N o t a t R I A - 0 2

N o t a t R I A - 0 2 Oppdrag: Hausmannskvartalene - Støy fra vegtrafikk Dato: 29. november 2005 Emne: Oppdr.nr.: 114452 Til: arch unoas Knut Nesje Kopi: Utarbeidet av: Stein Christiansen Kontrollert av: Marius Castberg Bråthen Sign.: Sign.: Godkjent av: Stein Christiansen Sign.: Sammendrag: Multiconsult, seksjon akustikk, har beregnet lydnivå fra vegtrafikk ved planlagt ny barnehage i Hausmannskvartalet i Oslo. For barnehagens uteareal vil lydnivået med en støyskjerm mot Jess Carlsens gate være tilfredsstillende og ligge i hvit sone i henhold til anbefalte grenseverdier i T-1442. For å tilfredsstille grenseverdi for innendørs lydtrykknivå fra utendørs vil det være behov for spesielle lydhensyn med tanke på fasader. Dimensjonering av lydisolasjonskrav til de ulike delene av fasadenes må gjøres på et senere tidspunkt. Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. KRAV OG RETNINGSLINJER...2 2.1 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER, T-1442...2 3. FORUTSETNINGER...3 3.1 BEREGNINGSSITUASJON...3 3.2 TRAFIKKSITUASJON...4 4. RESULTATER...4 5. LYDNIVÅ INNENDØRS...6 MULTICONSULT AS Hoffsveien 1 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: 22 51 50 00 Fax: 22 51 50 01 www.multiconsult.no

1. Bakgrunn Multiconsult AS, seksjon akustikk, har fått i oppdrag av arch uno ved Knut Nesje å beregne lydnivå fra vegtrafikk for planlagt barnehage i Hausmannskvartalet i Oslo kommune. Beregningsresultatene er sammenlignet med gjeldende støygrenser. Multiconsult har tidligere beregnet lydnivå fra vegtrafikk for det samme kvartalet 1. Det var da kun tiltenkt leiligheter og næring i byggene. Beregningene er oppdatert for å ta høyde for plassering av barnehage med utearealer i bakgården. Det er benyttet de samme trafikkdata og beregningsunderlag som tidligere. 2. Krav og retningslinjer For definisjoner på benyttede akustiske parametre henvises det til vedlegg 1. 2.1 Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442 Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442 2. T-1442 er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter Forurensingsloven og Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Støybelastning beregnes og kartlegges ved en inndeling i tre soner: rød sone, nærmest støykilden, område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. gul sone, er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. hvit sone, angir en sone med tilfredsstillende støynivå, og ingen avbøtende tiltak anses som nødvendige Kriterier for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier Støykilde Støysone* Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Veg 55 L den < 65 70 L 5af < 85 L den 65 L 5af 85 1 Multicinsult Notat RIA01, Hausmannskvartalene Støy fra vegtrafikk, datert 29. november 2005. 2 T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", 1. utgave jan. 2005. 114452/sc 29. november 2005 Side 2 av 7

3. Forutsetninger Det er utført beregninger av støy fra vegtrafikk for planlagt nybygg i Hausmannskvartalet i Oslo Kommune. Beregningene er utført ved hjelp av programmet Cadna/A versjon 3.6.117 som er basert på Nordisk Beregningsmetode for vegtrafikk 3. 3.1 Beregningssituasjon Beregningene er utført med utgangspunkt i oppgitt trafikkmengde, andel tungtrafikk, skiltet hastighet og topografiske forhold. Digital terrengmodell er benyttet. Bygget er planlagt med 7 etasjer mot Hausmannsgata, og 5 og 6 etasjer lenger inn på området. Alle beregninger av støykoter er gjort i høyde 1,5 meter over terreng. Figur 1 viser en oversikt over barnehagens plassering. Figur 1: Oversikt over beregningsområdet I beregningsresultatene er inklusiv fasaderefleksjonsbidrag (+ 3dB) fra omliggende bygninger. Fra det aktuelle bygget er det, i henhold til definisjonen av L den, ikke inkludert noe refleksjonsbidrag. 3 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method, Temanord 1996:525. 114452/sc 29. november 2005 Side 3 av 7

3.2 Trafikksituasjon Trafikktall for de omliggende vegene er oppgitt fra Oslo Kommune, Samferdselsetaten. Det er antatt en årlig trafikkøkning på ca 1 %. Oppgitte trafikktall for vegene er derfor økt i henhold til dette for fremskrivning av resultatene 10 år frem i tid. Tabell 2:Trafikktall som er benyttet i beregningene. Veg Telleår Oppgitt ÅDT Framskrevet (år 2015) Andel tungtrafikk Skiltet hastighet Osterhaugsgate 1997 1500 1800 0 % Hausmannsgate 1997 9500 11400 10 % Mariboes gate 2005 1360 1580 5 % 50 km/t Møllergata 1997 2500 3000 5 % Jess Carlsens gate er opplyst å være stengt og benyttes som gatetun. Det er derfor ikke lagt inn noe trafikk for denne i beregningene. I beregningene er det tatt utgangspunkt i en standard døgnfordeling av trafikken (gruppe 2 iht. T-1442 (By og bynære områder)) på Dag/kveld/natt 74 / 16 / 10 %. 4. Resultater Figur 2 viser støykotekart for A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld (L den ) for fremtidig situasjon for uteraealet til barnehagen. Lydnivået på barnehagens uteareal vil få lydinnfall fra refleksjoner via bygningene i kvartalet ut mot Jess Carlsens gate. For å redusere dette lydbidraget anbefales det at det bygges et tett gjerde mot Jess Carlsens gate. Dette gjerdet må bygges som en støyskjerm. Høyden burde være 2 meter. Plassering av støyskjermen er vist i Figur 2 med en blå strek. 114452/sc 29. november 2005 Side 4 av 7

Figur 2: Støykotekart L den [db], beregningshøyde 1,5 m over terreng Bygningene i området ligger i rød sone. Det høye lydnivået skyldes kort avstand til vegene rundt bygningene. Det er ingen oppholdsareal i denne røde sonen. For barnehagens uteareal vil lydnivået med en støyskjerm mot Jess Carlsens gate være tilfredsstillende og ligge i hvit sone i henhold til anbefalte grenseverdier i T-1442. 114452/sc 29. november 2005 Side 5 av 7

5. Lydnivå innendørs Et høyt lydnivå på fasaden kan godkjennes dersom man tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav til innendørs lydnivå. Dette er i utgangspunktet ikke et problem så lenge det blir ivaretatt i den videre planlegging av bygningene. Tabell 4 under angir oversikt over minimumsløsninger ved valg av fasadeelementer i forhold til lydnivå. Det er tatt utgangspunkt i rom med følgende mål: Areal yttervegg (S) 10 m 2 (yttervegg) Volum av rom (V) 30 m 3 Vindusareal 40 % av yttervegg Etterklangstid (T) 0,5 sekunder Rom med enkeltmål som avviker vesentlig fra det som er oppgitt over må behandles spesielt. Tabell 4: Oversikt over typiske minimumsløsninger ved valg av fasadeelementer i forhold til lydnivå L den < 55dB 55-60dB 60 65dB 65 70dB VENTIL (1) VINDU TETT VEGG Klaff / spalteventil Klaff / spalteventil Enkel støydempet ventil. Enkelt glass evt. 2-lags isolerglass R'w +Ctr > 23dB Eldre type bindingsverk R'w +Ctr 30dB Enkelt glass evt. 2-lags isolerglass R'w +Ctr = 25 30dB Bindingsverk R'w +Ctr 35dB Isolert lokk samt isolert kanal gjennom vegg. Glass med forbedret støyisolsasjonevne R'w +Ctr = 30 35dB Ny type bindingsverk R w +Ctr 40dB Støydempet ventil. Lang kanal gjennom vegg, evt. elektrisk vifte. Spesielle støyisolerende glass R'w +Ctr = 35 40dB Bindingsverk med ekstra isolasjonsevne R'w +Ctr 45dB (1) Ved L A,ekv,24t > 55dBA forutsettes maks 1 ventil per 15m 2 ytterveggens areal. Endelig dimensjonering av krav til lydisolasjonsegenskaper for de ulike delene av fasade må gjøres på et senere tidspunkt når endelig planløsning er klar. 114452/sc 29. november 2005 Side 6 av 7

V E D L E G G 1 Vedlegg 1: Definisjoner. A-veid lydnivå, L A Lydnivå fremkommet ved å veie hvert frekvensbånd etter en kurve som er tilpasset menneskeørets. Menneskeøret er mest følsomt i området rundt 1000Hz og minst følsomt ved lave frekvenser. Måles med lydnivåmåler med frekvensveiekurve A, som spesifisert i IEC publikasjon 651. Angis i desibel (dba). A-veid ekvivalent lydnivå, L A, ekv, T Konstant A-veid lydtrykknivå som i et tidsrom T fra tiden t 1 til t 2 gir samme A-veide lydenergi som den aktuelle tidsavhengige lydkilden. Angis i desibel (dba). A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L den A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy 4, og periodeinndelingene er i tråd med anbefalingene her. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. A-veid maksimalt lydnivå, L 5,AF A-veid nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser 4 Direktiv 2002/49/EF 114452/sc 29. november 2005 Side 7 av 7