Digital markedsføring. Studieplan Avdeling for kommunikasjon



Like dokumenter
Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Studieplan 2016/2017

Studieinformasjon Bachelor i digital markedsføring Avdeling for kommunikasjon

Studieplan 2015/2016

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Digital økonomi og organisasjon

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Nettpedagogikk i fleksible studier

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2015/2016

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

Studieplan 2016/2017

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Studieplan 2017/2018

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2018/2019

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2018/2019

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Faglig leder av trafikkskole

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Innkjøpsledelse. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 11

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Business English. udieplaner. Grad Bachelor. Studiepoeng 20. Varighet 2 semestre. Heltid/deltid Deltid. Studiested Bodø

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studieplan 2012/2013

Musikkbasert miljøbehandling, Levanger

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2017/2018

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Studieplan 2016/2017

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan 2018/2019

Søknadsfrist

Studieplan 2010/2011

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Studieplan 2017/2018

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Internasjonale relasjoner

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Transkript:

Digital markedsføring Studieplan

Innhold Innhold...i 1 Innledning Program... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 EMNEPLANER... 5 2.1 Studieprogrammets struktur og emnefordeling... 5 2.2 FØRSTE STUDIEÅR... 5 Markedsføring... 5 Oppdrags- og markedskommunikasjon... 8 Fellesfag 1... 9 Digital kultur... 11 Digital markedsføring 1... 14 Sosiale media markedsføring... 16 2.3 ANNET STUDIEÅR... 18 Fellesfag 2: Strategi og samfunn... 18 Webutvikling 1... 18 Interaksjonsdesign 1... 18 Prosjekt: Digital Marketing... 18 Digital markedsføring 2... 18 Webutvikling 2... 18 2.4 TREDJE STUDIEÅR... 19 Praksis... 19 Forbrukerpsykologi... 19 IT-prosjektledelse... 19 Integrert markedskommunikasjon... 19 Entreprenørskap... 19 Effektevaluering: Teknikker og verktøy... 19 Undersøkelsesmetoder... 19 Bacheloroppgaven... 19 Side i

1 Innledning Program Digital markedsføring er et voksende fagfelt som handler om å promotere varer og tjenester gjennom digitale kanaler, med det formål å påvirke kundenes atferd. En ny generasjon av sosiale nettverk gjør Internett til en av våre viktigste markedsføringskanaler. Bedrifter som ikke er digitalt tilstede, er ikke så synlige som de burde være. Nettsteder som Facebook, Twitter og YouTube utvikles raskt, og organisasjonenes behov for ansatte som kan operere effektivt i feltet og benytte disse til markedsføring er stort. Bachelorprogrammet Digital Markedsføring tilbys som heltidsstudium ved, Westerdals Oslo ACT. Det er et teoretisk og praktisk studieprogram som gir 180 studiepoeng over seks semestre. Fullført studieprogram gir graden Bachelor i digital markedsføring. 1.1 Om programmet Digital markedsføring er et raskt voksende fagfelt som går ut på å promotere varer og tjenester gjennom digitale kanaler, med det formål å påvirke kundenes atferd. Dette skal skje på en tidsriktig, relevant, personlig og kostnadseffektiv måte. Da må du ha god oversikt over markedsføring som fag, kjenne til forbrukerpsykologi, samtidig som du må ha forståelse for og kunnskaper om muligheter teknologien har for påvirkning. Bachelor i digital markedsføring er et tverrfaglig studieprogram som kombinerer markedsføring, IT og kommunikasjon. Studiet er både teoretisk og praktisk. Det gir en grunnleggende forståelse for hva digital markedsføring går ut på, samtidig som det gis en grunnleggende opplæring i sentrale teknologier som anvendes innen fagfeltet. Studentene får opplæring i å planlegge digitale kampanjer, lage og implementere tekniske løsninger, samt kunne evaluere effekter som disse kampanjene har. Det første studieåret gir grunnkompetanse i ulike sjangre innen markedsføringsfaget, markedskommunikasjon og digital kultur. Det andre studieåret gir en solid grunnkompetanse i systemutvikling, databaser og programmering. Studentene gjennomfører et digitalt markedsføringsprosjekt som tar sikte på å gi kunnskaper og ferdigheter innen prosjektstyring og bruk av utviklingsmetode. Det tredje studieåret gir en innføring i forbrukerpsykologi og påvirkning- og overtalelsesteori. I det tredje året er fokus satt på anvendelse av kunnskapene og ferdighetene som studenten har tilegnet seg i første og andre studieår. I det avsluttende semesteret gjennomfører studentene et bachelorprosjekt der de løser en omfattende oppgave knyttet til digital markedsføring som et resultat av et selvstendig utviklingsarbeid, gjerne i nær kontakt med en privat eller offentlig virksomhet. Studieprogrammet har i tillegg noen emner som er felles ved, som Fellesfag 1 og Fellesfag 2 Strategisk kommunikasjon. Enhver markedsavdeling vil ha behov for ansatte med kompetanse innen dette voksende fagfeltet. Studenter som studerer ved bachelorprogrammet Digital markedsføring kan se frem til en karriere der de jobber i markedsavdelinger med digitale strategier og kampanjer. De kan også få jobb som konsulenter i byrå, eller i IT- selskaper som tilbyr tjenester innen fagfeltet digital markedsføring. Side 1

Etter fullført bachelorgrad er det mulig å fortsette på en masterutdanning i Norge eller i utlandet. Følgende retninger vil passe for studenter som har tatt Bachelor i digital markedsføring: Master i digital markedsføring, Master i e- business eller Master i IT- ledelse. Studieprogrammet passer for alle med interesse for markedsføring, kommunikasjon og digitale metoder. Det kreves ingen spesielle forkunnskaper utover generell studiekompetanse for å søke bachelorprogrammet Digital markedsføring. Det vil være et obligatorisk forkurs som må gjennomføres for å følge emnene Webutvikling 1 og 2. 1.2 Forenklet studieplan Semesteroversikt med studiepoeng 6 Effektevaluering; Teknikker og verktøy, 7,5 sp Undersøkelsesmetoder, 7,5 sp Bacheloroppgaven, 15 sp 5* Valgemne 7,5 sp Valgemne 7,5 sp Valgemne 7,5 sp Valgemne 7,5 sp 4 3 Digital markedsføring 2, 15 sp Fellesfag 2: Strategi og samfunn 7,5 sp Interaksjonsdesign1: 7,5 sp Webutvikling 2, 7,5 sp Webutvikling 1: 7,5 sp Prosjekt Digital marketing, 15 sp 2 Digital markedsføring 1: 15 sp Digital kultur, 7,5 sp Sosiale media markedsføring, 7,5 sp 1 Fellesfag 1, 10 sp Markedsføring, 10 sp Oppdrags- og markedskommunikasjon, 10 sp I femte semester velger studentene blant følgende emner, totalt 30 studiepoeng: Praksis 7,5 sp Forbrukerpsykologi 7,5 sp IT- prosjektledelse 7,5 sp Integrert markedskommunikasjon 7,5 sp Entreprenørskap 7,5 sp Det er også mulig å ta 5. semester ved andre høyskoler og universiteter, i tråd med internasjonaliseringsstrategien til Westerdals Oslo ACT. Studieprogrammet benytter en rekke undervisningsformer for å legge til rette for læring hos studentene. Forelesninger, presentasjoner, arbeidsmøte og øvinger brukes for å introdusere nye begreper og sammenhenger, samt innøve ferdigheter og forståelse. Arbeid med fagstoff foregår både individuelt og i gruppe, med vekt på samhandling for å oppnå et godt læringsutbytte. Studieprogrammet har prosjektarbeid i alle semestre, for å i praksis anvende ferdigheter og forståelse til å løse mer komplekse problemstillinger. Side 2

Gjennom alle tre studieår er problemstillingene sterkt knyttet til studieprogrammets egenart. Studiet avsluttes med et bachelorprosjekt, hvor studentene vil anvende alle sine kompetanser opparbeidet gjennom studiet for å løse en oppgave. Bachelorprogrammet Digital markedsføring har følgende sentrale tema og forankring: Studiet gir opplæring i digital markedsføring, forbrukerpsykologi og verktøy som benyttes innen e- markedsføring, i tillegg til grunnleggende IT- kunnskap. Forskningsforankringen til dette bachelorprogrammet er Digital Markedsføring. 1.3 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten K 1 har bred kunnskap om koblingene mellom markedsføring, teknologi og kommunikasjon, for eksempel behovet for informasjon i markedsføringsbeslutninger, og er i stand til å knytte sentrale begreper og teorier innen markedsføringsfaget til praktisk digitalt kampanjearbeid K 2 kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid på internasjonalt nivå innen digital teknologi, kommunikasjon og markedsføring K 3 kjenner til og er en aktiv bruker av internasjonale publikasjoner, sosiale fora og konferanser innen digital markedsføring K 4 kjenner til lover og regler som regulerer markedsføring, og etiske problemstillinger knyttet til digital markedsføring Ferdigheter - kandidaten F 1 kan anvende sine kunnskaper fra markedsførings-, teknologi- og kommunikasjonsfagene til å utarbeide digitale strategier og kampanjer. F 2 kan reflektere over egen faglig utøvelse individuelt og i grupper, og justere arbeidet sitt ut fra tilbakemelding og veiledning F 3 finner frem til, vurderer kritisk og bruker varierte faglige referanser, og kan benytte referansene i arbeidet med å belyse en faglig problemstilling F 4 beherske verktøy som benyttes innen e- markedsføring, systemutvikling og - vedlikehold, planlegge digitale kampanjer, lage og implementere tekniske løsninger, samt kunne evaluere effekter som disse kampanjene har Generell kompetanse - kandidaten G 1 kjenner til lover og regelverk som regulerer markedsføring, og har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til digital markedsføringg 2 kan planlegge og gjennomføre samarbeid om prosjekter av lengre varighet, individuelt og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer G 3 kan reflektere over erfaringer i et prosjekt i forhold til utviklingsprosess og sluttresultat, og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer G 4 kjenner til fagterminologi og kan presentere et argument for andre med bakgrunn innenfor digital markedsføring, og slik bidra til utvikling av god praksis kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser G 5 Side 3

1.4 Studiearbeid Studentenes læringsbevegelse kan beskrives som kontinuerlig samspill mellom teoriformidling, ferdighetsbyggende arbeid, praktisk anvendelse og realisering av kompetanse gjennom prosjekter. Dette samspillet gjentas i alle deler av studieprogrammet, og progresjonen ivaretas gjennom økende kompleksitet i arbeidet som skal utføres. Dette vises gjennom at studiet begynner med begynner med en innføring i markedsføring, kommunikasjon Studentene kan få profesjonell praksis i femte semester ved å velge emnet Praksis (7,5 sp). Det er mulig å ta 5. semester ved andre høyskoler og universiteter, i tråd med internasjonaliseringsstrategien til Westerdals Oslo ACT. Side 4

2 EMNEPLANER 2.1 Studieprogrammets struktur og emnefordeling 2.2 FØRSTE STUDIEÅR Markedsføring Studiepoeng 10 Semester 1.semester Hensikt Hensikten med emnet Markedsføring er å fokusere på de aktiviteter en virksomhet utfører for å planlegge, skape og opprettholde markedsandeler og gode relasjoner med kunder. Emnet er strukturert rundt en teoretisk del, men hovedfokus er lagt på den praktiske anvendelsen av teknikk og metoder. Etter fullført emne skal studenten ha tilstrekkelig innsikt og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere markedsføringsaktiviteter. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Kjenner til hvilken funksjon markedsføring har i en virksomhet Kjenner til de sentrale begrepene innen markedsføringsfaget Forstår at markedsføring innebærer en økonomisk investering, og at avkastning er avhengig av kundenes respons på bedriftens markedstiltak Forstår behovet for informasjon i markedsføringsbeslutninger Kjenner til hovedprinsippene i markedsundersøkelser, og hvilken nytte bedrifter har av disse Har kunnskap om kjøpsatferd på forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet Kjenner til prinsipper for relasjonsmarkedsføring ved hjelp av CRM- løsninger Forstår betydningen av tjenester og tjenestekvalitet for en virksomhets mulighet til å posisjonere seg Ferdigheter: Kunne sette opp en markedsplan for en virksomhet Kunne segmentere, vurdere segmenter og velge målgruppe(r) for en virksomhet Kunne utvikle strategi for de fire konkurransevirkemidlene; produkt, pris, plass, og påvirkning Side 5

Generell kompetanse: Kunne vurdere etiske dilemma i markedsføring Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger og diskusjon rundt relevante case. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Anbefalt tidsbruk totalt Tidsbruk 58 50 32 0 120 260 Verktøy Det brukes ikke verktøy i dette emnet. Karakterskala Letter grades A- E for passed and F for failure Vitnemålstekst Hensikten med emnet Markedsføring er å fokusere på de aktiviteter en virksomhet utfører for å skape og opprettholde gode relasjoner med kunder. Det gis en innføring i de mest sentrale markedsføringsbegreper. Pensum Framnes, Thjømøe og Pettersen (2011). Markedsføringsledelse. Universitetsforlaget. ISBN9788215017204 stype Innlevering To innleveringer som hver teller 30% Individuell eksamen som teller 40% Litteraturliste: Markedsføringsledelse, Framnes, Thjømøe og Pettersen, Universitetsforlaget 2011, 9788215017204, 8. utg (Bok, Pensum) / Assessment Vekting (%): 30 stype: Side 6

Innlevering / Assignment Hjelpemiddel: Alle / All Varighet: Semester: Høst / Autumn Vekting (%): 30 stype: Innlevering / Assignment Hjelpemiddel: Alle / All Varighet: Semester: Høst / Autumn Vekting (%): 40 stype: Skriftlig / Written Hjelpemiddel: Ingen / None Varighet: Semester: Høst / Autumn Side 7

Oppdrags- og markedskommunikasjon Studiepoeng 10 Semester 1. semester Hensikt Emnet gir oversikt over og kunnskap om de ulike oppdrags- og markedskommunikative sjangre, samt relevante markedsfaglige problemstillinger og etiske utfordringer knyttet til markedskommunikativt arbeid. Emnet gir innføring i markedsteoretiske modeller knyttet til både tradisjonelle medier, som reklamefilm og til nye kanaler som sosiale medier. Emnet gir innføring i bruk av markedsanalyse, merkevarebygging og målgruppedefinering og målgruppeanalyse, herunder kundeforståelse og prosjektplanlegging. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Kjenner til markedsteoretiske modeller knyttet til tradisjonelle og innovative medier Kjenner til de ulike oppdrags- og markedskommunikative sjangre Kjenner til oppdrags- markedskommunikasjonens oppbygning, bruk og kunnskap om medietilpassete kommunikasjonsprosesser Kjenner til relevante markedsfaglige problemstillinger Ferdigheter: Kan gjennomføre en markedsanalyse og en målgruppeanalyse Kan utvikle og presentere en markedsplan inkludert forslag til markedsaktiviteter Kan benytte kommunikasjon som strategisk verktøy Generell kompetanse: Har forståelse for de etiske utfordringene knyttet til markedskommunikativt arbeid Kan kritisk vurdere og reflektere rundt betydningen av oppdrags- og markedskommunikasjon og dens relasjon til samfunnet for øvrig. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Anbefalt tidsbruk totalt Tidsbruk 58 50 32 0 120 260 Side 8

Eksamen Eksamen består av en innlevering av to skisseløsninger med prosjektplaner på oppdrags- eller markedskommunikasjon til selvvalgte media, samt en prosessrapport på 4-6 sider. Den skriftlige innleveringen skal ha kildehenvisninger fra pensum. Innleveringen av to skisseløsninger teller 70 prosent, prosessrapporten teller 30 prosent. Begge må bestås separat og vurderes av emneansvarlig. Karaktersystem A- F Fellesfag 1 Studiepoeng 10 Semester 1. semester. Forutsetninger Ingen krav til forkunnskaper. Hensikt Hensikten med emnet er å gi en innføring i grunnleggende begreper og metoder som ligge til grunn for alle studieprogrammene ved. Ved å gi en innføring i kreativ tenkning, kreativ metode og den kreative arbeidsprosess skapes en felles referanseramme. Videre en innføring i uttrykkshistorie og visuell kultur i det 20. århundre. Kommunikasjon: kommunikasjonsteori; massekommunikasjon; kommunikasjonsprosessen. Emnet gir videre en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid, informasjonsinnhenting, kildekritikk, referansebruk, og kvantitativ og kvalitativ metode i profesjonsutdanningene. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskap: Studentene har teoretisk innsikt i grunnleggende kommunikasjonsfag. Studentene har innsikt i grunnleggende forskningsmetode for lavere grads studium. Ferdigheter: Studentene kan benytte seg av grunnleggende verktøy, prosesser og metoder som er grunnlag for alle studieprogrammer ved, Westerdals Oslo ACT. Studentene kan bidra i et utviklingsprosjekt og dokumentere prosess og funn på et grunnleggende nivå. Side 9

Generell kompetanse: Studentene får innsikt i betydningen av det tverrfaglige samspillet på tvers av avdelingens studieprogrammer. Studentene forstår betydningen av korrekt informasjonsinnhenting og kildekritikk. Emnet er obligatorisk Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Anbefalt tidsbruk totalt Tidsbruk 58 50 32 0 120 260 Obligatorisk arbeidskrav Presentasjon av praktisk prosjekt utført i gruppe. Eksamen Eksamen består av en individuell skriftlig besvarelse på 5-7 sider, med krav til anvendt metode og pensumreferanser. skriterier Relevant tema og problemstilling. Relevant bruk av teori og begreper. Pensum skal være anvendt. Relevant bruk av metode. God bruk av kilder og formelt korrekte kildehenvisninger. Retningslinjer for oppgaveskrivning er fulgt. Oppgaven vurderes av intern sensor. Karaktersystem A- F For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må skolens retningslinjer for deltakelse være oppfylt, og arbeidskravet må være levert og godkjent. Side 10

Digital kultur Studiepoeng 7,5 Semester 2. semester Hensikt Internett har stor innflytelse på hvordan vi kommuniserer og våre liv, både privat og i kommersielle sammenhenger. Innen mange bransjer har Internett bidratt til å bryte ned skillet mellom produsent og tjenesteyter på den ene siden, og brukere og konsumenter på den andre. I dag påvirker brukerne ofte direkte hvordan nye produkter, tekster og tjenester utformes. Samtidig gir Internett helt nye muligheter for å overvåke brukernes adferd og å styre tilgang til informasjon, i tillegg til at skillet mellom privat og offentlig blir mye mer uklart og det blir enklere for flere å delta som aktive brukere. Emnet Digital kultur behandler disse temaene fra hovedsakelige humanistiske og medievitenskapelige kulturteoretiske tilnærminger gjennom fokus på generell kultur- og medieforståelse knyttet opp mot digitale kulturfenomener. Klassiske og moderne kulturteorier og tradisjoner benyttes i analyser og drøftinger av produsenter, innhold/tekster, forbrukere og kommunikasjonskanaler. Studentene lærer hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes for å kontekstualisere, belyse, diskutere og problematisere disse fenomenene. Forutsetninger Generell studiekompetanse Læringsutbytte Kunnskaper Studentene skal kjenne til sentrale kulturteoretiske perspektiver og tradisjoner, og vite hvordan disse kan belyse forskjellige aspekter og problemstillinger rundt digitale kulturfenomener. Sentrale perspektiver og tradisjoner inkluderer semiotikk, retorikk, hermeneutikk, ideologikritikk og postmodernisme. Sentrale fenomener inkluderer sosiale medier, produsage, transmediering, franchising, kollektiv intelligens og spillkultur. Studentene skal kjenne til akademisk tenkning og skriving som sjanger, med fokus på analyse, drøfting, kildekritikk og referanseteknikk. Ferdigheter Studentene skal kunne kritisk reflektere over og bruke fagstoff i analyser og drøftinger samt skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Studentene skal kunne utvikle en strategi for bruk av sosiale medier i forretningssammenheng Side 11

Generell kompetanse Studentene skal kjenne til sentrale klassiske og moderne kulturteorier og kritisk anvende disse i forståelse og analyser av kulturfenomener Studentene skal kunne problematisere ulike tilnærminger rundt bruk av digitale medier i offentlig, kommersiell, og privat sammenheng. Studentene skal kunne kritisk anvende fagstoff i egne akademiske tekster og presentasjoner som følger god akademisk skikk med hensyn til problemstilling, struktur, innhold, argumentasjon og referanseteknikk. Gjennomføring Emnet gjennomføres som fellesforelesninger og som samlinger i mindre grupper. Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre minst en presentasjon av et tema de har jobbet med i grupper. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Anbefalt tidsbruk totalt Tidsbruk 24 104 24 24 24 200 Verktøy Studentene vil benytte enkle og gratis tilgjengelig publiseringsverktøy og sosiale medier som flickr, posterous, facebook og twitter. Disse tjenestene vil brukes aktivt i undervisningen. Karakterskala Letter grades A- E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten skal vite hvordan digitale kulturfenomener ligner på og skiller seg fra andre kulturfenomener, samt hvordan kulturteori kan anvendes til å kontekstualisere, belyse og problematisere disse fenomenene. Studenten skal kunne skrive akademiske tekster og holde faglige presentasjoner. Pensum Gripsrud, Jostein: Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget 2011 (4. utg) ISBN 9788215017921 Detaljert oversikt over hvilke kapitler som skal være med vil oppgis før oppstart. stype Innlevering I semesteret må det leveres to kvalifikasjonsoppgaver. I forbindelse med siste innlevering må man også delta på en muntlig eksamen. Side 12

/ Assessment Vekting (%): 5 stype: Innlevering / Assignment Hjelpemiddel: Varighet: Semester: Vår / Spring Vekting (%): 10 stype: Innlevering / Assignment Hjelpemiddel: Alle / All Varighet: 10 Semester: Vår / Spring Vekting (%): 40 stype: Muntlig / Oral Hjelpemiddel: Varighet: Semester: Vår / Spring Vekting (%): 45 stype: Innlevering / Assignment Side 13

Hjelpemiddel: Alle / All Varighet: Semester: Vår / Spring Digital markedsføring 1 Studiepoeng 15 Semester 2. semester Hensikt Websider, sosiale medier og mobile applikasjoner er blitt stadig viktigere markedsføringskanaler for næringsliv, offentlige og ideelle organisasjoner. For å kunne lykkes, må bedriften integrere markedsføring og teknologi på en hensiktsmessig måte. Planleggingen må være fundamentert i markedets behov og bedriftens konkurranseposisjon. Deretter må bedriften vite hvordan teknologiene fungerer og hvilke muligheter og begrensninger som eksisterer. I løpet av studiet skal studenten ha tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en plan for digital markedsføring, samt kunne utvikle/konfigurere tekniske løsninger for å realisere målene som er definert i planen. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer markedsføring, og være opptatt av etiske problemstillinger knyttet til digital markedsføring. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Definere og forklare hva som menes med digital markedsføring Forklare hva som menes med god design og brukervennlighet Kjenne til lover og regler som regulerer digital markedsføring Ferdigheter: Identifisere muligheter og begrensninger i digital markedsføring Lage en plan for digital markedsføring Demonstrere hvordan digitale kanaler kan fungere som en relasjonsbyggende kanal Utvikle/konfigurere teknologi og verktøy til bruk i digital markedsføring Lage en plan for og kunne demonstrere tiltak for promotering av en web side Lage en plan for og kunne demonstrere tiltak for evaluering og vedlikehold av en web side Side 14

Generell kompetanse: Reflektere over etiske problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med digital markedsføring Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger, studentpresentasjoner og diskusjon rundt relevante caser. Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Anbefalt tidsbruk totalt Tidsbruk 88 80 52 0 180 400 Verktøy Verktøy som presenteres i emnene Webutvikling 1 og Webutvikling 2. Karakterskala Letter grades A- E for passed and F for failure Vitnemålstekst Studenten har gjennom studiet tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å lage en plan for digital markedsføring, samt kunne utvikle/konfigurere tekniske løsninger for å realisere målene som er definert i planen. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer markedsføring, og reflektere over etiske problemstillinger knytet til digital markedsføring. Pensum Caffey D. og E. Ellis- Chadwick (2012). Digital Marketing: Strategy, Implementation and Practice, 5/E, Financial Times Press, ISBN ISBN- 10: 0273746103. stype Innlevering Mappeoppgave som teller 100 % av karakteren / Assessment Vekting (%): 100 stype: Innlevering / Assignment Side 15

Hjelpemiddel: Alle / All Varighet: Semester: Vår / Spring Sosiale media markedsføring Studiepoeng 7,5 Semester 2. semester Hensikt Sosiale media markedsføring er ikke noe en organisasjon velger å forholde seg til. De aller fleste organisasjoner er representert på sosiale medier, i den forstand at kundene snakker om bedriften, merket, erfaringer med produktene, osv. Emnet går ut på å gi forståelse for hvordan sosiale medier kan bidra i markedsføring. Det blir lagt vekt på å analysere, definere mål og strategi for sosiale media markedsføring. Forutsetninger Det kreves ingen forkunnskaper for å kunne ta dette emnet. Læringsutbytte Etter å ha fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Forstå hva som ligger i begrepet web 2.0 Forstå betydningen av sosiale media markedsføring for organisasjonen Kjenne til lover og regler som regulerer markedsføring gjennom sosiale medier Ferdigheter: Drøfte og beslutte betydningen av sosiale media markedsføring i merkevarebygging Foreslå bruken av sosiale media markedsføring i omdømmebygging Lage en plan for sosiale media markedsføring som en del av PR og samfunnskontakt Foreslå bruk av sosiale media markedsføring i kunderelasjonsprogrammer Identifisere mulighetene sosiale media markedsføring gir i markedsundersøkelser og produktutvikling Lage en plan for hvordan sosiale media markedsføring kan fungere som salgsfremming Generell kompetanse: Vurdere etiske problemstillinger som oppstår i sosiale media markedsføring Gjennomføring Gjennomføringen av emnet er basert på en kombinasjon av forelesninger, casediskusjon og studentpresentasjon. Side 16

Anbefalt tidsbruk Aktivitet Deltakelse i undervisning Selvstudium Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen Øving Anbefalt tidsbruk totalt Tidsbruk 44 60 6 0 90 200 Verktøy Verktøy som brukes blir opplyst på emnesiden. Karakterskala Letter grades A- E for passed and F for failure Vitnemålstekst Sosiale media markedsføring går ut på å gi forståelse for hvordan sosiale medier kan bidra i markedsføring. I gjennomføring av emnet er det lagt vekt på å analysere, definere mål og strategi for sosiale media markedsføring. Det er også lagt vekt på å kjenne til lover og regler som regulerer sosiale media markedsføring. stype Muntlig Litteraturliste: Marketing 3.0: From Products to Customers to the Human Spirit. Philip Kotler, Hermawan Kartajaya, Iwan Setiawan. Wiley 2010. 978-0470598825 (Bok Pensum) Social Media Marketing. Dave Evans. Wiley Publishing. 2010. 9780470634035. (Bok Støttelitteratur) / Assessment Vekting (%): 100 stype: Mappe (se emnesiden) / Portfolio Hjelpemiddel: Alle / All Varighet: Semester: Vår / Spring Side 17

2.3 ANNET STUDIEÅR Fellesfag 2: Strategi og samfunn Webutvikling 1 Interaksjonsdesign 1 Prosjekt: Digital Marketing Digital markedsføring 2 Webutvikling 2 Side 18

2.4 TREDJE STUDIEÅR Praksis Forbrukerpsykologi IT- prosjektledelse Integrert markedskommunikasjon Entreprenørskap Effektevaluering: Teknikker og verktøy Undersøkelsesmetoder Bacheloroppgaven Side 19