Vil koding med automatiske rutiner føre til usikkerhet?

Like dokumenter
Vil koding av inndata med automatiske rutiner føre til usikkerhet?

Modellstruktur for tverretatlige regionale persontransportmodeller i Norge. Olav Kåre Malmin SINTEF Teknologi og samfunn, Veg og samferdsel

Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin. SINTEF A5028 Åpen RAPPORT

Olav Kåre Malmin. Kurs RTM Kursdag. Teknologi for et bedre samfunn

Etablering av delområdemodell for Agder-fylkene. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin, Solveig Meland.

Sykkelreiseplanlegger

Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Trafikknotat. E134 Bakka - Solheim

MODELL FOR GÅING, FART OG RUTEVALG. Olav Kåre Malmin (tilrettelagt og presentert av Yngve Frøyen)

Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager

Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni Trafikknotat. Delrapport Trafikkregistreringer analyse.

Trafikdage Ålborg Universitet august 2007

Tema på sesjon: Trafikkmodeller og transportøkonomi, trafikmodeller

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen

SINTEF A Åpen. Rapport. Byversjon for RTM DOM-Øs old. Forfa er(e) Olav Kåre Malmin

Fenomenet bilkø samt kapasitet og forsinkelse

Effektiv dataflyt knyttet til transportmodeller i Norge

Skredmodulen i EFFEKT

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser

Regional transportmodell for Delområder

KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?

Trender som påvirker NVDB

Trafikkavvikling ved KØ

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Effekter av dyrere bilbruk

NTP-Transportanalyser

Prosjekteksempel: KVU for transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Bakgrunn Utfordringer Erfaringer

Transportmodeller for byområder

Transportmodeller for helhetlig samferdselsplanlegging En kort oversikt over teori og metode

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

PANDA ANALYSE. Rapsdagen

Utvikling av ATP-modellen

Gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM

1 Innledning Datagrunnlag Sykkelnettet Kollektivnettet Holdeplasser... 3

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Bompengefinansiert utbygging av ny rv 4 Gran grense - Jaren/ Lygna sør

Beregningsresultater KVU - Alta

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Trafikksimulering av kø i by

Vegnettsforvaltning og veien videre

Onix Personell - Self Service. av Kjetil Bakkan

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Rolf Marstein, sivilingeniør, Miljø og samfunn

Vegnett i Norge. Grensekartseminaret i Kongsvinger september Ingrid Murvold Alhaug Geomatikkseksjonen Statens vegvesen Region øst

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel

Utforming av gater Transport i by Oslo

Nytte-kostnadsanalyser ved bruk av transportmodeller

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Skilting Tilrettelegging

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

UTPRØVING AV RASTERBASERT TILGJENGELIGHETSMETODE FOR GÅENDE I RTM

Trafikkanalyse fv. 7 Tokagjelet

Samordning av arealbruk og transport - verktøy for planlegging Utprøving av ATP-modellen i fire fylker erfaringer og eksempler

FKB-Vegnett. Ajourhold og leveranser. Kvinnedagen 2017 Arne Sonflå

TRAFIKKBEREGNINGER E16

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Brukerveiledning for identifisering med BankID

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Fartsmodellprosjektet

Produktspesifikasjon. Fartsgrense (ID=105) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

NOTAT Plan 1728: Områdeplan Langnes - Trafikk

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Trafikkberegninger

Validering av modellberegninger av bompengesystemet i Trondheim

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen

NOTAT Hamar stadion. Reguleringsplaner.

Fillan Mobilitetsvurderinger

TRANSPORTMODELLER OG SAMFUNNSØKONOMI

Tellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Transkript:

Vil koding med automatiske rutiner føre til usikkerhet? Olav Kåre Malmin SINTEF 1

Oversikt Historikk Automatisk koding av inndata Typiske feil ved koding Konsekvenser av feil Hva kan gjøres bedre? Har kun sett på transportnett for biltrafikk. Også store problemer innen koding av kollektivtrafikk 2

Historikk Etablering av regionale transportmodeller (RTM). Nasjonalt modellverktøy, delt inn i 5 regioner. Påbegynt i 2002. Store ressurser brukt på koding av inndata Omfattende kodingsarbeid. Hele vegnettet i Norge. Korte frister Modellestimering startet før inndata var ferdig kvalitetssikret Innledningsvis dårlige modellresultat på grunn av for dårlig kvalitet på inndata. Flere runder med re-estimering 3

Automatisk koding av inndata Utviklet ArcView-extension for å kode inndata basert på digitale kart. Både manuell og automatisk koding i ArcView Lenker som kodes leser verdier fra grunnlagsdata. Grunnlagsdata er Elveg, digitale kart over alle norske veger. 4

Typiske feil ved koding Automatiske kodingsrutiner tar ikke hensyn til regler for et godt transportnett i transportmodellen. Transportmodellsystemet har strenge krav til inndata To typer feil kan oppstå: Systematiske feil Feil som fører til at transportnettet blir forkastet av transportmodellen Oppstår som regel på grunn av ugyldige verdier eller verditype i inndata. Fører til avbrudd i modellkjøringen Logiske feil Transportnettet blir godkjent av modellen, men inneholder feil som fører til store feil i resultatene. Kan være vanskelig å oppdage 5

Typiske feil, eksempel 1 Løse ender (Dangling links) Oppstår når grunnlagsdata inneholder blindveger Blindveger blir ikke godtatt av transportmodellen Modellsystemet kan rette opp dette men det er risikabelt. 6

Typiske feil, eksempel 2 Feil retning på envegskjøringer. Motorveger er ofte kodet som to envegskjørte lenker. Automatisk koding fører ofte til at de to lenkene får samme retning på grunn av egenskaper i grunnlagsdata. Problemet oppstår også på ramper av og på motorvegen. Fører til usymmetri i nettet. 7

Typiske feil, eksempel 3 Feilkodede verdier på lenker. Mest vanlig er feil kapasitetsklasse Sideveger kan få all trafikk en hovedveg skal ha Krever detaljert gjennomgang av inndata for å oppdages 8

Konsekvenser av feil Mye arbeid for å få inndata godtatt av modellen Usikkerhet i kostnadsmatrisene Kostnadsmatrisene brukes til estimering av parametre til turfordeling og reisemiddelvalg. Parametre til turfordeling og reisemiddelvalg blir esitmert på feil grunnlag. Oppretting av nettet uten re-estimering vil gjøre nettet for attraktivt. Feilfordelt trafikk etter nettutleggingen. 9

Konsekvenser av feil, avstander Sammenlignet kjørelengde mellom soner i region Midt for 2002-data og grundig kvalitetssikrede 2007-data Avstandsmatrise 2002-data 2007-data Matrisesum 89788128 71892108 Antall celler > 0 1653201 1340562 <10 km 151898 9 % 150709 11 % <20 km 149137 9 % 113417 8 % <30 km 129053 8 % 97770 7 % <40 km 138215 8 % 109904 8 % <50 km 151900 9 % 121179 9 % <60 km 153392 9 % 120697 9 % <70 km 166918 10 % 132828 10 % <80 km 188625 11 % 153642 11 % <90 km 210566 13 % 165532 12 % <100 km 213497 13 % 174884 13 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % <10 km <20 km <30 km <40 km <50 km <60 km <70 km <80 km <90 km <100 km 2002-data 2007-data 10

Konsekvenser av feil, usymmetri Usymmetri i avstandsmatrisen Retningsforskjell 2002-data 2007-data Matrisesum 89788128 71892108 Antall celler > 0 904871 720055 <10 km 826657 91 % 707825 98 % <20 km 37193 4 % 7178 1 % <30 km 19562 2 % 2305 0 % <40 km 7244 1 % 1036 0 % <50 km 9127 1 % 1505 0 % <60 km 2145 0 % 120 0 % <70 km 1583 0 % 70 0 % <80 km 992 0 % 13 0 % <90 km 157 0 % 0 0 % <100 km 211 0 % 3 0 % 11

Konsekvenser av feil, oppretting av nettverk Gravitasjonsmodellen for turfordeling P = e d β Parameter b= -0,02 Avstand A til B = 20 km Sannsynligheten for en tur mellom sone A og B blir da 0,55 Hvis en feil i nettet blir rettet og avstanden fra A til B endres til 10 km, blir sannsynligheten for en tur lik 0,74 Re-estimering gir ny b= -0,06 Sannsynlighet 1,00 1,00 0,90 0,80 0,74 0,70 0,60 0,55 0,55 0,50 0,40 0,41 0,30 0,30 0,30 0,22 0,20 0,17 0,17 0,12 0,10 0,09 0,09 0,07 0,05 0,05 0,03 0,00 0,01 0,01 0,00 0,00 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Avstand 12

Hva kan gjøres bedre? Grunnlagsdata må sjekkes nøye for egenskaper som kan føre til at den automatiske kodingen legger inn feil verdier og retingsindikatorer. Kodingen må utføres av personer som har kjennskap til hvordan transportmodeller fungerer. Nettet må realismevurderes. Stikkprøver må foretas mellom et utvalg steder i modellområdet hvor avstander er kjent. De ferdig kodede inndata må sjekkes for systematiske feil, slik at data blir akseptert av modellsystemet. Avstandsmatrisene må sjekkes om de er symmetriske. Data bør også kvalitetssikres av noen med lokalkunnskap, slik at særegenheter med vegnettet blir tatt med i modellen. Ingen viderebehandling av inndata, som parameterestimering eller konsekvensanalyseprosjekt må settes i gang før data er friskmeldt. Hvis dette skjer, vil sannsynligheten være stor for at modellberegningsresultater på nye og forbedrede nett inneholder feil. 13