NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/25 Klager: Norse Securities AS, Postboks 1474 Vika, 0116 Oslo Innklaget: Karl Johan Fonds AS, Postboks 1243 Vika, 0110 Oslo Saken gjelder: Manglende gjennomføring av handel etter påstått feilregistrering på Oslo Børs. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Professor dr. jur. Geir Woxholth (formann) Asbjørn Wangerud Jan Thomassen Erling Thuland 1
I Tirsdag 30. september 1997 kjøpte klager over Oslo Børs 11.000 aksjer i Stolt Comex Seaway til kurs 545,-. Dette ble gjennomført ved kjøp av 1.000 aksjer fra Orkla Finans (Fondsmegling) AS - heretter kalt Orkla - og 10.000 aksjer fra Karl Johan Fonds AS - heretter kalt KJF. Ordren ble gjennomført av klagers børsmegler etter ordre fra en av klagers kundemeglere på dennes hjemmekontor. Det hevdes at kjøpet ble gjort til en kurs som var feil og man søkte å annullere handelen, noe innklagede ikke har villet eller kunnet, hvorfor dette forhold er innklaget til Etisk Råd. Klagers anførsler: II Klager viser til at det mandag 29. september 1997 ble omsatt 300 aksjer i Stolt Comex på kurs 480. I USA sluttet kursen på USD 63.5/8 tilsvarende i underkant av kr. 450. Før børsåpning 30. september 1997 ble det omsatt 10.000 aksjer på kurs 466. Etter kontakt mellom klagers megler og kunden besluttet man å legge inne en kjøpsordre til litt under sluttkurs i USA og man ville kjøpe inntil 15.000 aksjer på kurs 445. Megler så at KJF var selger på kurs 545 og kjøper 10.000 aksjer på denne kurs kl. 13.56. Stock watch ved Oslo Børs kontaktet da klager vedrørende den aktuelle kurs og forespurte om denne var riktig, noe klager bekreftet bl.a. ved henvisning til at aksjen sluttet på kr. 550 i USA. Denne kurs tilsvarer ca. USD 77 som er nær 10 USD over «all time high». Det legges så inn en kjøperkurs i handelssystemet på 545 for 1.000 aksjer og en selgerkurs på 550 for 1.000 aksjer. Orkla selger til klager 1.000 aksjer på kurs 545 kl. 14.18. Noen minutter etter dette oppdager klagers meglers sidemann feilen og klager tok da kontakt med stock watch, ca. 14.25, for å få handelen annullert. Den aktuelle feil gjelder både kjøpet fra KJF og Orkla. Det vises også til at handelskursen ligger 100 kr. over den kursen klagers megler reelt forholder seg til. Klager søker å få annullert handlene. Orkla etterkom dette ønsket umiddelbart. Klager tok også kontakt med KJF som, ifølge klager, åpenbart søkte å få selgende kunde til å annullere, noe denne ikke ville. KJF nektet så å annullere til tross for at de involverte parter var klar over at man handlet på feil kurs, en kurs som lå langt utenfor markedet. KJF oppga kundens navn og telefonnummer, slik at klager selv kunne forsøke å få selger til å ombestemme seg, noe som ikke lyktes. Klager erkjenner at de har gjort en feil, men viser til at denne feilen er åpenbar og at det således vil være uriktig at andre meglere eller motparter skal kunne berike seg på, i dette tilfelle, klagers feil. Det hevdes at det er praksis for at man mellom meglere søker å rette opp slike feil som denne saken gjelder. Klager tok opp forholdet med Oslo Børs, som deretter tilskrev KJF ved brev 3. oktober 1997. Oslo Børs hadde ikke funnet grunnlag for annullering i medhold av børsreglene, og børsen viste i nevnte brev til at den aktuelle handel «ikke kan sees å være utenfor den handels-spread som må aksepteres i henhold til børslovens/børsforskriftens regler». Oslo Børs henstilte likevel sterkt til KJF om å få selger til å medvirke til en rimelig løsning, fordi det å tviholde på en gevinst som er fremkommet ved en menneskelig feilvurdering hos motparten «står fjernt fra de etiske prinsipper en markedsplass bør være tuftet på». Børsen reiste også spørsmål om 2
handelen ville stå seg ut fra en rimelighetsbetraktning, og det ble vist til at transaksjonen med annet meglerforetak ble annullert. Klager tilskrev også og orienterte Kredittilsynet om at den aktuelle handel i mot vanlig praksis ikke ble matchet i klagers oppgjørssystem og at den derfor ville falle i det etterfølgende VPSoppgjør. Klager har presisert at klager dreier deg om hvorvidt tekniske og faktiske feil hos en utførende megler hos klager skal kunne utnyttes til en uberettiget og urimelig gevinst for en kunde i et annet meglerfirma. Det vises videre til at det forhold at kunden (selger) ikke vil gi fra seg sin gevinst ikke bør være noe argument. Klager viser videre til at KJF i sitt tilsvar utelater relevant informasjon i relasjon til den emisjon som ble annonsert og en omsetning etter børsstengning på kurs 466. Det relevante er åpningskursen på Oslo Børs på 450 den aktuelle dag, og kursen falt forøvrig natten før i USA. Det hevdes at KJF ikke har fulgt opp børsens oppfordring om å få til en annullering ut over å oversende børsens brev til kunden. Det fremheves at dette ikke dreier seg om gjennomføring av en børshandel, men om et etisk forhold til uberettigede gevinster. Man klager deretter på KJF for ukollegial opptreden og brudd på god forretningsskikk. Innklagedes anførsler: III KJF viser til at de ble kontaktet av sin kunde tirsdag 30. september 1997 kl. 11.35 som ønsket å legge ut for salg 10.000 aksjer i Stolt Comex. Beste selger i markedet var da på kurs 550. Kunden ønsket å legge aksjene ut for salg til kurs 545, hvilket ble gjort kl. 11.36. Kl. 13.56 ble aksjene tatt ut av klagers megler og KJF avmeldte da til sin kunde. Det hadde forut for dette vært kontakt mellom klagers og innklagedes meglere, fordi klagers megler ville sjekke med hjemmekontoret før han tok aksjene. Etter dette var kjøperkurs 545 og selger 550. Dette bildet holdt seg frem til kl. 14.18 da det ble omsatt ytterligere 1.000 aksjer på kurs 545. Bildet var uforandret frem til kl. 14.22 da kjøper på 545 trakk seg ut. Kl. 1428 ble KJFs megler kontaktet av egen børsmegler. Bakgrunnen var at stock watch ved Oslo Børs hadde informert om at klager påstod de hadde gjort en feil og ønsket handelen annullert. Det ble fra stock watch samtidig påpekt at de aktuelle kurser ikke var av en slik karakter at Oslo Børs ikke ville godkjenne dem. KJFs megler kontaktet selger og forklarte situasjonen, men kunden stilte seg uforstående til problemstillingen og ville ikke annullere handelen. KJF viser til at selger har anført at Stolt Comex leverte regnskapstall 29. september 1997 som oversteg markedsforventningene. En av kundens rådgivere som følger Stolt Comex tett (ikke KJF) hadde derfor oppjustert sine estimater betydelig, bl.a. over 20% økning i EPS for 1997. Basert på dette virket ikke en økning i kursen til 545 fra sist omsatte på 480 den 29. september 1997 som urimelig for kunden. Selger sa seg villig til å samtale med klager direkte hvorfor KJF oppga kundens identitet til klager. KJF viser forøvrig til den kontakt som var med Oslo Børs og stock watch, jfr. klagers anførsler. Oslo Børs bekreftet overfor KJF at det ikke var grunnlag for å annullere handelen og denne ble sluppet opp og lagt inn med oppgjør 3. oktober 1997. Klager slapp ikke opp handelen, og den ble derfor ikke gjort opp på oppgjørsdag. Norse hadde tatt skriftlig kontakt med Oslo Børs som igjen tilskrev KJF som mottok det aktuelle brev 6. oktober 1997, der det ble anmodet om medvirkning til å løse saken, jfr. 3
ovenfor. Dette brev ble besvart 15. oktober 1997, og det fremgår av dette at oppfordringen fra Oslo Børs ble videreformidlet til selger. I dette brev fremholder KJF at de stiller seg noe undrende til børsens rolle i denne saken. Bakgrunnen for dette er at børsen selv erkjenner at de ikke har hatt grunnlag for å annullere den aktuelle handel. Børsens anmodning baseres på hensyn som legger utenfor børslovens/børsforskriftens regler. I børsens brev er det henvist til betydningen av ryddige forhold mellom aktørene på markedsplassen, noe KJF for så vidt er enig i. KJF bemerker dog at børsen i den aktuelle sak går inn i en tvist mellom to børsmedlemmer hvor børsen selv har funnet at handelen ikke bryter med børslov eller børsforskrift. Videre gjøres dette etter å ha hatt møte kun med den ene part og uten at KJF var kjent med at børsen arbeidet med slike vurderinger. I tillegg gir børsen uttrykk for hvordan børsen kan tenke seg at problemet løses rettslig. Ved brev 16. oktober 1997 fra Oslo Børs tas KJFs og kundens standpunkt til etterretning og Oslo Børs forutsetter at handelen blir gjort opp. Etter dette har det mellom partene foregått samtaler og en viss korrespondanse med hensyn til hvordan oppgjøret og den underliggende tvist eventuelt kunne løses. KJF purret klager flere ganger med hensyn til oppgjør, og først 28. oktober 1997 ble handelen matchet, og oppgjøret fant sted 29. oktober 1997. KJF fremhever at børsmedlemmer er forpliktet til å gjennomføre inngåtte handler som er godkjent av Oslo Børs, selv om de skulle være omtvistet KJF beklager den situasjon som har oppstått, men mener de har gjort det som kan forventes med hensyn til å søke handelen annullert. Når handelen er avmeldt til kunden, er det imidlertid ikke lenger kun et forhold mellom børsmedlemmer. Videre vises til at det er klager som har opptrådt uprofesjonelt og gjort en rekke aktive feil i saken. De har selv skapt den aktuelle situasjon, og KJF har derfor vanskelig for å forstå at de er innklaget i nærværende sak. Det synes å være enighet om at klager uheldigvis har begått flere feil over en i børssammenheng lang periode. Det synes videre å være enighet om at inngåtte handler mellom børsmedlemmer på- og godkjent av - Oslo Børs skal gjennomføres selv om det foreligger en tvist. Uenigheten synes å ligge i hvem som skal bære det «tap» som har oppstått i en slik transaksjon. Det dreier seg med andre ord om tapet skal bæres av den megler som har gjort feilene og får «tap» ved å måtte motta aksjene til den kurs som ble avtalt, eller om tapet skal tas av den andre megler som har gjennomført en formelt korrekt handel, inklusive avmelding til kunden, eller denne kunde som mener å ha - og faktisk har - gjort en helt ordinær og formelt riktig handel. Det vises også til at man har latt klager få kontakt med den aktuelle selger fordi denne, etter KJFs vurdering, selv måtte medvirke. Det er ikke ukjent at børsmedlemmer gjør feil, og det er ikke første eller siste gang man vil forsøke å begrense eget tap ved å få slike handler annullert. Det er ikke alltid dette lykkes, og at det derfor oppstår «tap» som oppfattes som urimelige for den som må ta det. Når det gjelder klagers påstand om at man søker å unnlate å ta med deler av det faktiske forhold, avvises dette av KJF og de viser til kundens argumentasjon og det forhold at de aktuelle synspunkter fremkommer andre steder i den fremlagte dokumentasjon. På bakgrunn av ovenstående og den måten klager har håndtert den aktuelle sak, vil KJF innklage klager under henvisning til de etiske normer 7-2 og 7-4. 4
Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 8. oktober 1997. Innklagede innga tilsvar ved brev 31. oktober 1997 og partene har deretter kommentert hverandres anførsler en gang hver. I tillegg har partene fremlagt den underliggende korrespondanse med Oslo Børs. IV Det foreligger ingen uenighet om de faktiske forhold. KJF ble kontaktet av sin kunde tirsdag 30. september 1997 kl. 11.35 som ønsket å legge ut for salg 10.000 aksjer i Stolt Comex. Beste selger i markedet var da på kurs 550. Kunden ønsket å legge aksjene ut for salg til kurs 545, hvilket ble gjort kl. 11.36. Klager besluttet etter kontakt med sin kunde å legge inn en kjøpsordre på inntil 15.000 aksjer på kurs 445. Kl. 13.56 ble aksjene tatt ut av klagers megler og KJF avmeldte til sin kunde. Det hadde forut for dette vært kontakt mellom klagers og innklagedes meglere, fordi klagers megler ville sjekke med hjemmekontoret før han tok aksjene. Stock watch ved Oslo Børs kontaktet klager vedrørende den aktuelle kurs og forespurte om denne var riktig, noe klager bekreftet bl.a. ved henvisning til at aksjen sluttet på kr. 550 i USA. Det legges så inn en kjøperkurs i handelssystemet på kr. 545.- for 1.000 aksjer og en selgerkurs på kr. 550.- for 1.000 aksjer. Orkla selger til klager 1.000 aksjer på kurs 545.- kl. 14.18. Bildet var uforandret frem til kl. 14.22 da kjøper på 545 trakk seg ut. Noen minutter etter dette oppdager klager feilen, og klager tok da kontakt med stock watch, ca. kl. 14.25, for å få handelen annullert. Kl. 14.28 ble KJFs megler kontaktet av egen børsmegler. Bakgrunnen var at stock watch ved Oslo Børs hadde informert om at klager påstod de hadde gjort en feil og ønsket handelen annullert. Det ble fra stock watch samtidig påpekt at de aktuelle kurser ikke var av en slik karakter at Oslo Børs ikke ville godkjenne dem. KJFs megler kontaktet selger og forklarte situasjonen, men kunden ville ikke annullere handelen. Klager søkte å få annullert den andre handelen, og Orkla etterkom dette ønsket umiddelbart. Klager tok også kontakt med KJF som, ifølge klager, åpenbart søkte å få selgende kunde til å annullere handelen, noe denne ikke ville. KJF nektet så å annullere. KJF oppga, etter avtale med sin kunde, kundens navn og telefonnummer slik at klager selv kunne forsøke å få selger til å ombestemme seg, noe som ikke lyktes. Det er etter Rådets oppfatning rimelig klart at klager selv har gjort flere feil, og at det dreier seg om feil bestrides ikke av KJF, i forbindelse med innleggelse av ordre i børssystemet med tilhørende bekreftelse av riktighet overfor Oslo Børs. Rådet legger videre til grunn at Oslo Børs ikke fant grunnlag for annullering i medhold av børsregelverket. Praksis har tidligere vært at en handel for å bli annullert måtte bero på en åpenbar feiltagelse. Rådet har tidligere behandlet spørsmål knyttet til feilregistrering av kurser og handel på dette grunnlag i sak 1992/04 og 1994/03. Rådet presiserte i disse saker at handler sluttes på basis av de kurser som legges inn i handelssystemet og at disse er bindende for den enkelte megler. Megler bærer i utgangspunktet selv risikoen for eventuelle egne feilregistreringer. Det er imidlertid en vel etablert praksis at meglerne søker å imøtekomme reklamasjoner dersom den registrerte handel beror på en feil og denne lar seg rette uten konsekvenser for sluttkunden. Rådet presiserte at det, også for de tilfeller der kunden har fått bekreftet handelen, er en etablert praksis å søke å omgjøre handler som beror på klare feilregistreringer. I sak 1994/03 uttalte Rådet, som svar på spørsmål fra Oslo Børs, at det for børsens vurdering av om handler skal annulleres bør kunne legges vekt på den ovennevnte skikk, dog slik at en anmodning om annullering bør avvises med mindre kursstillelsen beror på en åpenbar feiltagelse. Forsåvidt gjelder spørsmålet om det aktuelle handel burde vært annullert av Oslo Børs, så er dette ikke en del av nærværende klage, men rådet vil likevel ikke unnlate å bemerke at man ikke kan se at 5
den angjeldende kursstillelse måtte anses som åpenbart feilaktig. Rådet viser også i denne sammenheng til at klager forsåvidt gjentok sin feil flere ganger og at det var kontakt mellom klagers børsmegler og kundemegler før handelen ble sluttet og bekreftet overfor KJF. I dette ligger at klagers kundemegler, til tross for sin avtale med kunden om en kurs på 445, på forespørsel fra sin børsmegler om slutning til kurs 545, har bekreftet sistnevnte kurs. Det neste spørsmål blir da om KJF som motpart, på tross av de klare feil fra klagers side, burde annullert handelen. Rådet legger til grunn som uomtvistet at KJF straks handelen ble sluttet avmeldte denne til kunden. Videre legges det til grunn som uomtvistet at de straks de ble kontaktet med anmodning om annullering fra klager tok kontakt med sin egen kunde, som også ble satt i direkte kontakt med klager. Det fremstår som klart at KJFs kunde ikke ville annullere handelen og dersom dette da skulle skje mellom klager og KJF ville dette innebære at KJF måtte oppfylle overfor sin kunde uten å få tilsvarende salgsproveny fra klager som kjøper. Dette igjen ville innebære at KJF ville måtte bære et tap som, uomtvistelig, har oppstått som følge av flere feil hos klager. Rådet kan ikke se at det foreligger holdepunkter for å hevde at en slik løsning vil være i samsvar med de etiske retningslinjer for handelen mellom børsmedlemmer. Tvert om vil dette stå i motstrid til de tidligere avgjørelser Rådet har avgitt og Rådet kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at praksis på dette punkt har endret seg siden de nevnte avgjørelser ble truffet. Klager kan således ikke få medhold i sin klage. KJF har innklaget klager for brudd på de etiske normer 7-2 og 7-4, noe Rådet antar må være 6-2 og 6-4, som retter seg mot denne sakens problemstillinger - kollegial opptreden utad og forholdet til andre medlemmer. Rådet oppfatter denne klagen slik at klagers håndtering av denne saken, med de påstander som fremsettes overfor Oslo Børs, er i strid med 6-2. Rådet kan vanskelig se at dette er tilfelle, da det må være fullt ut berettiget å ta opp slik problemstillinger med Oslo Børs eller andre offentlige organer. Dette selv om språkføringen i de aktuelle innlegg med fordel kunne vært noe mer avdempet. Når det gjelder 6-4, fastslår denne at et verdipapirforetak skal medvirke til at andre medlemsforetak ikke blir stilt overfor unødige forsinkelser i forbindelse med avvikling av handler med norske eller utenlandske finansielle instrumenter, samt medvirke til å begrense og avhjelpe forsinkelser i avviklingen av handler, jfr. første ledd. Spørsmålet Rådet da må ta stilling til er om nektelse av å gjennomføre en sluttet børshandel, fordi det i ettertid oppstår tvist om det underliggende forhold, er i strid med ovennevnte regel. Begge parter synes å være enige om at man skal gjennomføre handler eller følge Oslo Børs pålegg selv om man mener handelen baseres på et uriktig grunnlag. Rådet er enig i dette. Rådet er av den oppfatning at handler som sluttes på Oslo Børs og som ikke blir annullert av partene eller Oslo Børs, skal gjennomføres oppgjørsmessig. Dette må sees i sammenheng med hvordan handels- og oppgjørssystemet fungerer og det vil kunne skape uholdbare forhold med risiko for feil i oppgjørssystemet som påvirker andre aktører, jfr. den multilaterale avregning, dersom en sluttet handel etter en aktørs eget forgodtbefinnende skal kunne holdes tilbake. Rådet viser også til at verdipapirhandelloven i 9-6 fastslår at verdipapirforetak skal registrere handler i VPS-registrerte finansielle instrumenter i Verdipapirsentralen samme dag som avtale inngås. Etter Rådets oppfatning har klager ved sin nektelse av å gjennomføre handelen, som dog ble gjort opp den 29. oktober 1997, overtrådt de etiske normer 6-4 selv om Oslo Børs ved sin opptreden kan ha gitt et uklart bilde av hvordan klager burde forholde seg. Klager meddeles kritikk for sin manglende medvirkning til oppgjør. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: 6
1. Klagen fra Norse Securities AS tas ikke til følge. 2. Norse Securities AS meddeles kritikk for sin manglende medvirkning til oppgjør. Oslo den 17. april 1998 7