fra «hjemmet til turmålet og opplevelsen i naturen». Side 14 av 14