Oppland fylkeskommune
Innhold 1. Innledning... s. 1 2. Stavkirkene i Valdres... s. 2 2.1 Bakgrunn for vurdering av kirkene... s. 2 2.2 Hedal stavkirke, Sør-Aurdal kommune... s. 3 2.3 Reinli stavkirke, Sør-Aurdal kommuner... s. 6 2.4 Øye stavkirke, Vang kommune... s. 9 2.5 Høre stavkirke, Vang kommune... s. 12 2.6 Lomen stavkirke, Østre Slidre kommune... s. 15 2.7 Hegge stavkirke, Vestre Slidre kommune... s. 18 2.8 Oppsummering... s. 21 3. Mulighetene i ny plan- og bygningslov... s. 23 3.1 Hensynssoner et nytt element i loven... s. 23 3.2 Regulering av kulturminner og kulturmiljø etter ny pbl... s. 23 4. Automatisk fredete kulturminner registrering og regulering... s. 27 4.1 Dagens lovverk og praksis... s. 27 4.2 Metoder for registrering... s. 31 5. Eksempler med kart og bestemmelser... s. 36 5.1 Kommentarer til forslag til ny sosi-standard for ny pbl... s. 36 5.2 Eksempel. Kommunedelplan for Stavsgrenda... s. 37 5.3 Eksempel: Områderegulering for Stav stavkirke... s. 40 5.4 Andre eksempler... s. 44 6. Plan for videre arbeid... s. 46 6.1 Valg av case... s. 46 6.2 Skissering av videre arbeid... s. 47 7. Oppsummering... s. 48 Forsidebilder: Hedal, Reinli, Øye, Høre, Lomen og Hegge. Bakgrunnsbilde: utskjæringer fra opprinnelig takrytter som er satt opp i kirkeporten i Hegge kirke. Foto: Monica Anette Rusten.
Kapittel 1: Innledning 1 Innledning Ny plan- og bygningslov skal tre i kraft 1. juli 2009. I nær dialog med Riksantikvaren har Oppland fylkeskommune satt i gang et prosjekt der vi ser på mulighetene som ligger i den nye loven til å regulere med hensynssoner. Som case har vi valgt stavkirkene i Valdres. Bakgrunn Verdiskapingsprogrammet i Valdres, Valdres natur- og kulturpark, ønsker å markedsføre stavkirkene i regionen samlet slik at de kan brukes mer målrettet i reiselivssammenheng. Dette er et satsningsområde i strategiplanen for Valdres. Valdres har hele seks stavkirker bevart i sin opprinnelige grend. Denne satsningen bør følges opp med reguleringsplaner for de aktuelle kirkestedene for å sikre områdene og håndtere økt besøk (eks adkomst, parkering). I tillegg bør landskapet/ landskapsrommet rundt kirkene sikres på en helhetlig og bærekraftig måte. Oppland fylkeskommune ønsker å jobbe med å nå disse målene gjennom aktiv bruk av mulighetene som ligger i den nye plan- og bygningsloven. Prosjektet har kommet i gang som et samarbeidsinitiativ fra Valdres natur- og kulturpark og fagenhet for kulturvern ved Oppland fylkeskommune. Hovedproblemstillingen i prosjektet er knyttet til hvordan landskapsrommene rundt stavkirkene kan sikres. Stavkirkene er kulturminner med internasjonal verdi. Det er vesentlig å få sikret kulturmiljøene rundt disse gjennom regulering. Det er imidlertid problematisk å regulere kulturmiljøet/landskapsrommet rundt stavkirkene, blant annet på grunn av kravet om avklaring av automatisk fredete kulturminner i grunnen innenfor planområdene. Slike arkeologiske registreringer medfører ofte en stor kostnad, og kan føre til at en unnlater å regulere landbruksområder omkring kirkestedene. Resultatet blir at landskapsrommet rundt kirkene blir liggende uten formelt vern mot framtidig utbygging eller inngrep. Noen av kirkene i Valdres er også menighetskirker. Ulike brukergrupper genererer ulike behov. Dette prosjektet setter fokus på en problemstilling som gjelder mange av landets stavkirker. Selv om prosjektet i denne omgang kun tar for seg stavkirkene i Valdres har dette arbeidet overføringsverdi til andre typer kulturminner til øvrige regioner i landet. Verdiskapingsprogrammet i Valdres har aktualisert problematikken omkring bruk av middelalderkirker for lokalbefolkningen og turister, samtidig som kulturverdiene ivaretas. I prosjektet skal ulike brukergruppers behov ved alle stavkirkene kartlegges. Hvilke konkrete problemstillinger ligger i vern kontra utbygging rundt stavkirkene? Videre skal ikkedestruktive arkeologiske metoder vurderes som et alternativ til å oppfylle undersøkelsesplikten etter lov om kulturminner 9. Er noen av metodene mulig å bruke i vårt prosjekt? Som nytt element i loven skal hensynssoner, og mulighetene som ligger i dette, vurderes. I hvilken grad er det mulig å regulere med hensynssoner? Når er det hensiktsmessig å legge bestemmelser til hensynssone og når bør bestemmelsen legges til arealformålet? Det vil utformes eksempler som viser hvordan hensynssoner i kombinasjon med arealformål og bestemmelser kan brukes i kommuneplan og reguleringsplan. Denne rapporten er utarbeidet av Henriette Aasen og Monica Anette Rusten, Oppland fylkeskommune, 2009. 1
Kapittel 2: Stavkirkene i Valdres 2 Stavkirkene i Valdres 2.1 Bakgrunn for vurdering av kirkene Valdres har hele seks stavkirker bevart i sin opprinnelige grend. Alle stavkirkene er ulike i plassering, har ulik historie og utforming. Kartet under viser plasseringene av stavkirkene. Kart over Valdres og stavkirkene. Ulike brukergruppers behov skal kartlegges. For å få et grunnlag å jobbe ut i fra ble alle kirkene befart i dagene 16-17 februar. På bakgrunn av befaringen ble det gjort en enkel stedsanalyse. Kirkeområdene ble vurdert mht bebyggelse, vei og trafikkløsning, parkering, vegetasjon og mulige behov. Til vurdering av kirkene er også fylkeskommunens arkiv brukt, og det er utført et litteratursøk. I tillegg har Valdres Natur- og kulturpark gjennomført en undersøkelse blant kirkeråd og fellesråd om tilstand, bruk, marked og tilrettelegging. Denne ble sendt til fellesråd og kirkeverger for alle kirkene. Materialet er benyttet her. Studentoppgaven Stavkirkelandskapet i Valdres utført av landskapsarkitektsstudenter i 2008 er også benyttet. 2
Kapittel 2: Hedal stavkirke, Sør-Aurdal kommune 2.2 Hedal stavkirke, Sør-Aurdal kommune Hedal stavkirke med bjørkeallé langs veien. Foto: Monica Anette Rusten. Kort historikk: - Bygget ca. 1163. - En enskipet kirke uten indre staver. - Våpenhus fra 1200- talllet. - Utvidet til korskirke i 1699. - Fikk takrytter i 1738. - I løpet av 1900-tallet er kirken restaurert en rekke ganger. Landskapsrommet Hedal stavkirke har en framskutt plassering i terrenget. Den ligger på en flatere hylle i lia og synes godt i landskapet. Fra kirkeområdet er det utsyn mot sørøst nedover dalen. Det er kirkegård på tre kanter av kirka, unntatt mot øst. Kirkegården er topografisk avgrenset. Bebyggelse på kirkeområdet er i hovedsak konsentrert i tilknytning til parkeringsplassen. Her er det en infotavle, en port med overbygg inn til kirkegården og en gammel stue med sval i to etasjer. Til stua er det lagt et tilbygg som rommer servicefunksjoner (bårehus etc). Sør for kirka inne på kirkeområdet er det en støpul og en liten laftet stue. Området rundt kirka er i stor grad beplantet med bjørk; i grensa mot vegen, rundt parkeringsplassen samt allé ved gangvegen. Det er også noe vegetasjon i utsynet mot sør. På andre siden av veien er det en åkerlapp som går oppover i lia. Denne åpner landskapet og gir kirken luft. Videre er det ikke mye bebyggelse omkring kirka. Det ligger en gård mot nordvest og ett bolighus på andre siden av vegen, nord for kirka. Bebyggelse i kirkeområdet; Kirkestue med tilbygg og laftet stue. Bjørkeallé inn mot kirken. Foto: Monica Anette Rusten. 3
Kapittel 2: Hedal stavkirke, Sør-Aurdal kommune Arkeologi Det er ikke utført arkeologiske undersøkelser ved Hedal stavkirke. Det er ikke kjent øvrige kulturminner i kirkas nærområde, men noe lengre nordvest ligger enkelte gravrøyser og det er gjort flere løsfunn i dette området dette er de sikreste sporene etter bosetning i jernalder/middelalder i området ved Hedal stavkirke. Det er likevel et visst potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i grunnen omkring kirka. Generelt er det kjent få kulturminner og funn fra forhistorisk tid og middelalder i Hedalen. Under kirka er det gjort funn av flere mynter, de eldste er samtidige med stavkirka. Dagens situasjon Hedalen er en menighetskirke og brukes til alle kirkelige handlinger. Det holdes vanlige gudstjenester annenhver søndag hele året. Ellers er kirken i bruk ved brylluper og begravelser. Ved kirka går riksvei 243 over i fylkesveg 223. Langs kirkeeiendommen er strekningen rett, og veien er lite trafikkert antakelig er det samme veifar som i middelalder. Parkeringsplassen har en fin struktur og adkomsten er ryddig. Den rommer 16-20 plasser og har plass til busser. Av fasiliteter har Hedalen toalett, som kun er for ansatte. Det foreligger ingen reguleringsplan for kirken. I kommuneplanens arealdel, vedtatt 19.12.1991, er kirkeområdet regulert til LNF-sone B. I LNF-sone B kan det gis tillatelse til spredt boligbygging. Kirka er ikke markert på plankartet. LNF-sonen foreslås videreført ved rullering av kommuneplanen som pågår nå, og som skal vedtas etter ny pbl. Kommunen kommer ikke til å utarbeide reguleringsplan for kirka med mindre det oppstår spesielle behov. Ulike brukergruppers behov Kommunen og kirkevergen peker på at parkeringsplassen er for liten. Videre påpeker kirkeverge at også arealet til kirkegård er for lite. Kirken har ikke kapell, og mangler redskapshus. Toalett tilfredsstiller ikke dagens krav, det samme gjelder universell utforming. 4
Kapittel 2: Hedal stavkirke, Sør-Aurdal kommune Menighetsrådsleder for Hedalen foreslår en rekke tilretteleggingstiltak som å legge forholdene legges til rette for funksjonshemmede, sette opp bord og benker ute. Vedrørende markedsføring og kommersiell bruk av kirken er det ønske om å utvide markedet for reiseselskaper og for guidevirksomheten. Parkeringsforholdene må bli vurdert ved større besøk. Ved økt besøk foreslår kirkelig fellesråd i Sør-Aurdal at det diskuteres med veimyndighetene, naboer og kommune. Vernebehov og brukergruppers behov foreløpig vurdering Det er uheldig med mye vegetasjon rundt kirka. Det stenges inne, blir vanskeligere å se, og oppfatningen av plassering i terrenget endres når synligheten blir mindre. Den åpne åkerlappen på andre siden av veien gjør mye for å holde rommet rundt kirka åpent. Det er viktig at denne ikke bygges ned. Det at parkeringsplassen grenser til kirkeområdet gjør kirken lett tilgjengelig. En eventuell utvidelse av parkeringsplassen vil være vanskelig da det ikke er noe åpenbart tilgjengelig areal. Ved en eventuell utvidelse av kirkegård vil det være uheldig med kirkegård mot sørøst på grunn av utsynet nedover dalen. Dersom kirkegården skal utvides bør dette helst skje mot nordøst, og at dette arealet da må planeres noe. 5
Kapittel 2: Reinli stavkirke, Sør-Aurdal kommune 2.3 Reinli stavkirke, Sør-Aurdal kommune Kort historikk: - Datert til ca. 1326. - En enskipet langkirke med kor og apsis. - Svalgang og apsis er trolig oppført senere i middelalderen. - Kirken ble bygget om på 1600 og 1700- tallet. - Klokkestøpulen ble oppført 1870-80. Reinli stavkirke. Bjørk rundt kirkeområdet. Foto: Monica Anette Rusten. Landskapsrommet Reinli stavkirke ligger fremskutt i terrenget på ei hylle i ei meget bratt li. Sett fra avstand forsvinner kirka litt mellom gardsbebyggelsen i kulturlandskapet, den har heller ikke silhuett mot horisonten. Fra kirkeområdet er det vidt utsyn sørøstover til der dalen svinger. Det er nesten ikke utsyn mot vest. Det er kirkegård på kirkens nordlige og sørlige side, samt enkelte graver på flaten nedenfor kirken. Bebyggelse på kirkeområdet omfatter kun klokkestøpulen. I tillegg er det oppført ei guidebu på flaten like nedenfor kirka. Den øvrige bebyggelsen er i hovedsak konsentrert på nedsiden av kirken, langs veien og i dalbunnen. Det ligger en gård et lite stykke ovenfor kirkeområdet. Den nye kirken er lagt like nedenfor stavkirkeområdet. I tilknytning til dette bygget ligger parkeringsplassen. I skråningen nedenfor og ellers omkring kirka er det en del bjørketrær som skjuler kirka noe. Det er lite trær inne på kirkegården, men åsen bak er dekket med skog. Ellers er det dyrkamark omkring kirka. Bebyggelse ved kirkeområdet; støpul og guidebu. Plantede bjørk og nykirka nedenfor. Utsikt nedover i terrenget fra veien, nykirka helt til høyre i bildet. Foto: Monica Anette Rusten. 6
Kapittel 2: Reinli stavkirke, Sør-Aurdal kommune Arkeologi Det er ikke kjent andre automatisk fredete kulturminner enn stavkirka i området. På nabogarden Bøen er det gjort et gjenstandsfunn, bestående av 44 jernbarrer, som trolig skal tolkes som et depotfunn, dessuten er det funnet en jernøks på garden. I 1971-1972 utførte Riksantikvaren en undersøkelse av grunnen under kirka og støpulen, og fant et uttall gjenstander knyttet til bruken av kirka som knapper, hekter, glassbiter og mynter. Funnene stammer fra både middelalder og nyere tid. Potensialet for funn av kulturminner i form av bosetningsspor i dyrka marka omkring kirka må betraktes som høyt, selv om det ikke er umiddelbar nærhet til større, historisk kjente gardstun. Dagens situasjon Reinli kirke fungerer som sommerkirke med gudstjenester, bryllup og guidet omvisning. Kirka er fortsatt formelt soknets hovedkirke. Like nedenfor kirka går fylkesveg 221. Trafikkbildet er noe uoversiktelig oppover bakken forbi skolen. Det er ikke mye trafikk i området. Parkeringsplassen ligger nedenfor nykirka, og er dermed ikke i direkte tilknytning til stavkirkeområdet. Til innkjørselen her er det satt opp en infotavle. Parkeringsplassen rommer om lag 20 biler. Fra området rundt nykirka går en gangvei opp til stavkirkeområdet. Denne er bratt og er ikke egnet for alle. Det er mulig å komme opp til stavkirkeområdet med bil, men det er ingen parkeringsplasser for handikappede her. Av fasiliteter har Reinli toalett for gjester. Utvendig område rundt kirken er godt tilrettelagt med singelgang. Det foreligger ingen reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel er vedtatt 19.12.1991. I kommuneplanen er kirkeområdet regulert til LNF-sone B. I LNF-sone B kan det gis tillatelse til spredt boligbygging. Kirka er ikke markert på plankartet. LNF-sonen foreslås videreført ved rullering av kommuneplanen som pågår nå, og som skal vedtas etter ny pbl. 7
Kapittel 2: Reinli stavkirke, Sør-Aurdal kommune Ulike brukergruppers behov Kommunen og kirkevergen peker på at parkeringsplassen er for liten. Videre påpeker kirkeverge at toalett ikke tilfredsstiller dagens krav, det samme gjelder universell utforming. Kirkelig fellesråd i Sør-Aurdal sier at parkeringsforholdene ved Hedalen er tilfredsstillende for dagens behov, så lenge det ikke utferdiges parkeringsgebyr. Sesongen i Reinli fungerer, det kan være aktuelt å utvide åpningssesongen, dersom det er marked for det. Reinli stavkirke ligger godt til rette for store busslaster. Sognerådet presiserer at de ikke ønsker at kirken skal fungere som museum. Fellesrådet ønsker at framtidig bruksnivå skal være på samme nivå. Vernebehov og brukergruppers behov foreløpig vurdering På avstand, fra nede i dalen, er ikke kirka godt synlig. Nykirka er stor og tar visuelt oppmerksomhet fra avstand. Videre tar plasseringen av guidestua tar mye oppmerksomhet mår en er i nærområdet til kirka. Guidestua kunne vært senket noe og takutstikk kunne vært mindre. Det er bra at det er anlagt gangveg fra parkeringsplassen og nykirka opp til stavkirka. Denne er imidlertid litt bratt. Sett ut i fra en universell tilgjengelighet vil det være umulig å komme opp med rullestol her. 8
Kapittel 2: Øye stavkirke, Vang kommune 2.4 Øye stavkirke, Vang kommune Kort historikk: - Bygd på 1100-tallet. - Søylestavkirke med fire staver. - Revet 1747. - 1930-årene: deler av kirken ble funnet; staver/hjørnestaver, parti av yttervegg, korportal, bueåpning mot apsis. - 1960-65: bygges opp igjen, ny lokalisering. Øye stavkirke. Foto: Monica Anette Rusten. Landskapsrommet Øye stavkirke ligger på ei lita flate i en slak li. Fra kirka er det vidt utsyn mot nordvest og særlig mot sørøst utover fjorden. Kirken er flyttet, opprinnelig plassering (fra 1000-tallet til 1748) var om lag 200 meter nord/ nordvest, nede ved fjorden. Det er ingen gravplasser rundt stavkirka. Av bebyggelse på stavkirkeområdet er det et infoskilt, lekestue som brukes til oppholdsrom av guidene og brannvanncontainer. Sør for kirka, på andre siden av veien og noe høyere i terrenget ligger Øye kirke fra 1700-tallet. Det er kirkegård i tilknytning til nykirka. I skråningen ved kirka er det noen bjørketrær. Ellers er området sør for kirka meget overgrodd. Tett inntil kirkeområdet i sørøst ligger gården Sørre Øye 14/3, som omgir kirka på tre kanter. I tilknytning til gården er det en revegård. Det er også et par bolighus i nærområdet, øvrig boligbebyggelse ligger noen hundre meter nede i veien. Bebyggelse ved kirkeområdet; Kirka mellom container og infotavle. Nabogårdens revegård. Nabobebyggelsen og veien forbi. Foto: Monica Anette Rusten. 9
Kapittel 2: Øye stavkirke, Vang kommune Arkeologi Rester av den opprinnelige stavkirketufta er bevart i dyrka marka ca 200 m nord for dagens plassering. Det er ikke foretatt arkeologiske granskinger i området. På garden Øye er det gjort funn av en øks fra merovingertid/vikingtid, som trolig stammer fra et gravfunn. Dessuten er det funnet en skafthulløks her, noe som viser at dette området ved fjorden ble brukt, kanskje bosatt, allerede i yngre steinalder. Potensialet for funn av bosetningsspor i dyrkamarka omkring dagens kirker og gardstun, samt ved opprinnelig kirkested, er meget høyt. Dagens situasjon Øye stavkirke blir brukt til gudstjeneste på St. Hansaften, enkelte brylluper og pilegrimsmesser. Forbi kirka går E16. Veien er rett, det er det mye trafikk og kjørende har høy fart. Parkeringsplassen ligger på en bakketopp. Avkjørselen til parkeringsplassen er dårlig skiltet og stedet kommer brått på. Dette gjør at trafikksituasjonen her er noe uoversiktelig. Stavkirka ligger nedenfor vegen/p-plassen. Øye har ikke toalett. Selve parkeringsplassen er langstrakt, det er plass til om lag 10-12 biler. Snøopplag på parkeringsplassen på vinterstid er et problem. Det foreligger ikke reguleringsplan her. Oppstart av reguleringsplan ble varslet i 2000, men er foreløpig ikke lagt ut til høring. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for parkeringsplasser for begge kirkene i Øye, samt ny veg opp til den nye Øye kirke. Det skal også legges til rette for hus som guiden kan oppholde seg i, inkludert toalett og brannslokkingsutstyr. Kommunedelplan for E16 gjennom Øye ble vedtatt av MD i 2006. Vedtatt ny trasé for E16 berører ikke selve stavkirkestedet, men vil kunne medføre inngrep i landskapet omkring. I 10
Kapittel 2: Øye stavkirke, Vang kommune kommuneplan for Vang 24.09.2003 er området omkring Øye stavkirke avsatt til LNF-sone 1. På plankartet er kirka vist med symbol, samt påskriften Øye stavkirke. Kommunen er generelt positivt til å gi dispensasjon for å etablere boligeiendommer i bygda, dette er nedfelt som retningslinje til LNF-sone 1 i kommuneplanen. Ulike brukergruppers behov Ved Øye stavkirke er det flere forhold som må påpekes. Det er ikke toalett her. Skilting, avkjørsel og parkering er ikke tilfredsstillende. Det samme gjelder hensyn til universell utforming. Fra kirkelig hold pekes det på ikke er ønskelig å øke bruken utover dagens nivå, selv om både inne og utearealer ved kirkene tåler dette. Vang kommune prioriterer å gjennomføre reguleringsplan for Øye kirke, med nytt oppstartsvarsel i 2009. Planen skal også legge til rette for utvidelse av kirkegården ved nye Øye kirke. Vernebehov og brukergruppers behov foreløpig vurdering Atkomsten til kirka oppleves som uryddig. Stavkirka ikke synlig når man kommer fra øst. Brannvanncontainer, dukkestue og infoskilt skjermer utsynet og er det første man ser. Skjeve gjerder omkring kirkeområdet, samt strømgjerder, skjemmer. Dessuten har nabogarden oppstilling av bilvrak i "sin" ende av stopplassen. Summen av uryddige forhold gjør at atkomsten til kirka oppleves noe kaotisk. Behov for tiltak: Trafikk, parkering, skilt, opprydding, flytting av container og lekestue. Videre bør området rundt kirka skjøttes. 11
Kapittel 2: Høre stavkirke, Vang kommune 2.5 Høre stavkirke, Vang kommune Kort historikk: - Bygget ca. 1179. - En søylestavkirke med fire frittstående søyler. - 1822-23: Kirken ble utvidet. Svalganger opprinnelig kor og apsis fjernes. - 1857: Kirketårnet fikk sin nåværende form. Deler av gammel takrytter settes opp i kirkegårdsporten. Høre stavkirke. Foto: Monica Anette Rusten. Landskapsrommet Høre stavkirke ligger på ei flate i ei sørvendt li, i kupert landskap. Fra kirka er det meget vidt utsyn sørøstover. Mot sørvest er det mindre utsyn. Det er kirkegård rundt hele kirka. Ny kirkegård er planlagt like ved, noe lengre nord. Bebyggelse på kirkeområdet er i hovedsak konsentrert i tilknytning til parkeringsplassen. Her er det en støpul, infotavle, en port med overbygg inn til kirkegården og et nyere servicebygg. Rundt kirka er det enkelte bjørketrær. Skråningen øst for kirka er meget overgrodd. Nesten rett vest for kirkegården ligger en av Kvien-gardene. Flere gardstun er godt synlig fra kirka som ligger i sørøstkanten av klyngetunet. Tidligere var det klyngetun her på Kvien tunet mellom kirka og dagens gård er blitt flyttet opp i lia i nyere tid. Kupert terreng og vegetasjon rundt kirka. Bebyggelse ved kirkeområdet; parkeringsplass, kirkeport støpul og servicebygg. Foto: Monica Anette Rusten. 12
Kapittel 2: Høre stavkirke, Vang kommune Arkeologi I forbindelse med reguleringsplan for Høre kirke ble det i 2007 gjennomført arkeologisk søkesjakting av planområdet. Det ble påvist to lokaliteter med bosetningsspor og spor etter dyrkningsaktivitet. En lokalitet ble påvist i område for ny kirkegård rett nord for kirka og en lokalitet der det planlegges ny parkeringsplass ovenfor vegen nord for kirka, se kart nedenfor. Lokalitetene omfatter kokegroper, koksteinslag, rester etter smievirksomhet, mulig tuft, flere mulige stolpehull, dyrkningslag samt rydningsrøyser. Kulturminnene er nå undersøkt ved en arkeologisk utgravning, men det foreligger ikke utgravningsrapport ennå. Av øvrige kulturminner i området ved Høre kirke og Kviengardene kan nevnes en bevart gravhaug på Kyrkjehaugen øst for kirka, hvor det kan ligge rester av ytterligere gravminner. Dessuten finnes et høyt antall gjenstandsfunn fra Kviengardene, hvorav de fleste skriver seg fra sannsynlige gravfunn gjort ved jordbruksarbeid: 2 jernøkser og en spydspiss; bronsekjel med brente bein, bryne og kniv fra eldre jernalder; yngre jernalders pilspiss i to ulike funn hvorav den ene opplyses å være gjort i en haug; sverd og bor fra vikingtid, beltestein fra eldre jernalder samt beltering av bronse. Gjenstandene viser et velstandsnivå utover det jevne på Kviengardene i jernalder, og at antallet førkristne graver i området opprinnelig må ha vært høyt. Potensialet for ytterligere funn av kulturminner, også gravminner, i dyrka marka ved Høre kirke er meget høyt. De sjaktede partiene i 2007 er nesten 100% funnførende, sammenlikn kartet nedenfor med kulturminnelokalitetene markert med plankartet for Høre kirke i kapittel 4. Funntettheten i det undersøkte området ved kirka indikerer potensialet for øvrige arealer her. 13
Kapittel 2: Høre stavkirke, Vang kommune Dagens situasjon Kirken blir brukt til gudstjenester en gang i måneden gjennom hele året. Det er lite trafikk på bygdevegen forbi kirka, fylkesveg 293. Opp bakken til kirka er det bratt. Innkjørselen til parkeringsplassen er dårlig skiltet og den kommer brått på. Innkjørselen til parkeringen er trang, men oppleves ellers ryddig. Parkeringsplassen holder om lag 20 biler og her gir god tilgjengelighet for alle. Av fasiliteter har Høre toalett for gjester. For Høre er det vedtatt reguleringsplan 30.01.2008, og regulert til LNF-sone 1 i gjeldende kommuneplan for Vang. Vedtatt reguleringsplan omfatter kun kirka med kirkegård og eksisterende parkeringsplass, samt ny kirkegård og ny parkeringsplass. Det er ikke regulert inn landbruksområder omkring kirkestedet. I kommuneplan for Vang godkjent 24.09.2003 er området omkring Høre stavkirke avsatt til LNF-sone 1. På plankartet er kirka vist med symbol, samt påskriften Høre stavkirke. Kommunen er generelt positivt til å gi dispensasjon for å etablere boligeiendommer i bygda, dette er nedfelt som retningslinje til LNF-sone 1 i kommuneplanen. Ulike brukergruppers behov Fra kirkelig hold er det ikke ønskelig å bruke Høre stavkirke utover dagens nivå, selv om både inne og utearealer ved kirken tåler dette. Det er ikke noe uttalt behov for endringer nå ettersom ny reguleringsplan, som ble vedtatt for et år siden, omfatter større kirkegård og ny parkeringsplass. Vernebehov og brukergruppers behov foreløpig vurdering For Høre kirke er det en fersk reguleringsplan. Ulike behov er fanget opp og løst gjennom planen. Det er nødvendig å nevne at avgrensning av planen er satt slik at kun det nødvendige arealet av kirka samt område til parkering og kirkegård er tatt med. Dette diskuteres videre i 4.1. 14
Kapittel 2: Lomen stavkirke, Østre Slidre kommune 2.6 Lomen stavkirke, Østre Slidre kommune Lomen stavkirke med skogkledt bakgrunn. Foto: Monica Anette Rusten. Kort historikk: - Fra ca. 1180-1250. - Søylestavkirke med fire hjørnemaster, kor og apsis. - 1164: klokkestøpul. - 1750: kirkerommet utvides. - I 1797 og 1842 ble kirken ombygd. - 1960-70-årene ble kirken restaurert. Landskapsrommet Lomen stavkirke ligger i ei jevn li og har ikke så framskutt plassering. Fra kirkeområdet ser en langt mot sørøst og mot sørvest, en ser fjorden godt. Rundt kirka er det en liten kirkegård, avgrenset med en steinmur. Inne på kirkeområdet er det en kirkeport og en støpul. Like utenfor kirkeområdet er det plassert en guidestue ved gutua. Kirka er omgitt av dyrka mark. Det er et par store trær inne på kirkeområdet. Lia bak kirken er skogkledt. Det er noe bebyggelse i nærområdet. Sørøst for kirka ligger et større gårdstun. Det er også to fredete bygninger mellom kirken og dette gårdstunet. Videre sørøstover, samt nedover i lia mot hovedveien, er det noe boligbebyggelse. Parkeringsplassen nede ved veien. Kirka og fredet bebyggelse til venstre i bildet. Gutu inn til stavkirkeområdet forbi fredet bebyggelse. Foto: Monica Anette Rusten. 15
Kapittel 2: Lomen stavkirke, Østre Slidre kommune Arkeologi Det er ikke gjennomført arkeologiske undersøkelser ved Lomen kirke. I nærområdet ligger et større rydningsrøysfelt, i lia rett ovenfor dyrkamarka omkring kirka. Her ligger også to bevarte gravminner. Et par gravhauger ligger på hver sin åkerholme et stykke nedenfor kirkestedet, nærmere fjorden. Det eneste gjenstandsfunnet som er registrert fra området ved Lomen kirke er gjort nærmere fjorden og omfatter et sverd som sannsynligvis stammer fra en førkristen branngrav. Det er høyt potensial for funn av kulturminner i dyrka mark ved gardstunene og kirka. Dagens situasjon Kirken har ikke vært brukt som menighetskirke siden 1914, men blir brukt til bryllup, konserter og Olsokstevne i sommerhalvåret. Parkeringsforholdene for Lomen er noe spesielle. Selve hovedparkeringsplassen ligger nede ved fylkesveg 293 ved avkjøringen fra E16. Her er det en kiosk og infotavle. Fra parkeringsplassen er det en fem minutters gange opp mot kirka. På veien går kun lokal trafikk og det er ok trafikksikkerhetsmessig å gå veien opp. Like ved den fredete bebyggelsen er det skiltet en gutu inn mot stavkirkeområdet. Det er også plass til å parkere ved inngangen til gutua, men i dag er det ikke anlagt noen parkeringsplass dette er på nabogårdens eiendom. Lomen kirke er i dag ikke egnet flere store busslaster samtidig, det vil si kun en busslast av gangen. Av fasiliteter har Lomen toalett for gjester. Det foreligger ingen reguleringsplan. I kommuneplanens arealdel for Vestre Slidre 2003-2011, vedtatt 18.09.2003, er Lomen stavkirke regulert til område båndlagt etter kml, betegnet KM4 på plankartet (se også Digital kartfremstilling i del 3.2). I bestemmelsen presiseres det 16
Kapittel 2: Lomen stavkirke, Østre Slidre kommune at KM4 er Lomen stavkirke med 2 våningshus. Området omkring stavkirka er regulert til LNFsone 1. Ulike brukergruppers behov Heller ikke ved Lomen er parkeringsforholdene tilfredsstillende. Her er det et stykke å gå frå parkeringa og opp til kirken. Det er et mål å anlegge to til tre parkeringsplasser her slik at kirka blir mer tilgjengelig for handikappede. Det er også behov for benker etter kirkeveien. Vestre Slidre kommune er i samtale med grunneier om tillatelse for busser om å kjøre opp til kirken. Kirkevergen i Lomen mener kirken tåler mer besøk, og at kirken er tilrettelagt for dette. En ønsker likevel å fortsette bruken på tilsvarende nivå i framtida. Vernebehov og brukergruppers behov foreløpig vurdering Kirkestedet ligger litt for seg sjøl i dyrkamarka ovenfor tunet. Det er viktig å sikre at skogen i bakkant ikke blir snauhogd. Skogen har stor betydning som bakteppe for kirka. Det bør gjøres en avtale med grunneier om dette og settes en restriksjon ved reguleringsplan. Det er et behov for parkeringsplass for bevegelseshemmede oppe ved gutua. På sikt bør kanskje også guidestua flyttes lengre ned. Det bør gjennomføres en bedre skilting. Ordning rundt parkering er noe forvirrende. Det trengs bedre skilting her for å vise at plassen nede ved E16 er besøksparkering for kirka. Mange misforstår, kjører helt opp og velger å stå feilparkert på nabogårdens eiendom. Videre bør treet rett ved stavkirka fjernes for å hindre fukt på bygningen. I tillegg kan det skade kirka dersom treet velter eller større greiner knekker. Vegetasjonen langs gutua bør tynnes ut. Slik området er i dag hindrer vegetasjonen her sikt og visuell sammenheng til gardstunet. 17
Kapittel 2: Hegge stavkirke, Vestre Slidre kommune 2.7 Hegge stavkirke, Vestre Slidre kommune Kort historikk: - Bygget ca. 1200. - Søylestavkirke med åtte staver. - 1694, 1706 og 1712: ombygginger. - 1807, 1844 og 1864: utvidelse av kirken. - 1923-24: restaurering - 1930: Våpenhus og klokkestøpul oppføres. Hegge stavkirke. Mye beplantning rundt kirka. Foto: Monica Anette Rusten. Landskapsrommet Hegge kirke har en markert plassering i terrenget, på et framskutt parti i lia. Fra kirka er det utsyn mot sørøst, men i en begrensa sone. Det er kirkegård på tre kanter av kirka. Denne er avgrenset med et steingjerde med netting/stakittgjerde oppå. Av bebyggelse i kirkeområdet er det en støpul og kirkeport. På motsatt side av parkeringsplassen ligger en kirkestue. Rundt kirka på dens øvre side er det dyrkamark. Inne på kirkegårdsområdet er det flere store bjørketrær. Like nedenfor kirka går en vei som skiller kirkeområdet og nabogården. Langs veien er det anlagt en bjørkeallé. Av øvrig bebyggelse ligger det noen gårdstun i lia øst og vest for kirka. Kirka og nabogården som ligger tett innpå. Parkeringsplass og kirkestue helt til venstre i bildet. Noe av gårdsbebyggelse nedenfor kirke med bjørkeallé. Foto: Monica Anette Rusten. 18