Phytophthora i jordbær og bringebær Arne Stensvand, Maria Luz Herrero, Håvard Eikemo, Venche Talgø
Black root rot Rhizoctonia fragariae + Pythium spp. Siderøtene tørkar inn Mørke flekkar på røtene, røtene etterkvart svarte Kjernen i røtene kvite i starten, men kan endra farge til rustbrun Plantene kan kollapsa i periodar med stress Sjukdomen kjem gjerne på tung jord og der det har vore dyrka jordbær i mange år Foto: Ontario Ministry of Agriculture, Food and Rural Development
Visnesjuke Verticillium dahliae Verticillium albo-atrum Liknar tørkestress, mest synleg første året etter skade Bune parti på blada, mellom nervene og langs kantane Ytre, eldre blad visnar først, indre, yngre blad misfarga (blå-grøne) Soppen går i leiingsvevet Rotdød mørke røter Plantevisning Sjuke planter kan observerast enkeltvis eller i større område Fleire vertplanter, inkludert potet Foto: Ontario Ministry of Agriculture, Food and Rural Development
Phytophthora i bær Phytophthora fragariae raud marg i jordbær Phytophthora cactorum rotstokkròte og lêrròte i jordbær Phytophthora rubi raud rotròte i bringebær
Felles for Phytophthora Oosporar (kvilesporar): tjukkvegga, lever mange år i jorda uten vertplanter Zoosporar: rører seg nokre millimeter i jordvatnet, passiv transport over større avstandar med vatn. Infiserer røter gjennom rothåra (P. fragariae og P. rubi) eller sprekkar i rotstokken (P. cactorum) Sporangium med zoosporar Oosporar (kvilesporar) i margen på jordbærrøter
Phytophthora er ikkje eigentlege soppar, men vert ofte kalla algesoppar eller eggsporesoppar Alle Phytophthora-artar likar seg ved fuktige tilhøve i jorda, difor mest skade i søkk og hellingar i terrenget der vatnet står lenge P. fragariae og P. rubi veks og utviklar seg best ved låg temp., mens P. cactorum har høgare optimal temp. Spreiingsvegar: plantemateriale, drensvatn og overflatevatn, jordsøl på maskiner, reiskapar, skotøy, klede, etc.
Raud marg (Phytophthora fragariae) For å hindra introduksjon av P. fragariae til landet har det sidan 1986 vore forbode å importera jordbærplanter, formeiringsmateriale av jordbærplanter og andre artar/kryssingar innan slekta Fragaria 1995 landsomfattande undersøking, tok ut 200 prøvar frå om lag 10% av jordbærprodusentane i Noreg 1996 retta kontroll, tok ut 135 prøvar, konsentrert i område der det hadde vore påvising tidlegare 2006/2007 etter påvising i Søgne vart det tatt ut mange prøvar i dette området Det vert årleg gjennomført undersøking for raud marg i planteproduksjonen. Det var påvising hos ein sertifisert planteprodusent i 1996, men elles har det aldri vore funn. Det er 0-toleranse for raud marg i planteproduksjonen
Påvising i 1995-97 Hedmark: 3 produsentar i Stange og Ringsaker Aust-Agder: 3 produsentar i Arendal og Grimstad Vest-Agder: 1 produsent i Kristiansand Rogaland: 2 produsentar i Vindafjord Hordaland: 1 produsent i Etne Påvising i 2006/2007 Vest-Agder: 2 produsentar i Søgne
OK program i Mattilsynet 2008/2009 P. fragariae er karanteneskadegjerar, i vedlegg 1 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Prøvar frå om lag 250 jordbærprodusentar i alle fylke i Noreg, ikkje hos planteprodusentar Ved funn vart det tatt ut ekstra prøvar hos produsentar som hadde hatt samarbeid med gardsbruk med funn
Raud marg er pr. 2010 registrert på 22 brukseiningar Ny påvising 2009-2010 Bør vi endra forvaltingspraksis som følgje av nye funn? Norsk sertifisert planteproduksjon nøye følgt opp har truleg sterkt medverka til redusert spreiing av sjukdomen Ny påvising 2008-2010 Ulemper: Relativt strengt regime ved påvising Raud marg er hovedårsak til importforbod av jordbærplanter betre plantekvalitet ved opnare grenser?
Kristiansand Arendal Grimstad
Frå felt i Molde med raud marg, 11. juni 2009
Margen brunraud i nyinfiserte røter
Utfyllende bestemmelser om tiltak mot raud marg På eigedomar der jorda er smitta med raud marg er det forbode å: Selja eller overdra til vidare dyrking jordbærplanter eller anna plantemateriale som kan føra med seg smitte Ha samarbeid om maskinar og reiskapar med andre brukseiningar Dyrka jordbær nærare enn 100 m frå grense til annan eining. Pga. topografiske tilhøve kan andre krav til avstand setjast Det er meldeplikt dersom ein har mistanke om raud marg Det er ikkje forbode å ha sjølvplukk Det er ikkje krav om nedsviing og karantene for smitta jordbærfelt
Duncans test utvikla av Jim Duncan (SCRI) Testing av planter frå planteprodusentar og ved mistanke om funn Som regel 20 planter frå kvar prøve Kuttar av rotspissar frå innsamla planter Fragariae vesca var. alpina Alexandra som testplante Fem veker ved 15ºC og fuktig jord, men ofte symptom etter 2-3 veker Ser etter visning og oosporar i røtene DNA (PCR)-test direkte på rotmassen
Visnande planter, karakteristiske kvilesporar langs margen i røtene og molekylær (PCR) test av rotmassen for innhald av P. fragariae LS1 LS2 B1 B2 B3 B4 B5 B6
Rotstokkròte (Phytophthora cactorum) Mursteinsraud misfarging i rotstokken, kan ha hulrom i vevet, skarp grense til friskt vev Ofte relativt friske røtter Unge blad visnar først, plantene kan dø raskt i tørt, varmt vær Høg temperatur og mykje vatn ved planting stimulerer infeksjon Går inn gjennom sår i rotstokken fryselagra planter spesielt mottakelege
P. cactorum bilete frå Danmark (Bodil Damgaard Petersen) Hulrom i stengelen Truleg samanheng med at det er små planter som er smitta
Rotstokkròte på Sonata, juni 2010
Felt med angrep av P. cactorum der smitten truleg har kome inn med plantemateriale, smitten følgjer plantebretta
Gradering av sjukdomsangrep (1-8) Gradering (1-8) av angrep av P. cactorum Rotstokken såra eller usåra ved påføring av smitte Dette illustrerer at sår i rotstokken (som til dømes etter fryselagring) gjer plantene meir mottakelege 8 6 4 2 0 Jonsok Inga Polka Zephyr Korona Honeoye Bounty Glima Senga Sengana Såra Usåra
Phytophthora cactorum Funnen på nærare 200 vertplanter i meir enn 60 plantefamiliar Vanleg årsak til rotròte og rothalsròte hos mange prydplanter, rothalsròte og bleikròte i eple og pære og lêrròte i jordbær P. cactorum som gir rotstokkròte er ein spesiell patotype (rase) Rotstokkròte påvist for første gong i Tyskland i 1952 og i Noreg i 1992 Årsaka til at sjukdomen er vorten problematisk hos oss, er endringar i sortimentet
Rostokkròte står ikkje på lista over farlege plantesjukdomar, men han skal ikkje førekoma ved sal av sertifisert plantemateriale Felt med påvising går ut av produksjon i minst 4 år Det er påvist rotstokkròte hos fleire planteprodusentar
Lêrròte (Phytophthora cactorum) Lêrròte stort problem ved dyrking til konserves Seig, læraktig ròte Spesiell lukt og smak sikker diagnose for dei som kjenner det Kraftig regnvær og høg temperatur er typisk lærråte-vær Mindre enn 2 t infeksjonstid ved 17-25 C Regnsprutspreiing av zoosporar Kan infisera frukter i alle stadium Gamle, mumifiserte frukter viktig smittekjelde Mest vanleg i dårleg drenerte område der det gjerne står vatn eller på bær med direkte kontakt med jord Polka er svært mottakeleg
Tiltak mot lêrròte God drenering i jorda, dyrking på drill (zoosporar danna i vassdammar) Smale, luftige rader, planting på luftige stader, unngå skuggefulle område, plant med vindretninga Dryppvatning Halmdekke hindrar at bæra får jordkontakt og hindrar vassprutspreiing Svart plast, gras i midtgangen Signum/Amistar, Switch
Foto: I. Norin Foto: N. Heiberg Raud rotròte (Phytophthora rubi) Bærande skot visnar, nye skot ròtnar frå basis, har ofte ein karakteristisk bøy i toppen Skarp overgang mellom friskt og sjukt vev, både på årsskot og røter Raudbrun farge under barken på nyinfiserte røter Sjukdomen startar ofte flekkvis i åkeren Foto: N. Heiberg
Foto: Ontario Ministry of Agriculture, Food and Rural Affairs
Det fins fleire andre Phytophthora-artar som kan angripa bringebær, men dei er ikkje rekna som så alvorlege som P. rubi Andre artar: P. megasperma, P. cactorum, P. citricola, P. cryptogea, P. drechsleri, P. cambivora
Tiltak mot Phytophthora i bær Friske planter Johan Vestbø (planteprodusent), Helen I. Hauger (Mattilsynet), Kjell Ivar Schia (Sagaplant), Arvid Berge (Mattilsynet) Samarbeid med sertifiserte planteprodusentar, her er det gjennomgang av plantesanitære tiltak hos Johan Vestbø
Sortsresistens Mottakelegheit for rotsokkròte hos ulike jordbærsortar (Eikemo et al. 2003) + = svært sterk +++++ = svært svak Store skilnadar mellom sortane Sonata truleg omtrent som Polka Sort Mottakelegheit Senga Sengana + Glima +(+) Bogota ++ Bounty ++ Calypso ++ Honeoye +++ Rita +++ Korona +++ Lambada +++ Zephyr ++++ Polka ++++ Elsanta ++++ Evita ++++ Tamella +++++
Resistens mot Phytophthora fragariae fins, men truleg i liten grad hos våre jordbærsortar Det er skilnad i resistens mot Phytophthora rubi mellom bringebærsortar - Glen Moy døme på ein svært mottakeleg sort, mens Glen Ample er noko sterkare
Drenering/ vatn i jorda Dyrking på drill og i plasttunnelar har positiv effekt Foto: SCRI Bilete frå forsøksfelt i Skottland (SCRI) med same forsøk som Nina Heiberg hadde på Njøs Foto: SCRI
Tal friske skot 60 50 40 30 20 10 0 Flate bed Opphøga bed Flate bed + oxadixyl Opphøga bed + oxadixyl Forsøk med opphøga bed og bruk av oxadixyl i Veten. Tal friske skot (uten P. rubi). Gjennomsnitt for tre års forsøk på Njøs (Nina Heiberg)
Kjemiske tiltak Aliette (fosetyl-al) er tillatt brukt i jordbær (veksthus, tunnel, friland) Aliette godkjent ved planteoppal i jordbær, men ikkje godkjent i bringebær Ridomil Granulat (metalaxyl) har vore brukt (på dispensasjon) i bringebær Ridomil Gold (metalaxyl + mancozeb) har vore brukt i Skottland Recoil (oxadixyl + mancozeb) har tidlegare vore godkjent i Skottland og England Aliette har førebyggjande verknad, mens Ridomil også vil stoppa veksten Resistensfare ved hyppig bruk av Ridomil
Avling i tonn pr. hektar Tal skot pr. plante 10 8 6 4 2 0 25 Ubehandla Aliette Ridomil Forsøk med Aliette og Ridomil mot raud rotròte i bringebær (Bristow og Hummel, Washington, USA) 20 15 10 5 0 Ubehandla Aliette Ridomil
Testing av soppmiddel mot P. rubi i bringebær (J. Elmhirst, BC, Canada) Forsøk 1: Det biologiske preparatet Pre-stop (Gliocladium catenulatum) og dei kjemiske preparata Tanos (famoxadone + cymoxanil), Pristine (boscalid + pyraclostrobin), Compass (trifloxystrobin) og Curzate (cymoxanil) gav godt resultat Forsøk 2: Pristine (boscalid + pyraclostrobin) gav best resultat. Allegro (fluazinam) og Ranman (cyazofamid) gav også brukbart resultat Boscalid + pyraclostrobin = Signum Trifloxystrobin = Amistar
Shirlan (fluazinam) brukt mot tørròte i potet er brukt mot P. rubi i Skottland (gode resultat frå forsøk der), men er på veg ut i Noreg Acrobat WG (dimetomorf + mankozeb) er brukt mot tørròte i potet, godkjent på dispensasjon mot P. rubi i England. Pga. innhald av mankozeb er det truleg på veg ut i Noreg