Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Like dokumenter
Hva skjer med våre sjøfugler?

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Tilstanden for norske sjøfugler

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA

Offshore vind og sjøfugl

En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Resultater i store trekk

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Nytt klima for sjøfugl?

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Tidsseriestudier av sjøfugler i Røst kommune, Nordland

Mette Skern-Mauritzen

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

Registrering av sjøfugl fra flytokt

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt

Tareskogens betydning for sjøfugl

Lundens populasjonsøkologi på Røst

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

Photo : Ingar Jostein Øien

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen 1999

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Om sjøfugl - for et rikere hav

SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Miljøverdi og sjøfugl

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. Resultater fra hekkesesongen Svein-Håkon Lorentsen. tør. NINA Norsk institutt for naturforskning

Sjøfuglbestandene stuper også i Trøndelag

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

1.1 Norsk-arktisk torsk

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Det nasjonale overvåkingsprogrammet. sjøfugl. Resultater fra NINA Norsk institutt for naturforskning. Svein-Håkon Lorentsen

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

FOREKOMST AV SJØFUGLER OG SJØPATTEDYR I FORSØKSOMRÅDENE Vidar Bakken, ARC

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Klimaendringer i polare områder

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Vil våre sjøfugler overleve?

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Erfaringer fra kartlegging og overvåking av sjøfugler ved leteboring i Barentshavet 2014

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø

Det nasjonale overvåkings programmet for hekkende sjøfugl. Resultater fra 1992

1616b Sjøfugl i Barentshavet - vurderinger av sårbare arter, bestander, områder og perioder basert på nyeste kunnskap (revidert utgave)

Ny-Ålesunds rolle i forskning/overvåking av miljøgifter og klimaendringer i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt/UNIS

NINA. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Resultater fra hekkesesongen NINA Oppdragsmelding 726. Norsk institutt for naturforskning

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

ArirWRLD fflrr. 515 V OPPDir i). noen norske sjøfuglbestander. Kjell Einar Erikstad Tycho Anker-Nilssen Rob T. Barrett Torkild Tyerraa

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sjøfugleri influensområdet til oljefeltetvigdis

Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Status for sjøfuglene i Norge

NOF avd. Vest-Agder`s sjøfuglhistorie:

Vurdering av konsekvenser for sjøfugl

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet

SEAPOP PROSJEKTKATALOG

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjeffugl Resultater fra 1991

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Kunnskapsstatus Barentshavet sør

Havforskermøtet november, Trondheim

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

SEAPOP. De ti første årene

Transkript:

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen

Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje Teist < 5 km 1 m 2 5 10 m 20 50 100 m 200 500 1000 m Kontinentalsokkelen Tareskogen Fjæresonen

Art Antall kolonier Bestandsestimat (antall hekkende par) Havhest 129 500 000-1 000 000 Ærfugl 119 17 000 Praktærfugl 7 500 Fiskemåke 18 1 arter 1-5 Gråmåke 1 1-5 Sildemåke 1 1-5 Svarbak 25 50-150 Krykkje 600 214 kolonier 270 000 Sabinemåke 2 1-10 Polarmåke 224 4 000-10 000 Ismåke 44 200-750 Rødnebbterne 3 millioner 80 par <10 000 Lomvi 23 70 000 Polarlomvi 146 850 000 Alke 4 100 Teist 202 20 000 Alkekonge 207 >1 000 000 Lunde 107 10 000

Barentshavet: 7 millioner par 3,0 1,5 2,4

Nord-Atlanteren 34,8 0,3 3,0 2,4 1,5 0,4 0,6 5,6 11,3 1,9 0,3 0,2 1,0 4,5 N-Atlanteren Vest Øst Par mill. 41 26 Individer mill. 162 84 Vekt tusen tonn 59 44 Konsum mill. tonn 5 6 0,3 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci.

Millioner beitende pr km² Karpouzi et al. (2007) Mar Ecol Prog Ser

Maria Gavrilo

Lodde Mallotus villosus Polartorsk Boreogadus saida Haakon Hop Ulike krepsdyr (G. wilkitzkiii) Haakon Hop

Mange trekker ut Gilg & Sabard / GREA

Mange trekker ut

men ikke alle

PELAGISK OVERFLATE KYST OVERFLATE PELAGISK DYKKENDE KYST DYKKENDE

Hvilke metoder bruker vi?

Bestandsutvikling

Automatiske systemer

Population size (log scale) 4000 2000 1000 500 100 10 1987 1997 2007 2017 2027 2037 2047 2057 2067 2077 2087 Year

Sjøfugl og miljø Miljøpåvirkning Demografiske endringer Reproduksjon Overlevelse Vandringer Endringer i antall og utbredelse

Arter og hva vi måler Key-site Art Ungediett Ungevekst Bestandsutvikling Voksenoverlevelse Hekkesuksess Andre data Spitsbergen Havhest 1988 Ærfugl 1981 1981 1 Ja Krykkje 1988 1998 2000 2004 Ja Polarlomvi 1988 2005 2005 Alkekonge 2005 2005 2005 Ja Ismåke 2006 2009 Ja Bjørnøya Havhest 1989 Storjo 03 2005 2005 2005 2005 2005 Ja Polarmåke 1997 1997 (1997) (1997) 86 1997 Ja Krykkje 1988 2004 2004 2004 Ja Lomvi 1986 1988 (1988) 2004 (1988) Ja Polarlomvi 1986 1988 (1988) 2004 (1988) Ja Alkekonge 2005 2004 (2005) Ja

Overlevelse

Overlevelse

Produksjon

Produksjon

Diett

Lokaliteter

Del av et nasjonalt program

Polarmåke Larus hyperboreus Bestandsestimat: 4000-10 000 hekkende par Bestandsutvikling: Negativ (Bjørnøya) 60 % reduksjon i hekkebestanden fra 1986 2006 innenfor studieområdet på Bjørnøya Totalbestanden Bjørnøya redusert fra ca. 2000 par i 1986 til ca. 700 par i 2006 Påvirkningsfaktorer: Miljøgifter Næringsmangel Predasjon fjellrev (B.øya)

Miljøgifter transportveier Atmosfære Hav Sjøis

Effektstudier på polarmåke Hormonsystemer Immunforsvar Fjærvekst Adferd/tidsbudsjett Reproduksjon (en rekke parametre) Voksenoverlevelse

Polarlomvi Uria lomvia Bestandsestimat: 850 000 hekkende par Næring: Fisk/krepsdyr Bestandsutvikling: Negativ (- 40 %) Voksenoverelevelse: Middels (0.93) Hekkesuksess: Middels (0.40) Påvirkningsfaktorer: Jakt, vintringsomr.: 250 000-500 000 pr. år Forurensing (olje):? Næringsmangel:?

Photo: Knud Falk Map: Vidar Bakken

Regimeskifter Årlig avvik i sjøtemperatur innenfor 100 km fra lomvikolonier i forhold til siste 50 års gj.snitt 3 regimer : A, B, C 2 raske regimeskift Irons et al. 2008 Global Change Biology

Regimeskifter A 1977 B Varmere Kaldere B 1989 C Irons et al. 2008 Global Change Biology

Årlig trend i regimet Regimeskifter Lomvi Polarlomvi r 2 =0.28*** r 2 =0.37** Endring i sjøtemperatur fra forrige regime Irons et al. (2008) Global Change Biology

Krykkje Rissa tridactyla Bestandsestimat: 270 000 par Næring: Fisk/krepsdyr, overflatebeiter Bestandsutvikling: Stabil (svakt negativ). Dropp i 2003, svak vekst siden. Hekkesuksess: Middels (0.40-0.80) Påvirkningsfaktorer: Klima/næringstilgang

??? Greenland 5 11 34??? Signif. increase Insignif. increase Insignif. decrease Signif. decrease

Alkekonge Alle alle Bestandsestimat: > 1 mill. hekkende par Næring: Krepsdyr Bestandsutvikling: Negativ? Voksenoverelevelse: Middels (0.87) Hekkesuksess: Høy (0.90) Påvirkningsfaktorer: Klima?

Ismåke Pagophila eburnea Bestandsestimat: 1000 par Næring: Polartorsk, krepsdyr, kadaver Bestandsutvikling: Nedgang før 1970, stabil 2007-2010. Nedgang Canada og Grønland. Påvirkningsfaktorer: Global oppvarming/ redusert sjøisutbredelse Miljøgifter Ulovelig jakt i vinteromr.

Ismåke

2006 2007 2008 2009 2010

Hekkende ismåke - Barentsøya

Hekkende ismåke - Barentsøya

Havhest Fulmarus glacialis Bestandsestimat: 500 000-1 000 000 par Bestandsutvikling: Stabil, stor årlig variasjon Nedgang Bjørnøya Påvirkningsfaktorer: Klima/næringsmangel?

Lomvi Uria aalge Utbredelse: Bjørnøya Bestandsestimat: Ca. 80 000 par Næring: Fisk Bestandsutvikling: Sammenbrudd 1986-87. Positiv etter 1987. Voksenoverlevelse: Høy (97.5) Hekkesuksess: Middels (0.40) Påvirkningsfaktorer: Fiskerier

Storjo Stercorarius skua Utbredelse: Hele Svalbard Bestandsestimat: 1000 hekkende par Næring: Fisk/andre sjøfugler Bestandsutvikling: Positiv Voksenoverelevelse: Høy (0.93) Hekkesuksess: Høy (0.40) Påvirkningsfaktorer:?

Oppsummering De arktiske artene sliter De pelagiske artene går mest tilbake Endringer over store regioner Lav overlevelse hos flere arter Mange arter har felles vinterområder... Store endringer over kort tid

Razorbill Bl Kittiwake Bl Kittiwake C Guillemot Br Guillemot Br Guillemot N Fulmar Bl Kittiwake Br Guillemot Atl Puffin N Fulmar Br Guillemot Atl Puffin N Gannet Bl Kittiwake C Eider Razorbill C Eider Bl Kittiwake N Gannet Cormorant G Cormorant E Shag Guillemot Guillemot C Guillemot Great Skua E Shag N Gannet C Guillemot N Fulmar Cormorant G Cormorant Bl Kittiwake Razorbill Bl Kittiwake Cormorant G Cormorant N Gannet Bl Kittiwake Atl puffin Atl puffin C Eider Cormorant Cormorant G Cormorant G Cormorant C Eider C Guillemot Cormorant G Cormorant Atl puffin Atl Puffin C Eider E Shag C Eider N Gannet Shag E Shag L Bb Gull Bl Kittiwake Razorbill L Bb Gull Cormorant Cormorant G Cormorant G Bb Gull C Gull Bl Guillemot Great Skua H Gull Great Skua C Guillemot Arctic Tern N Fulmar C Gull C Tern C Gull L Bb Gull Eider Eider C Eider C Tern Gull H Gull G Bb Gull Eider Eider C Eider C Tern C Gull Bb Gull G Bb Gull L Bb Gull H Gull L Bb Gull C Eider Cormorant G Cormorant PELAGIC DIVING PELAGIC SURFACE Trends % p.a. 2000-2009 COASTAL DIVING COASTAL SURFACE 40 % 30 % Only 40% within 70-130% of initial level 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % BARENTS SEA OSPAR I - Eco region B NORWEGIAN SEA OSPAR I - Eco Region D NORTH SEA OSPAR II -40 %

Påvirkningsfaktorer Konkurranse med fiskeriene (bifangst) Klimaendringer redusert sjøisutbred. Miljøgifter (noen arter) Petroleumsaktivitet inkl. skipsfart Høsting i vinterområder Kombinerte effekter!

Tidsseriene og wnao 6 4 2 0-2 -4-6 0.48 Movements Adult survival Breeding diets Reproduction Numbers 40 50 0.88 0.51 10 20 30 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010

Rødlistestatus/ansvarsarter Art Best.estimat (antall hekkende par) Kategori Årsak Alke 100 EN (sterkt truet) Fåtallig Sabinemåke 1-10 EN (sterkt truet) Fåtallig Lomvi 70,000 VU (sårbar) Best.nedgang Ismåke 200-750 VU (sårbar) Best.nedgang/fåtallig Krykkje 270,000 NT (nær truet) Best. nedgang Polarmåke 4,000-10,000 NT (nær truet) Best.nedgang Polarlomvi 850 000 NT (nær truet) Best.nedgang Praktærfugl 500 NT (nær truet) Fåtallig

Ikke uendelige mengder!