Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering

Like dokumenter
Mat og rehabilitering

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Velge gode kilder til karbohydrater

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Kostrådene i praksis

Kostholdets betydning

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Osteoporose, hoftebrudd og konsum av sild - En naturlig sammenheng? Jannike Øyen, PhD, Seniorforsker, Havforskningsinstituttet (HI)

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Fysisk aktivitet og kosthold

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Næringsstoffer i mat

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff


Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Sunn og økologisk idrettsmat

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Dagsmeny for kvinner kcal

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Fett, karbohydrater og proteiner

Kosthold for idrettsutøvere

Vanlig mat som holder deg frisk

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Mat før og etter trening

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK SLEEVE RESEKSJON. En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital

Sandefjord svømmeklubb

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kosthold og ernæring

Energi til bevegelse!

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

ABONNEMENTSORDNINGEN

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

RÅD OM KOSTHOLD ETTER GASTRISK BYPASS En veiledning for pasienter operert ved St. Olavs Hospital

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for idrettsutøvere

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no skolemelkfolder.indd :52

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

SPIS SMART VEKST OG UTVIKLING. Utviklingstrappa SUNN IDRETTS MÅL: Samarbeidsprosjektet Sunn Idrett. Hva skaper en god utøver?

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Smertefri på naturlig vis

Velg sunnere på idrettsarenaen

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Kosthold ved overvekt

Må vi spise proteintilskudd for å få i oss 1,4-1,8 g protein /kg/dag? Proteiner i muskulatur. Muskelvekst ved styrketrening.

Nasjonale retningslinjer/råd

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Huntington Det lille ekstra

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre...

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Hva skjer når du trener?

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus

Transkript:

Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering

Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes og nedjustere den vanlige treningsmengden. Dette påvirker energiforbruket og metabolismen. Energiforbruket er som regel merkbart redusert, med et unntak av situasjoner der man må bruke krykker. Den uvante fremkomstmetoden kan kreve en del energi, og de som er mye i aktivitet med krykker bør ta hensyn til det. Utøvere i sengeleie derimot, får en større reduksjon i energiforbruket.

Etter en skade, er det to hovedutfordringer som fører til tap av muskelmasse: 1. Redusert aktivitet generelt, men først og fremst redusert bruk av muskelgrupper rundt skadestedet fører til en endring i proteinomsetningen. Proteinoppbyggingen blir redusert og nedbrytningen øker, noe som fører til negativ proteinbalanse og tap av muskelmasse. 2. Når en muskel/kroppsdel blir imobilisert, blir cellene «resistente» mot protein og de signalveiene som fører til muskelvekst. Dette betyr at man må øke andel protein i kosten for å få samme respons som når man ikke er skadet. All aktivitet er med på å gjøre cellene sensitive igjen, så det er viktig at man raskt beveger seg og bruker de friske musklene så godt man kan.

Tiltak for å begrense tap av muskelmasse og styrke i rehabiliteringsperioden er viktig for å komme raskest mulig tilbake og ernæringstiltak sammen med tilpasset aktivitet, er avgjørende i denne prosessen. Det største tapet av muskelmasse, skjer de 10-14 første dagene etter en akutt skade, og ernæringstiltak bør settes i gang fra første dag. Tiltakene må individualiseres ut ifra type og omfang av skaden, samt varigheten av rehabiliteringsperioden, så dette er en generell informasjon om hvordan man kan begrense den negative effekten av immobilisering.

1. Tilpass energi inntaket til energibehov Naturlig nok er energiforbruket kraftig redusert ved sengeleie, men også mildere grader av immobilitet fører til et redusert energiforbruk i rehabiliterings-perioden. Det er imidlertid viktig å ikke redusere energiinntaket for mye, da lav energitilgjengelighet øker tap av muskelmasse og forsinker tilhelingsprosessen. Enkelte smertestillende medisiner kan gi kvalme og redusert appetitt, og da er det viktig å opprettholde en god måltidsrytme, for å unngå lav energitilgjengelighet: Spis regelmessig, oppretthold ditt vanlige måltidsmønster på 4-5 måltider per dag Reduser porsjonene, men ikke dropp hele måltider Velg næringsrike matvarer Variasjon i kosten er viktig for å sørge for tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler Unngå «kjedespising»

2. Regelmessig proteininntak for å opprettholde muskelmasse Spis ca 20 g høy-verdi protein minst 4 ganger per dag, gjerne etter trening/aktivitet. Sørg for at også kveldsmaten inneholder tilsvarende mengde protein. Eksempler på 20 gram protein: 2 store eller 3 små egg 6 dl melk 75 gram kyllingfilet 200 gram mager vaniljekesam 1,5 dl cottage cheese 1 glass melk, 2 skiver ost og 2 skiver kokt skinke

3. Innta nok omega-3 for å forbedre muskelcellenes sensitivitet Spis fet fisk (laks, ørret, makrell 2-3 dager per uke) Bruk fiskepålegg (makrell i tomat, røket laks, fiskekaker) Ta tran daglig. Alternativt kan du innta et omega-3 tilskudd (Nycomed kjøpt på Norsk apotek).

4. Skader på skjelettet: beinbrudd, tretthetsfraktur Skader på skjelettet trenger kalsium for å heles. Spis matvarer minimum 4 porsjoner per dag som er rik på kalsium (meieriprodukter; melk, yoghurt, ost), eventuelt ta kalsium tilskudd (1 x 500mg per dag de første 4-6 ukene). D-vitamin sørger for opptak av kalsium i tarmen. Vi får vitamin D på to måter: Den naturlige formen for D-vitamin er det som kroppen produserer når den blir eksponert for sollys. For å få en tilstrekkelig «dose», må en relativt stor kroppsflate uten klær (shorts og topp, bikini) eller solkrem eksponeres for sol i 20-30 minutter. Dette bør gjøres 2 ganger per uke. Det er ikke alltid vi har tilgang på sol her i Norge, så noen ganger bør mat/tilskudd benytte Spis matvarer som er kilder til vitamin D (laks, makrell, tran, tunfisk, sardiner, margarin/melk beriket med vitamin D) Eller ta et vitamin D tilskudd (Nycomed kjøpt på Norsk apotek)

5. Unngå alkohol Alkohol hemmer muskelprotein- og kollagen syntese og vil forsinke tilhelingsprosessen betraktelig.